Barnas venner og middag

[Gjest Når si nei?]

Hvor ofte får dine barns kompiser spise middag hos dere? Nå i sommer synes jeg at det har vært ofte. Dem er mye her hos oss og når vi skal spise hender det at sønnen min sier at kompiser også er sulten. Det er greit noen ganger men ikke hele tiden. I går kl 15 skulle vi spise og jeg sa at kompisen kunne dra hjem å spise også og komme tilbake. Men foreldrene hans er på jobb og kommer ikke hjem før kl 17 sa sønnen min og han er sulten nå. Han fikk spise hos oss men når er det greit å se nei? Sønnen min har spist hjemme hos han også så det er ikke problem at dem spiser til hverandre men ikke for ofte. Hva mener dere? Det skjer ikke ofte ellers i året men mest nå i ferien?

[Gjest GA]

Så sant jeg har mat nok og foreldrene sier det er greit fôrer jeg de ungene som er sultne når vi spiser. Som regel har jeg både nok mat og god plass.

Jeg ber dem som regel om å ringe for å spørre om det er ok at de får spise her, det er litt trasig å ha forberedt ungenes livrett for å glede dem, og så har de allerede spist når de kommer hjem...

[Bookworm]

Hos oss går ungene hvert til sitt for å spise middag, og det kan fort bli på forskjellige tidspunkter.

Her spiser ingen andre under middag, med mindre det er avtalt med foreldrene på forhånd.

[Gjest også en mamma]

Man sier nei når det ikke passer. Og så sier man ja når det er greit. Jeg forer besøkende barn med både middag og annen mat, og jeg klarerer det absolutt ikke med foreldrene. Har vi mat, så tilbyr vi gjestene det samme som vi spiser. Enkelt og greit.

Et par ganger har det ringt på døra akkurat når vi skal sette oss til å spise, da er det sjelden jeg lar gjestene komme inn. Da ber vi dem komme tilbake om en liten stund.

Jeg håper også at barna mine får mat når de er hjemme hos andre.

[hidi, the scorpion]

Man sier nei når det ikke passer. Og så sier man ja når det er greit. Jeg forer besøkende barn med både middag og annen mat, og jeg klarerer det absolutt ikke med foreldrene. Har vi mat, så tilbyr vi gjestene det samme som vi spiser. Enkelt og greit.

Et par ganger har det ringt på døra akkurat når vi skal sette oss til å spise, da er det sjelden jeg lar gjestene komme inn. Da ber vi dem komme tilbake om en liten stund.

Jeg håper også at barna mine får mat når de er hjemme hos andre.

Jeg har gjort som deg. Og skulle det vente "godmat" hjemme hos dem, så er det ikke verre enn å legge det i kjøleskapet til dagen etter....Så jeg har heller aldri klarert det med foreldre, og ingen foreldre har klaget over at jeg forer barna deres.

De blir jo også sultne av god matlukt i huset;)

[Gjest også en mamma]

Jeg har gjort som deg. Og skulle det vente "godmat" hjemme hos dem, så er det ikke verre enn å legge det i kjøleskapet til dagen etter....Så jeg har heller aldri klarert det med foreldre, og ingen foreldre har klaget over at jeg forer barna deres.

De blir jo også sultne av god matlukt i huset;)

Jeg har heller aldri fått klager fra andre foreldre. :-) Jeg syns det er en selvfølge at gjester, uansett alder, tilbys det som vi andre skal spise.

Og i forhold til egne barn tenker jeg at det ville være vannvittig hvis jeg skulle bli "skuffet" fordi barna kom mette hjem fra en venn, og jeg hadde stått og laget yndlingsretten deres... Da blir man litt vel mye 50-talls husmor for min smak. :-) For meg er det viktigere at barna er hos gode venner, lærer å glede seg over å dele et måltid - og selvsagt at de får mat i kroppen. Får de det, så kan de yndlingsmåltidene jeg tilbereder alltids vente. :-)

[hidi, the scorpion]

Jeg har heller aldri fått klager fra andre foreldre. :-) Jeg syns det er en selvfølge at gjester, uansett alder, tilbys det som vi andre skal spise.

Og i forhold til egne barn tenker jeg at det ville være vannvittig hvis jeg skulle bli "skuffet" fordi barna kom mette hjem fra en venn, og jeg hadde stått og laget yndlingsretten deres... Da blir man litt vel mye 50-talls husmor for min smak. :-) For meg er det viktigere at barna er hos gode venner, lærer å glede seg over å dele et måltid - og selvsagt at de får mat i kroppen. Får de det, så kan de yndlingsmåltidene jeg tilbereder alltids vente. :-)

Slik har jeg òg alltid tenkt;)

Man forventer ikke at voksne som kommer på besøk, skal sulte seg gjennom god mat lukt uten å få noe;) Og der er barn enda viktigere!

[black wealch]

Jeg har heller aldri fått klager fra andre foreldre. :-) Jeg syns det er en selvfølge at gjester, uansett alder, tilbys det som vi andre skal spise.

Og i forhold til egne barn tenker jeg at det ville være vannvittig hvis jeg skulle bli "skuffet" fordi barna kom mette hjem fra en venn, og jeg hadde stått og laget yndlingsretten deres... Da blir man litt vel mye 50-talls husmor for min smak. :-) For meg er det viktigere at barna er hos gode venner, lærer å glede seg over å dele et måltid - og selvsagt at de får mat i kroppen. Får de det, så kan de yndlingsmåltidene jeg tilbereder alltids vente. :-)

''Og i forhold til egne barn tenker jeg at det ville være vannvittig hvis jeg skulle bli "skuffet" fordi barna kom mette hjem fra en venn, og jeg hadde stått og laget yndlingsretten deres... ''

Enig i dette. Men har noen ganger kjent at det er litt surt når jeg har stått å lagd en god middag (litt over vanlig standard), og de har spist pølser hos nabo'n.. Føles liksom litt bortkastet og ha styret så mye med maten.

[Gjest også en mamma]

''Og i forhold til egne barn tenker jeg at det ville være vannvittig hvis jeg skulle bli "skuffet" fordi barna kom mette hjem fra en venn, og jeg hadde stått og laget yndlingsretten deres... ''

Enig i dette. Men har noen ganger kjent at det er litt surt når jeg har stått å lagd en god middag (litt over vanlig standard), og de har spist pølser hos nabo'n.. Føles liksom litt bortkastet og ha styret så mye med maten.

Jeg mener at hvis det er noe spesielt, så må jeg gi mine barn instrukser om at de ikke skal spise noe borte. For eksempel hvis vi skal til besteforeldrene og spise middag, eller vi har bursdag i huset.

Men da er det mitt ansvar å si det til mine barn. Og så får andre som planlegger noe spesielt ta ansvar for sine barn. Man kan da ikke bli grinete over at ungene har fått pølse hos naboen, hvis ungene var hos naboen og de skulle ha pølser. Det har også noe med godt naboskap å gjøre. Det at man deler ut rundhåndet av pølser, is og lignende til barna gjør at det blir trivelig i gata. :-) Ungene føler seg velkomne, og de setter pris på både å bli budt noe å spise hos andre, og være den som har noe å by på av og til. Det er deilig å sitte side om side med 5-6 nabounger med hver sin pølse (mimrer fra egen barndom...) :-)

[black wealch]

Jeg mener at hvis det er noe spesielt, så må jeg gi mine barn instrukser om at de ikke skal spise noe borte. For eksempel hvis vi skal til besteforeldrene og spise middag, eller vi har bursdag i huset.

Men da er det mitt ansvar å si det til mine barn. Og så får andre som planlegger noe spesielt ta ansvar for sine barn. Man kan da ikke bli grinete over at ungene har fått pølse hos naboen, hvis ungene var hos naboen og de skulle ha pølser. Det har også noe med godt naboskap å gjøre. Det at man deler ut rundhåndet av pølser, is og lignende til barna gjør at det blir trivelig i gata. :-) Ungene føler seg velkomne, og de setter pris på både å bli budt noe å spise hos andre, og være den som har noe å by på av og til. Det er deilig å sitte side om side med 5-6 nabounger med hver sin pølse (mimrer fra egen barndom...) :-)

Jeg er helt enig med deg ! :-)

Men har likevel kjent litt irritasjon i situasjon som nevnt. Men jeg har ikke blitt sur, hverken på naboen eller barna :-)

[org]

Ofte tilbys bestekompisen middag her, men da klarerer kompis det med mor først. (Det er bare de to i husholdet, og da tror jeg mor tar det litt mer lettvint hvis gutten ikke skal ha middag).

[Gjest Minnelelli]

Poden min og kompisene løper fritt i mellom husene her de bor. Og spiser hos hverandre. Jeg synes det er helt greit.

[grot]

Hos oss går ungene hvert til sitt for å spise middag, og det kan fort bli på forskjellige tidspunkter.

Her spiser ingen andre under middag, med mindre det er avtalt med foreldrene på forhånd.

Vi gir heller ikke ungene middagsmat om det ikke er besøk som er avtalt å vare til over middagstid. Jeg er i grunnen glad for at dette er vanlig praksis rundt her. Jeg hadde aldri orka og ikke vite hvor mange vi skal være til middag hver dag. Jeg lager middag som rekker akkurat til oss fire og ville fått veldig mye matrester om jeg hver dag skulle tilberedt noe ekstra i tilfelle vi ble flere. Så kompiser venter ute eller går hjem når vi spiser. Akkurat slik husker jeg det fra min egen barndom også.

Når det gjelder brødmat og knekkebrød til lunch og kveldsmat så er det helt motsatt. Da smører jeg på til de som er her uten å gi noen beskjed hjem. Men synes liksom det er noe annerledes med middag..

[Bookworm]

Vi gir heller ikke ungene middagsmat om det ikke er besøk som er avtalt å vare til over middagstid. Jeg er i grunnen glad for at dette er vanlig praksis rundt her. Jeg hadde aldri orka og ikke vite hvor mange vi skal være til middag hver dag. Jeg lager middag som rekker akkurat til oss fire og ville fått veldig mye matrester om jeg hver dag skulle tilberedt noe ekstra i tilfelle vi ble flere. Så kompiser venter ute eller går hjem når vi spiser. Akkurat slik husker jeg det fra min egen barndom også.

Når det gjelder brødmat og knekkebrød til lunch og kveldsmat så er det helt motsatt. Da smører jeg på til de som er her uten å gi noen beskjed hjem. Men synes liksom det er noe annerledes med middag..

''Når det gjelder brødmat og knekkebrød til lunch og kveldsmat så er det helt motsatt. Da smører jeg på til de som er her uten å gi noen beskjed hjem. Men synes liksom det er noe annerledes med middag..''

Det samme gjør vi også, er noen her sultne får de mat... I vår familie er vi bare tre, og da blir det til at jeg lager mat til tre personer, veldig sjelden jeg har til flere hvis jeg ikke vet om det på forhånd...

[Speak]

Jeg sier ja dersom det er lettvint å fikse det. Dersom jeg f.eks. har tatt opp koteletter så det bare er nok til oss, så får ikke vennene. Jeg gidder ikke å jobbe på å få fikset nok til flere da.

[morsan]

Man sier nei når det ikke passer. Og så sier man ja når det er greit. Jeg forer besøkende barn med både middag og annen mat, og jeg klarerer det absolutt ikke med foreldrene. Har vi mat, så tilbyr vi gjestene det samme som vi spiser. Enkelt og greit.

Et par ganger har det ringt på døra akkurat når vi skal sette oss til å spise, da er det sjelden jeg lar gjestene komme inn. Da ber vi dem komme tilbake om en liten stund.

Jeg håper også at barna mine får mat når de er hjemme hos andre.

Veldig enig med deg i denne trden:-)