Har plutselig fått lyst på et barn til

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

Har to jenter på 8,5 og 6,5 år. Selv er jeg snart 38 mens mannen min er snart 42. Jeg steriliserte meg etter nr to pga sterk bekkenløsning og skade i forbindelse med fødsel. Har ikke angret på det (før nå?)

Nå har vi begge fått lyst på flere barn. Det har sikkert noe å gjøre med at vi er vel etablerte, lite gjeld, barna har blitt større og er veldig selvhjulpne i hverdagen. Det er litt for barnas skyld vi ønsker flere barn - kjekt for dem med større familie - ihvertfall når de blir voksne.

Vi må i så fall betale prøverør selv og det blir dyrt nok. Men vi har god økonomi. Dvs den vil jo ikke bli så god som den er nå hvis jeg får et barn til. Da blir det et valg mellom en ansvarsfull jobb nå eller å finne en ny jobb helst redusert stilling. Er lei av alt stresset med full jobb og mye ansvar samtidig som vi hadde småbarn.

Er klar over at feriereiser, skiturer osv ikke vil bli det samme med en baby på slep.

Er redd for å få et sykt barn (downs?) og tviler sterkt på at vi hadde klart å ta abort.

Jeg er også veldig redd for min egen helse. Har hatt en del leddsmerter uten at det har slått ut på noen prøver. Jeg tåler dårlig hormoner - og det må man jo ta ved prøverør.

Jeg tør heller ikke føde igjen så jeg måtte fått garanti for keisersnitt før vi satte i gang med hele greia. Noen som vet om det går an? Det er jo for sent når man allerede ER gravid - da er man prisgitt "systemet".

Mannen min har høyt blodtrykk og noe slitasje i knærne så han er ikke akkurat godt trent og i superform. Selv er jeg i ganske god form og trener jevnlig. Spiser sunt og er slank. Har regelmessig menstruasjon. Vi ble veldig raskt gravide da vi forsøkte på de to barna vi har.

Tenkte vi kanskje skulle ta kontakt med en privat klinikk å få deres synspunkter. Jeg lurer bla på om det at mannen min går på blodtrykksmedisiner har noe å si.

Er redd for at vi ikke vet hvor godt vi har det nå - men samtidig er jo et barn vanvittig stort å få da. Siden vi allerede har to så er jeg ikke så redd for det psykiske oppi dette det er ingen krise om det ikke skulle lykkes. Men en del bortkastede penger...

Alle vennene våre er ferdige med barn (tror jeg) og det vil nok ikke bli så mange lekekamerater i gata. De som har valgt å få nr 3 og 4 gjorde jo dette for noen år siden. Vi har bare ikke vært klar før nå.

Hvis vi får en baby nå så vil jo de største kunne sykle selv til treninger etc, hun eldste kan tom sitte barnevakt om en stund. De er kjempeglade i småbarn og har mange ganger mast om flere søsken. (Men de vet jo ikke sånn sett hva det vil bety da).

La inn spørsmål til gynekologen men var ikke særlig fornøyd med svaret hennes. Tror ikke hun leste innlegget ferdig en gang. Ja - det var langt - men man skal vel få litt for 175 kr eller hva det er... Fikk litt flashback da jeg leste svaret hennes - hvor prisgitt man blir legene og sykepleierene "her er alle normale - og de som ikke er det driter vi i". Litt den følelsen jeg har sittet igjen med etter graviditetene, sykt barn og ulykke under fødselen. For å si det sånn - ting som alle bare sier skjer en av 1000 har skjedd med oss mange ganger. Så jeg tror ikke på dem når de skal berolige oss. De bør kunne sette seg inn i pasientens historie før de uttaler seg.

[Gjest ikke gjør det]

Det er kun et punkt som jeg vil tviholde på teller i ditt tilfelle og det er at du har hatt problemer med leddene dine. Har tilfeller i familien min på kvinner som har blitt uføre pga. bekkenløsning og div. Da er de så handikappet at de ikke klarer å følge opp barna sine på skole og fritid pga. mye ståing og gåing.

Dette må telle mest for dere. Viktig å være frisk med de barna man har allerede.

De andre punktene dine bryr jeg meg ikke om, der er det kun hva deres ønsker som gjelder. Alder spiller heller ingen rolle. Kun helse til å følge opp sine barn!

[Gjest ønsker synspunkter]

Det er kun et punkt som jeg vil tviholde på teller i ditt tilfelle og det er at du har hatt problemer med leddene dine. Har tilfeller i familien min på kvinner som har blitt uføre pga. bekkenløsning og div. Da er de så handikappet at de ikke klarer å følge opp barna sine på skole og fritid pga. mye ståing og gåing.

Dette må telle mest for dere. Viktig å være frisk med de barna man har allerede.

De andre punktene dine bryr jeg meg ikke om, der er det kun hva deres ønsker som gjelder. Alder spiller heller ingen rolle. Kun helse til å følge opp sine barn!

Tror du at det at jeg hadde sterk bekkenløsning har sammenheng med mine leddsmerter nå? Leddsmertene sitter i

fingrer, tær, ankler, albuer og håndledd. Det er ikke veldig ille. Har tatt revmatismeprøver uten utslag. Hindrer meg ikke særlig i hverdagen. Blir verre ved pms og dårlig vær/væromslag.

Mener du at en graviditet kan forverre disse symptomene? Eller tenker du på vanlig bekkenløsning? (Det ble jeg jo god av et par år etter fødsel nr 2).

[hidi, the scorpion]

Tror du at det at jeg hadde sterk bekkenløsning har sammenheng med mine leddsmerter nå? Leddsmertene sitter i

fingrer, tær, ankler, albuer og håndledd. Det er ikke veldig ille. Har tatt revmatismeprøver uten utslag. Hindrer meg ikke særlig i hverdagen. Blir verre ved pms og dårlig vær/væromslag.

Mener du at en graviditet kan forverre disse symptomene? Eller tenker du på vanlig bekkenløsning? (Det ble jeg jo god av et par år etter fødsel nr 2).

Det kan ha sammenheng, men ingen vet det med sikkerhet. Det vi vet med sikkerhet er at bekkenløsningen kan bli mye verre i neste svangerskap...(

Bekkenet mitt endret stilling etter tredje fødsel, og er blitt skjevt:( Jeg har slitt med veldige smerter, og har ikke kunne stillet opp for barna mine så mye etter det.

Skjønner godt at du ønsker deg barn, men hvis helsa ikke holder så er det ikke verdt det!

[filiokus81]

Hva med adopsjon, er det et aktuelt alternativ?

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter..]

Det kan ha sammenheng, men ingen vet det med sikkerhet. Det vi vet med sikkerhet er at bekkenløsningen kan bli mye verre i neste svangerskap...(

Bekkenet mitt endret stilling etter tredje fødsel, og er blitt skjevt:( Jeg har slitt med veldige smerter, og har ikke kunne stillet opp for barna mine så mye etter det.

Skjønner godt at du ønsker deg barn, men hvis helsa ikke holder så er det ikke verdt det!

Enig i det - har også skjevt bekken og går til kiropraktor for det nå...

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

Hva med adopsjon, er det et aktuelt alternativ?

For meg - men mannen min er litt skeptisk. Det er vel også mange års ventetid?

[PieLill]

Forstår godt dere ønsker dere flere barn. Bare herlig å kunne bruke tid og overskudd på noe så vidunderlig som et nytt lite menneske.

;-)

''Jeg er også veldig redd for min egen helse. Har hatt en del leddsmerter uten at det har slått ut på noen prøver. Jeg tåler dårlig hormoner - og det må man jo ta ved prøverør.''

Ut fra det du skriver virker det som et nytt svangerskap er en risikosport med helsen som innsats. Leddsmertene du har kán ha sammenheng med tidligere bekkenproblemer og kán forverres ved nytt svangerskap.

''Jeg tør heller ikke føde igjen så jeg måtte fått garanti for keisersnitt før vi satte i gang med hele greia. Noen som vet om det går an? Det er jo for sent når man allerede ER gravid - da er man prisgitt "systemet". ''

En 'garanti' fra en norsk fødeavdeling er ikke noe annet enn falsk trygghet om den så er skrevet med gullskrift på sølvpapir. Når det kommer til stykket, gjør de akkurat som det passer dem uansett.

Du kan på tro og ære bli lovt keisersnitt i dag, og like fullt bli nektet det når riene starter i morgen. Ny lege/jordmor, ny faglig vurdering...

Norsk helsevesen har en tendens til å spille Tommy-ball med gravide og fødende.

Mange jordmødre har et nærmest relegiøst forhold til fortreffeligheten av naturlige fødsler.

Om du kommer å ber om keisersnitt risikerer du at de nærmest driver psykisk terror for å få deg til å endre mening, 'veiledning' kalles det på fagspråket. Sannsynligvis kommer du lengre med å fake fødselsangst enn å argumentere saklig om hvor uheldig det vil være å rive underlivet i fillebiter en gang til, eller å forverre bekken- og leddproblemer.

Troverdige garantier må du kjøpe på private klinikker. Slike tilbud tror jeg dessverre ikke finnes i Norge, så da må du f.eks. til England.

Nå var jeg ikke spesielt oppmuntrende....

Har dere vurdert adopsjon i stedet? Det er det helsemessige tryggeste "svangerskapet". Om dere hiver dere rundt, har dere fortsatt litt tid på dere.

mvh

[hidi, the scorpion]

Enig i det - har også skjevt bekken og går til kiropraktor for det nå...

Finnes ingen hjelp for meg. Tro meg jeg har i 16 år forsøkt ALT!

Steriliserte meg rett etter nr 3, og har ikke angret ett sekund;)

[hidi, the scorpion]

Forstår godt dere ønsker dere flere barn. Bare herlig å kunne bruke tid og overskudd på noe så vidunderlig som et nytt lite menneske.

;-)

''Jeg er også veldig redd for min egen helse. Har hatt en del leddsmerter uten at det har slått ut på noen prøver. Jeg tåler dårlig hormoner - og det må man jo ta ved prøverør.''

Ut fra det du skriver virker det som et nytt svangerskap er en risikosport med helsen som innsats. Leddsmertene du har kán ha sammenheng med tidligere bekkenproblemer og kán forverres ved nytt svangerskap.

''Jeg tør heller ikke føde igjen så jeg måtte fått garanti for keisersnitt før vi satte i gang med hele greia. Noen som vet om det går an? Det er jo for sent når man allerede ER gravid - da er man prisgitt "systemet". ''

En 'garanti' fra en norsk fødeavdeling er ikke noe annet enn falsk trygghet om den så er skrevet med gullskrift på sølvpapir. Når det kommer til stykket, gjør de akkurat som det passer dem uansett.

Du kan på tro og ære bli lovt keisersnitt i dag, og like fullt bli nektet det når riene starter i morgen. Ny lege/jordmor, ny faglig vurdering...

Norsk helsevesen har en tendens til å spille Tommy-ball med gravide og fødende.

Mange jordmødre har et nærmest relegiøst forhold til fortreffeligheten av naturlige fødsler.

Om du kommer å ber om keisersnitt risikerer du at de nærmest driver psykisk terror for å få deg til å endre mening, 'veiledning' kalles det på fagspråket. Sannsynligvis kommer du lengre med å fake fødselsangst enn å argumentere saklig om hvor uheldig det vil være å rive underlivet i fillebiter en gang til, eller å forverre bekken- og leddproblemer.

Troverdige garantier må du kjøpe på private klinikker. Slike tilbud tror jeg dessverre ikke finnes i Norge, så da må du f.eks. til England.

Nå var jeg ikke spesielt oppmuntrende....

Har dere vurdert adopsjon i stedet? Det er det helsemessige tryggeste "svangerskapet". Om dere hiver dere rundt, har dere fortsatt litt tid på dere.

mvh

''Mange jordmødre har et nærmest relegiøst forhold til fortreffeligheten av naturlige fødsler.''

Det kan så være, men det er det mest pessimistiske jeg har lest på lenge!

Ærlig talt, PieLill, så finnes det mange fantastiske jordmødre og helsepersonell, og har de skrevet keisersnitt i journalen, så får du keisersnitt. Om du skriver "ønsker kanskje", så er du ikke garantert.

[PieLill]

For meg - men mannen min er litt skeptisk. Det er vel også mange års ventetid?

Ventetiden varierer med adopsjonsland.

Man kan også korte ned ventetiden ved 'å hive seg på' en 'akutt' adopsjon. F.eks. et barn som trenger medisinsk oppfølging pga ganespalte.

Det er mange som har vært skeptiske til adopsjon, som til slutt er veldig glad for at de valgte det.

Om mannen din har et sterkt ønske om både et til barn _og_ en frisk kone, burde det være motivasjon til å i det minste vurdere saken nærmere.

Skaff til veie god og saklig informasjon. Det er et bra sted å begynne.

Her i gården har vi både selvbårne og flybårne barn.

;-)

mvh

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

Finnes ingen hjelp for meg. Tro meg jeg har i 16 år forsøkt ALT!

Steriliserte meg rett etter nr 3, og har ikke angret ett sekund;)

Uff høres ikke godt ut! Føler med deg da jeg jo vet hvordan det er. (Ikke så langvarig da).

Men jeg kjenner ei dame som driver med fotsoneterapi som faktisk har hjulpet mange med bekkenløsning. Fikk anbefalt henne og har selv anbefalt henne til venninner.

Har tro på at hun kunne ha holdt det hele i sjakk denne gang - sist gang kjente jeg ikke til henne før 5 mnd ETTER fødselen.

Har tenkt på å gå til henne med leddsmertene jeg har nå men det har ikke blitt. Ei venninne av meg som går til henne har nevnt leddsmertene mine og hun har sagt at det skal gå an å gjøre noe med. Men så lenge jeg er i full jobb så krever det litt å få tid - reisetid osv.

Men har også prøvd en annen fotsonedame for lenge siden - det virket ikke så det må være noen som vet hva de driver med. Hun som hjelper behandler hormonene i kroppen.

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

Forstår godt dere ønsker dere flere barn. Bare herlig å kunne bruke tid og overskudd på noe så vidunderlig som et nytt lite menneske.

;-)

''Jeg er også veldig redd for min egen helse. Har hatt en del leddsmerter uten at det har slått ut på noen prøver. Jeg tåler dårlig hormoner - og det må man jo ta ved prøverør.''

Ut fra det du skriver virker det som et nytt svangerskap er en risikosport med helsen som innsats. Leddsmertene du har kán ha sammenheng med tidligere bekkenproblemer og kán forverres ved nytt svangerskap.

''Jeg tør heller ikke føde igjen så jeg måtte fått garanti for keisersnitt før vi satte i gang med hele greia. Noen som vet om det går an? Det er jo for sent når man allerede ER gravid - da er man prisgitt "systemet". ''

En 'garanti' fra en norsk fødeavdeling er ikke noe annet enn falsk trygghet om den så er skrevet med gullskrift på sølvpapir. Når det kommer til stykket, gjør de akkurat som det passer dem uansett.

Du kan på tro og ære bli lovt keisersnitt i dag, og like fullt bli nektet det når riene starter i morgen. Ny lege/jordmor, ny faglig vurdering...

Norsk helsevesen har en tendens til å spille Tommy-ball med gravide og fødende.

Mange jordmødre har et nærmest relegiøst forhold til fortreffeligheten av naturlige fødsler.

Om du kommer å ber om keisersnitt risikerer du at de nærmest driver psykisk terror for å få deg til å endre mening, 'veiledning' kalles det på fagspråket. Sannsynligvis kommer du lengre med å fake fødselsangst enn å argumentere saklig om hvor uheldig det vil være å rive underlivet i fillebiter en gang til, eller å forverre bekken- og leddproblemer.

Troverdige garantier må du kjøpe på private klinikker. Slike tilbud tror jeg dessverre ikke finnes i Norge, så da må du f.eks. til England.

Nå var jeg ikke spesielt oppmuntrende....

Har dere vurdert adopsjon i stedet? Det er det helsemessige tryggeste "svangerskapet". Om dere hiver dere rundt, har dere fortsatt litt tid på dere.

mvh

Jeg tror faktisk ikke jeg hadde trengt å "fake" fødselsangst engang...

Jeg mener - begge fødslene har resultert i problemer og den siste gjorde at jeg ikke kunne gå vanlig på et halvt år. Smertene satt i mye lenger. I tillegg bærer jeg på strept. B bakterien og førstemann ble alvorlig syk. Dette er noe som smitter under selve fødselen.

Lurer på hvem som får garantert keisersnitt hvis ikke jeg kunne fått det? Det må vel bli billigere for samfunnet om jeg ikke ender opp ufør...

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

Ventetiden varierer med adopsjonsland.

Man kan også korte ned ventetiden ved 'å hive seg på' en 'akutt' adopsjon. F.eks. et barn som trenger medisinsk oppfølging pga ganespalte.

Det er mange som har vært skeptiske til adopsjon, som til slutt er veldig glad for at de valgte det.

Om mannen din har et sterkt ønske om både et til barn _og_ en frisk kone, burde det være motivasjon til å i det minste vurdere saken nærmere.

Skaff til veie god og saklig informasjon. Det er et bra sted å begynne.

Her i gården har vi både selvbårne og flybårne barn.

;-)

mvh

Skal sjekke det ut :-) men den ventetiden gjør at jeg alltid har sett veldig mørkt på det...

[hidi, the scorpion]

Uff høres ikke godt ut! Føler med deg da jeg jo vet hvordan det er. (Ikke så langvarig da).

Men jeg kjenner ei dame som driver med fotsoneterapi som faktisk har hjulpet mange med bekkenløsning. Fikk anbefalt henne og har selv anbefalt henne til venninner.

Har tro på at hun kunne ha holdt det hele i sjakk denne gang - sist gang kjente jeg ikke til henne før 5 mnd ETTER fødselen.

Har tenkt på å gå til henne med leddsmertene jeg har nå men det har ikke blitt. Ei venninne av meg som går til henne har nevnt leddsmertene mine og hun har sagt at det skal gå an å gjøre noe med. Men så lenge jeg er i full jobb så krever det litt å få tid - reisetid osv.

Men har også prøvd en annen fotsonedame for lenge siden - det virket ikke så det må være noen som vet hva de driver med. Hun som hjelper behandler hormonene i kroppen.

''Men jeg kjenner ei dame som driver med fotsoneterapi som faktisk har hjulpet mange med bekkenløsning. Fikk anbefalt henne og har selv anbefalt henne til venninner.'''

Ønsker ikke å ta fra deg troen, vær bare forsiktig med det du tror og håper....

Jeg kan aldri gå ut i jobb igjen, og tro meg, jeg ønsker ikke det for noen! Og jeg er ikke av dem som er sengeliggende engang;)

Jeg for min del, gleder meg over mine tantebarns barn, og senere egne barnebarn;)

[PieLill]

''Mange jordmødre har et nærmest relegiøst forhold til fortreffeligheten av naturlige fødsler.''

Det kan så være, men det er det mest pessimistiske jeg har lest på lenge!

Ærlig talt, PieLill, så finnes det mange fantastiske jordmødre og helsepersonell, og har de skrevet keisersnitt i journalen, så får du keisersnitt. Om du skriver "ønsker kanskje", så er du ikke garantert.

''Det kan så være, men det er det mest pessimistiske jeg har lest på lenge!

Ærlig talt, PieLill, så finnes det mange fantastiske jordmødre og helsepersonell, og har de skrevet keisersnitt i journalen, så får du keisersnitt. Om du skriver "ønsker kanskje", så er du ikke garantert.''

Hadde det vært så vel...

Jo, det finnes mange flotte jordmødre og fødselsleger. Men du har ingen _garanti_ for at nettopp de er på vakt når du får rier. Du kan ikke selv skrive noe som helst i journalen. Du har faktisk svært lite kontroll med hva som står der. Og du kan ikke kreve å få et keisersnitt.

Hver lege har rett og plikt til å gjøre sin egen selvstendige vurdering. Og skulle du få rier før det planlagte keisersnittet, risikerer du å støte på en naturligmisjonær som bestemmer seg for at dette skal vi klare. Lege/jordmor på jobb kan overprøve _alt_ som tidligere er skrevet i journalen.

De fleste har en høvelig grei opplevelse av helsevesnet i forbindelse med svangerskap og fødsel. Men er du uheldig, kan du være så inn i hampen uheldig. Og viljen til å innrømme feil og ta selvkritikk kan være tilsvarende bedrøvelig.

Om jeg over hodet ikke ville føde naturlig, ville jeg aldri sjanset på det norske helsevesenet. Til det står overformynderiet alt for sterkt.

mvh

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

''Det kan så være, men det er det mest pessimistiske jeg har lest på lenge!

Ærlig talt, PieLill, så finnes det mange fantastiske jordmødre og helsepersonell, og har de skrevet keisersnitt i journalen, så får du keisersnitt. Om du skriver "ønsker kanskje", så er du ikke garantert.''

Hadde det vært så vel...

Jo, det finnes mange flotte jordmødre og fødselsleger. Men du har ingen _garanti_ for at nettopp de er på vakt når du får rier. Du kan ikke selv skrive noe som helst i journalen. Du har faktisk svært lite kontroll med hva som står der. Og du kan ikke kreve å få et keisersnitt.

Hver lege har rett og plikt til å gjøre sin egen selvstendige vurdering. Og skulle du få rier før det planlagte keisersnittet, risikerer du å støte på en naturligmisjonær som bestemmer seg for at dette skal vi klare. Lege/jordmor på jobb kan overprøve _alt_ som tidligere er skrevet i journalen.

De fleste har en høvelig grei opplevelse av helsevesnet i forbindelse med svangerskap og fødsel. Men er du uheldig, kan du være så inn i hampen uheldig. Og viljen til å innrømme feil og ta selvkritikk kan være tilsvarende bedrøvelig.

Om jeg over hodet ikke ville føde naturlig, ville jeg aldri sjanset på det norske helsevesenet. Til det står overformynderiet alt for sterkt.

mvh

Men er ikke et planlagt keisersnitt slik at man avtaler tid slik at det ikke blir noe akutt over det?

Tror nok fastlegen min som husker at jeg kom i rullestol etter fødselen ville gjort hva hun kunne for å garantere meg det. Men har ikke snakket med henne altså. (Hun ville kanskje ikke anbefalt at jeg ble gravid i det hele tatt...)

[PieLill]

Jeg tror faktisk ikke jeg hadde trengt å "fake" fødselsangst engang...

Jeg mener - begge fødslene har resultert i problemer og den siste gjorde at jeg ikke kunne gå vanlig på et halvt år. Smertene satt i mye lenger. I tillegg bærer jeg på strept. B bakterien og førstemann ble alvorlig syk. Dette er noe som smitter under selve fødselen.

Lurer på hvem som får garantert keisersnitt hvis ikke jeg kunne fått det? Det må vel bli billigere for samfunnet om jeg ikke ender opp ufør...

Vet om mødre med minst like fornuftige og tungtveiende grunner som dine som har måttet krangle omtrent til de begynte å snitte... For det kunne jo gå bedre denne gangen. Og det er så mange grusomme farer med keisersnitt....

Du er så til de grader prisgitt de du tilfeldigvis støter på. Mest sannsynlig ville du fått keisersnitt, men helt sikker kan du ikke være.

Barn som har vært alt for store, har blitt alvorlig skadd eller dødd under fødselen på norske sykehus pga troen på naturens fortreffelighet.

mvh

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

''Men jeg kjenner ei dame som driver med fotsoneterapi som faktisk har hjulpet mange med bekkenløsning. Fikk anbefalt henne og har selv anbefalt henne til venninner.'''

Ønsker ikke å ta fra deg troen, vær bare forsiktig med det du tror og håper....

Jeg kan aldri gå ut i jobb igjen, og tro meg, jeg ønsker ikke det for noen! Og jeg er ikke av dem som er sengeliggende engang;)

Jeg for min del, gleder meg over mine tantebarns barn, og senere egne barnebarn;)

Nei er jo klar over at det er ingen garantier. Men det var hun som hjalp meg sist gang. Og denne gang ville jeg også gått til henne forebyggende - ikke bare lenge etter fødselen. Men vi får se hva det blir til - det skal nok veldig mye til at vi går for det.

Tenkte kanskje å bestille en time på en privat klinikk og ta noen undersøkelser på mannens sædceller og en ultralyd, evt blodprøver av meg slik at vi kunne få en pekepinn på hvordan vi ligger an...

[PieLill]

Men er ikke et planlagt keisersnitt slik at man avtaler tid slik at det ikke blir noe akutt over det?

Tror nok fastlegen min som husker at jeg kom i rullestol etter fødselen ville gjort hva hun kunne for å garantere meg det. Men har ikke snakket med henne altså. (Hun ville kanskje ikke anbefalt at jeg ble gravid i det hele tatt...)

Sannsynligvis ville du fått keisersnitt. Kanskje til og med uten å hyle og skrike og krangle.

Men muligheten for at legen som er på jobb den dagen du skal ha keisersnitt eller får rier mener noe annet, er alltid til stedet. Om spesialister først får en tullete tanke inn i hodet, er det veldig vanskelig for oss vanlig dødelige å få den ut igjen.

Jeg sier ikke at dette kommer til å skje, men det er et i-verste-fall-senario.

Jeg er ganske sikker på at fastlegen din ikke ville anbefale et nytt svangerskap.

;-)

mvh