Ville dere reagert?

[Gjest turistinnen]

Min datter på 6 år og jeg var nylig på ferie i en småby. I vår gate bodde det en annen jente på samme alder. En dag min datter hadde vært der sa hun at nabojenta ikke var hjemme da hun ringte på. Mora sa at de kunne hente henne hos besteforeldrene, så de kjørte dit. Etterpå var de og handlet. Alt dette uten at jeg fikk beskjed.

Jeg må si jeg reagerte på dette. Jeg trodde datteren min var hos naboen, og ikke på kjøretur med folk jeg ikke kjenner i det hele tatt. Heldigvis leita jeg ikke etter henne. Jeg ville jo fått fullstendig panikk om hun var borte vekk.

Det er vel ikke normalt å ta med seg barn på kjøretur uten å informere foreldrene først? Mora visste godt hvor vi holdt til.

Når det gjelder min datter, så har jeg gitt henne en påminnelse om å aldri bli med noen hverken hit eller dit uten å informere meg først.

[hidi, the scorpion]

Jeg er enig med deg. Man kjører ikke med andres barn i bil, uten at foreldrene er informert.

[KaVa]

Ja, jeg ville reagert. Det vanlige er å prate med foreldrene først, sjekke at det er OK for dem, etc.

[frosken]

Jeg sørger alltid for at barn spør hjemme før de får være med noe sted.

Det finnes mennesker som er ok, men som ikke helt kan de "sosiale kodene". Kanskje denne moren var en av dem.

[Helmi]

All grunn til å reagere!

[brilleslangen]

Jeg ville helt klart ha reagert på det,og jeg er selv fra et lite tettsted hvor alle kjenner alle. Likevel kunnedet ikke ha falt meg inn å ta medandres unger noe sted uten å konferere medforeldrene med mindre vi haddeavtalt at jeg skulle passet ungene fradet til det tidspunktet. Og jeg hadde reagert veldig om noen andre helt uten videre hadde tatt med seg min unge (uten min viten) om intensjonen var aldri så god.

[Bookworm]

Jeg hadde vel kanskje ikke likt det noe særlig siden du forteller at dere var på ferie et annet sted.

Når vi er hjemme derimot, har jeg sagt fra at det er greit at min datter blir med hvis de hun skal besøke skal på butikken, eller besøke noen andre - så lenge de er tilbake innen den tiden datteren min skal hjem. Går det over tiden, vil jeg selvfølgelig ha beskjed.

[grot]

Jeg hadde nok reagert som deg ja.

Men jeg hadde kanskje reagert om jeg var mor til nabojenta også. Du sier at du ikke kjenner folkene der i det hele tatt, men du sender tydeligvis jenta di bort dit alene. Jeg hadde fulgt jenta mi bort dit for å høre om det var greitt at hun kom på besøk. Både for å forsikre meg om at det virkelig er greitt med besøk for de og for å forsikre meg om at barnet ikke finner på noe alternativt om han/hun ikke treffer noen hjemme Og hadde du gjort det så hadde jo ikke denne situasjonen oppstått heller:-)

[Gjest turistinnen]

Jeg hadde nok reagert som deg ja.

Men jeg hadde kanskje reagert om jeg var mor til nabojenta også. Du sier at du ikke kjenner folkene der i det hele tatt, men du sender tydeligvis jenta di bort dit alene. Jeg hadde fulgt jenta mi bort dit for å høre om det var greitt at hun kom på besøk. Både for å forsikre meg om at det virkelig er greitt med besøk for de og for å forsikre meg om at barnet ikke finner på noe alternativt om han/hun ikke treffer noen hjemme Og hadde du gjort det så hadde jo ikke denne situasjonen oppstått heller:-)

De jeg bodde hos gikk god for folkene, og barna våre traff hverandre i gata.

Jeg vil likevel si at jeg var hos dem flere ganger for å hente datteren min, men det var aldri noen voksne hjemme. Jeg hadde veldig lyst til å hilse på.

Deres datter var hos oss flere ganger uten at de var innom for å hente henne. Det var nydelig vær, så da er det også ok at barn treffes i gata uten at vi voksne involveres.

[Gjest togli]

Jeg skjønner godt at du reagerer, ja!

Samtidig tenker jeg at dette var en gyllen anledning til å lære datteren din å alltid gi deg beskjed før hun drar et annet sted enn avtalt.

Idag var vi på besøk hos søsteren min med fam. I nabohuset bor det venner av oss som også har barn. Ungene løp mellom husene og koste seg. Hver gang datteren min skulle til naboens eiendom var hun innom meg for å gå beskjed Det ble nesten litt for mye av det gode

Jeg tror jeg ville dratt en liten hvit løgn for ikke å såre mor. Hva med å si at du var for å se etter datteren din når de var i butikken, men at du ikke kunne finne henne og ble litt redd... Du kan også si at du ble litt overrasket over at datteren din ble med uten å gi deg beskjed, siden dere har snakket om dette før. Kanskje vil dette få mammaen til å se denne episoden utenfra og gjøre at hun forstår at dette ble gjort på feil måte?

Jeg tror kanskje det vil gjøre vondt verre å konfrontere mor med dette...?

[Persille1365381127]

For det første hadde jeg ikke sendt barnet mitt inn til noen jeg ikke visste hvem var.

For det andre, jeg tar stadig med meg unger vi har her rundt omkring. Om foreldrene overlater barna til meg, så regner jeg med de stoler på meg - og da behandler jeg dem som jeg gjør med mitt eget. Jeg varsler ikke foreldrene om vi må en kjapp tur på butikken f.eks.

Og det kunne ikke falt meg inn å reagere på at noen andre hadde gjort det samme, jeg vet jo hvor lenge hun skal være der når jeg sender henne dit.

[Gjest turistinnen]

Jeg skjønner godt at du reagerer, ja!

Samtidig tenker jeg at dette var en gyllen anledning til å lære datteren din å alltid gi deg beskjed før hun drar et annet sted enn avtalt.

Idag var vi på besøk hos søsteren min med fam. I nabohuset bor det venner av oss som også har barn. Ungene løp mellom husene og koste seg. Hver gang datteren min skulle til naboens eiendom var hun innom meg for å gå beskjed Det ble nesten litt for mye av det gode

Jeg tror jeg ville dratt en liten hvit løgn for ikke å såre mor. Hva med å si at du var for å se etter datteren din når de var i butikken, men at du ikke kunne finne henne og ble litt redd... Du kan også si at du ble litt overrasket over at datteren din ble med uten å gi deg beskjed, siden dere har snakket om dette før. Kanskje vil dette få mammaen til å se denne episoden utenfra og gjøre at hun forstår at dette ble gjort på feil måte?

Jeg tror kanskje det vil gjøre vondt verre å konfrontere mor med dette...?

Vi er vel hjemme igjen, og jeg valgte å ikke si noe til mora. Likevel var det litt rart å tenke på at datteren min hadde fartet rundt når jeg trodde hun lekte i gata.

Jeg har snakket med datteren min, og jeg håper hun har forstått budskapet mitt Det er greit å vite hvor jeg har henne. Jeg kjører aldri rundt med nabobarn uten at jeg har spurt foreldrene først.

[Gjest turistinnen]

For det første hadde jeg ikke sendt barnet mitt inn til noen jeg ikke visste hvem var.

For det andre, jeg tar stadig med meg unger vi har her rundt omkring. Om foreldrene overlater barna til meg, så regner jeg med de stoler på meg - og da behandler jeg dem som jeg gjør med mitt eget. Jeg varsler ikke foreldrene om vi må en kjapp tur på butikken f.eks.

Og det kunne ikke falt meg inn å reagere på at noen andre hadde gjort det samme, jeg vet jo hvor lenge hun skal være der når jeg sender henne dit.

Hvis du er på ferie og din datter leker med flere barn i gata der du bor.. Ville du da spurt hver og en av dem om hvor de bor slik at du kan ta kontakt med foreldrene og spørre om det er greit at de leker sammen? Slik fungerer det ikke her, selv om vi etterhvert blir kjent med foreldrene.

Tar du virkelig med din datters venninner på turer uten å informere foreldrene? Når min datter leker i gata forventer jeg å finne henne der, og ikke på tur i sentrum. Det hender stadig vekk vi har avtaler, og da ville jeg reagert kraftig om noen hadde kjørt vekk med henne. Hun har mange venninner her vi bor, og jeg har til nå aldri opplevd at de har kjørt med henne uten å gi beskjed. Det er derfor jeg reagerte på mora til jenta på ferieturen.

[Gjest togli]

Vi er vel hjemme igjen, og jeg valgte å ikke si noe til mora. Likevel var det litt rart å tenke på at datteren min hadde fartet rundt når jeg trodde hun lekte i gata.

Jeg har snakket med datteren min, og jeg håper hun har forstått budskapet mitt Det er greit å vite hvor jeg har henne. Jeg kjører aldri rundt med nabobarn uten at jeg har spurt foreldrene først.

Heldigvis tror jeg ikke det er mange foreldre som ville tatt med seg nabounger uten å spørre deres foreldre om lov først

[Gjest togli]

For det første hadde jeg ikke sendt barnet mitt inn til noen jeg ikke visste hvem var.

For det andre, jeg tar stadig med meg unger vi har her rundt omkring. Om foreldrene overlater barna til meg, så regner jeg med de stoler på meg - og da behandler jeg dem som jeg gjør med mitt eget. Jeg varsler ikke foreldrene om vi må en kjapp tur på butikken f.eks.

Og det kunne ikke falt meg inn å reagere på at noen andre hadde gjort det samme, jeg vet jo hvor lenge hun skal være der når jeg sender henne dit.

''For det andre, jeg tar stadig med meg unger vi har her rundt omkring. Om foreldrene overlater barna til meg, så regner jeg med de stoler på meg - og da behandler jeg dem som jeg gjør med mitt eget. Jeg varsler ikke foreldrene om vi må en kjapp tur på butikken f.eks.''

Det synes jeg virker merkelig... Hadde jeg bedt nabodama om å passe barnet mitt fra klokka X til X, så hadde jeg sett annerledes på det. Når ungene mine løper for å leke hos naboer, så tar jeg det som en selvfølge at naboene kontakter meg (eller barna mine gjør det) dersom de vil ha med barnet mitt et sted. Hva om jeg gikk for å hente barnet mitt inn til middag e.l. og ingen var hjemme? Da hadde jeg blitt engstelig...

[grot]

Hvis du er på ferie og din datter leker med flere barn i gata der du bor.. Ville du da spurt hver og en av dem om hvor de bor slik at du kan ta kontakt med foreldrene og spørre om det er greit at de leker sammen? Slik fungerer det ikke her, selv om vi etterhvert blir kjent med foreldrene.

Tar du virkelig med din datters venninner på turer uten å informere foreldrene? Når min datter leker i gata forventer jeg å finne henne der, og ikke på tur i sentrum. Det hender stadig vekk vi har avtaler, og da ville jeg reagert kraftig om noen hadde kjørt vekk med henne. Hun har mange venninner her vi bor, og jeg har til nå aldri opplevd at de har kjørt med henne uten å gi beskjed. Det er derfor jeg reagerte på mora til jenta på ferieturen.

Jeg synes det er stor forskjell på det å leke sammen ute i gata , som du sier, og å sende dattera på besøk hjem til disse menneskene som du ikke kjenner. Er det virkelig bare jeg som synest det er en stor forskjell??

Å leke sammen ute når de treffest er en ting. Jeg hadde rett og slett følt meg frekk om jeg hadde sendt dattera mi på døra til en familie jeg ikke kjenner, og barna bare er seks år gamle. Og hadde jeg vært mora til denne venninna så hadde jeg kanskje tenkt mitt om foreldre som sender bort barna for å få ro og fred... Jeg sier ikke at dette var din hensikt men det er jammen fort gjort å tenke slik.

[Gjest turistinnen]

Jeg synes det er stor forskjell på det å leke sammen ute i gata , som du sier, og å sende dattera på besøk hjem til disse menneskene som du ikke kjenner. Er det virkelig bare jeg som synest det er en stor forskjell??

Å leke sammen ute når de treffest er en ting. Jeg hadde rett og slett følt meg frekk om jeg hadde sendt dattera mi på døra til en familie jeg ikke kjenner, og barna bare er seks år gamle. Og hadde jeg vært mora til denne venninna så hadde jeg kanskje tenkt mitt om foreldre som sender bort barna for å få ro og fred... Jeg sier ikke at dette var din hensikt men det er jammen fort gjort å tenke slik.

Jeg sender aldri datteren min hjem til noen, men hun er hypesosial, så hun finner alltid noen i gata der hun befinner seg. Med tiden drar hun barn med der vi er, eller hun blir med dem hjem. På det tidspunktet er jeg vanligvis blitt kjent med foreldrene.

I dette tilfellet følte jeg at ting gikk over mine grenser, men jeg sa aldri noe til mora. De gangene jeg var på døra der var hennes barn alene hjemme.

[smekka]

Synes det var litt rart ja, men vel så rart at du sendte henne over til noen du ikke kjente på et sted dere var på ferie uten at du visste at noen var hjemme.. Hun er jo bare 6 år.

[Gjest turistinnen]

Synes det var litt rart ja, men vel så rart at du sendte henne over til noen du ikke kjente på et sted dere var på ferie uten at du visste at noen var hjemme.. Hun er jo bare 6 år.

Barna traff hverandre i gata, og det synes jeg er greit. Jeg var hjemme hos dem noen ganger, men det var aldri noen hjemme.

Det kunne ikke fallt meg inn å nekte min datter å gå ut pga at jeg ikke fikk tak i foreldrene. Været var nydelig, og flere barn lekte i gata.

[Attekattenoa]

For det første hadde jeg ikke sendt barnet mitt inn til noen jeg ikke visste hvem var.

For det andre, jeg tar stadig med meg unger vi har her rundt omkring. Om foreldrene overlater barna til meg, så regner jeg med de stoler på meg - og da behandler jeg dem som jeg gjør med mitt eget. Jeg varsler ikke foreldrene om vi må en kjapp tur på butikken f.eks.

Og det kunne ikke falt meg inn å reagere på at noen andre hadde gjort det samme, jeg vet jo hvor lenge hun skal være der når jeg sender henne dit.

Her ringer det stadig vekk på døra med nabounger som lurer på om guttunger vil være med å leke. Det har jeg overhode ikke reagert på. Jeg har heller aldri tenkt at det er foreldrene som har "sendt dem". Trodde dette var vanlig jeg. Alternativet er jo å sette seg ut i gata, og håpe at det dukker opp noen andre etterhvert. Det kan jo ta litt tid.

Skal vi i butikken eller har andre ærend, sender vi ungene hjem (hvis de er inne). Kunne aldri falle meg inn å ta noen med meg. Jeg kunne heller ikke dratt noe sted uten å hente guttungen hos naboen.

Hvis vi har besøk som er avtalt med foreldrene. F.eks. blir med hjem etter barnehagen, og blir hentet kl. 1800, er det noe helt annet. Men det er jo ikke denne "typen besøk" det er snakk om her.