4-åring druknet... : (

[Spirello]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=560396

Får tårer i øya når jeg leser om sånt, men undere meg hvordan det er mulig???

Har selv en fireåring, og når vi er på stranda holder jeg øye med han HELE tiden. Jeg leser aldri eller snur ryggen til gutten min mens han leker i vannkanten (kun på langgrunna). Er det ikke langgrunt står jeg i vannet med han, og da må han pent bli med til teppet når jeg skal sette meg. Det er så fort gjort at små nysgjerrige unger finner på å "gå seg en tur", så tør ikke annet enn å overvåke han som en hauk..

På stranda i ferien i fjor satt det fem voksne på pledd og grilla og skravla, mens tre unger lekte uten tilsyn i vannet. Foreldra satt jo der, men fulgte ikke med. Samboeren min tok opp deres ett-åring (ca, kunne så vidt stabbe,men krabbet mest) som lå med hodet under vann å kava. Da kom mora bort og henta ungen, men sa ikke noe.. Samboern min sa at han lå under vann. Fem min. senere krabba han alene i vannet igjen. Ble til at vi satt og fulgte med på han. Han rulla rundt i vannet noen ganger, men kom seg opp.. men herregud, er ikke ungenes liv mer verdt enn som så? Er det viktigere at mor og far får slappe av i fred? Ble sjokka. Samboern min sa til mora at hun burde passe bedre på ungen sin, men hun bare fnyste. Høtygravid var hun og.. skammelig! Ikke alle burde hatt unger.

[Gjest prust]

Det er fryktelig når barn drukner - og vi vet vel litt lite om hva som er skjedd her. Selvsagt er det lett å tenke at foreldrene burde ha passet bedre på - og muligens var de for slepphendte - men det kan jo også være at denne fireåringen faktisk hadde stukket av og gått et stykke bort til stranda, uten at foreldrene visste at han/hun var der.

Vi bor ganske nærme sjøen (et par hundre meter), og hvis ungene plutselig finner på å gå dit, er de der i løpet av 2-3 minutter - og jeg passer IKKE så mye på at jeg kan forhindre det. Men de har faktisk ALDRI gått til sjøen uten lov.

Jeg opplevde selv da min mellomsta var ett år at vi satt på stranda, hun og jeg, og hun lekte akkurat i vannkanten. Jeg snudde meg noen sekunder for å snakke med noen bak meg - og vips - så hadde hun krabbet uti vannet, og krabbet utover et par meter før jeg så henne. Da hadde hun hodet under vann. Jeg satt altså rett ved henne - og likevel kom hun uti - men jeg var uoppmerksom noen sekunder.

Da min yngste var 3 år var vi på stranda. Hun hadde badet med armringer - men hadde gått opp på land, så vi hadde tatt dem av. Jeg var igjen litt uoppmerksom et minutt eller to (satt 3 meter fra vannkanten) - og plutselig så jeg henne ikke. Jeg løp bort til vannet, og da hadde hun gått uti og kommet under vann. Jeg fikk henne opp, og det gikk helt fint - hun hadde holdt pusten. Det var da flere voksne og barn rundt henne, og ingen hadde sett at hun gikk under.

Poenget mitt er at det er ikke alltid mange sekunders uoppmerksomhet som skal til for at et barn plutselig kan gå under vann - det kan være et annet barn som spør om noe eller slår seg e.l. eller du kan snu deg bort for å finne frem noe mat, eller sende en melding e.l. - og så kan det skje. Men hvis en er der og hele tiden sjekker barna hele tiden, så går det jo bra. Men en må selvsagt aldri forlate dem på stranda.

Våre to som ikke kan svømme må alltid ha på vest hvis de er i vannkanten og fanger krabber hvis de ikke holder seg akkurat der vi er. De trenger det ikke hvis de holder seg i nærheten av oss. De bruker alltid redrningsvest i båt - og det gjør vi også.

[frosken]

Jeg er enig i at historien du forteller fra stranda i fjor er sjokkerende. Synes allikevel at det er viktig å huske på hvor utrolig forskjellige 4 åringer er, og at noen av dem har en merkelig evne til å klare å utnytte hvert sekund man ikke er hundre prosent oppmerksom. Var sammen med en slik liten Emil i forrige uke, og han klarte det mest utrolige selv om han mer eller mindre blir fotfulgt når han er i våken tilstand.

[Mirabell]

Jeg er enig i at historien du forteller fra stranda i fjor er sjokkerende. Synes allikevel at det er viktig å huske på hvor utrolig forskjellige 4 åringer er, og at noen av dem har en merkelig evne til å klare å utnytte hvert sekund man ikke er hundre prosent oppmerksom. Var sammen med en slik liten Emil i forrige uke, og han klarte det mest utrolige selv om han mer eller mindre blir fotfulgt når han er i våken tilstand.

''han klarte det mest utrolige selv om han mer eller mindre blir fotfulgt når han er i våken tilstand''

Jeg kjenner også til en sånn fireåring, og guri malla hva han klarer å finne på i løpet av noen få minutter - eller tom. sekunder! Uredd, nysgjerrig og full av handlekraft. Så jeg vil ikke dømme noen som ansvarsløse på så tynt grunnlag...

[Gjest Nickløsheletia]

Nå er min yngste snart 8 og hun har lært seg å svømme, men jeg sitter fremdeles med øynene på henne hele tiden.

Blir aldri brun på ryggen jeg, fordi jeg stoler heller ikke på at mannen min følger ordentlig med heller.

Opplevde for 2 år siden at hun havnet under vann og lå der og kavet.

Men nettopp fordi jeg satt med øynene på henne, så jeg hva som skjedde og løp rett ut.

Ting skjer lynraskt, så jeg tør ikke se bort nesten.

[hidi, the scorpion]

Ja, det er en stooor skam:(

Jeg var som deg, passet på de små hele tiden, selv etter at de lærte å svømme måtte jeg følge dem... Likte meg best på små strender.

[Lillemus]

Det er så fort gjort! Det var derfor jeg sa blankt nei til å passe en 7-åring + en spinnvill 5-åring sammen med mine egne (som jeg stoler på!) alene på fjellet med dammer, vann, myrhøl og knauser et par dager i sommer. Aldri om jeg vil ha et slikt ansvar!

En gang jeg var alene i Pirbadet lå jeg i boblebadet og da for det et bittelite knøtt på halvannet år eller noe sånt og _løp_ rundt på kanten av boblebadet! Mora bare så på uten å gjøre noe, det var jo glatt og en meter ned til det flislagte golvet og jeg var livredd!

[Mirabell]

Det er så fort gjort! Det var derfor jeg sa blankt nei til å passe en 7-åring + en spinnvill 5-åring sammen med mine egne (som jeg stoler på!) alene på fjellet med dammer, vann, myrhøl og knauser et par dager i sommer. Aldri om jeg vil ha et slikt ansvar!

En gang jeg var alene i Pirbadet lå jeg i boblebadet og da for det et bittelite knøtt på halvannet år eller noe sånt og _løp_ rundt på kanten av boblebadet! Mora bare så på uten å gjøre noe, det var jo glatt og en meter ned til det flislagte golvet og jeg var livredd!

''En gang jeg var alene i Pirbadet lå jeg i boblebadet og da for det et bittelite knøtt på halvannet år eller noe sånt og _løp_ rundt på kanten av boblebadet!''

Jeg husker et besøk i svømmehall da minsten min var i den alderen. Han trodde han kunne gå på vannet, og det var kjempeslitsom å passe på. Jeg hadde på ham armringer, for å kjøpe meg tid til å redde ham før han lå på bunnen...

[Sepe]

Synes kanskje du konkluderer litt vel kjapt her... Jeg har alltid passet ungene mine som en smed, ALLTID! Men å sette meg til doms over dem som mister ett barn på denne måten ville jeg aldri gjort.

[Helmi]

''men undere meg hvordan det er mulig??? ''

Ulykker skjer, selv de beste - og når en minst venter det.

Jeg har vært mamma i 22 år. Vi har opplevd ulykker, vi som alle andre.Selvom vi har passet på ungene så godt vi har kunnet. At vi ikke har opplevd noen virkelig alvorlige skader, er jeg bare kjempeglad for. Men jeg vil aldri gå ut og si at "det aldri kunne ha skjedd oss". Selvføllgelig kan ting skje. Alle. Uansett hvor "flinke" vi er.

[hidi, the scorpion]

Synes kanskje du konkluderer litt vel kjapt her... Jeg har alltid passet ungene mine som en smed, ALLTID! Men å sette meg til doms over dem som mister ett barn på denne måten ville jeg aldri gjort.

Hun setter seg da ikke til doms. Hun lurer på hvordan det kan skje!

Man må da få lov til å diskutere noe her på dette forumet uten å bli beskyldt for all verdens elendighet.....!

[Helmi]

Synes kanskje du konkluderer litt vel kjapt her... Jeg har alltid passet ungene mine som en smed, ALLTID! Men å sette meg til doms over dem som mister ett barn på denne måten ville jeg aldri gjort.

Helt enig med deg!

[Gjest Elextra]

Ja, det er en stooor skam:(

Jeg var som deg, passet på de små hele tiden, selv etter at de lærte å svømme måtte jeg følge dem... Likte meg best på små strender.

''Ja, det er en stooor skam''

Forferdelig historie, men hvordan kommer ordet skam inn i bildet? Det skjønner jeg ikke, med mindre det er en dialektisk forskjell i bruk av ordet.

Vi vet jo ingen ting om i hvilken grad de voksne var "skyldige" her.

[Gjest Elextra]

Synes kanskje du konkluderer litt vel kjapt her... Jeg har alltid passet ungene mine som en smed, ALLTID! Men å sette meg til doms over dem som mister ett barn på denne måten ville jeg aldri gjort.

Helt enig med deg.

[hidi, the scorpion]

''men undere meg hvordan det er mulig??? ''

Ulykker skjer, selv de beste - og når en minst venter det.

Jeg har vært mamma i 22 år. Vi har opplevd ulykker, vi som alle andre.Selvom vi har passet på ungene så godt vi har kunnet. At vi ikke har opplevd noen virkelig alvorlige skader, er jeg bare kjempeglad for. Men jeg vil aldri gå ut og si at "det aldri kunne ha skjedd oss". Selvføllgelig kan ting skje. Alle. Uansett hvor "flinke" vi er.

Selvfølgelig kan ulykker skje, vårt beste forsvar mot dem er å være forberedt på alt, og selv da kan det skje.

Kanskje en viktig påminnelse til oss alle å vite hvor fort ting kan skje?

[hidi, the scorpion]

''Ja, det er en stooor skam''

Forferdelig historie, men hvordan kommer ordet skam inn i bildet? Det skjønner jeg ikke, med mindre det er en dialektisk forskjell i bruk av ordet.

Vi vet jo ingen ting om i hvilken grad de voksne var "skyldige" her.

En skam at barn drukner. Det er nok dialekt, for jeg klandrer ikke noe, aner ikke hva som egentlig hendte....

[Gjest Elextra]

En skam at barn drukner. Det er nok dialekt, for jeg klandrer ikke noe, aner ikke hva som egentlig hendte....

Ok. Forferdelig historie uansett, tenker foreldrene uansett klandrer seg selv

[hidi, the scorpion]

Ok. Forferdelig historie uansett, tenker foreldrene uansett klandrer seg selv

Det må være så grusomt å være de foreldrene at det er vondt bare å tenke på det.....

[Gjest annlovinda]

Synes kanskje du konkluderer litt vel kjapt her... Jeg har alltid passet ungene mine som en smed, ALLTID! Men å sette meg til doms over dem som mister ett barn på denne måten ville jeg aldri gjort.

Enig med deg - reagerte på det samme selv.

[UlrikkeE]

Det er tragisk for de involverte - men aldri i verden om jeg kan sette meg på min høye hest og si at det ALDRI ville skjedd meg.

Sånne ting skjer på to sekunder... En annen unge hyler pga et vepsestikk, en annen unge stikker av og du snur deg - er ikke mer som skal til.

De aller, aller fleste har øynene på barnet absolutt hele tiden. Men så skjer det den lille tingen som gjør at du MÅ flytte blikket, og vips så har det skjedd noe...

All medfølelse til dem det gjelder, sier jeg bare...