Alle er ikke like

[Gjest GA]

Jeg mener at når man får småsøsken er det best at det meste andre her i verden er uforandret. Så hvis man er tre år og trives i barnehagen med venner på egen alder er det ikke heldig å plutselig måtte være hjemme med en kjedelig baby som tar mamma'n din fra deg det meste av dagen.

Mye bedre å være i bhg 3-4 dager i uka og ha sitt eget liv der for så å komme hjem til en uthvilt mamma som ser deg der du er.

En annen sak er at da jeg fikk nr 2 ville det vært galskap å si opp den kommunale barnehageplassen vår, det var totalt umulig å få barnehageplass på den tiden.

[cecily]

Det må da være å undergrave sin profesjon og yrkesstolthet? Jobber de i barnehage kun for å være oppbevaring for folk som trenger det, eller jobber de i barnehage for å gi barn en fullverdig pedagogisk dag med innhold som er utviklende og bra?

Jeg hadde en ekstremt søskensjalu 2,5-åring da jeg fikk baby, og aldri i verden om jeg frivillig hadde hatt henne hjemme med bare meg og babyen i 8 timer daglig, i tillegg til de 5 timene vi var sammen med pappaen på ettermiddagen. Det ville vært nærmest selvmord, i tillegg til å ødelegge hverdagen for både baby og 2-åring.

Nei, jeg mener absolutt at hun hadde godt av å komme seg litt vekk fra mor og baby, få et pedagogisk innhold, bruke energien sin på andre ting enn negative voldshandlinger mot baby, møte jevnaldrede barn. Jeg hadde bedre av en rolig formiddag hvor jeg kunne gjøre husarbeid, sove og kose med baby, fremfor å kjefte på en som bare gjorde ugagn, og babyen hadde det bedre med å ha det litt rolig rundt seg og kunne sove i fred for storesøster. Så hadde jeg mer energi til å ta meg av begge to på kveldstid.

Hun var ikke i barnehagen fra 7.30 til 16.30 hver dag, altså. Hun var der stort sett i kjernetida, 9.30 til 14.30 eller noe i den duren.

Men nå er jeg jo en av de Dårlige Mødrene som lar ungene bare ha 4 uker sommerferie mens jeg selv har 11 uker, og...

Godt svar, Åsemor :-)

[Gjest Tatjana]

Sitat: "Jeg vil påstå at det i noen tilfeller kan være direkte uforsvarlig å ha ansvar for både en baby og en to-åring samtidig. Men det er selvfølgelig i ekstreme tilfeller hvor babyen er uvanlig krevende."

Dette faller på sin egen urimelighet.

Mødre har da til alle tider måttet ta seg av flere barn enn to på samme tid. Det er bare i de siste få årene, at en mor har kunnet ha den luksus å få lønnet permisjon for å kunne konsentrere seg om bare en ny baby, samtidig som søsken er blitt stuet bort i barnehage eller sfo.

''Mødre har da til alle tider måttet ta seg av flere barn enn to på samme tid. Det er bare i de siste få årene, at en mor har kunnet ha den luksus å få lønnet permisjon for å kunne konsentrere seg om bare en ny baby, samtidig som søsken er blitt stuet bort i barnehage eller sfo.''

Jepp. Og til alle tider har mødre hatt _hjelp_ til dette av storfamilien. Til alle tider har det vært vanlig at man har bodd sammen med barnas besteforeldre, minimum, og gjerne et par tanter og onkler også. I tillegg til at mor i barseltida ble behandlet som en dronning, og lå på stas i tre-fire uker hvor hun _bare_ skulle ta seg av den nyfødte og amme. Andre kom med mat og tok husarbeidet og det som ellers måtte kreves.

Da det ble vanlig med sykehusfødsler lå kvinnene gjerne to-tre uker der også. Nå blir man tuppet ut etter fire dager. Det var også ikke så mange år siden husmorvikar var en selvfølge når mor kom hjem fra sykehuset med baby.

I dag skal kvinnene fikse alt - den nyfødte som selvsagt skal ammes og stelles og stimuleres på beste måte, husarbeid og matlaging, hun skal bli slank og trent igjen på rekordtid etter fødselen og i tillegg fordømmes hvis hun velger å ha evt eldre søsken i barnehagen/på SFO under permisjonstiden.

Dere må gjerne dra fram "slik har kvinner alltid gjort" - men få med alt da! "Til alle tider" har faktisk kvinnene fått hjelp i barseltida.

[hidi, the scorpion]

''Mødre har da til alle tider måttet ta seg av flere barn enn to på samme tid. Det er bare i de siste få årene, at en mor har kunnet ha den luksus å få lønnet permisjon for å kunne konsentrere seg om bare en ny baby, samtidig som søsken er blitt stuet bort i barnehage eller sfo.''

Jepp. Og til alle tider har mødre hatt _hjelp_ til dette av storfamilien. Til alle tider har det vært vanlig at man har bodd sammen med barnas besteforeldre, minimum, og gjerne et par tanter og onkler også. I tillegg til at mor i barseltida ble behandlet som en dronning, og lå på stas i tre-fire uker hvor hun _bare_ skulle ta seg av den nyfødte og amme. Andre kom med mat og tok husarbeidet og det som ellers måtte kreves.

Da det ble vanlig med sykehusfødsler lå kvinnene gjerne to-tre uker der også. Nå blir man tuppet ut etter fire dager. Det var også ikke så mange år siden husmorvikar var en selvfølge når mor kom hjem fra sykehuset med baby.

I dag skal kvinnene fikse alt - den nyfødte som selvsagt skal ammes og stelles og stimuleres på beste måte, husarbeid og matlaging, hun skal bli slank og trent igjen på rekordtid etter fødselen og i tillegg fordømmes hvis hun velger å ha evt eldre søsken i barnehagen/på SFO under permisjonstiden.

Dere må gjerne dra fram "slik har kvinner alltid gjort" - men få med alt da! "Til alle tider" har faktisk kvinnene fått hjelp i barseltida.

''Jepp. Og til alle tider har mødre hatt _hjelp_ til dette av storfamilien. Til alle tider har det vært vanlig at man har bodd sammen med barnas besteforeldre, minimum, og gjerne et par tanter og onkler også. I tillegg til at mor i barseltida ble behandlet som en dronning, og lå på stas i tre-fire uker hvor hun _bare_ skulle ta seg av den nyfødte og amme. Andre kom med mat og tok husarbeidet og det som ellers måtte kreves.''

Hvor har du dette i fra? Bonderomantikken...?

Da min mor fikk barn, var det nok ikke noe tre-ukers sengeperiode, nei, og ikke kunne familien stille opp heller, da de hadde mer enn nok med sitt.... Og hun hadde ikke råd til vaskemaskin eller elektrisk komfyr, det fikk hun først mange år senere.

[black wealch]

''Jepp. Og til alle tider har mødre hatt _hjelp_ til dette av storfamilien. Til alle tider har det vært vanlig at man har bodd sammen med barnas besteforeldre, minimum, og gjerne et par tanter og onkler også. I tillegg til at mor i barseltida ble behandlet som en dronning, og lå på stas i tre-fire uker hvor hun _bare_ skulle ta seg av den nyfødte og amme. Andre kom med mat og tok husarbeidet og det som ellers måtte kreves.''

Hvor har du dette i fra? Bonderomantikken...?

Da min mor fikk barn, var det nok ikke noe tre-ukers sengeperiode, nei, og ikke kunne familien stille opp heller, da de hadde mer enn nok med sitt.... Og hun hadde ikke råd til vaskemaskin eller elektrisk komfyr, det fikk hun først mange år senere.

Må si meg enig med deg, det var adskillig hardere i "hine hårde dager". Vi har det utrolig lett, med vaskemaskin, oppvaskmaskin, bil, støvsuger etc. etc.

Tror ikke vi kan se for oss hvor slitsomt det var før.

Men da hadde de ikke pc'n som stjal all så mye tid da.. ;-)

[....AV]

''Jepp. Og til alle tider har mødre hatt _hjelp_ til dette av storfamilien. Til alle tider har det vært vanlig at man har bodd sammen med barnas besteforeldre, minimum, og gjerne et par tanter og onkler også. I tillegg til at mor i barseltida ble behandlet som en dronning, og lå på stas i tre-fire uker hvor hun _bare_ skulle ta seg av den nyfødte og amme. Andre kom med mat og tok husarbeidet og det som ellers måtte kreves.''

Hvor har du dette i fra? Bonderomantikken...?

Da min mor fikk barn, var det nok ikke noe tre-ukers sengeperiode, nei, og ikke kunne familien stille opp heller, da de hadde mer enn nok med sitt.... Og hun hadde ikke råd til vaskemaskin eller elektrisk komfyr, det fikk hun først mange år senere.

Og du er helt sikker på at hun aldri syntes det var slitsomt?

[fyrlykt]

Det som slår meg mest etter å ha lest mesteparten av tråden er hvor utrolig mange definerer "sannheten" om hva som er best ut i fra egen navle. Hva er det som er så galt med å innrømme hvor ulike vi er, både barn og voksne?

Det som er rett for én familie, trenger jaggu meg ikke være det rette for nabofamilien. Skjønner ikke helt dette behovet for å "eie sannheten" for andre enn seg selv?! Det mest riktige i denne tråden må være overskriften: "Alle er ikke like".

Så om du føler du har valgt riktig for deg og dine, så nyt det uten å måtte proklamere at alle som ikke velger likt velger feil.

Mvh

Mye sant i det ordtaket. Her hogges det på kvinner som har barn og sikkert en slitsom hverdag. Å bli mor er å bli satt på pidestall og man skal mestre alt og være superkvinne.

Kan man ikke bare innse at vi er forskjellig, og at vi har ulike behov og ønsker?

[srp1365380487]

Hun valgte faren og ikke dem, hvorfor skal man ikke kunne si det? Det betyr jo ikke at hun ikke er glad i disse barna.

Jepp, sånn er det: jeg valgte ikke å sette dem til verden - de eksisterer ikke på grunn av mitt ønske, men på grunn av noen andres. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i dem, nei, men det betyr at jeg uansett har en del ansvar i forhold til dem.

[hidi, the scorpion]

Må si meg enig med deg, det var adskillig hardere i "hine hårde dager". Vi har det utrolig lett, med vaskemaskin, oppvaskmaskin, bil, støvsuger etc. etc.

Tror ikke vi kan se for oss hvor slitsomt det var før.

Men da hadde de ikke pc'n som stjal all så mye tid da.. ;-)

Nei;) Og jeg ser at unge foreldre sliter i dag, fordi tiden ikke strekker til alt. Synes det er litt trist, jeg...

[hidi, the scorpion]

Og du er helt sikker på at hun aldri syntes det var slitsomt?

Kanskje mer i ettertid, når hun ser hvor lettvint og alle hjelpemidlene de unge har i dag;)

Men , der og da, så var det jo normalen;)

[Bookworm]

Mye sant i det ordtaket. Her hogges det på kvinner som har barn og sikkert en slitsom hverdag. Å bli mor er å bli satt på pidestall og man skal mestre alt og være superkvinne.

Kan man ikke bare innse at vi er forskjellig, og at vi har ulike behov og ønsker?

Amen igjen...

[Gjest høstløv]

''Mødre har da til alle tider måttet ta seg av flere barn enn to på samme tid. Det er bare i de siste få årene, at en mor har kunnet ha den luksus å få lønnet permisjon for å kunne konsentrere seg om bare en ny baby, samtidig som søsken er blitt stuet bort i barnehage eller sfo.''

Jepp. Og til alle tider har mødre hatt _hjelp_ til dette av storfamilien. Til alle tider har det vært vanlig at man har bodd sammen med barnas besteforeldre, minimum, og gjerne et par tanter og onkler også. I tillegg til at mor i barseltida ble behandlet som en dronning, og lå på stas i tre-fire uker hvor hun _bare_ skulle ta seg av den nyfødte og amme. Andre kom med mat og tok husarbeidet og det som ellers måtte kreves.

Da det ble vanlig med sykehusfødsler lå kvinnene gjerne to-tre uker der også. Nå blir man tuppet ut etter fire dager. Det var også ikke så mange år siden husmorvikar var en selvfølge når mor kom hjem fra sykehuset med baby.

I dag skal kvinnene fikse alt - den nyfødte som selvsagt skal ammes og stelles og stimuleres på beste måte, husarbeid og matlaging, hun skal bli slank og trent igjen på rekordtid etter fødselen og i tillegg fordømmes hvis hun velger å ha evt eldre søsken i barnehagen/på SFO under permisjonstiden.

Dere må gjerne dra fram "slik har kvinner alltid gjort" - men få med alt da! "Til alle tider" har faktisk kvinnene fått hjelp i barseltida.

Det har bare vært i særtilfelle at slike forhold har vært en realitet.

[cecily]

Jeg mener at de fleste selv har vett og innsikt nok til å se om storesøsken har det fælt eller fint.

De fleste har nok også vett og innsikt nok til å skjønne om en selv trenger å f.eks sove litt, noe som faktisk er livsnødvendig. Jeg hadde en baby som nok var helt på normalen, men å aldri få sove mer enn 2-3 timer sammenhengende i måned inn og måned ut, det var - forbered dere, dere perfekte dolmødre - forferdelig slitende. Dersom dette var det perfekte for voksne fra naturens side, ville vi mødre som kan bli slitne, ikke hatt behov for noe mer. At babyer har et helt annet sovemønster med tung og lett søvn, betyr ikke at mor får dette omvendt overført med morsmelken.

Jeg må innrømme at jeg blir sukkferdig oppgitt over enkeltes argumentasjon over at "at det ikke fantes barnehager i gamle dager - og ikke hadde de vaskemaskin heller". For de som tydeligvis bor i bonderomantikkens verden, vil jeg si at jeg har lest nok til at jeg mener å påstå at allmuen levde i et evigvarende blodslit. Spedbarnsdødeligheten var høy, gjennomsnittsalderen ganske mange år lavere enn i dag. Helsa ble slitt og jeg er ganske overbevist om at de syntes det var slitsomt. Til og med Alf Prøysen nevner at en mann blir sliten i "du skal få en dag i mårå".

Å bli sliten er nok ikke et luksusproblem late moderne unge mennesker påberoper seg.

[cecily]

Du snakker du virkelig mot bedre viten, hidi - når du setter meg å båsen med kvinner som jager etter karriere og høye lønninger.

De siste årene har jeg vært hjemme med datteren min, vært tilstede for henne 100 %, fulgt opp skole, fritidsaktiviteter og venner. Aldri brukt SFO, men hadde henne i barnehagen siste året før skolestart (3 dager pr uke, kort dag) for hennes egen del før hun skulle begynne på skolen.

Jeg har i tillegg VALGT å få bare dette ene barnet, for å kunne ha overskudd til å følge henne opp, for å slippe å bruke "oppbevaringsplasser" til barna jeg ikke har "tid til" eller lignene...

Og jeg mener fortsatt ikke at du sitter inne med fasiten.

Så du vil på ingen måte nevnes i samme setning som kvinner som vil ha karriere?

[Bookworm]

Så du vil på ingen måte nevnes i samme setning som kvinner som vil ha karriere?

Da har du ikke forstått hva jeg prøver å få fram, så det gidder jeg ikke å kommentere.

[cecily]

Da har du ikke forstått hva jeg prøver å få fram, så det gidder jeg ikke å kommentere.

Nei, for å være helt ærlig skjønte jeg ikke helt hva du ville si i det innlegget.

[Bookworm]

Nei, for å være helt ærlig skjønte jeg ikke helt hva du ville si i det innlegget.

Nei, men så svarte jeg vel ikke deg heller, så da spiller det vel ingen rolle?

[cecily]

Nei, men så svarte jeg vel ikke deg heller, så da spiller det vel ingen rolle?

:host: du vet at du er på dol nå?

[Bookworm]

Nei, for å være helt ærlig skjønte jeg ikke helt hva du ville si i det innlegget.

Beklager; det siste svaret for for krast og sinna - jeg svarte for kjapt i forhold til temperementet som har vært tidligere i tråden.

Jeg har prøvd å få fram at alle er forskjellige, enhver må gjøre det som passer best for seg og sin familie - og at den måten man selv har valgt å gjøre ting på, ikke nødvendigvis er den beste og eneste måten å gjøre ting på.

Når hidi da kommer med "karrierejag og kvinner som bare er ute etter høye lønninger" svarte jeg som jeg gjorde, fordi jeg ville få fram at selv om jeg "forsvarer" mødre som har barn i barnehagen eller andre ting - er jeg selv i en helt annen situasjon, og kan konsentrere meg om barn og hjemmet - uten at jeg av den grunn har mistet gangsynet, og forstår at andre er i en annen situasjon enn meg, og sannsynligvis gjør det beste ut av SIN situasjon med de muligheter de har.

Igjen: beklager det krasse svaret.

[hidi, the scorpion]

Beklager; det siste svaret for for krast og sinna - jeg svarte for kjapt i forhold til temperementet som har vært tidligere i tråden.

Jeg har prøvd å få fram at alle er forskjellige, enhver må gjøre det som passer best for seg og sin familie - og at den måten man selv har valgt å gjøre ting på, ikke nødvendigvis er den beste og eneste måten å gjøre ting på.

Når hidi da kommer med "karrierejag og kvinner som bare er ute etter høye lønninger" svarte jeg som jeg gjorde, fordi jeg ville få fram at selv om jeg "forsvarer" mødre som har barn i barnehagen eller andre ting - er jeg selv i en helt annen situasjon, og kan konsentrere meg om barn og hjemmet - uten at jeg av den grunn har mistet gangsynet, og forstår at andre er i en annen situasjon enn meg, og sannsynligvis gjør det beste ut av SIN situasjon med de muligheter de har.

Igjen: beklager det krasse svaret.

Hvorfor er _jeg_ alltid din unnskyldning?