Sosial modenhet på barn

[Gjest også en mamma]

Hei på deg!

Hørtes ut som min 8-åring. Han er gutt, da, men ellers mye likt. Han er nok ganske umoden for alderen. Redd for nye filmer, liker ikke endringer, greier ikke sette grenser i lek med andre, troskyldig og kontaktsøkende og fortsatt i en alder av 8 år kan han gå bort til vilt fremmede, når som helst og hvor som helst, og bare slå av en prat. Han er også veldig kosete.

Vi har hatt PPT inne i bildet siden tidlig i 1. klasse, og han har vært under utredning av BUP, som har konkludert med en umoden gutt med underlig atferd...

Nå skal han snart få nytt rom (om noen dager) og er svært bekymret for hvordan dette skal gå... det er jo "så frustrerende å bytte rom når man har vært vant til å ha ett rom, liksom!"

Jeg vil anbefale at dere kontakter PPT og ber om veileding.

[Gjest prust]

Sønnen vår gikk gjennom noen tester hos PPT. Alle testene viste at evnene ligger godt innenfor normalen, men at han samtidig ikke klarer å utnytte egne ressurser i store grupper. Spesielt i fag som han synes er kjedelig.

Han har ikke laget uro i timene på et par år, men han forsvinner av og til mentalt. Skjer det noe interessant er oppmersomheten hans der hundre prosent. Jeg føler at dette går mye på modenhet, eller umodenhet om du vil

Jeg er glad for testene hos PPT, for nå får han ekstahjelp i engelsk, noe han virkelig trenger

Ja, jeg tror virkelig at jeg skal be om en samtale med kontaktlærer ganske kjapt når skolen begynner (etter en måned eller noe sånt) - slik at vi evt kan få inn ppt.

Mi jente er også litt sånn at hun lett faller ut hvis ikke interessen er der. Og hun har mer lyd i seg når hun er trygg på personene og situasjonen enn hvis de er mer ukjente. Vi var på besøk hos min fetter i går, og de kjenner hun ikke så godt - da var hun veldig stille og tilbakeholden - i alle fall inne sammen med oss voksne - men ute lekte hun greit med sine tremenninger.

[frosken]

Ja, jeg tror virkelig at jeg skal be om en samtale med kontaktlærer ganske kjapt når skolen begynner (etter en måned eller noe sånt) - slik at vi evt kan få inn ppt.

Mi jente er også litt sånn at hun lett faller ut hvis ikke interessen er der. Og hun har mer lyd i seg når hun er trygg på personene og situasjonen enn hvis de er mer ukjente. Vi var på besøk hos min fetter i går, og de kjenner hun ikke så godt - da var hun veldig stille og tilbakeholden - i alle fall inne sammen med oss voksne - men ute lekte hun greit med sine tremenninger.

Hei prust :-)

Du kan også selv ringe direkte til ppt og konferere med dem. Hvis du ringer nå i ferien, så kan det godt hende at du treffer en fornuftig rådgiver som har oppfatninger om hvordan dere bør tenke fremover.

Jeg har tenkt over det du skrev, og er litt ambivalent i forhold til hvor mye dere bør gjør med dette og ikke. Dersom jentas faglige utvikling er god på skolen, så tror jeg ikke det er noe stort poeng å sette i gang en omfattende diagnostisering/vurdering - fordi jeg ikke tror det finnes noen spesifikke tiltak egnet til å få til en "bråmodning" av henne. Derimot forestiller jeg meg at det måtte vært ok for dere som foreldre å kunne få noen veiledningssamtaler i forhold til hvordan dere kan hjelpe henne best mulig i forhold til sosial fungering.

Dersom hun sliter faglig på skolen, dvs. at dere har tanker om

at hennes læring går saktere enn dere tenker at hennes evnemessige nivå tilsier, så synes jeg ppt bør vurdere henne med tanke på mer spesifikke tiltak rettet mot læring.

Jeg ville ringt ppt selv og konferert på telefon i stedet for å vente på at skolen finner grunn til å reagere :-)

[Gjest prust]

[quote name=Lotte )' timestamp='1247425533' post='4177551]

'' Jeg hadde egne samtaler med avdelingsleder da hun var 4-5-6 år, og allerede da var det ting jeg ikke helt skjønte med henne. ''

Og nå, flere år senere, er du som mor fortsatt bekymra? Jeg ville fått mitt barn utredet så snart som mulig. Det er for dumt om barnet går gjennom hele barndommen og at noe ikke stemmer, og at foreldrene hele til har merket seg avvik i forventet oppførsel?

Det kan godt være at jenta er helt utenfor enhver bokstavdiagnose, men du vil vel ikke få fred før du får det svart på hvitt?

'Og nå, flere år senere, er du som mor fortsatt bekymra? Jeg ville fått mitt barn utredet så snart som mulig. Det er for dumt om barnet går gjennom hele barndommen og at noe ikke stemmer, og at foreldrene hele til har merket seg avvik i forventet oppførsel?''

Ja - hun har hele tiden vært annerledes enn de to andre - på godt og vondt. Jeg kjøpte boka "De utrolige årene" etter anbefaling herfra vinteren 2006, da var hun 4,5 år. Det stod mye bra der i forhold til henne, men ting skled liksom seint i riktig retning uten at vi eller barnehagen eller skolen tok et konkret tak i det.

Men svigermor forteller at både hun og hennes mor var ei sånn jente med "mark i rompa" som klatret høyt og lavt og var full fart hele dagen - slik mi jente er. Jeg har vært mye mer forsiktig, selv om akkurat klatring var noe jeg også likte godt som barn.

''Det kan godt være at jenta er helt utenfor enhver bokstavdiagnose, men du vil vel ikke få fred før du får det svart på hvitt?''

Det er det jeg er så usikker på - altså dersom hun bare er litt avviker i forhold til normalen, men ikke trenger noe spesiell oppfølging, så er det kanskje ikke verdt masse utredning?

Det at hun har gode venner, og gjør det greit på skolen, er jo med på å veie opp for det jeg anser for unormalt i forhold til oppførsel og empati.....

[Gjest prust]

Hei prust :-)

Du kan også selv ringe direkte til ppt og konferere med dem. Hvis du ringer nå i ferien, så kan det godt hende at du treffer en fornuftig rådgiver som har oppfatninger om hvordan dere bør tenke fremover.

Jeg har tenkt over det du skrev, og er litt ambivalent i forhold til hvor mye dere bør gjør med dette og ikke. Dersom jentas faglige utvikling er god på skolen, så tror jeg ikke det er noe stort poeng å sette i gang en omfattende diagnostisering/vurdering - fordi jeg ikke tror det finnes noen spesifikke tiltak egnet til å få til en "bråmodning" av henne. Derimot forestiller jeg meg at det måtte vært ok for dere som foreldre å kunne få noen veiledningssamtaler i forhold til hvordan dere kan hjelpe henne best mulig i forhold til sosial fungering.

Dersom hun sliter faglig på skolen, dvs. at dere har tanker om

at hennes læring går saktere enn dere tenker at hennes evnemessige nivå tilsier, så synes jeg ppt bør vurdere henne med tanke på mer spesifikke tiltak rettet mot læring.

Jeg ville ringt ppt selv og konferert på telefon i stedet for å vente på at skolen finner grunn til å reagere :-)

Takk for svar, frosken!

Ja, kanskje jeg skulle ringe ppt nå i sommer? Har litt "angst" for å bry dem med "bagateller" - eller lage problem ute av noe som kanskje går seg til av seg selv....

Det faglige går greit i de fleste fag, men hun strever i matte. Både pappaen og jeg har alltid forstått matte godt, og vi ser at de to andre barna også har god tallforståelse (5 år og 10 år). Om matten med det midterste barnet har sammenheng med dette andre jeg beskriver, vet jeg ikke, eller så har hun kanskje rett og slett ikke så sterke "matte-gener" som oss oandre (for å si det litt flåsete). Læreren har sagt til oss at hun trenger nok ekstra oppfølging i matte en god stund fremover.

Når det gjelder lesing, så leser hun bra, så lenge hun klarer å konsentrere seg. Hun blir fort avledet og ukonsentrert, men selve lesingen (og det å få med seg innholdet) går greit.

[mamma til ni]

Eg har sjølv ei jente som har slite med "eitt eller anna". Vi søkte utredning av PPT då ho var 10år. Men så lenge det ikkje var for store problem på skulen, så avslutta dei saka. Av den grunn blei vi avvist av BUP.

Nå er jenta blitt 13 år, og grunnproblemet, konsentrasjonsproblem, er der fortsatt. Problemet er mykje tydlegare heime. På skulen greier ho å skjule det med å vere still.

Vi har hatt privat leksehjelp til henne av ein pensjonert lærar. For

eg ville ikkje at mangelen på hjelp skulle gå utover henne.

No når ho skal begynne på ungdomsskulen, reknar eg med at problemet blir tydlegare der også. Så eg har fått sendt henvisning for utredning hos privatpraktiserande.

Har ein gut på 15 med Aspergers. Problema hans vart heller ikkje tydlege på skulen før på ungdomsskulen. Vi har fått tilrettelagt fint for han.

Det er ikkje alltid skulen vil "sjå" problemet før dei føler det sjølv på kroppen. Dei vil sjå det som er positivt, og går bra.

[Gjest prust]

Eg har sjølv ei jente som har slite med "eitt eller anna". Vi søkte utredning av PPT då ho var 10år. Men så lenge det ikkje var for store problem på skulen, så avslutta dei saka. Av den grunn blei vi avvist av BUP.

Nå er jenta blitt 13 år, og grunnproblemet, konsentrasjonsproblem, er der fortsatt. Problemet er mykje tydlegare heime. På skulen greier ho å skjule det med å vere still.

Vi har hatt privat leksehjelp til henne av ein pensjonert lærar. For

eg ville ikkje at mangelen på hjelp skulle gå utover henne.

No når ho skal begynne på ungdomsskulen, reknar eg med at problemet blir tydlegare der også. Så eg har fått sendt henvisning for utredning hos privatpraktiserande.

Har ein gut på 15 med Aspergers. Problema hans vart heller ikkje tydlege på skulen før på ungdomsskulen. Vi har fått tilrettelagt fint for han.

Det er ikkje alltid skulen vil "sjå" problemet før dei føler det sjølv på kroppen. Dei vil sjå det som er positivt, og går bra.

Takk for svar! Det er jo det jeg er redd for, at hun ikke vokser det av seg, men at det henger i og blir mer tydelig f.ek.s i ungdomsskolen.

Tror jeg skal følge nøye med, og ha tett kontakt med kontaktlærer, evt kontakte ppt direkte, som frosken sier her.

[Lotte :o)]

'Og nå, flere år senere, er du som mor fortsatt bekymra? Jeg ville fått mitt barn utredet så snart som mulig. Det er for dumt om barnet går gjennom hele barndommen og at noe ikke stemmer, og at foreldrene hele til har merket seg avvik i forventet oppførsel?''

Ja - hun har hele tiden vært annerledes enn de to andre - på godt og vondt. Jeg kjøpte boka "De utrolige årene" etter anbefaling herfra vinteren 2006, da var hun 4,5 år. Det stod mye bra der i forhold til henne, men ting skled liksom seint i riktig retning uten at vi eller barnehagen eller skolen tok et konkret tak i det.

Men svigermor forteller at både hun og hennes mor var ei sånn jente med "mark i rompa" som klatret høyt og lavt og var full fart hele dagen - slik mi jente er. Jeg har vært mye mer forsiktig, selv om akkurat klatring var noe jeg også likte godt som barn.

''Det kan godt være at jenta er helt utenfor enhver bokstavdiagnose, men du vil vel ikke få fred før du får det svart på hvitt?''

Det er det jeg er så usikker på - altså dersom hun bare er litt avviker i forhold til normalen, men ikke trenger noe spesiell oppfølging, så er det kanskje ikke verdt masse utredning?

Det at hun har gode venner, og gjør det greit på skolen, er jo med på å veie opp for det jeg anser for unormalt i forhold til oppførsel og empati.....

Vanskelig å si noe mer, fordi jeg ikke kjenner henne (kan det være at du henger deg opp i detaljer? Eller er det et såpass stort problem at fagfolk bør oppleve ungens oppførsel?). Kontakte ppt for å høre hva de synes, er en god ide.

[Gjest prust]

[quote name=Lotte )' timestamp='1247779904' post='4179117]

Vanskelig å si noe mer, fordi jeg ikke kjenner henne (kan det være at du henger deg opp i detaljer? Eller er det et såpass stort problem at fagfolk bør oppleve ungens oppførsel?). Kontakte ppt for å høre hva de synes, er en god ide.

Det kan være jeg henger meg opp i detaljer.... Ser jo jenta veldig tydelig nå i ferien - men samtidig så er hun jo utenom "hverdagen" i og med at skolen har feire og vi er borte fra venninner og hverdagsaktiviteter. Da blir kanksje de tingen hun sliter litt med ekstra tydelige...

[Lotte :o)]

Det kan være jeg henger meg opp i detaljer.... Ser jo jenta veldig tydelig nå i ferien - men samtidig så er hun jo utenom "hverdagen" i og med at skolen har feire og vi er borte fra venninner og hverdagsaktiviteter. Da blir kanksje de tingen hun sliter litt med ekstra tydelige...

Stol på magefølelsen! :-)

[PieLill]

Når skolen sier det går greit, kan det bety alt fra at det faktisk går ganske bra til at barnet har en adferd som ikke er et stort lærer og medelever. En del skoler har en lei tendens til å ignorere barn som har problemer, men som ikke lager særlig problemer for omgivelsene. Jeg vet selvsagt ikke om dette er tilfelle ved hennes skole.

Alt du skriver i listen din ville jeg ved første øyekast plassert innenfor normalen både som enkeltpunkter og summert. Noen ting må helt klart jobbes med. Men det er jo også innenfor normalen...

;-)

Hvordan adferden du beskriver oppfattes er vel noe "kulturelt" betinget. Er man f.eks. selv av den mer stillfarne typen, vokste opp med likesinnede og de øvrig barna også er rolige... Da vil en 'uvøren bråkebøtte' sannsynligvis virke langt mer uvøren, bråkete, uhåndterlig og 'feil' enn om man vokste opp blant en gjeng tornadoer og er en selv. Og visa versa.

Jeg er noe usikker på hva du vil oppnå med en utredning hos PPT. Det kommer veldig mye an på hvem du støter på. Du kan risikere at du etter ørten møter, tester, utredninger og måneder sitter igjen med en rapport som sier akkurat det samme som du har skrevet her, bare med 5-6 ganger flere ord - selvsagt ispedd en haug med fremmedord. Og for øvrig få gode forslag til løsninger.

Skal vi dra den negative og lett paranoide tanken et stykke videre kan du risikere en rapport som du over hodet ikke synes er riktig og som vil bli en belastning og et problem for jenta.

Mange barn opplever en utredning stigmatiserende og kan føle seg problematisert.

Disse risikoene får du sette opp mot muligheten for at PPT faktisk kan komme med veldig nyttige innspill og at det blir satt inn mer resurser for å hjelpe jenta.

Synes Frosken hadde et godt forslag. Og det synes vel du også.

;-)

Håper du finner mange smidige løsninger.

mvh

[KaVa]

Læreren sier det går greit på skolen - men jeg ser jo på leksene at hun ikke kan sitte lenge om gangen og konsentrere seg - så jeg vet ærlig talt ikke helt om det stemmer.

Hun krangler og diskuterer veldig mye, både med oss foreldre og med søsken. Hun leker fint med lillesøstera i denne rolleleken de har i sommer - og nå vi bader og er på stranda leker hun fint med begge søsknene - men ellers blir det fort konflikter....

''Læreren sier det går greit på skolen - men jeg ser jo på leksene at hun ikke kan sitte lenge om gangen og konsentrere seg - så jeg vet ærlig talt ikke helt om det stemmer.

''

Enkelte lærere sier at "det går greit" fordi de ikke klarer å se hva som er problemene, de vil ikke ta tak i problemene - eller de vil rett og slett være "snille". Mange med AD/HD eller ADD (eller andre diagnoser) kan gjøre det godt karaktermessig på skolen - det er jo ikke intelligensen som er problemet - og da kan det se ut som om alt går bra - selv om barnet kan slite ellers.

Dersom hun ikke klarer å sitte rolig og konsentrere seg, og dette utgjør et problem for henne, så bør hun absolutt utredes. Det trenger jo ikke å være noe som helst, men jeg ville sjekka.

[Gjest prust]

''Læreren sier det går greit på skolen - men jeg ser jo på leksene at hun ikke kan sitte lenge om gangen og konsentrere seg - så jeg vet ærlig talt ikke helt om det stemmer.

''

Enkelte lærere sier at "det går greit" fordi de ikke klarer å se hva som er problemene, de vil ikke ta tak i problemene - eller de vil rett og slett være "snille". Mange med AD/HD eller ADD (eller andre diagnoser) kan gjøre det godt karaktermessig på skolen - det er jo ikke intelligensen som er problemet - og da kan det se ut som om alt går bra - selv om barnet kan slite ellers.

Dersom hun ikke klarer å sitte rolig og konsentrere seg, og dette utgjør et problem for henne, så bør hun absolutt utredes. Det trenger jo ikke å være noe som helst, men jeg ville sjekka.

Nå har det vært så mange uker "utenom det vanlige" pga ferien, og veldig mye sammen med oss i familien, så jeg synes det er vanskelig å vite hvordan ståa egentlig er nå i forhold til andre barn og skolen. Men jeg ser jo at hun lett detter ut av samtaler (selv om hun kan stille gode spørsmål og være med i samtalen), så klarer hun ikke helt å vente på svar og tenke over hva svaret betyr osv.

Hun fungerer veldig godt sammen med venninner (det har jeg fått bekreftet av tre mødre til venninner nå den siste uka - de synes hun er kjempeflott å ha på besøk. Sammen med oss er hun mye "klovn" og høyrøstet og kranglete.

Men jeg skal være veldig observant når skolen starter opp igjen, og trolig be om samtale tidlig med kontaktlærer.