Ang det å forandre seg som forelder av alkohol

[Gjest MayLynn]

Rar overskrift - men jeg kom til å tenke på dette i forbindelse med diskusjonen nedenfor om det er lurt å råde småbarnsforeldre til å drikke rødvin.

Jeg kan en sjelden gang ta et glass vin før ungene har sovnet. Tror ikke jeg forandrer meg så mye av selve det glasset.

Men - det jeg lurer på - jeg forandrer jo litt personlighet når vi er ute/får besøk i forhold til når vi er hjemme alene. Ikke at jeg forandrer så VELDIG personlighet da, men litt? Sikkert mer enn jeg gjør etter et glass vin?

Eller hvis man skal ha folk en kveld så er man gjerne mer opprømt enn vanlig - hvis jeg er på et sted hvor jeg tilbrakte mye av min ungdomstid (idrett) så blir jeg også mye mer opprømt enn til vanlig. Fordi jeg gleder meg over å være der etc. Eller hvis favorittfotballaget scorer mål.

Alle disse tingene gjør at jeg kommer litt ut av den vanlige gråe hverdagen hvor jeg ikke akkurat går rundt i strålende humør - men er opptatt av jobb, plikter, husarbeid etc.

Er dette skadelig for ungene eller merker de forskjell på dette i forhold til om jeg har tatt meg et glass vin eller to?

Vet ikke om jeg helt klarte å beskrive hva jeg mener i farten... men kanskje noen har noen synspunkter?

[Spirello]

Jeg tror ikke ungene har skade av å se foreldrene forandre seg litt.. jeg forandrer humør og væremåte etter settingen, og det kan like gjerne være uten alkohol. Hvem gjør ikke det da? Man kan bli litt gira som du sier, le mer, prate mer, tulle mer.. Tror det er sunt at unger også ser at man ikke bare er "en person", så lenge man fortsatt er seg selv på en måte, så ungene ikke blir utrygge..

Unger forandrer seg også i forskjllige settinger. poden min blir supergira av å få besøk f.eks., mens han kan sitte i armkroken min og skravle når vi er alene.

Ofte folk har trodd jeg har drukket på konferanser ol. når vi har drevet med aktiviteter fordi jeg blir gira, fleiper, ler og har det gøy - og det uten en dråe innabords. Det er da ikke kun alkoholen i seg selv man blir "glad" av. Men å se foreldre snøvle, sjangle, eller fomle pga. berusning tror jeg ikke er bra.. Om man blir litt ekstra glad i godt selskap tror jeg ikke gjør noe, så lenge man ikke ser full/berusa ut, og man fortsatt er den gode trygge mamma eller pappa for ungene.

[morsan]

Jeg tror ikke ungene har skade av å se foreldrene forandre seg litt.. jeg forandrer humør og væremåte etter settingen, og det kan like gjerne være uten alkohol. Hvem gjør ikke det da? Man kan bli litt gira som du sier, le mer, prate mer, tulle mer.. Tror det er sunt at unger også ser at man ikke bare er "en person", så lenge man fortsatt er seg selv på en måte, så ungene ikke blir utrygge..

Unger forandrer seg også i forskjllige settinger. poden min blir supergira av å få besøk f.eks., mens han kan sitte i armkroken min og skravle når vi er alene.

Ofte folk har trodd jeg har drukket på konferanser ol. når vi har drevet med aktiviteter fordi jeg blir gira, fleiper, ler og har det gøy - og det uten en dråe innabords. Det er da ikke kun alkoholen i seg selv man blir "glad" av. Men å se foreldre snøvle, sjangle, eller fomle pga. berusning tror jeg ikke er bra.. Om man blir litt ekstra glad i godt selskap tror jeg ikke gjør noe, så lenge man ikke ser full/berusa ut, og man fortsatt er den gode trygge mamma eller pappa for ungene.

Helt enig.

[Gjest Tatjana]

Jeg tror unger merker forskjell på den vanlige "grå" hverdagspersonligheten, og den du har når du er opprømt over å få besøk for eksempel, og den du får når du drikker dor mye.

Jeg tenker som så at mine barn selvsagt merker at jeg blir opprømt når vi skal ha besøk av noen som kommer hit sjelden, og jeg gleder meg veldig. Og da er det lett å forklare dem det også hvis de spør eller lurer: Jeg gleder meg så veldig fordi X og Y skal komme, skjønner dere. Og det skjønner unger, fordi (i hvert fall mine da) de har det sånn sjøl ofte. Når de selv får besøk av noen som er her sjelden, eller den helt spesielle bestevennen. Og da kan de bli både opprømte og inimellom en smule "hypre".

Det samme gjelder jo når favorittlaget scorer i en viktig kamp eller rykker opp: Det er lett å forklare ungene hvorfor jeg blir så opprømt, og det er lett for dem å forstå det fordi de har erfart det sjøl.

Jeg tror det er noe annet når man blir beruset. For det første så forandrer man seg på en måte og av en grunn som ungene ikke har egen erfaring med. og for det andre blir man ikke bare opprømt og glad. Er man beruset følger det ofte med andre endringer, som for eksempel litt slørete tale, mer/ mindre pratsom enn vanlig, dårligere motorisk kontroll... Ja, du vet jo dette. Og du kan ikke bare "hoppe ut av" rusen for å forklare ungene hvorfor du er sånn.

[laban]

Jeg tror ikke barn på noen måte tar skade av normale stemningsvariasjoner hos foreldrene. Jeg synes det er dumt å late som om man er "perfekt" og / eller alltid holder maska.

Er barna så små at de ikke uten videre forstår hvorfor (man f.eks. blir så sint over at en fotballkamp får feil resultat), forklarer man det når man får roet seg litt.

Folk er forskjellige, noen blir veldig lett opprømte, sinte, nervøse osv., andre er mer rolige utenpå uansett. Det hører med til livet å oppdage det. Men som foreldre sørger man selvsagt for at denne lærdommen ikke kommer altfor brutalt på barna.

[Gjest MayLynn]

Jeg tror unger merker forskjell på den vanlige "grå" hverdagspersonligheten, og den du har når du er opprømt over å få besøk for eksempel, og den du får når du drikker dor mye.

Jeg tenker som så at mine barn selvsagt merker at jeg blir opprømt når vi skal ha besøk av noen som kommer hit sjelden, og jeg gleder meg veldig. Og da er det lett å forklare dem det også hvis de spør eller lurer: Jeg gleder meg så veldig fordi X og Y skal komme, skjønner dere. Og det skjønner unger, fordi (i hvert fall mine da) de har det sånn sjøl ofte. Når de selv får besøk av noen som er her sjelden, eller den helt spesielle bestevennen. Og da kan de bli både opprømte og inimellom en smule "hypre".

Det samme gjelder jo når favorittlaget scorer i en viktig kamp eller rykker opp: Det er lett å forklare ungene hvorfor jeg blir så opprømt, og det er lett for dem å forstå det fordi de har erfart det sjøl.

Jeg tror det er noe annet når man blir beruset. For det første så forandrer man seg på en måte og av en grunn som ungene ikke har egen erfaring med. og for det andre blir man ikke bare opprømt og glad. Er man beruset følger det ofte med andre endringer, som for eksempel litt slørete tale, mer/ mindre pratsom enn vanlig, dårligere motorisk kontroll... Ja, du vet jo dette. Og du kan ikke bare "hoppe ut av" rusen for å forklare ungene hvorfor du er sånn.

Enig i det meste du sier :-)

Men man blir ikke "slørete" av ett glass vin? Kanskje to - hvis den er sterk og man drikker dem fort?

Som regel har vi besøk hvis jeg drikker vin - og jeg tror det eventuelt er derfor hvis jeg forandrer personlighet og ikke pga vinen.

[Gjest Tatjana]

Enig i det meste du sier :-)

Men man blir ikke "slørete" av ett glass vin? Kanskje to - hvis den er sterk og man drikker dem fort?

Som regel har vi besøk hvis jeg drikker vin - og jeg tror det eventuelt er derfor hvis jeg forandrer personlighet og ikke pga vinen.

Nei, jeg regner med at du tåler et glass vin :-). Jeg snakket mer om beruselse. Og i den forrige tråden var det vel mer at folk ble rådet til å bruke vin eller annen alkohol som et middel for å takle stress. Nå drikker ikke jeg, aldri, men jeg reagerer kraftig på et slikt råd enten det gis til småbarnsforeldre eller andre. Takler du ikke stresset i livet ditt, må du ikke begynne å drikke vin for å takle det. Da må du jo heller forandre på noe slik at du kan takle livet ditt, og så får man drikke litt vin som kos eller "lørdagsgodt" eller hva man vil. Å bruke alkohol for å mestre stress er et farlig råd, syns jeg.

[Gjest MayLynn]

Nei, jeg regner med at du tåler et glass vin :-). Jeg snakket mer om beruselse. Og i den forrige tråden var det vel mer at folk ble rådet til å bruke vin eller annen alkohol som et middel for å takle stress. Nå drikker ikke jeg, aldri, men jeg reagerer kraftig på et slikt råd enten det gis til småbarnsforeldre eller andre. Takler du ikke stresset i livet ditt, må du ikke begynne å drikke vin for å takle det. Da må du jo heller forandre på noe slik at du kan takle livet ditt, og så får man drikke litt vin som kos eller "lørdagsgodt" eller hva man vil. Å bruke alkohol for å mestre stress er et farlig råd, syns jeg.

Enig i det :-)

Tar jeg et glass vin er det for kos! Men det er som sagt veldig sjelden da. Ihvertfall foran ungene - har vel nesten ikke forekommet.

[Gjest jeg klarer meg fint på alkoholfritt jeg.]

Jeg kan se når personer drikker vin. Da blir man mer glassaktig i blikket og ikke minst man lukter vin fra munnen. Dette uten at man er beruset. Når jeg kan se det så kan barn også se dette og de sanser noe helt ubegripelig.

Dette er en annen situasjon enn om man er edru og i godt humør. Ungene gjennomskuer oss til de grader.

[Gjest MayLynn]

Jeg kan se når personer drikker vin. Da blir man mer glassaktig i blikket og ikke minst man lukter vin fra munnen. Dette uten at man er beruset. Når jeg kan se det så kan barn også se dette og de sanser noe helt ubegripelig.

Dette er en annen situasjon enn om man er edru og i godt humør. Ungene gjennomskuer oss til de grader.

Ok - men man kan også lukte andre drikker fra munnen, som feks kaffe. (Og ikke minst røyk!)

[Bookworm]

Synes det du skriver om her er veldig vesentlig sett i sammenheng med alkoholdebatten. Jeg merker veldig godt også at jeg "skifter personlighet" i foreskjellige settinger, hjemme er jeg mor, i koret er jeg sanger (på jobb), i sosiale sammenhenger er jeg venninne - disse rollene kan være ganske så forskjellige.

Nå i sommervarmen er det ofte at man har venner på verandaen, grilling og kos i varme sommerkvelder, og jeg er helt sikker på at min datter ser meg som en annerledes "dame" når jeg er sammen med venninner - dette både med eller uten vin.

Jeg er ikke sikker på om det er noe mer skadelig å se sine foreldre endret hvis det er alkohol som er årsaken til det, eller om det er rollen vi har som er grunnen.

[jubalong70]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, og jeg tror ungene har godt av å se at vi kan være forskjellige personer avhengig av hva som skjer.

Når det gjelder det å forandre seg i forbindelse med alkoholinntak, så blir det noe annet.

De færreste merker noe særlig etter 1 øl eller 1 glass vin. Har vi drukket 2, så blir vi kanskje i litt bedre humør og litt mer avslappet til det meste? Jeg tror ungene senser at noe er anderledes her.

Etter 3 så merker nok de fleste en god del. Og jeg tror det kan være merkelig for ungene å oppleve oss i en slik tilstand. Utrygt kanskje, siden vi mister endel hemninger?

[serendipity]

Blir helt matt av enkelte her jeg. Drikker folk så sjelden at de forandere personlighet sånn at de oppfører seg slik at barna reagerer.???

(den var ikke myntet på deg). Jeg er HELT sikker på at ungene ikke oppfatter meg meg på en måte som gjør de utrygge etter 2 glass vin!!! i VISSE situasjoner blir man faktisk lettere beruset enn i andre. Og jeg merker da utmerket godt når jeg skjønner at jeg kanskje kan tippe over i å bli litt for fnisete/"kaklete" el. l. Og er barna i nærheten så er det jo bare å bytteut vinen med Cola.

Syntes enkelte her er VEL hysteriske!

[serendipity]

Jeg tror ikke ungene har skade av å se foreldrene forandre seg litt.. jeg forandrer humør og væremåte etter settingen, og det kan like gjerne være uten alkohol. Hvem gjør ikke det da? Man kan bli litt gira som du sier, le mer, prate mer, tulle mer.. Tror det er sunt at unger også ser at man ikke bare er "en person", så lenge man fortsatt er seg selv på en måte, så ungene ikke blir utrygge..

Unger forandrer seg også i forskjllige settinger. poden min blir supergira av å få besøk f.eks., mens han kan sitte i armkroken min og skravle når vi er alene.

Ofte folk har trodd jeg har drukket på konferanser ol. når vi har drevet med aktiviteter fordi jeg blir gira, fleiper, ler og har det gøy - og det uten en dråe innabords. Det er da ikke kun alkoholen i seg selv man blir "glad" av. Men å se foreldre snøvle, sjangle, eller fomle pga. berusning tror jeg ikke er bra.. Om man blir litt ekstra glad i godt selskap tror jeg ikke gjør noe, så lenge man ikke ser full/berusa ut, og man fortsatt er den gode trygge mamma eller pappa for ungene.

Helt Enig, jeg oppfatter noen son litt VEL hysteriske på dette punktet. MEN det er jo bare helt patetisk og pinlig om man blir sånn beruset at man da (og ikke i andre sammenhenger) skal fortelle ungene hvor glad man er i de osv.

[Bookworm]

Blir helt matt av enkelte her jeg. Drikker folk så sjelden at de forandere personlighet sånn at de oppfører seg slik at barna reagerer.???

(den var ikke myntet på deg). Jeg er HELT sikker på at ungene ikke oppfatter meg meg på en måte som gjør de utrygge etter 2 glass vin!!! i VISSE situasjoner blir man faktisk lettere beruset enn i andre. Og jeg merker da utmerket godt når jeg skjønner at jeg kanskje kan tippe over i å bli litt for fnisete/"kaklete" el. l. Og er barna i nærheten så er det jo bare å bytteut vinen med Cola.

Syntes enkelte her er VEL hysteriske!

''Syntes enkelte her er VEL hysteriske!''

Det har jeg ment lenge...

[Skyer]

Jeg kan se når personer drikker vin. Da blir man mer glassaktig i blikket og ikke minst man lukter vin fra munnen. Dette uten at man er beruset. Når jeg kan se det så kan barn også se dette og de sanser noe helt ubegripelig.

Dette er en annen situasjon enn om man er edru og i godt humør. Ungene gjennomskuer oss til de grader.

Tror ikke et barn blir skadet av at det lukter vin av foreldrene...tror heller ikke de tar skade av at foreldrene blir litt blanke i øynene.

Dersom barna har erfaring med at foreldrene har blitt fulle og de har følt seg utrygge, vil selvfølgelig både alkohollukt og blanke øyne få en negativ betydning. Fordi da har det er negativ referanse......

[Gjest jeg klarer meg fint på alkoholfritt.]

Tror ikke et barn blir skadet av at det lukter vin av foreldrene...tror heller ikke de tar skade av at foreldrene blir litt blanke i øynene.

Dersom barna har erfaring med at foreldrene har blitt fulle og de har følt seg utrygge, vil selvfølgelig både alkohollukt og blanke øyne få en negativ betydning. Fordi da har det er negativ referanse......

Men poenget her er jo at om man har blitt blank i øynene så har man allerede drukket for mye! Da er personligheten allerede blitt "spesiell". Dette sanser kanskje folk som ikke drikker alkohol mer, enn de som drikker.? Jeg merker forskjell og da vil et barn også gjøre det.

[Skyer]

Men poenget her er jo at om man har blitt blank i øynene så har man allerede drukket for mye! Da er personligheten allerede blitt "spesiell". Dette sanser kanskje folk som ikke drikker alkohol mer, enn de som drikker.? Jeg merker forskjell og da vil et barn også gjøre det.

Jeg har aldri drukket meg pussa med barn tilstede.

Samtidig tror jeg du overdriver skadevirkningen av f.eks et par glass vin til maten. Man blir kanskje litt blank øynene, men minimalt beruset. Jeg tror ikke barn tar skade av dette, med mindre, som sagt, at de har hatt dålige opplevelser knyttet til alkohol.

Jeg er selv barn av alkoholker, og for meg (som barn) ville bare synet av alkohol vært nok til å gjøre situasjonen ugrei.

[Gjest Elextra]

Jeg tror unger merker forskjell på den vanlige "grå" hverdagspersonligheten, og den du har når du er opprømt over å få besøk for eksempel, og den du får når du drikker dor mye.

Jeg tenker som så at mine barn selvsagt merker at jeg blir opprømt når vi skal ha besøk av noen som kommer hit sjelden, og jeg gleder meg veldig. Og da er det lett å forklare dem det også hvis de spør eller lurer: Jeg gleder meg så veldig fordi X og Y skal komme, skjønner dere. Og det skjønner unger, fordi (i hvert fall mine da) de har det sånn sjøl ofte. Når de selv får besøk av noen som er her sjelden, eller den helt spesielle bestevennen. Og da kan de bli både opprømte og inimellom en smule "hypre".

Det samme gjelder jo når favorittlaget scorer i en viktig kamp eller rykker opp: Det er lett å forklare ungene hvorfor jeg blir så opprømt, og det er lett for dem å forstå det fordi de har erfart det sjøl.

Jeg tror det er noe annet når man blir beruset. For det første så forandrer man seg på en måte og av en grunn som ungene ikke har egen erfaring med. og for det andre blir man ikke bare opprømt og glad. Er man beruset følger det ofte med andre endringer, som for eksempel litt slørete tale, mer/ mindre pratsom enn vanlig, dårligere motorisk kontroll... Ja, du vet jo dette. Og du kan ikke bare "hoppe ut av" rusen for å forklare ungene hvorfor du er sånn.

''Er man beruset følger det ofte med andre endringer, som for eksempel litt slørete tale, mer/ mindre pratsom enn vanlig, dårligere motorisk kontroll... Ja, du vet jo dette''

Tror de aller fleste foreldre er enig om at det ikke er ok å drikke så man snøvler eller mister kontrollen med små barn.

[Gjest Elextra]

Blir helt matt av enkelte her jeg. Drikker folk så sjelden at de forandere personlighet sånn at de oppfører seg slik at barna reagerer.???

(den var ikke myntet på deg). Jeg er HELT sikker på at ungene ikke oppfatter meg meg på en måte som gjør de utrygge etter 2 glass vin!!! i VISSE situasjoner blir man faktisk lettere beruset enn i andre. Og jeg merker da utmerket godt når jeg skjønner at jeg kanskje kan tippe over i å bli litt for fnisete/"kaklete" el. l. Og er barna i nærheten så er det jo bare å bytteut vinen med Cola.

Syntes enkelte her er VEL hysteriske!

Helt enig med deg, men har sett langt verre tråder enn dette om emnet.