Persille1365381127 Skrevet 6. juli 2009 Del Skrevet 6. juli 2009 Hvis du er på ferie og din datter leker med flere barn i gata der du bor.. Ville du da spurt hver og en av dem om hvor de bor slik at du kan ta kontakt med foreldrene og spørre om det er greit at de leker sammen? Slik fungerer det ikke her, selv om vi etterhvert blir kjent med foreldrene. Tar du virkelig med din datters venninner på turer uten å informere foreldrene? Når min datter leker i gata forventer jeg å finne henne der, og ikke på tur i sentrum. Det hender stadig vekk vi har avtaler, og da ville jeg reagert kraftig om noen hadde kjørt vekk med henne. Hun har mange venninner her vi bor, og jeg har til nå aldri opplevd at de har kjørt med henne uten å gi beskjed. Det er derfor jeg reagerte på mora til jenta på ferieturen. Om barna er ute og leker i gaten er de ikke hos meg, da er de ute i gaten. Da tar jeg ikke med noen noe sted, og barnet mitt ville heller ikke gått hjem til noen. Nå snakker du om en situasjon der datteren din var hjemme hos noen, og ja - da ville jeg tatt med meg datteren din også om jeg skulle noe. Er barnet ditt hos meg har vi også avtalt når hun skal hentes/leveres - og jeg tar for gitt at du stoler på at hun blir godt ivaretatt i denne perioden. Jeg ville aldri latt datteren min gå hjem til noen uten en avtale om når det var nok besøk osv. Ei heller til foreldre jeg ikke vet hvem er - så nei, det hadde aldri skjedd her. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Persille1365381127 Skrevet 6. juli 2009 Del Skrevet 6. juli 2009 ''For det andre, jeg tar stadig med meg unger vi har her rundt omkring. Om foreldrene overlater barna til meg, så regner jeg med de stoler på meg - og da behandler jeg dem som jeg gjør med mitt eget. Jeg varsler ikke foreldrene om vi må en kjapp tur på butikken f.eks.'' Det synes jeg virker merkelig... Hadde jeg bedt nabodama om å passe barnet mitt fra klokka X til X, så hadde jeg sett annerledes på det. Når ungene mine løper for å leke hos naboer, så tar jeg det som en selvfølge at naboene kontakter meg (eller barna mine gjør det) dersom de vil ha med barnet mitt et sted. Hva om jeg gikk for å hente barnet mitt inn til middag e.l. og ingen var hjemme? Da hadde jeg blitt engstelig... Vi bor ikke sånn til at man kan løpe og leke hos naboer, så her er det fra kl X til X typisk. Og jeg snakker ikke om dra bort i timevis, jeg snakker om en tur på butikken eller andre ting som dukker opp der og da 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Attekattenoa Skrevet 6. juli 2009 Del Skrevet 6. juli 2009 Jeg synes det er stor forskjell på det å leke sammen ute i gata , som du sier, og å sende dattera på besøk hjem til disse menneskene som du ikke kjenner. Er det virkelig bare jeg som synest det er en stor forskjell?? Å leke sammen ute når de treffest er en ting. Jeg hadde rett og slett følt meg frekk om jeg hadde sendt dattera mi på døra til en familie jeg ikke kjenner, og barna bare er seks år gamle. Og hadde jeg vært mora til denne venninna så hadde jeg kanskje tenkt mitt om foreldre som sender bort barna for å få ro og fred... Jeg sier ikke at dette var din hensikt men det er jammen fort gjort å tenke slik. ''Jeg synes det er stor forskjell på det å leke sammen ute i gata , som du sier, og å sende dattera på besøk hjem til disse menneskene som du ikke kjenner. Er det virkelig bare jeg som synest det er en stor forskjell??'' Jeg synes ikke det er så stor forskjell på å gå ut i gata for å leke, kontra å ringe på hos naboen for å spørre om nabojenta vil være med ut å leke. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.