samtale - om spøkelser

[hidi, the scorpion]

''Tonette har tatt sitt valg, men skremmer samtidig livet av mange, er det rett?''

Men hvem er det Tonette skremmer, da? Hun forteller jo tvert i mot at ungene ikke er skremte, og at de får anledning til å gjøre sine selvstendige valg i fhd til å tro eller ikke. Klarer ikke helt å se hvorfor NHD tenker "barnevern" i den forbindelse, og syns det er urettferdig overfor Tonette.

Fordi barn kan være svært overbevisende venner, og sprer det de vet til andre.

[Gjest bikku]

Fordi barn kan være svært overbevisende venner, og sprer det de vet til andre.

Det kommer jo også an på hva ungene formidler videre: Det en omsorgsfull mamma har fortalt på en grei måte, eller skrekkhistoriene som formidles fra Hollywood?

Døde sjeler spiller en stor rolle i en av kulturene jeg har tilknytning til, uten at det er noe big deal eller veldig skremmende. Jeg syns denne tråden bærer preg av at begrepet "spøkelse" oppfattes veldig forskjellig av folk. Alt fra den rolige tilstedeværelsen til tidligere levd liv, til skrekkmonstre fra ymse filmer. Jeg leser Tonette slik at det er den første typen åndelighet hun forholder seg til, og ikke skremselspropaganda som hennes barn bærer rundt på bygda og avskrekker andre unger med.

[hidi, the scorpion]

Det kommer jo også an på hva ungene formidler videre: Det en omsorgsfull mamma har fortalt på en grei måte, eller skrekkhistoriene som formidles fra Hollywood?

Døde sjeler spiller en stor rolle i en av kulturene jeg har tilknytning til, uten at det er noe big deal eller veldig skremmende. Jeg syns denne tråden bærer preg av at begrepet "spøkelse" oppfattes veldig forskjellig av folk. Alt fra den rolige tilstedeværelsen til tidligere levd liv, til skrekkmonstre fra ymse filmer. Jeg leser Tonette slik at det er den første typen åndelighet hun forholder seg til, og ikke skremselspropaganda som hennes barn bærer rundt på bygda og avskrekker andre unger med.

''og ikke skremselspropaganda som hennes barn bærer rundt på bygda og avskrekker andre unger med.''

En ungdom kommer for første gang i et hjem, og blir fortalt at her går det igjen et barnespøkelse, som sønnen (2 år), pleier å skravle med om natten. Jeg synes det er grusomt!

[Gjest bikku]

''og ikke skremselspropaganda som hennes barn bærer rundt på bygda og avskrekker andre unger med.''

En ungdom kommer for første gang i et hjem, og blir fortalt at her går det igjen et barnespøkelse, som sønnen (2 år), pleier å skravle med om natten. Jeg synes det er grusomt!

Men det var da ikke Tonette! Det var trådstarter, og trådstarters historie har jeg bevisst valgt å la være å kommentere! NHD har ikke kommentert trådstarter i det hele tatt, men derimot Tonette.

[fyrlykt]

Mn datter sier at hun ser skygger og spurte mye om spøkelser. Jeg har valgt å komme med motspørsmål og fundere sammen med henne. Ingen konklusjon, ingen utbrodering om hva jeg tror på, jeg sier at noen tror på spøkelser, noen tror ikke, men uansett om de finnes eller ikke er det ikke noe vondt eller noe å være redd for.

Faktisk så slo hun seg til ro med det, og virker å være mindre redd. Tror det var viktig at jeg tok hennes "syner" på alvor i stedet for å avfeie det som innbildning. For henne var de reelle, og da er det bedre å fortelle at det ikke er noe å være redd for enn å avfeie og la henne være alene med sin angst.

[hidi, the scorpion]

Men det var da ikke Tonette! Det var trådstarter, og trådstarters historie har jeg bevisst valgt å la være å kommentere! NHD har ikke kommentert trådstarter i det hele tatt, men derimot Tonette.

Fordi hun fortalte detajert hva hun opplærte barna i.....

[fyrlykt]

Jeg er målløs...

Gud, jesus, mohamed, jehova, ånder, spøkelser - alt er ting vi kan tro på men ikke bevise.

Jeg synes det er mer skremmende å tro på at mennesker kan være så onde at de spikrer en mann på et kors for noe han tror på.

Da jeg var barn skulle min mor gjøre sin plikt og lære oss barn om gud. Resultatet var livredde barn som ikke turde å sove, vi ble redd denne mektige mannen som kunne se oss uansett hvor vi var. En kikker når vi skulle sove var det siste vi ønsket oss.

[Gjest bikku]

Fordi hun fortalte detajert hva hun opplærte barna i.....

Ok - det må ha vært i en annen tråd det, da. Jeg har ikke uttalt meg annet enn om det hun sier her, og reaksjonen NHD ga på det. Hvis det er en forhistorie, så kan det være lurt å vise til den i slike diskusjoner. Det er ikke alle som følger med på alt som skjer her

[hidi, the scorpion]

Ok - det må ha vært i en annen tråd det, da. Jeg har ikke uttalt meg annet enn om det hun sier her, og reaksjonen NHD ga på det. Hvis det er en forhistorie, så kan det være lurt å vise til den i slike diskusjoner. Det er ikke alle som følger med på alt som skjer her

Nei, ikke annen tråd. Les svaret hennes en gang til;)

[Gjest bikku]

Nei, ikke annen tråd. Les svaret hennes en gang til;)

Her er det virkelig noe som går meg hus forbi, hidi!

''Jeg har valgt å fortelle ungene det som er min sannhet. At spøkelser er døde som ikke har gått over på andre siden. ''

Ok, på siden av hva jeg ville ha gjort. Men hva så? Jesus tusla iflg Bibelen også omkring i en ventefase i 40 dager.

''Jeg har selv sett et spøkelse i huset til ei venninne. Hun hadde ikke nevnt et ord til meg om at det spøkte der før jeg sa at jeg hadde sett noe. Da begynte hun å fortelle om litt av vært som hun hadde opplevd i huset. ''

Jeg er vant med å høre slike historier av de gamle, og har aldri blitt skremt av det.

''Jeg har lest høyt til barna mine fra ei bok skrevet av et medium, om hennes opplevelser med åndene.''

Spennende greier. Da jeg var barn hørte vi til og med eventyr om en ånd i en flaske. Syns ikke de moderne vandrelegendene er så mye verre.

''Min datter synes dette er spennende, og er ikke redd. Jo mer du vet om emnet, jo mindre er det å være redd for.''

Det finnes alternative historier til skremselspropagandaen. Barna vil alltids få høre om spøkelser og lignende, men Tonette har gitt sin versjon som hun tror tar skrekken av fenomenet.

''Min sønn som går på skolen, tror jeg bare tuller, og har valgt å ikke tro på dette. Og det synes jeg er helt greit. Jeg tvinger ikke min tro på ungene, men forklarer det sånn som jeg ser det, og så får de gjøre opp sine egne meninger.''

Valgfrihet også innfridd. Ikke misforstå meg - jeg tar ikke hele denne sitatramsa for å kverulere, men jeg klarer ikke med min beste vilje å se at hun driver skremselsaktivitet?

[hidi, the scorpion]

Her er det virkelig noe som går meg hus forbi, hidi!

''Jeg har valgt å fortelle ungene det som er min sannhet. At spøkelser er døde som ikke har gått over på andre siden. ''

Ok, på siden av hva jeg ville ha gjort. Men hva så? Jesus tusla iflg Bibelen også omkring i en ventefase i 40 dager.

''Jeg har selv sett et spøkelse i huset til ei venninne. Hun hadde ikke nevnt et ord til meg om at det spøkte der før jeg sa at jeg hadde sett noe. Da begynte hun å fortelle om litt av vært som hun hadde opplevd i huset. ''

Jeg er vant med å høre slike historier av de gamle, og har aldri blitt skremt av det.

''Jeg har lest høyt til barna mine fra ei bok skrevet av et medium, om hennes opplevelser med åndene.''

Spennende greier. Da jeg var barn hørte vi til og med eventyr om en ånd i en flaske. Syns ikke de moderne vandrelegendene er så mye verre.

''Min datter synes dette er spennende, og er ikke redd. Jo mer du vet om emnet, jo mindre er det å være redd for.''

Det finnes alternative historier til skremselspropagandaen. Barna vil alltids få høre om spøkelser og lignende, men Tonette har gitt sin versjon som hun tror tar skrekken av fenomenet.

''Min sønn som går på skolen, tror jeg bare tuller, og har valgt å ikke tro på dette. Og det synes jeg er helt greit. Jeg tvinger ikke min tro på ungene, men forklarer det sånn som jeg ser det, og så får de gjøre opp sine egne meninger.''

Valgfrihet også innfridd. Ikke misforstå meg - jeg tar ikke hele denne sitatramsa for å kverulere, men jeg klarer ikke med min beste vilje å se at hun driver skremselsaktivitet?

''Ok, på siden av hva jeg ville ha gjort. Men hva så? Jesus tusla iflg Bibelen også omkring i en ventefase i 40 dager''

Han var i ørkenen og på ingen måte i noen "ventefase".

Vi hørte også "spøkelseshistorier" i vår tid, men det var ingen voksne som sa de var sanne...Det sier de i dag. Før var det legender, historier, myter og eventyr, i dag skal likssom alt dette være sannhet!

Tonette var ærlig, og det respekterer jeg, men hun vet ikke hvor mange barn hun skremmer vannet av......Dessverre:(

[Gjest bikku]

''Ok, på siden av hva jeg ville ha gjort. Men hva så? Jesus tusla iflg Bibelen også omkring i en ventefase i 40 dager''

Han var i ørkenen og på ingen måte i noen "ventefase".

Vi hørte også "spøkelseshistorier" i vår tid, men det var ingen voksne som sa de var sanne...Det sier de i dag. Før var det legender, historier, myter og eventyr, i dag skal likssom alt dette være sannhet!

Tonette var ærlig, og det respekterer jeg, men hun vet ikke hvor mange barn hun skremmer vannet av......Dessverre:(

''Han var i ørkenen og på ingen måte i noen "ventefase".''

Jeg snakker om de førti dagene fra Jesus ble korsfestet og til "Kristi himmelfart" som en "ventefase", da han blant annet viste seg for noen. Som Tonettes spøkelser kanskje gjør det... Ørkenvandringen var unnagjort i god tid før korsfestelsen, men den varte også i førti dager, akkurat en karantene begge gangene!

''Vi hørte også "spøkelseshistorier" i vår tid, men det var ingen voksne som sa de var sanne...Det sier de i dag. Før var det legender, historier, myter og eventyr, i dag skal likssom alt dette være sannhet!''

I din kultur var det bare legender og eventyr, ja. I andre kulturer har det vært en del av trosbildet, også da. Nå for tiden blomstrer allskens åndelige retninger opp overalt, og TV oversvømmes av kommersiell åndelighet, som både fasinerer og skremmer folk. Men sannhet? Her er vi nok tilbake til trosaspektet igjen, er min mening. Enten tror man, eller så lar man være.

''Tonette var ærlig, og det respekterer jeg, men hun vet ikke hvor mange barn hun skremmer vannet av......Dessverre:(''

Med min bakgrunn kan jeg ikke bestemme meg uten videre for at hun skremmer barn, verken direkte eller indirekte. En annen måte å se det på er at hun åpner øynene på barna for at det finnes flere aspekter ved livet et det vår rasjonelt baserte avskalla protestantisme tillater oss å anse som normalt. Vi trenger ikke engang forlate Norge for å finne kulturer som har et annet forhold til dødsriket, sjelevandring, kontakt med andre verdener osv. Og da tenker jeg ikke på innvandrerkulturer. Da begynner det etterhvert å bli en del stykker NHD vurderer barnevernet i forhold til!

[Bookworm]

''Ok, på siden av hva jeg ville ha gjort. Men hva så? Jesus tusla iflg Bibelen også omkring i en ventefase i 40 dager''

Han var i ørkenen og på ingen måte i noen "ventefase".

Vi hørte også "spøkelseshistorier" i vår tid, men det var ingen voksne som sa de var sanne...Det sier de i dag. Før var det legender, historier, myter og eventyr, i dag skal likssom alt dette være sannhet!

Tonette var ærlig, og det respekterer jeg, men hun vet ikke hvor mange barn hun skremmer vannet av......Dessverre:(

Jeg er forsåvidt enig med deg i at man skal være forsiktig med hva man forteller barn - men hva mener du egentlig at en voksen som faktisk tror på spøkelser, skal gjøre da?

[Gjest bikku]

Jeg er forsåvidt enig med deg i at man skal være forsiktig med hva man forteller barn - men hva mener du egentlig at en voksen som faktisk tror på spøkelser, skal gjøre da?

Jeg er helt enig i at man skal være forsiktig med hva man forteller barn!

Men jeg ser heller ikke hva som er så ille med spøkelser i forhold til andre ting. Jeg kjøpte for eksempel en barnebibel til guttungen da han var fire, og fortsatt er enkelte av fortellingene der så brutale og skremmende at jeg har hoppet over dem for å unngå å skremme han unødvendig.

Uansett hva andre formidler til sine barn, så syns jeg det er viktig å formidle slikt i en kontekst som forklarer at noen tror og andre ikke. Samt å formidle det som går på etiske og moralske verdier først, ikke på straff og skremsel.

Av og til går imidlertid den pedagogiske delen av formidlinga litt skeis... Etter å ha snakket med han om Gud en gang, så fant jeg ut at jeg skulle balansere det litt med å fortelle om Buddha og Allah i samme farta. Samtalen ble fin den, men guttungen blanda de to siste navnene litt, og fortalte senere til bestemoren: Noen tror på Gud og noen tror på Bølla....

[Gjest Kimmie]

Jeg er helt enig i at man skal være forsiktig med hva man forteller barn!

Men jeg ser heller ikke hva som er så ille med spøkelser i forhold til andre ting. Jeg kjøpte for eksempel en barnebibel til guttungen da han var fire, og fortsatt er enkelte av fortellingene der så brutale og skremmende at jeg har hoppet over dem for å unngå å skremme han unødvendig.

Uansett hva andre formidler til sine barn, så syns jeg det er viktig å formidle slikt i en kontekst som forklarer at noen tror og andre ikke. Samt å formidle det som går på etiske og moralske verdier først, ikke på straff og skremsel.

Av og til går imidlertid den pedagogiske delen av formidlinga litt skeis... Etter å ha snakket med han om Gud en gang, så fant jeg ut at jeg skulle balansere det litt med å fortelle om Buddha og Allah i samme farta. Samtalen ble fin den, men guttungen blanda de to siste navnene litt, og fortalte senere til bestemoren: Noen tror på Gud og noen tror på Bølla....

Bølla,hehe

Jeg leste det nye testamentet fra perm til perm etter konfirmasjonen,ble livredd. Har aldri lest en bok etter det med så mye frykt i.

[Bookworm]

Jeg er helt enig i at man skal være forsiktig med hva man forteller barn!

Men jeg ser heller ikke hva som er så ille med spøkelser i forhold til andre ting. Jeg kjøpte for eksempel en barnebibel til guttungen da han var fire, og fortsatt er enkelte av fortellingene der så brutale og skremmende at jeg har hoppet over dem for å unngå å skremme han unødvendig.

Uansett hva andre formidler til sine barn, så syns jeg det er viktig å formidle slikt i en kontekst som forklarer at noen tror og andre ikke. Samt å formidle det som går på etiske og moralske verdier først, ikke på straff og skremsel.

Av og til går imidlertid den pedagogiske delen av formidlinga litt skeis... Etter å ha snakket med han om Gud en gang, så fant jeg ut at jeg skulle balansere det litt med å fortelle om Buddha og Allah i samme farta. Samtalen ble fin den, men guttungen blanda de to siste navnene litt, og fortalte senere til bestemoren: Noen tror på Gud og noen tror på Bølla....

Bølla, faktisk:-) Hehe..

[mirami]

Haha!

"Dødsbra"!

For å være seriøs, jeg synes det er grusomt og forstyrret å fortelle barn slike historier.

Jeg husker mitt barn var 3 år gammelt og jeg introduserte ham for Tove Janssons "Hvem skal trøste knøttet?"

Han ble livredd av fortellingen om Hufsa. Helt ute av seg!! De skrekkelige tegningene han tegnet av Hufsa har jeg rammet inn.

Greit, han var tre år.

Men jeg kan jo bare fantasere om hvordan han hadde hatt det om jeg skulle fortalt om spøkelser og at de finnes og er døde mennesker! Selv om han hadde vært 10 år hadde han blitt livredd.

Jeg er 23 og likevel livredd for spøkelser, så tror du har et poeng der.. (nå har jeg aldri sett noen, men min største frykt er å se noen)

[Gjest Kimmie]

Jeg er 23 og likevel livredd for spøkelser, så tror du har et poeng der.. (nå har jeg aldri sett noen, men min største frykt er å se noen)

Men hvorfor er du redd for spøkelser,tror du de kan gjøre deg noe?

Eller er det bare frykt for å se et?

[brilleslangen]

Jøss!!! det var da voldsomt til diskusjondet ble av dette....

Uansett takk til dere tre som svarte meg...Og det ser faktisk ut som om samtalen jeg og 7åringen hadde for noen kvelder siden hjalp, for ho har ikke spurt noe mer om spøkelser etterpå. Og ho virker tryggere. Bl.a har ho vært utrygg i huset, dvs at ho har gjort mye for å unngå å bli alene i etg. Aldri gikk ho alene ned i kjelleren, og om det var bare ho og jeg hjemme og jeg gikk ned for å sette på vaskemaskin, fulgte ho alltid etter fordi ho bleredd av å være igjen oppe. men de siste par dagene har jeg ikke merket noe til det... Så ho slapper mer av virker det som... Så det ble iallfall ikke verre av å få vite hvorfor den gutten i klassen sier han har sett spøkelser, og heller ikke av å få vite at noen tror på spøkelser,andre ikke, og at noen ganger så er det kanskje bare vanlige huslyder(som feks knirking) som skremmer folk... iom at ho er roligere enn på lenge, så tror jeg samtalen vi hadde var bra for ho...Tiktignok har det ikke gått så mange dager enda, men mange nok til at jeg ser positiv forandring. :-)

[Tonette]

Jeg har valgt å fortelle ungene det som er min sannhet. At spøkelser er døde som ikke har gått over på andre siden.

Jeg har selv sett et spøkelse i huset til ei venninne. Hun hadde ikke nevnt et ord til meg om at det spøkte der før jeg sa at jeg hadde sett noe. Da begynte hun å fortelle om litt av vært som hun hadde opplevd i huset.

Jeg har lest høyt til barna mine fra ei bok skrevet av et medium, om hennes opplevelser med åndene.

Min datter synes dette er spennende, og er ikke redd. Jo mer du vet om emnet, jo mindre er det å være redd for.

Min sønn som går på skolen, tror jeg bare tuller, og har valgt å ikke tro på dette. Og det synes jeg er helt greit. Jeg tvinger ikke min tro på ungene, men forklarer det sånn som jeg ser det, og så får de gjøre opp sine egne meninger.

Jeg har ikke vært online siden jeg skrev innlegget og ble svært overrasket over at tråden har blitt så lang.

Når det gjelder NHD, så er jeg ikke så veldig overrasket. Jeg har fått med meg at han ikke tror på sånt. Barnevernet er velkommen på besøk, og de vil finne to trygge og glade barn.

Det jeg har gjort er å ufarliggjøre det hele. Jeg lar dem ikke akkurat se på hjemsøkt på tvnorge. Jeg synes det er bedre at de vet at det er en mulighet for at det faktisk finnes spøkelser, istedet for at de skal bli vettskremt hvis de ser noen.

Tenk om de skulle se et spøkelse, og jeg ikke ville tro det? Da kan jo barnet virkelig bli skremt! Jeg kan ikke se bort i fra at mine unger kan fornemme ting når jeg selv gjør det.

Min far fortalte en gang en sann historie fra gamle dager. En sjømann hadde tatt med seg hjem en liten apekatt. De hadde apekatten som kjæledyr, men en dag stakk apekatten av. Et godt stykke fra der de bodde, dukket apekatten opp igjen. Da hadde den tatt seg inn et åpent vindu, og de som bodde i huset ble totalt vettskremt. De hadde aldri sett en apekatt før, og de trodde det var djevelen selv som kom.

At folk er redd for det ukjente er ikke noe nytt.

Jeg ble selv oppdratt til å tro at spøkelser ikke fantes. Ettervært som jeg vokste til var det ikke til å unngå at jeg hørte noen spøkelseshistorier. Jeg begynte å lure på om det kunne være noe sannhet i disse historiene, og da ble jeg skremt. Jeg tenkte at jeg ville bli vettskremt om jeg skulle se noen.

I løpet av de siste årene har jeg sett åndenes makt og lignende programmer. Det har fått meg til å bli mer interresert i emnet. Jo mer jeg vet, jo mindre skummelt blir det. Og da jeg så noe i huset til min venninne, så ble jeg faktisk ikke redd. Min venninne sier at det er snille spøkelser hun har i huset, og at hun føler at de passer på henne.

Folk får tro hva de vil, men jeg skremmer ikke ungene mine.

Når det gjelder om vennene til ungene mine blir skremt, så kan jeg ikke ta ansvar for det. Men jeg har ikke fått noen klager så langt.

Takk til bikku for støtten :-)

Så flott at datteren din har blitt tryggere brilleslangen :-)