"Presse" 6-åringen til å gå alene i bursdag?

[laban]

Helt sant;)

Men jeg er målløs overfor slike foreldre....

Målløs er du vel strengt tatt ikke, hvis jeg har forstått hva det ordet betyr.

[laban]

Trygghet.

Barnet må være usedvanlig nervøst med veldig lite selvsikkerhet. Å tvinge slike barn, gjør dem enda mer nervøse og usikre.

Mine tre barn har alle jublet når de skulle i bursdag på den alderen, så her må det være noe som rett og slett ikke fungerer.

Og man tvinger ikke utrygge barn...

''Mine tre barn har alle jublet når de skulle i bursdag på den alderen, så her må det være noe som rett og slett ikke fungerer.''

Glimrende bevisførsel. Er du forsker?

[Gjest Elextra]

Blant mine barns venner har det vært vanlig at barna er alene i bursdag fra fireårsalderen, men noen barn har jo vært mer skeptisk til dette en andre. Småbarn flest jubler jo når de skal i bursdag. Har ikke selv erfaring med seksåringer som ikke vil være alene i bursdag, men skjønner det kan forekomme, har jo kjent til enkelte barn med større angst for å gli slipp på mor og far (om enn ikke i forbindelse med bursdagsselskaper).

Jeg ville i hvertfall ikke vært i hele bursdagen med ham, jeg synes han bør lære å være uten mor og far i slike situasjoner. Men jeg ville kanskje fulgt ham inn og blitt en ørliten stund, inntil han fikk forsikret seg om at han (formodentlig) kjente noen andre gjester der.

[Gjest togli]

Sønnen min har en kompis som ikke følte seg umiddelbart trygg i sånne situasjoner. Så når han skulle på besøk til oss (enten det er bursdag eller andre anledninger), pleide mora være med inn for å ta en kopp kaffe og prate med meg, mens sønnen varmet opp og ble trygg. Slik kunne han bli trygg uten å "miste ansikt", for ingen av ungene reagerte på at vi mødrene måtte prate litt sammen. Når hun så at han var godt inne i leken, sa hun fra til ham at hun dro og ville komme tilbake etterpå for å hente ham, det gikk veldig bra.

De gjorde dette fram til han ble drøyt sju år, og deretter klarte han seg på egenhånd hos kjente. Det er fint å gi ungene den tryggheten de trenger - og noen trenger litt flere forsikringer.

Enig med deg i dette! Jeg tror ting ordner seg lettere av seg selv når man gjør det på denne måten.

[Gjest togli]

Tror ikke det.

Men synes veldig synd på alle barna, som foreldre føler de må lyve for.... Mye enklere å si sannheten;)

Dette var ikke nødvendigvis en løgn, og om det var det, så var det en hvit løgn for å hjelpe barnet på vei.

Når minstejenta mi har sminka seg selv om synes hun er riktig så lekker, så forteller jeg henne ikke sannheten når hun gledesstrålende spør: "Var jeg ikke kul og lekker nå, mamma?!" ;-)

[Gjest togli]

Klart du er;)

Og det er heller ikke mitt hovedpoeng! Om man i forveien gjør en god jobb, så vil barnet glede seg til bursdagen, uansett hva du gjør!!

Vet du, det stemmer altså ikke på alle barn!

Jeg har vært velsignet med tre barn som alle har elsket selskaper og som helst hadde sett at jeg dro med det samme Allikevel kjenner jeg barn av flotte og flinke foreldre som ikke klarer å være alene i bursdag. Det har mye mer med personligheten til barnet å gjøre enn med foreldrene. De har søsken som aldri har hatt problemer med å være alene i bursdag.

Her blir det for dumt å skylde på foreldrene synes jeg. Ingen barn er like.

[Gjest togli]

Høres ut som du prater om en to-åring. En seks-åring bør være såpass utrustet at de kan gå i en bursdag alene.....

Men denne seksåringen er slik. Hva synes du mor bør gjøre nå da? Tvinge ungen til å være der alene? Mor ber om gode råd fra oss her inne.

[Gjest togli]

Hvis alle svarer høflig, men ikke ærlig, hva hjelp er det da....?

Du har iallefall ikke vært til særlig hjelp i denne tråden...

[Gjest togli]

Når barnet er seks år og redd, da bør han bli behandlet.

Tenk hva skolegang vil gjøre med ungen...!

Du milde måne.....

Datteren min har en klassevenninne som aldri har hatt noen problemer med å gå på skolen, men i bursdager ville hun ikke før hun var rundt 7-8 år gammel. Hun er ellers sosialt veltilpasset på alle måter og blir gjerne med venner hjem fra skolen. Ingen vet helt hva som var årsaken til bursdagsvegringen. Kanskje hadde hun hatt en negativ opplevelse i en bursdag en gang? Kanskje syntes hun det bel for mye bråk og støy på en gang? Kanskje følte hun seg ikke 100 % trygg på bursdagsbarnets foreldre? Ingen vet, men jenta er iallefall helt normal på alle måter. Hadde foreldrene tatt henne med ti psykolog, så hadde nok psykologen syntes de var ganske overhysteriske

[BMS!]

Dette var ikke nødvendigvis en løgn, og om det var det, så var det en hvit løgn for å hjelpe barnet på vei.

Når minstejenta mi har sminka seg selv om synes hun er riktig så lekker, så forteller jeg henne ikke sannheten når hun gledesstrålende spør: "Var jeg ikke kul og lekker nå, mamma?!" ;-)

Eller når poden sminker meg, så sprader jeg rundt noen timer, og føler meg "fin og fjong".

Sannheten er at jeg føler meg som ett ludder, men om jeg hadde sagt det, ville jo han trodd at ludder og prinsesse var det sammen, siden jeg var sminket så flott ;-D

[løvinne71]

''Avtaler om å bli med inn en liten stund, og så dra i butikken for å handle (noe kjedelig men nødvendig) og så komme tilbake for å hente tror jeg fungerer.''

Ja, å lyve for barna sine er flott gjort....

For en utrolig idiotisk kommentar??

Har lest litt nedover her, og kan ikke med min beste vilje finne noe fornuftig i denne argumentasjonen din!

Hadde jeg vært i trådstarters situasjon, så hadde faktisk et ærend i butikken vært et ganske naturlig gjøremål hvis jeg hadde en time til rådighet mens barnet var i bursdag!

Så hvorfor i all verden skulle jeg liksom lyve om dette??

Og hadde det isåfall spillt noen rolle for barnet om jeg i realiteten hadde vasket bilen, eller skravlet med en venninne den timen jeg var borte?

Et barn som er trygg på foreldrene sine og har et godt forhold til dem, skal vel ikke ha noen grunn til å føle at foreldrene ønsker å "bli kvitt dem", eller å "snike seg unna" for å gjøre noe spennende som barnet gjerne ville vært med på?

Og i en setting som dette, der barnet faktisk har et bedre tilbud i mellomtiden, så skjønner jeg absolutt ikke argumentasjonen din.

Dette har absolutt ingenting å gjøre med at foreldre "lyver seg unna" ungene sine, og etterlater dem for å gjøre noe mere spennede selv.

Hovedpoenget her er jo hva barnet foretar seg, og hvordan man på en skånsom måte kan venne barnet til å føle seg trygg "alene" uten foreldre tilstede.

Det burde være ganske innlysende for de fleste.

Høres ut som du har temmelig spesielle erfaringer selv for å kunne tolke en slik situasjon så negativt..

[BMS!]

Klart du er;)

Og det er heller ikke mitt hovedpoeng! Om man i forveien gjør en god jobb, så vil barnet glede seg til bursdagen, uansett hva du gjør!!

Nå har ikke jeg det problemet med min sønn da, han kan ikke få dyttet meg fort nok ut igen..... Men jeg ser da andre barn, det er noen som ikke er trygge i den alderen, dessverre.

Selvom mitt barn er det, betyr ikke det at foreldrene til barn som er sjenerte har feilet av den grunn. Barn er forskjellig.

[Bookworm]

Man går ikke på butikken.... Barn senser dårlige unnskyldninger, så hvorfor ikke snakke sant?

Det har jeg aldri forstått med dere mødre, hvorfor lyve, når sannheten er mye bedre?

Herregud, nå er du bare vanskelig. Eksempelet viser tydelig at man nettopp tar den butikkturen mens barnet er i bursdag og avtaler dette med barnet.

[Gjest togli]

Eller når poden sminker meg, så sprader jeg rundt noen timer, og føler meg "fin og fjong".

Sannheten er at jeg føler meg som ett ludder, men om jeg hadde sagt det, ville jo han trodd at ludder og prinsesse var det sammen, siden jeg var sminket så flott ;-D

*Hehe* )

Mormora mi elsket at vi kjemmet håret hennes når hun satt i go'stolen på stua. Hun pleide som regel å ta en liten dupp samtidig. En gang laga vi drøssevis av musefletter i håret hennes og syntes hun ble riktig så søt. Hun gikk til speilet for å sjekke og roste oss opp i skyene for å ha pynta henne så pent. Hun prata til og med om at hun vurderte å få slike musefletter hver dag siden hun ble så pen.

Plutselig ringte det på døra og mormor løp som et olja yn inn på badet, rev av seg alle hårstrikkene, kjemma håret i rasende fart og gikk for å åpne døra.

Vi skjønte selvsagt ingen verdens ting ;-)))

[BMS!]

Målløs er du vel strengt tatt ikke, hvis jeg har forstått hva det ordet betyr.

*ler*

[tzatziki1365380058]

Målløs er du vel strengt tatt ikke, hvis jeg har forstått hva det ordet betyr.

Haha, bra kommentar

[BMS!]

*Hehe* )

Mormora mi elsket at vi kjemmet håret hennes når hun satt i go'stolen på stua. Hun pleide som regel å ta en liten dupp samtidig. En gang laga vi drøssevis av musefletter i håret hennes og syntes hun ble riktig så søt. Hun gikk til speilet for å sjekke og roste oss opp i skyene for å ha pynta henne så pent. Hun prata til og med om at hun vurderte å få slike musefletter hver dag siden hun ble så pen.

Plutselig ringte det på døra og mormor løp som et olja yn inn på badet, rev av seg alle hårstrikkene, kjemma håret i rasende fart og gikk for å åpne døra.

Vi skjønte selvsagt ingen verdens ting ;-)))

Jepp, ja sånn kan det gå....

Eller som meg, legger poden for kvelden, glemmer hele sminken, og går i butikken med den......

Gjett om mann fikk latterkrampe når jeg kom hjem igjen....

[Gjest togli]

Jepp, ja sånn kan det gå....

Eller som meg, legger poden for kvelden, glemmer hele sminken, og går i butikken med den......

Gjett om mann fikk latterkrampe når jeg kom hjem igjen....

Ups ;-))))))

[BMS!]

Trygghet.

Barnet må være usedvanlig nervøst med veldig lite selvsikkerhet. Å tvinge slike barn, gjør dem enda mer nervøse og usikre.

Mine tre barn har alle jublet når de skulle i bursdag på den alderen, så her må det være noe som rett og slett ikke fungerer.

Og man tvinger ikke utrygge barn...

Minner meg litt om hva jordmor fortalte meg første timen jeg var der.

"Husk nå at selvom venninnen din har født tre barn, så gjør ikke det henne til en ekspert på graviditet eller fødsel av den grunn"

[Gjest realiteten]

''Mine tre barn har alle jublet når de skulle i bursdag på den alderen, så her må det være noe som rett og slett ikke fungerer.''

Glimrende bevisførsel. Er du forsker?

;-)