Skal på fødselsamtale i morgen.

[BMS!]

Og burde vel strengt tatt ha postet denne på graviditet, men på en annen siden, så har jo di fleste her inne født, med untak av undertegnde, som gruer seg veldig....

Jeg er så heldig at jeg har fått innvilget Keisersnitt, men nå tenkte jeg at jeg må jo i alle fall sjekke mulighetene rundt vaginal fødsel, og hvordan denne evnt. kan gjøres best mulig.

Noen som har noen tips om hva jeg burde spørre om i morgen, evnt ønske meg?

Jeg blir om jeg ombestemmer meg på KS, satt igang litt før termin. Har hørt at det er fryktelig å bli satt i gang, men nervene og redselen for å gå over tiden overskugger det fullstendig. Og det er i grunn ikke smerten i seg selv jeg redd for, det er hele pakkeløsningen.. Veldig kompisert å forklare......

Hva gjorde din fødsel perfekt, og hva skulle du ønske du hadde tenkt på påforhånd.

Huff, ja jeg sitter og knoter ned notater på ett papir, så jeg ikke skal glemme å spørre om noe, så alle råd vink, taes i mot med takk.....

[Gjest MayLynn]

Jeg hadde ihvertfall ikke ønsket å bli satt igang! Jeg måtte det pga at jeg gikk så mye over tiden. Det var mer intens og tøffere enn med nr 1. Ville helst hatt en naturlig fødsel, men så lenge hun ikke ville ut så var det jo ikke annet å gjøre. (Og sta er hun ennå...)

[Gjest minnah]

Jeg ble satt i gang med begge. Siste var jeg på termin og hadde hatt veer i et halvt døgn, så det var ikke noe problem å bli satt i gang. Endte nesten i styrtfødsel, men hadde en veldig fin opplevelse! Og det hadde jeg aldri trodd, for jeg ble også satt i gang med førstemann.

Det var noen uker før termin, og jeg var ikke moden. Og beklager å si det, men det var helt grusomt. Hadde jeg fått epidural ville det nok gått greit, men jordmor var ikke av typen som ville gi sine fødekvinner det tilbudet, gitt...

Keisersnitt er ikke bare lett det heller, men jeg har pesonlig ikke noe grunnlag for å sammenligne.

Så mitt svar er - jeg vil ikke anbefale deg å bli satt i gang på et tidspunkt der kroppen ikke er moden.

[Gjest minnah]

Forresten --

"Hva gjorde din fødsel perfekt, og hva skulle du ønske du hadde tenkt på påforhånd."

Min andre fødsel var nær perfekt. Den gikk fort og greit, og det var faktisk ikke særlig vondt. Men fødsel nr to er typisk mye greiere enn første.

Det jeg hadde tenkt igjennom før andre fødsel, var at jeg måtte bare stole på kroppen min. Ja, det gjør vondt å føde, det føles til tider som om kroppen slites i filler, men det er viktig å stole på at kroppen vet hva den gjør. Ikke stritt imot - Det er viktig å våge å slippe kontrollen.

Og - jeg tror ikke det er så lurt å ha et mål om "den perfekte fødsel" - alle fødsler er ulike. Høye forventninger gir stor fallhøyde, en fødsel er ikke en situasjon der du skal leve opp til slike forventninger.

Ønsker deg lykke til!! )

[Gjest Tatjana]

Har du fått innvilget keisersnitt på grunn av fødselsangst, eller er det andre grunner? hvis det er fysiske grunner til at du bør ta keisersnitt, så gjør for all del det. Det er ikke slik at keisersnitt er et nederlag, som det virker som noen tror. Keisesnitt kan være en glimrende løsning det.

Når det er sagt, jeg vet ikke om jeg burde svare her for jeg har ikke blitt satt i gang på noen av mine fødsler.

Det nærmeste jeg kom til perfekt fødsel var nr to og tre, og det gikk på at jeg da fikk en jordmor som hørte på meg og respekterte meg. På fødsel nr en fikk jeg petidin og lystgass som smertelindring, selv om jeg ikke ville ha det. Protesterte i det lengste på petidinsprøyta, men følte jeg ble overkjørt. Og da ble jeg dårlig. Petidin kan være kvalmefremkallende, og jeg hadde hyperemesis, så jeg hang over doskåla med veer. Og det anbefales ikke :-).

Under fødsel nr to tryglet jeg jordmor om å slippe noen form for smertelindring eller bedøvelse. Hun tilbød meg akupunktur, men jeg avslo. Og jeg opplevde da at hun respekterte det. Det samme under fødsel nr tre.

En ting som jeg hadde lært etter første fødsel var å instruere mannen min. Jeg forklarte ham nøye at jeg ville ikke ha noen form for "bedøvelse", og at han evt måtte krangle for meg. (Nå trengtes heldigvis ikke det da.) Man er jo ikke klar til å diskutere så voldsomt når man har veer.

Jeg har ikke hatt samtaler på forhånd før noen av fødslene, og jeg har heller ikke skrevet noe ønskebrev til fødeavdelingen. Og for meg var det greit, for det ble liksom annerledes enn jeg hadde tenkt. Ikke verre og blod og slit og forferdelig, men annerledes.

under min første fødsel måtte for eksempel mannen min massere ryggen min, men under andre fødsel orket jeg ikke at han så mye som la hånda bort på ryggen min. Og slikt vet man ikke på forhånd. Så jeg syntes det var fint å kunne ta det litt på sparket, skifte stilling når jeg ville og høre på hva kroppen min ville på en måte.

[Gjest minnah]

Har du fått innvilget keisersnitt på grunn av fødselsangst, eller er det andre grunner? hvis det er fysiske grunner til at du bør ta keisersnitt, så gjør for all del det. Det er ikke slik at keisersnitt er et nederlag, som det virker som noen tror. Keisesnitt kan være en glimrende løsning det.

Når det er sagt, jeg vet ikke om jeg burde svare her for jeg har ikke blitt satt i gang på noen av mine fødsler.

Det nærmeste jeg kom til perfekt fødsel var nr to og tre, og det gikk på at jeg da fikk en jordmor som hørte på meg og respekterte meg. På fødsel nr en fikk jeg petidin og lystgass som smertelindring, selv om jeg ikke ville ha det. Protesterte i det lengste på petidinsprøyta, men følte jeg ble overkjørt. Og da ble jeg dårlig. Petidin kan være kvalmefremkallende, og jeg hadde hyperemesis, så jeg hang over doskåla med veer. Og det anbefales ikke :-).

Under fødsel nr to tryglet jeg jordmor om å slippe noen form for smertelindring eller bedøvelse. Hun tilbød meg akupunktur, men jeg avslo. Og jeg opplevde da at hun respekterte det. Det samme under fødsel nr tre.

En ting som jeg hadde lært etter første fødsel var å instruere mannen min. Jeg forklarte ham nøye at jeg ville ikke ha noen form for "bedøvelse", og at han evt måtte krangle for meg. (Nå trengtes heldigvis ikke det da.) Man er jo ikke klar til å diskutere så voldsomt når man har veer.

Jeg har ikke hatt samtaler på forhånd før noen av fødslene, og jeg har heller ikke skrevet noe ønskebrev til fødeavdelingen. Og for meg var det greit, for det ble liksom annerledes enn jeg hadde tenkt. Ikke verre og blod og slit og forferdelig, men annerledes.

under min første fødsel måtte for eksempel mannen min massere ryggen min, men under andre fødsel orket jeg ikke at han så mye som la hånda bort på ryggen min. Og slikt vet man ikke på forhånd. Så jeg syntes det var fint å kunne ta det litt på sparket, skifte stilling når jeg ville og høre på hva kroppen min ville på en måte.

Hm... det er sikkert ikke meningen, men jeg får litt følelsen av at du opphøyer det å skulle føde uten smertestillende.

Ikke alle har dette som mål, og igen bør ha det som mål heller, bare fordi andre understreker hvor viktig det var for dem selv å føde uten.

Det er ikke noe nederlag å få smertestillende under fødsel, selv om man skulle ha bestemt seg på forhånd om å føde uten. Man kan ikke styre fødselen, og vet ikke hvordan en vil reagere.

[Gjest mallet]

Hm... det er sikkert ikke meningen, men jeg får litt følelsen av at du opphøyer det å skulle føde uten smertestillende.

Ikke alle har dette som mål, og igen bør ha det som mål heller, bare fordi andre understreker hvor viktig det var for dem selv å føde uten.

Det er ikke noe nederlag å få smertestillende under fødsel, selv om man skulle ha bestemt seg på forhånd om å føde uten. Man kan ikke styre fødselen, og vet ikke hvordan en vil reagere.

Jeg leser det ikke som om Tatjana opphøyer å føde uten smertestillende, men rett og slett det å få ha kontrollen selv over hva man ønsker og ikke. Å bli påtvunget smertestillende uten å ville ha det er like ille som å ikke få smertestillende som man ber om.

Jeg har en lignende opplevelse der jordmor plutselig kom med akupunkturnåler og stakk dem i meg midt under en ri, uten at jeg fikk mulighet til å si ja eller nei. Jeg opplevde det som veldig forstyrrende og uvelkomment. Ikke fordi de nålene gjorde noe fra eller til på fødselen, men fordi jeg ble overkjørt. Jeg tror det er den følelsen Tatjana vil ha fram.

[Gjest mallet]

Når fødselen har startet så har ting egentlig gått av seg selv. Kroppen gjør det den skal. Det er vanskelig å vite hva man ønsker når man ikke har født før. Skulle jeg gjort noe annerledes før første fødsel måtte det vært å gitt far og jordmor tydelig beskjed om at jeg ville være med på avgjørelser om hva som skulle skje, eller i alle fall bli forberedt. Det er stor forskjell på å bli tatt i armen og lempet over på en prekestol med en kort "Nå må du stå litt" og å få forklart at "Det er lurt å få litt hjelp av tyngdekraften i denne fasen, så det er flott om du vil stå litt her. Jeg hjelper deg når du er klar til å flytte deg". Jeg har aldri blitt satt i gang, så det kan jeg ikke si noe om.

[Gjest togli]

Min beste fødsel var den fødselen som ble igangsatt

Jeg har født tre ganger og har egentlig hatt greie fødsler alle tre gangene. Den verste var den andre, på tross av at den tok bare tjue minutter... Jeg tror kanskje det var den verste fødselen pyskisk sett. Kroppen var plutselig ferdig å føde, men hjernen hang ikke helt med

Når jeg ble igangsatt med nummer tre, var jeg nok veldig fysisk klar. Kanskje derfor jeg følte det som en flott fødsel?

[Gjest minnah]

Min beste fødsel var den fødselen som ble igangsatt

Jeg har født tre ganger og har egentlig hatt greie fødsler alle tre gangene. Den verste var den andre, på tross av at den tok bare tjue minutter... Jeg tror kanskje det var den verste fødselen pyskisk sett. Kroppen var plutselig ferdig å føde, men hjernen hang ikke helt med

Når jeg ble igangsatt med nummer tre, var jeg nok veldig fysisk klar. Kanskje derfor jeg følte det som en flott fødsel?

Jeg tror det er en stor forskjell på å bli satt i gang med nr 3 på et fysisk modent stadium, enn med nr 1 før termin. Men flott at du hadde en fin opplevelse :-)

[BMS!]

Jeg ble satt i gang med begge. Siste var jeg på termin og hadde hatt veer i et halvt døgn, så det var ikke noe problem å bli satt i gang. Endte nesten i styrtfødsel, men hadde en veldig fin opplevelse! Og det hadde jeg aldri trodd, for jeg ble også satt i gang med førstemann.

Det var noen uker før termin, og jeg var ikke moden. Og beklager å si det, men det var helt grusomt. Hadde jeg fått epidural ville det nok gått greit, men jordmor var ikke av typen som ville gi sine fødekvinner det tilbudet, gitt...

Keisersnitt er ikke bare lett det heller, men jeg har pesonlig ikke noe grunnlag for å sammenligne.

Så mitt svar er - jeg vil ikke anbefale deg å bli satt i gang på et tidspunkt der kroppen ikke er moden.

Avtalen er at jeg blir satt igang før termin eller så blir det keisersnitt. Mitt valg.

Jeg tror jeg får så masse droger jeg vil, epidural er ett must, for å si det sånn, men jeg kommmer jo ikke til å være moden mest sannsynelig da....

Utrolig vannskelig. Jeg er utrolig redd, og fikk invilget KS på tidelig tidspunkt pga at ikke hele svangerskapet skulel bli ødelagt, det hadde heller ikke vært så greit for beibis, heller..... Om jeg skulle gått på amokk i 6 måneder....

Jeg har fått tilbud om å "skreddersy" min egen fødsel, med at fødselslege kan være med hele tiden (gud vet hvordan di kan love det på forhånd, så det må jeg forsikre meg om vil ikke ha noen brutte løfter i siste liten) , smertestillende, beroligende, mulighet for å trekke meg rett før, men så kommer man jo til ett punkt det er forsent da, og trekke seg også....

Jeg vet det er best for barnet med vaginalfødsel, og for meg (mest sannsynelig, jeg tviholder på at alle kvinnekropper untatt min er laget for dette...), men det skal jo gjennomføres også. Jeg skal jo være sterk nok til det.

Hadde jeg ikke hatt KS dato, så hadde jeg ikke klart å prøve å tenke i disse baner. Og i grunn er jeg ikke noen pyse heller, men dette klarer jeg bare ikke helt å takle....

Tusen takk for svar....

[BMS!]

Når fødselen har startet så har ting egentlig gått av seg selv. Kroppen gjør det den skal. Det er vanskelig å vite hva man ønsker når man ikke har født før. Skulle jeg gjort noe annerledes før første fødsel måtte det vært å gitt far og jordmor tydelig beskjed om at jeg ville være med på avgjørelser om hva som skulle skje, eller i alle fall bli forberedt. Det er stor forskjell på å bli tatt i armen og lempet over på en prekestol med en kort "Nå må du stå litt" og å få forklart at "Det er lurt å få litt hjelp av tyngdekraften i denne fasen, så det er flott om du vil stå litt her. Jeg hjelper deg når du er klar til å flytte deg". Jeg har aldri blitt satt i gang, så det kan jeg ikke si noe om.

Flotte tips om å bli informert om alt ja, er herved notert. Jeg kommer jo til å vite hvilke dag det er også, så jeg får jo mulighet til å møte jordmor (i alle fall om ikke det går over veldig mange vaktskifter) på forhånd.

Tusen takk for svar

[BMS!]

Har du fått innvilget keisersnitt på grunn av fødselsangst, eller er det andre grunner? hvis det er fysiske grunner til at du bør ta keisersnitt, så gjør for all del det. Det er ikke slik at keisersnitt er et nederlag, som det virker som noen tror. Keisesnitt kan være en glimrende løsning det.

Når det er sagt, jeg vet ikke om jeg burde svare her for jeg har ikke blitt satt i gang på noen av mine fødsler.

Det nærmeste jeg kom til perfekt fødsel var nr to og tre, og det gikk på at jeg da fikk en jordmor som hørte på meg og respekterte meg. På fødsel nr en fikk jeg petidin og lystgass som smertelindring, selv om jeg ikke ville ha det. Protesterte i det lengste på petidinsprøyta, men følte jeg ble overkjørt. Og da ble jeg dårlig. Petidin kan være kvalmefremkallende, og jeg hadde hyperemesis, så jeg hang over doskåla med veer. Og det anbefales ikke :-).

Under fødsel nr to tryglet jeg jordmor om å slippe noen form for smertelindring eller bedøvelse. Hun tilbød meg akupunktur, men jeg avslo. Og jeg opplevde da at hun respekterte det. Det samme under fødsel nr tre.

En ting som jeg hadde lært etter første fødsel var å instruere mannen min. Jeg forklarte ham nøye at jeg ville ikke ha noen form for "bedøvelse", og at han evt måtte krangle for meg. (Nå trengtes heldigvis ikke det da.) Man er jo ikke klar til å diskutere så voldsomt når man har veer.

Jeg har ikke hatt samtaler på forhånd før noen av fødslene, og jeg har heller ikke skrevet noe ønskebrev til fødeavdelingen. Og for meg var det greit, for det ble liksom annerledes enn jeg hadde tenkt. Ikke verre og blod og slit og forferdelig, men annerledes.

under min første fødsel måtte for eksempel mannen min massere ryggen min, men under andre fødsel orket jeg ikke at han så mye som la hånda bort på ryggen min. Og slikt vet man ikke på forhånd. Så jeg syntes det var fint å kunne ta det litt på sparket, skifte stilling når jeg ville og høre på hva kroppen min ville på en måte.

KS er innvilget grunnet fødselsangst, eller ikke angst for selve fødsel, men for evnt uforutsette komplikasjoner, og redsel for at det skal skje snuppa mi noe underveis.....

Har utrolig angst for hastekeisersnitt.

Jeg tolket forresten ikke innlegget ditt som at det er nederlag å ta smertestillende, men at det er greit å få velge selv. Bare sånn for orden skyld.

Tusen takk for svar

[BMS!]

Hm... det er sikkert ikke meningen, men jeg får litt følelsen av at du opphøyer det å skulle føde uten smertestillende.

Ikke alle har dette som mål, og igen bør ha det som mål heller, bare fordi andre understreker hvor viktig det var for dem selv å føde uten.

Det er ikke noe nederlag å få smertestillende under fødsel, selv om man skulle ha bestemt seg på forhånd om å føde uten. Man kan ikke styre fødselen, og vet ikke hvordan en vil reagere.

Jeg tror ikke det var ment slik.

I alle fall velger jeg å ikke se på det slik :-)

[BMS!]

Min beste fødsel var den fødselen som ble igangsatt

Jeg har født tre ganger og har egentlig hatt greie fødsler alle tre gangene. Den verste var den andre, på tross av at den tok bare tjue minutter... Jeg tror kanskje det var den verste fødselen pyskisk sett. Kroppen var plutselig ferdig å føde, men hjernen hang ikke helt med

Når jeg ble igangsatt med nummer tre, var jeg nok veldig fysisk klar. Kanskje derfor jeg følte det som en flott fødsel?

Tusen takk for svar :-)

[UlrikkeE]

Jeg hadde ikke fødselsangst - var redd for å føde, men det er vel normalt, tror jeg...

Men da det først startet, så hadde jeg ikke energi til å være redd. Man blir så fokusert på det som skjer.

Det endte med hastesnitt hos meg. Jeg har altså prøvd både rier og snitt i samme fødsel. Jeg vil bare si at keisersnitt på ingen måte er noen "lettvint" løsning. Pyton etterpå var det... Men selvfølgelig, hvis det er uforutsette ting du er redd for, så er jo et planlagt keisersnitt veldig kontrollert sånn sett, og gjør det kanskje verdt det for deg?

Det er veldig vanskelig å vite hva man mener om å føde når man aldri har prøvd det. Jeg fikk tilbud om samtale jeg også, men jeg klarte ikke å ta stilling til noenting - jeg ante jo ikke hva jeg snakket om, og visste derfor ikke hva jeg skulle ønske meg, f.eks...

Hvis jeg skulle føde igjen, sier legene på Ahus at jeg ville fått innvilget keisersnitt bare ved å spørre pga det som hendte sist. Allikevel er jeg usikker på om jeg hadde villet det... Vi skal av helt andre årsaker ikke ha flere barn, så jeg slipper å ta stilling til dette - men jeg synes tiden etter keisersnittet var såpass pyton at jeg hadde kviet meg veldig for et nytt...

Jeg håper du klarer å sortere tankene dine og at du finner ut hva du ønsker! Lykke til!

[cecily]

Hm... det er sikkert ikke meningen, men jeg får litt følelsen av at du opphøyer det å skulle føde uten smertestillende.

Ikke alle har dette som mål, og igen bør ha det som mål heller, bare fordi andre understreker hvor viktig det var for dem selv å føde uten.

Det er ikke noe nederlag å få smertestillende under fødsel, selv om man skulle ha bestemt seg på forhånd om å føde uten. Man kan ikke styre fødselen, og vet ikke hvordan en vil reagere.

Jeg har fått petidin, ikke under fødsel men ved annen behandling, og jeg skjønner utmerket at hun instruerte mannen sin til å nekte å godta at det ble gitt. Jeg kan også forstå at hun var skeptisk til å bli overkjørt i forhold til annen bedøvelse.

Petidin er jammen ikke for pyser. Hvorfor i alle dager det har blitt satt på fødende er ubegripelig. Det slo i alle fall meg helt ut og jeg orket ikke å røre meg på en time og etter det var jeg bare full. Det kombinert med rier og smerter - stakkar jente!

[cecily]

Jeg hadde en "perfekt" fødsel.

For det første hadde jeg lest meg opp grundig på forhånd, jeg hadde gått på kurs på sykehuset, lest bøker og titalls fødselshistorier. Jeg var forberedt på at det ikke var en standard for alle, men at alle opplevde det ulikt. Likevel var det trygt å kjenne til hva riene var, hva som skjer med barnet og lignende.

Fødselen varte i kun 5 timer. Fordi jeg hadde tenkt gjennom dette så ofte, så klarte jeg å slappe av og møte smertene. Hele tiden tenkte jeg at jeg skulle kjenne på rien, vite hvor jeg var i den og ikke bare holde ut, men telle ned og tenke at "okei, nå er jeg ferdig med denne rien, og den kommer aldri mer tilbake"

Fordi jeg ikke skjønte at det gikk såpass fort, kom jeg til sykehuset med full åpning. Jordmor var helt fantastisk og den rette for meg. Jeg er ikke av den typen som liker å bli mast på for å gjøre en innsats under trening, og heller ikke under en fødsel. Jordmor var rolig hele tiden, instruerte når jeg følte meg usikker og var urolig, ellers bare var hun der for oss.

Jeg tror nok jordmor var det som gjorde at fødselen opplevdes som så fin. Vondt, ja, men jeg opplevde at jeg hadde full kontroll hele tiden. Jeg gikk inn i min egen verden, lukket øynene og bare konsentrerte meg, nesten som en transe.

Så altså, kontroll over situasjonen og en lyttende og støttende jordmor var det viktige for meg.

[Gjest togli]

Jeg tror det er en stor forskjell på å bli satt i gang med nr 3 på et fysisk modent stadium, enn med nr 1 før termin. Men flott at du hadde en fin opplevelse :-)

Det er det sikkert, ja... Dessuten har jeg hatt bare kjappe fødsler.

[BMS!]

Jeg hadde ikke fødselsangst - var redd for å føde, men det er vel normalt, tror jeg...

Men da det først startet, så hadde jeg ikke energi til å være redd. Man blir så fokusert på det som skjer.

Det endte med hastesnitt hos meg. Jeg har altså prøvd både rier og snitt i samme fødsel. Jeg vil bare si at keisersnitt på ingen måte er noen "lettvint" løsning. Pyton etterpå var det... Men selvfølgelig, hvis det er uforutsette ting du er redd for, så er jo et planlagt keisersnitt veldig kontrollert sånn sett, og gjør det kanskje verdt det for deg?

Det er veldig vanskelig å vite hva man mener om å føde når man aldri har prøvd det. Jeg fikk tilbud om samtale jeg også, men jeg klarte ikke å ta stilling til noenting - jeg ante jo ikke hva jeg snakket om, og visste derfor ikke hva jeg skulle ønske meg, f.eks...

Hvis jeg skulle føde igjen, sier legene på Ahus at jeg ville fått innvilget keisersnitt bare ved å spørre pga det som hendte sist. Allikevel er jeg usikker på om jeg hadde villet det... Vi skal av helt andre årsaker ikke ha flere barn, så jeg slipper å ta stilling til dette - men jeg synes tiden etter keisersnittet var såpass pyton at jeg hadde kviet meg veldig for et nytt...

Jeg håper du klarer å sortere tankene dine og at du finner ut hva du ønsker! Lykke til!

Hei og takk for svar :-)

Jeg er på ingen måte ute etter en lettvint måte, men jeg er ute etter å få dette til å gå så på skinner som det kan gå.

Grunnen til fødselsangst har jeg ikke noen formening med å skulle utdype for dere, og jeg tror alle er litt redd for å føde, og takk og lov så skjønner legene at i mitt tillfelle, er det litt mer enn "litt redd"...

Ett planlagt KS og ett haste KS er to forskjellige ting. Haste keisersnitt, er absolutt det jeg IKKE vil ha.

Det blir spennende i morgen, for nå kan jeg ha en seriøs samtale med dem, fordi jeg har fått dato, og forhåpentligvis er rolig nok til å kunne snakke om mulighetene, men det er vel en grunn til at jeg ikke sover nå, tenker jeg....

Ha en flott natt :-)