Skal på fødselsamtale i morgen.

[BMS!]

Jeg hadde en "perfekt" fødsel.

For det første hadde jeg lest meg opp grundig på forhånd, jeg hadde gått på kurs på sykehuset, lest bøker og titalls fødselshistorier. Jeg var forberedt på at det ikke var en standard for alle, men at alle opplevde det ulikt. Likevel var det trygt å kjenne til hva riene var, hva som skjer med barnet og lignende.

Fødselen varte i kun 5 timer. Fordi jeg hadde tenkt gjennom dette så ofte, så klarte jeg å slappe av og møte smertene. Hele tiden tenkte jeg at jeg skulle kjenne på rien, vite hvor jeg var i den og ikke bare holde ut, men telle ned og tenke at "okei, nå er jeg ferdig med denne rien, og den kommer aldri mer tilbake"

Fordi jeg ikke skjønte at det gikk såpass fort, kom jeg til sykehuset med full åpning. Jordmor var helt fantastisk og den rette for meg. Jeg er ikke av den typen som liker å bli mast på for å gjøre en innsats under trening, og heller ikke under en fødsel. Jordmor var rolig hele tiden, instruerte når jeg følte meg usikker og var urolig, ellers bare var hun der for oss.

Jeg tror nok jordmor var det som gjorde at fødselen opplevdes som så fin. Vondt, ja, men jeg opplevde at jeg hadde full kontroll hele tiden. Jeg gikk inn i min egen verden, lukket øynene og bare konsentrerte meg, nesten som en transe.

Så altså, kontroll over situasjonen og en lyttende og støttende jordmor var det viktige for meg.

Tusen takk for at du delte dette med meg.

Ha en god natt :-)

[jubalong70]

Jeg har hatt 1 keisersnitt og 2 vaginale fødsler. Alle 3 fødslene var gode opplevelser, om enn veeeeldig forskjellige

Det som har vært viktig for meg har vært å være så informert som overhodet mulig. Jeg hadde lest side opp og side ned om svangerskap, fødsler og barselstid mens jeg gikk gravid.

Dette gjorde at jeg var klar over mye av det som kom til å skje - selv om man aldri helt kan vite akkurat hva som skjer

Jeg skrev ganske detaljerte brev til fødeavdelingen om hvordan jeg ønsket å ha det under fødsel og barselstid.

Der var det med punkter som at jeg ikke ønsket epidural med mindre jeg spesifikt ba om det.

At jeg ønsket bruk av akupunktur og homeopati under og etter fødsel.

At jeg ikke ønsket at barnet skulle få sukkervann, morsmelk eller smokk uten at jeg ble informert på forhånd.

At jeg ønsket å amme.

At jeg ønsket å bli informert om ting som skjedde med meg eller barnet så snart som mulig osv...

Jeg følte absolutt at ønskene mine ble etterfulgt.

Jeg var selvsagt klar over at ting kunne skje som gjorde at jeg ikke kunne bli informert om ting på forhånd, men det skulle da være tungtveiende grunner for dette.

Når det gjelder det å ha fødselsangst, så forstår jeg på deg at det dreier seg om en redsel for å miste kontrollen.

Personlig tror jeg at for mange er dette en redsel som vil gå over når riene starter og man blir oppslukt i fødselsarbeidet.

Det er ganske intenst å være i fødsel. Ikke bare pga de smertene man har, men også fordi det er en så spesiell opplevelse. Tenk, kroppen jobber på spreng for at du skal få treffe det lille nurket som har bodd i magen din i 9 mnd!

Det er et voldsomt og finjustert maskineri som settes i gang når riene starter. Det er egentlig helt utrolig fascinerende å tenke på!

Og de kreftene som livmoren har - utrolig!

Ja, det er vondt å føde, men min erfaring er at det så absolutt er overkommelig.

Jeg har hatt 2 laaaaange fødsler uten bruk av smertestillende. Underveis har jeg ikke alltid følt meg like høy i hatten, men alt er glemt når ungen har kommet ut! Det er helt sant.

Og det mest utrolige er at smertene er over med en gang ungen har kommet ut. Det er som om man skrur av en bryter! Utrolig kuult!!!

Jeg håper du får en fin samtale i morgen. Jeg har visst ikke kommet med noe særlig matnyttig i forhold til hva du skal ta opp, men håper du finner litt ro i løpet av dagen i dag

[morsan]

Jeg har fått petidin, ikke under fødsel men ved annen behandling, og jeg skjønner utmerket at hun instruerte mannen sin til å nekte å godta at det ble gitt. Jeg kan også forstå at hun var skeptisk til å bli overkjørt i forhold til annen bedøvelse.

Petidin er jammen ikke for pyser. Hvorfor i alle dager det har blitt satt på fødende er ubegripelig. Det slo i alle fall meg helt ut og jeg orket ikke å røre meg på en time og etter det var jeg bare full. Det kombinert med rier og smerter - stakkar jente!

Vet du, jeg leste og hørte så mye om fælt petidin på forhånd, så hvis det var én ting jeg var sikkert på at jeg absolutt ikke ville ha under fødsel, så var det nettopp det.

[Gjest Tatjana]

KS er innvilget grunnet fødselsangst, eller ikke angst for selve fødsel, men for evnt uforutsette komplikasjoner, og redsel for at det skal skje snuppa mi noe underveis.....

Har utrolig angst for hastekeisersnitt.

Jeg tolket forresten ikke innlegget ditt som at det er nederlag å ta smertestillende, men at det er greit å få velge selv. Bare sånn for orden skyld.

Tusen takk for svar

'Jeg tolket forresten ikke innlegget ditt som at det er nederlag å ta smertestillende, men at det er greit å få velge selv. Bare sånn for orden skyld.'

Nøyaktig det jeg mente. Nederlaget er å ikke få velge selv, og det går begge veier.

[Gjest Tatjana]

Jeg leser det ikke som om Tatjana opphøyer å føde uten smertestillende, men rett og slett det å få ha kontrollen selv over hva man ønsker og ikke. Å bli påtvunget smertestillende uten å ville ha det er like ille som å ikke få smertestillende som man ber om.

Jeg har en lignende opplevelse der jordmor plutselig kom med akupunkturnåler og stakk dem i meg midt under en ri, uten at jeg fikk mulighet til å si ja eller nei. Jeg opplevde det som veldig forstyrrende og uvelkomment. Ikke fordi de nålene gjorde noe fra eller til på fødselen, men fordi jeg ble overkjørt. Jeg tror det er den følelsen Tatjana vil ha fram.

Stemmer :-).

[laban]

Jeg ble igangsatt før første fødsel. Men det var ikke helt umodent, vannet hadde gått halvannet døgn før, men riene ville ikke starte. Jeg synes ikke det var så ille, men vet jo ikke hvordan det ellers ville vært.

Har du vært operert tidligere, så tenk på at du ved keisersnitt har et operasjonssår. Jeg ble klipt og sydd ganske ettertrykkelig etter første fødsel, men slapp å ha en sprellende baby jeg skulle prøve å amme oppå der det var verst. Men de gjør det jo veldig skånsomt og minimalistisk ved planlagte snitt.

Jeg synes det høres ganske fornuftig ut med planlagt keisersnitt dersom du er aller mest redd for at ting ikke skal gå helt etter planen eller at du skal merke usikkerhet hos noen av de involverte underveis. Det er jo ikke uvanlig at det oppstår en (ufarlig) situasjon der det blir vurdert litt fram og tilbake. For mitt vedkommende endte første fødsel med tangforløsning, fordi babyen fikk for lite oksygen siden navlestrengen lå og strammet rundt halsen hennes. Det var ganske hektisk på fødestuen akkurat da de oppdaget det.

Lykke til uansett!

[kaffepiken]

For meg var epidural redningen. Ved andre fødsel ga jeg beskjed om at jeg ønsket det. Prøvde likevel lystgass først for å se om det holdt, men jeg ble så vanvittig susete og svimmel av det, ubehagelig!

Så jeg fikk epidural, og fikk egentlig beskjed om at jeg da måtte ha riestimulerende drypp. Men jeg ba om å få prøve uten, og så gikk jeg rett og slett oppe hele resten av fødselen for å holde riene i gang. Syntes det var veldig bra å stå/gå og holde meg aktiv. Jeg prøvde å ligge ned litt, men klarte ikke å slappe av sånn uansett.

Jeg trengte ikke "drypp" og presset ut gutten på mindre enn 30 minutter. Jeg følte at jeg hele tiden hadde kontroll på hva som skjedde og viktigst av alt, at hodet mitt var med underveis. Ingen kvalme eller andre plager, og jeg kjente jo riene også men de var ikke så smertefulle. Det ble en fin fødsel. De satte epiduralen ved 4 cm. åpning, og fra da av tok det ca 3 timer til gutten var ute.

[Lillemus]

Første gangen gikk vannet, men riene var dårlige så jeg fikk en modningspille i livmormunnen. Funka kjempebra, men det ble ikke noen styrtfødsel eller ekstreme smerter av den grunn. Fin fødsel egentlig. )

Andre gangen fikk jeg akupunktur mot smertene og for å effektivisere riene (tror jeg da) og det hjalp litt i meste laget for ungen kom som skutt ut av en rakett på 3 pressrier og på 7-8 cm åpning... Men det gikk fint det og, revnet omtrent ikke.

Hadde ikke epidural eller noe annet (lystgass gjorde meg kvalm), men under andre føsels åpningsrier husker jeg at jeg tenkte:"Dette er jo bare tull! Om jeg skal ha flere barn så skal jeg faen meg ha epidural!" )

Lykke til - dette går så fint så! Kroppen din er lagd for dette vet du, selv om du ikke tror det selv. )

[BMS!]

Første gangen gikk vannet, men riene var dårlige så jeg fikk en modningspille i livmormunnen. Funka kjempebra, men det ble ikke noen styrtfødsel eller ekstreme smerter av den grunn. Fin fødsel egentlig. )

Andre gangen fikk jeg akupunktur mot smertene og for å effektivisere riene (tror jeg da) og det hjalp litt i meste laget for ungen kom som skutt ut av en rakett på 3 pressrier og på 7-8 cm åpning... Men det gikk fint det og, revnet omtrent ikke.

Hadde ikke epidural eller noe annet (lystgass gjorde meg kvalm), men under andre føsels åpningsrier husker jeg at jeg tenkte:"Dette er jo bare tull! Om jeg skal ha flere barn så skal jeg faen meg ha epidural!" )

Lykke til - dette går så fint så! Kroppen din er lagd for dette vet du, selv om du ikke tror det selv. )

Tusen takk for svar :-)

Nå er jeg hjemme igjen, og vi går for plan A, planlagt keisersnitt. Vi ble enige om at det er den besteløsningen for meg, så da holder jeg på den planen :-))))

[BMS!]

For meg var epidural redningen. Ved andre fødsel ga jeg beskjed om at jeg ønsket det. Prøvde likevel lystgass først for å se om det holdt, men jeg ble så vanvittig susete og svimmel av det, ubehagelig!

Så jeg fikk epidural, og fikk egentlig beskjed om at jeg da måtte ha riestimulerende drypp. Men jeg ba om å få prøve uten, og så gikk jeg rett og slett oppe hele resten av fødselen for å holde riene i gang. Syntes det var veldig bra å stå/gå og holde meg aktiv. Jeg prøvde å ligge ned litt, men klarte ikke å slappe av sånn uansett.

Jeg trengte ikke "drypp" og presset ut gutten på mindre enn 30 minutter. Jeg følte at jeg hele tiden hadde kontroll på hva som skjedde og viktigst av alt, at hodet mitt var med underveis. Ingen kvalme eller andre plager, og jeg kjente jo riene også men de var ikke så smertefulle. Det ble en fin fødsel. De satte epiduralen ved 4 cm. åpning, og fra da av tok det ca 3 timer til gutten var ute.

Tusen takk for svar.

Det ble til at det blir KS.

Ha en flott dag!

[BMS!]

Jeg ble igangsatt før første fødsel. Men det var ikke helt umodent, vannet hadde gått halvannet døgn før, men riene ville ikke starte. Jeg synes ikke det var så ille, men vet jo ikke hvordan det ellers ville vært.

Har du vært operert tidligere, så tenk på at du ved keisersnitt har et operasjonssår. Jeg ble klipt og sydd ganske ettertrykkelig etter første fødsel, men slapp å ha en sprellende baby jeg skulle prøve å amme oppå der det var verst. Men de gjør det jo veldig skånsomt og minimalistisk ved planlagte snitt.

Jeg synes det høres ganske fornuftig ut med planlagt keisersnitt dersom du er aller mest redd for at ting ikke skal gå helt etter planen eller at du skal merke usikkerhet hos noen av de involverte underveis. Det er jo ikke uvanlig at det oppstår en (ufarlig) situasjon der det blir vurdert litt fram og tilbake. For mitt vedkommende endte første fødsel med tangforløsning, fordi babyen fikk for lite oksygen siden navlestrengen lå og strammet rundt halsen hennes. Det var ganske hektisk på fødestuen akkurat da de oppdaget det.

Lykke til uansett!

Ja, det ble at vi holder oss til planene, og har planlagt Keisersnitt.

Men, tusen takk for svar.

[BMS!]

Jeg har hatt 1 keisersnitt og 2 vaginale fødsler. Alle 3 fødslene var gode opplevelser, om enn veeeeldig forskjellige

Det som har vært viktig for meg har vært å være så informert som overhodet mulig. Jeg hadde lest side opp og side ned om svangerskap, fødsler og barselstid mens jeg gikk gravid.

Dette gjorde at jeg var klar over mye av det som kom til å skje - selv om man aldri helt kan vite akkurat hva som skjer

Jeg skrev ganske detaljerte brev til fødeavdelingen om hvordan jeg ønsket å ha det under fødsel og barselstid.

Der var det med punkter som at jeg ikke ønsket epidural med mindre jeg spesifikt ba om det.

At jeg ønsket bruk av akupunktur og homeopati under og etter fødsel.

At jeg ikke ønsket at barnet skulle få sukkervann, morsmelk eller smokk uten at jeg ble informert på forhånd.

At jeg ønsket å amme.

At jeg ønsket å bli informert om ting som skjedde med meg eller barnet så snart som mulig osv...

Jeg følte absolutt at ønskene mine ble etterfulgt.

Jeg var selvsagt klar over at ting kunne skje som gjorde at jeg ikke kunne bli informert om ting på forhånd, men det skulle da være tungtveiende grunner for dette.

Når det gjelder det å ha fødselsangst, så forstår jeg på deg at det dreier seg om en redsel for å miste kontrollen.

Personlig tror jeg at for mange er dette en redsel som vil gå over når riene starter og man blir oppslukt i fødselsarbeidet.

Det er ganske intenst å være i fødsel. Ikke bare pga de smertene man har, men også fordi det er en så spesiell opplevelse. Tenk, kroppen jobber på spreng for at du skal få treffe det lille nurket som har bodd i magen din i 9 mnd!

Det er et voldsomt og finjustert maskineri som settes i gang når riene starter. Det er egentlig helt utrolig fascinerende å tenke på!

Og de kreftene som livmoren har - utrolig!

Ja, det er vondt å føde, men min erfaring er at det så absolutt er overkommelig.

Jeg har hatt 2 laaaaange fødsler uten bruk av smertestillende. Underveis har jeg ikke alltid følt meg like høy i hatten, men alt er glemt når ungen har kommet ut! Det er helt sant.

Og det mest utrolige er at smertene er over med en gang ungen har kommet ut. Det er som om man skrur av en bryter! Utrolig kuult!!!

Jeg håper du får en fin samtale i morgen. Jeg har visst ikke kommet med noe særlig matnyttig i forhold til hva du skal ta opp, men håper du finner litt ro i løpet av dagen i dag

Vi ble enige om at KS er den beste løsningen i mitt tilfelle, så da blir det det.

Tusen takk for ett skikkelig bra svar, jeg rakk å lese det rett før jeg reiste på sykehuset.

Ha en flott dag!

[jubalong70]

Tusen takk for svar :-)

Nå er jeg hjemme igjen, og vi går for plan A, planlagt keisersnitt. Vi ble enige om at det er den besteløsningen for meg, så da holder jeg på den planen :-))))

Så flott at dere ble enige om en løsning

Keisersnitt kan også være en skjønn opplevelse

[BMS!]

uansett. Vi fant ut at det var den beste løsningen for meg nå.

Vennelig hilsen

[pusi]

Hei og takk for svar :-)

Jeg er på ingen måte ute etter en lettvint måte, men jeg er ute etter å få dette til å gå så på skinner som det kan gå.

Grunnen til fødselsangst har jeg ikke noen formening med å skulle utdype for dere, og jeg tror alle er litt redd for å føde, og takk og lov så skjønner legene at i mitt tillfelle, er det litt mer enn "litt redd"...

Ett planlagt KS og ett haste KS er to forskjellige ting. Haste keisersnitt, er absolutt det jeg IKKE vil ha.

Det blir spennende i morgen, for nå kan jeg ha en seriøs samtale med dem, fordi jeg har fått dato, og forhåpentligvis er rolig nok til å kunne snakke om mulighetene, men det er vel en grunn til at jeg ikke sover nå, tenker jeg....

Ha en flott natt :-)

''Ett planlagt KS og ett haste KS er to forskjellige ting. Haste keisersnitt, er absolutt det jeg IKKE vil ha.''

Jeg ville bare si at det er ikke alltid at du kan velge dette. Min siste fødsel skulle være et planlagt keisersnitt der vi skulle møte opp i åttetiden mandag morgen, friske og uthvilte.

Natt til lørdag startet riene og vi måtte dra inn til hastekeisersnitt. Alle papirene var klare, men det var pyton å ha rier denne gangen. Det hadde jeg ikke forberedt meg på i det hele tatt. Jordmor var stressa, og satte feil kateter som ble tatt ut og som likevel var rett, slik at samme type ble satt inn igjen. Jordmor tok seg god tid til å lytte på barnet mens anestesilegen ventet med spinalen.

Det ble altså ikke slik jeg hadde forestilt meg.

Dette var mitt andre keisersnitt, så jeg var godt forberedt på resten av pakka. Dvs at jeg ikke fikk være sammen med far og barn før bedøvelsen var ute.

Den fødselen jeg husker minst av var den vaginale. Det tok noen timer, men var likevel fort gjort.

Hvis jeg skulle hatt et barn til ville jeg ha tatt keisersnitt om barnet lå i sete. Ellers ville jeg ha valgt vanlig vaginal fødsel.

Jeg tror det tryggeste er et stort sykehus som har team klare til å gjøre akutt keisersnitt om noe skulle gå galt.

[Gjest Tatjana]

uansett. Vi fant ut at det var den beste løsningen for meg nå.

Vennelig hilsen

Lykke til med avgjørelsen og lykke til med keisersnittet.

:-)

[Linnea78]

Jeg vil bare ønske deg lykke til!

Jeg har fått to barn ved keisersnitt og er ikke i tvil om at jeg ville valgt vaginal fødsel om jeg kunne, men vi er heldigvis ikke like. Planlagt keisersnitt er veldig greit, ikke mye stress og slit. Regner med at du har fått god informasjon på sykehuset? Det kjedeligste er at babyen blir tatt vekk, sammen med pappa mens du blir sydd etterpå, og får kommet deg litt igjen før babyen kommer tilbake. Og at du ikke kan løfte noe annet enn babyen lenge etter at han er født, spesielt kjedelig ved barn nr.to. :-)

Og, den perfekte fødsel- finnes egentlig den da? Det perfekte er jo babyen som kommer uansett hvordan fødselen blir!

[jubalong70]

Vi ble enige om at KS er den beste løsningen i mitt tilfelle, så da blir det det.

Tusen takk for ett skikkelig bra svar, jeg rakk å lese det rett før jeg reiste på sykehuset.

Ha en flott dag!

Jeg er kjempeglad for at dere kom frem til en løsning som føles bra for alle parter.

Keisersnittet jeg hadde var definitivt en flott opplevelse. Litt dumt å ikke få den aller første tiden sammen med babyen, men utrolig herlig for pappa'n å få den tiden

Ønsker deg masse lykke til

[Gjest Elextra]

Tusen takk for svar :-)

Nå er jeg hjemme igjen, og vi går for plan A, planlagt keisersnitt. Vi ble enige om at det er den besteløsningen for meg, så da holder jeg på den planen :-))))

Så fint at du fikk bestemt deg!

Skulle til å si at det ikke var så ille å bli satt i gang, det ble jeg nemlig andre gangen, og uten annen smertestillende enn lystgass. Og det gikk helt fint! Selvfølgelig ille en stund mens det stod på, men aldri verre enn at jeg skjønte det var tidsbegrenset og at vi hadde et mål!

[Gjest Elextra]

Jeg vil bare ønske deg lykke til!

Jeg har fått to barn ved keisersnitt og er ikke i tvil om at jeg ville valgt vaginal fødsel om jeg kunne, men vi er heldigvis ikke like. Planlagt keisersnitt er veldig greit, ikke mye stress og slit. Regner med at du har fått god informasjon på sykehuset? Det kjedeligste er at babyen blir tatt vekk, sammen med pappa mens du blir sydd etterpå, og får kommet deg litt igjen før babyen kommer tilbake. Og at du ikke kan løfte noe annet enn babyen lenge etter at han er født, spesielt kjedelig ved barn nr.to. :-)

Og, den perfekte fødsel- finnes egentlig den da? Det perfekte er jo babyen som kommer uansett hvordan fødselen blir!

''Og, den perfekte fødsel- finnes egentlig den da? Det perfekte er jo babyen som kommer uansett hvordan fødselen blir!'''

Det har du helt rett i!