Har plutselig fått lyst på et barn til

[hidi, the scorpion]

''Det kan så være, men det er det mest pessimistiske jeg har lest på lenge!

Ærlig talt, PieLill, så finnes det mange fantastiske jordmødre og helsepersonell, og har de skrevet keisersnitt i journalen, så får du keisersnitt. Om du skriver "ønsker kanskje", så er du ikke garantert.''

Hadde det vært så vel...

Jo, det finnes mange flotte jordmødre og fødselsleger. Men du har ingen _garanti_ for at nettopp de er på vakt når du får rier. Du kan ikke selv skrive noe som helst i journalen. Du har faktisk svært lite kontroll med hva som står der. Og du kan ikke kreve å få et keisersnitt.

Hver lege har rett og plikt til å gjøre sin egen selvstendige vurdering. Og skulle du få rier før det planlagte keisersnittet, risikerer du å støte på en naturligmisjonær som bestemmer seg for at dette skal vi klare. Lege/jordmor på jobb kan overprøve _alt_ som tidligere er skrevet i journalen.

De fleste har en høvelig grei opplevelse av helsevesnet i forbindelse med svangerskap og fødsel. Men er du uheldig, kan du være så inn i hampen uheldig. Og viljen til å innrømme feil og ta selvkritikk kan være tilsvarende bedrøvelig.

Om jeg over hodet ikke ville føde naturlig, ville jeg aldri sjanset på det norske helsevesenet. Til det står overformynderiet alt for sterkt.

mvh

Har du snakket med en fødselslege, og det står i journalen at pasienten skal ha keisersnitt, så _ får_ du keisersnitt! Jordmødre er underlagt legen, hvis de ikke følger dette kan du saksøke de langt inn i neste århundre!

Nå må du jammen med slappe av litt.

Samtidig er vi kjempehøyt på statistikken over levendefødte barn!

[hidi, the scorpion]

Nei er jo klar over at det er ingen garantier. Men det var hun som hjalp meg sist gang. Og denne gang ville jeg også gått til henne forebyggende - ikke bare lenge etter fødselen. Men vi får se hva det blir til - det skal nok veldig mye til at vi går for det.

Tenkte kanskje å bestille en time på en privat klinikk og ta noen undersøkelser på mannens sædceller og en ultralyd, evt blodprøver av meg slik at vi kunne få en pekepinn på hvordan vi ligger an...

Det synes jeg dere skal gjøre;)

Virker som et dypt og ektefølt ønske hos dere begge:)

Masse lykke til, og vi får følge med deg, s.ø.s?

[PieLill]

Har du snakket med en fødselslege, og det står i journalen at pasienten skal ha keisersnitt, så _ får_ du keisersnitt! Jordmødre er underlagt legen, hvis de ikke følger dette kan du saksøke de langt inn i neste århundre!

Nå må du jammen med slappe av litt.

Samtidig er vi kjempehøyt på statistikken over levendefødte barn!

Jeg sitter avslappet med litt kildevann...

;-)

''Har du snakket med en fødselslege, og det står i journalen at pasienten skal ha keisersnitt, så _ får_ du keisersnitt! ''

Som regel gjør man det. Men det kan alltid komme en annen _fødselslege_ å overprøve den første. Har ved selvsyn sett venninners fortvilte situasjon når dette har skjedd.

Dessuten har man ingen garanti for å få innvilget keisersnitt. Det er svært mange ting som er svært personavhengig når det gjelder svangerskaps og fødsel innenfor det norske helsevesen.

At du ikke klarer å tro det jeg skriver, er vel fordi hverken du eller noen du kjenner godt har opplevd denne siden ved helsevesenet i sin verste form. Heldige du.

Som regel går det bra. Men det hjelper ikke dem som mister sitt barn eller opplever at barnet og/eller de selv er skadet for livet fordi jordmor eller fødselslege hadde noen idiotiske idéer de tvang igjennom.

Akkurat som man kan risikere et forverret bekkenproblem, diabetes, svangerskapsforgiftning eller inkontines, kan man risikere og møte idioter på føden.

Forhåpentligvis er dette sjeldent, men like fult et moment man må ta med i betraktning når man vurderer for og imot et risikosvangerskap.

mvh

[hidi, the scorpion]

Jeg sitter avslappet med litt kildevann...

;-)

''Har du snakket med en fødselslege, og det står i journalen at pasienten skal ha keisersnitt, så _ får_ du keisersnitt! ''

Som regel gjør man det. Men det kan alltid komme en annen _fødselslege_ å overprøve den første. Har ved selvsyn sett venninners fortvilte situasjon når dette har skjedd.

Dessuten har man ingen garanti for å få innvilget keisersnitt. Det er svært mange ting som er svært personavhengig når det gjelder svangerskaps og fødsel innenfor det norske helsevesen.

At du ikke klarer å tro det jeg skriver, er vel fordi hverken du eller noen du kjenner godt har opplevd denne siden ved helsevesenet i sin verste form. Heldige du.

Som regel går det bra. Men det hjelper ikke dem som mister sitt barn eller opplever at barnet og/eller de selv er skadet for livet fordi jordmor eller fødselslege hadde noen idiotiske idéer de tvang igjennom.

Akkurat som man kan risikere et forverret bekkenproblem, diabetes, svangerskapsforgiftning eller inkontines, kan man risikere og møte idioter på føden.

Forhåpentligvis er dette sjeldent, men like fult et moment man må ta med i betraktning når man vurderer for og imot et risikosvangerskap.

mvh

''Akkurat som man kan risikere et forverret bekkenproblem, diabetes, svangerskapsforgiftning eller inkontines, kan man risikere og møte idioter på føden.

Forhåpentligvis er dette sjeldent, men like fult et moment man må ta med i betraktning når man vurderer for og imot et risikosvangerskap.''

Jeg hadde et risikosvangerskap som 30-åring, så dine "dommedagsprofetier", bør finne en mer stødig grunn. Har venninner som fikk barn rundt 39-42, som er kjempesunne!

Skjønner rett og slett ikke hvorfor du er så negativ?

[PieLill]

Skal sjekke det ut :-) men den ventetiden gjør at jeg alltid har sett veldig mørkt på det...

Noen adopsjonslinker:

http://www.adopsjonsforum.no/

http://www.inoradopt.no/

http://www.verdensbarn.no/

http://adopsjonsnett.com/adopsjon/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/adopsjon.html?id=1050

Ventetiden behøver ikke være så avskrekkende.

mvh

[srp1365380487]

Jeg syns faktisk du lister opp så mange motforestillinger og ankepunkter at det nesten er utrolig at du faktisk vil dette. Hva med adopsjon...?

[PieLill]

''Akkurat som man kan risikere et forverret bekkenproblem, diabetes, svangerskapsforgiftning eller inkontines, kan man risikere og møte idioter på føden.

Forhåpentligvis er dette sjeldent, men like fult et moment man må ta med i betraktning når man vurderer for og imot et risikosvangerskap.''

Jeg hadde et risikosvangerskap som 30-åring, så dine "dommedagsprofetier", bør finne en mer stødig grunn. Har venninner som fikk barn rundt 39-42, som er kjempesunne!

Skjønner rett og slett ikke hvorfor du er så negativ?

Før man gir seg ut på et risikosvangerskap, er det greit å danne seg et bilde av hva man risikerer, hvor stor risikoen er og ikke minst om man er villig til å ta sjansen.

En som har hatt alvorlig bekkenleddssyndrom tidligere, må tenke gjennom den særlige risikoen for at dette forverres. En som tidligere har hatt en totalruptur, bør naturlig tenke ekstra gjennom faren for varig inkontines.

En som har keisersnitt som forutsettning for nytt svangerskap bør tenke gjennom risikoen for at man ikke får det. Og faren for at det blir et helvete å krangle seg til det. Dette er en reell mulighet om man føder i kongeriket Norge. Hvor stor vet jeg ikke. Alt etter i hvilken grad man antar livet går i stykker om man nektes keisersnitt, får man velge om man vil ta sjansen.

Du har en grunnleggende tillit til minimumsfornuften i norsk helsevesen som jeg har mistet underveis. Jeg har rett og slett sett hvor galt det kan bli når fornuften og respekten tar en tur i koma. For ikke å snakke om når tabbene skal dekkes over i etterkant...

Noen av de som har vært hardest rammet har i ettertid sagt at mye kunne vært avverget om de hadde vært litt mindre naive i sin tillit til systemet. Da kunne de hatt en strategi til å demme opp mot uforstanden. I stedet ble de tatt helt på senga.

Jeg synes dette er relevante ting å påpeke når noen vurdere et svangerskap som på mange måter kan bli en stor belastning. (Svangerskapet, ikke barnet, selvsagt.) Heller det enn at slike ting skulle komme som et stort sjokk, slik det gjorde for noen av mine nære venner.

Så får det heller være at det er negativt. Det finnes faktsik sider ved det offentlige helsevesenet som er forbasket negative, enten vi vil vite om dem eller ikke.

Og jeg har, som sagt, ikke påstått at det er slik det garantert kommer til å bli. Kun at dette er et i-verste-fall-senario.

Det kan gå helt fint. Man kan støte på helt supre folk. Og det hender også at bekkenproblemer blir bedre etter nytt svangerskap. Men man har ingen garantier, heller ikke i forhold til hvem man møter på føden.

mvh

[hidi, the scorpion]

Før man gir seg ut på et risikosvangerskap, er det greit å danne seg et bilde av hva man risikerer, hvor stor risikoen er og ikke minst om man er villig til å ta sjansen.

En som har hatt alvorlig bekkenleddssyndrom tidligere, må tenke gjennom den særlige risikoen for at dette forverres. En som tidligere har hatt en totalruptur, bør naturlig tenke ekstra gjennom faren for varig inkontines.

En som har keisersnitt som forutsettning for nytt svangerskap bør tenke gjennom risikoen for at man ikke får det. Og faren for at det blir et helvete å krangle seg til det. Dette er en reell mulighet om man føder i kongeriket Norge. Hvor stor vet jeg ikke. Alt etter i hvilken grad man antar livet går i stykker om man nektes keisersnitt, får man velge om man vil ta sjansen.

Du har en grunnleggende tillit til minimumsfornuften i norsk helsevesen som jeg har mistet underveis. Jeg har rett og slett sett hvor galt det kan bli når fornuften og respekten tar en tur i koma. For ikke å snakke om når tabbene skal dekkes over i etterkant...

Noen av de som har vært hardest rammet har i ettertid sagt at mye kunne vært avverget om de hadde vært litt mindre naive i sin tillit til systemet. Da kunne de hatt en strategi til å demme opp mot uforstanden. I stedet ble de tatt helt på senga.

Jeg synes dette er relevante ting å påpeke når noen vurdere et svangerskap som på mange måter kan bli en stor belastning. (Svangerskapet, ikke barnet, selvsagt.) Heller det enn at slike ting skulle komme som et stort sjokk, slik det gjorde for noen av mine nære venner.

Så får det heller være at det er negativt. Det finnes faktsik sider ved det offentlige helsevesenet som er forbasket negative, enten vi vil vite om dem eller ikke.

Og jeg har, som sagt, ikke påstått at det er slik det garantert kommer til å bli. Kun at dette er et i-verste-fall-senario.

Det kan gå helt fint. Man kan støte på helt supre folk. Og det hender også at bekkenproblemer blir bedre etter nytt svangerskap. Men man har ingen garantier, heller ikke i forhold til hvem man møter på føden.

mvh

'''Du har en grunnleggende tillit til minimumsfornuften i norsk helsevesen som jeg har mistet underveis. Jeg har rett og slett sett hvor galt det kan bli når fornuften og respekten tar en tur i koma. For ikke å snakke om når tabbene skal dekkes over i etterkant... '''

Du, er ikke meg!

Ergo, er din opplevelse din, så er min ......min;)

[PieLill]

'''Du har en grunnleggende tillit til minimumsfornuften i norsk helsevesen som jeg har mistet underveis. Jeg har rett og slett sett hvor galt det kan bli når fornuften og respekten tar en tur i koma. For ikke å snakke om når tabbene skal dekkes over i etterkant... '''

Du, er ikke meg!

Ergo, er din opplevelse din, så er min ......min;)

Forskjellen er bare at jeg ikke bestrider din opplevelse, slik du bestrider min.

;-)

mvh

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

Jeg syns faktisk du lister opp så mange motforestillinger og ankepunkter at det nesten er utrolig at du faktisk vil dette. Hva med adopsjon...?

;-) det var jo en grunn til at jeg steriliserte meg så du er inne på noe. Men jeg er jo frisk (ganske) nå og har vel glemt hvor ille det var - kanskje?

Mannen min (og delvis jeg) føler vel ikke at det er helt det samme med adopsjon. Spennende å se hvordan et barn til vil se ut - hvem det ligner på - de to vi har er så totalt forskjellige. Men jeg kunne godt adoptert selv - er helst mannen som er imot det.

Veldig greit å få diskutert det her inne - kan ikke akkurat diskutere dette med venninner eller på jobb... takker for alle svar.

[Gjest ikke gjør det]

Tror du at det at jeg hadde sterk bekkenløsning har sammenheng med mine leddsmerter nå? Leddsmertene sitter i

fingrer, tær, ankler, albuer og håndledd. Det er ikke veldig ille. Har tatt revmatismeprøver uten utslag. Hindrer meg ikke særlig i hverdagen. Blir verre ved pms og dårlig vær/væromslag.

Mener du at en graviditet kan forverre disse symptomene? Eller tenker du på vanlig bekkenløsning? (Det ble jeg jo god av et par år etter fødsel nr 2).

Vanlig bekkenløsning tenkte jeg mest på ja, og mener at leddsmerter kan forbinde seg videre med dette i neste svangerskap.

Det var først et vanlig svangerskap med vanlige bekkenproblemer som skjedde med mitt familiemedlem. Det andre svangerskapet gikk det galt. Da slo bekkenet seg helt vrangt og har siden aldri kunnet blitt friskt igjen.

Det jeg mener er at sjansen er stor for deg at det går galt neste gang så lenge du har hatt slike problemer de andre gangene.

Kjenner en annen dame som også fikk ødelagt seg med bekkenet etter andre svangerskap. Det viser vel at de første gangene gir signaler til deg om at dette kan utviklle seg videre og at du må velge om du vil lytte til din kropp.

Selv kunne jeg ikke gå på slutten av mitt svangerskap og er sikker på at dette ville blitt min bane hvis jeg fortsatte i flere graviditeter. Jeg endte opp med adopsjon.

Hva med fosterhjem? Det er skrikende behov etter dette i alle aldersgrupper der ute. Du får tilfredsstilt ønsket om barn og utløp for din energi. For jeg antar at du har et kjempeoverskudd her siden dere ønsker å øke familien.

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

Vanlig bekkenløsning tenkte jeg mest på ja, og mener at leddsmerter kan forbinde seg videre med dette i neste svangerskap.

Det var først et vanlig svangerskap med vanlige bekkenproblemer som skjedde med mitt familiemedlem. Det andre svangerskapet gikk det galt. Da slo bekkenet seg helt vrangt og har siden aldri kunnet blitt friskt igjen.

Det jeg mener er at sjansen er stor for deg at det går galt neste gang så lenge du har hatt slike problemer de andre gangene.

Kjenner en annen dame som også fikk ødelagt seg med bekkenet etter andre svangerskap. Det viser vel at de første gangene gir signaler til deg om at dette kan utviklle seg videre og at du må velge om du vil lytte til din kropp.

Selv kunne jeg ikke gå på slutten av mitt svangerskap og er sikker på at dette ville blitt min bane hvis jeg fortsatte i flere graviditeter. Jeg endte opp med adopsjon.

Hva med fosterhjem? Det er skrikende behov etter dette i alle aldersgrupper der ute. Du får tilfredsstilt ønsket om barn og utløp for din energi. For jeg antar at du har et kjempeoverskudd her siden dere ønsker å øke familien.

''For jeg antar at du har et kjempeoverskudd her siden dere ønsker å øke familien''

He he nå fikk jeg meg en god latter.... nei det har jeg IKKE. Men har jo mer overskudd nå enn jeg hadde da ungene var mindre.

For å ikke få det så travelt hadde jeg tenkt å jobbe redusert denne gangen - evt være hjemme litt ekstra.

[cecily]

For meg - men mannen min er litt skeptisk. Det er vel også mange års ventetid?

Ikke for å være frekk, men når dere har to barn, så er det andre som bør få slippe å stå i kø sammen med dere. Det tar lang nok tid for de som ikke klarer å få egne barn, hverken ved naturmetode eller IVF:

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

Ikke for å være frekk, men når dere har to barn, så er det andre som bør få slippe å stå i kø sammen med dere. Det tar lang nok tid for de som ikke klarer å få egne barn, hverken ved naturmetode eller IVF:

Står vi i kø foran noen når man betaler alt selv og går til en privat klinikk??? Den klinikken jeg har sett på reklamerer med veldig liten ventetid...

[cecily]

Står vi i kø foran noen når man betaler alt selv og går til en privat klinikk??? Den klinikken jeg har sett på reklamerer med veldig liten ventetid...

Jeg tenkte på adopsjon. Ved privat IVF er det nok ikke så mye kø, vil jeg tro, eventuelt langt fra køene ved enkelte offentlige sykehus.

Ved adopsjon, som jeg ser mange foreslår, så er det årelange køer.

[Gjest sterilisert - ønsker synspunkter]

Jeg tenkte på adopsjon. Ved privat IVF er det nok ikke så mye kø, vil jeg tro, eventuelt langt fra køene ved enkelte offentlige sykehus.

Ved adopsjon, som jeg ser mange foreslår, så er det årelange køer.

Ja jeg har sett det. Så lange køer at vi vil være så gamle etterhvert at vi antageligvis måtte adoptert et eldre barn i de fleste land. Og da kommer vi vel litt utenom køen uansett siden de fleste ønsker et yngre barn.

Men den ventetiden er såpass avskrekkende at det antageligvis ikke blir noe barn verken adoptert eller egen. (pga risiko).

Men jeg så på en av sidene om 3 indiske jenter født 2001 som trengte foreldre - kunne godt tatt en av de... Men siden jentene mine er født i 00 og 02 så hadde det vel ikke gått uansett...

[Rith]

Du får nok ingen garanti om keisersnitt før du blir gravid, jeg forsøkte også å skaffe meg garantier om det før jeg ble gravid.

Jeg hadde keisersnitt med nr 1 pga at det ble oppdaget at jeg har en aneurisme, selv ikke med denne diagnosen ble det gitt noen garantier.

Det ble veiet for og i mot likevel, men når jeg var over halvveis i svangerskap nr 2 ble det satt opp tid til planlagt keisersnitt.

[mumitrollet]

Jeg sitter avslappet med litt kildevann...

;-)

''Har du snakket med en fødselslege, og det står i journalen at pasienten skal ha keisersnitt, så _ får_ du keisersnitt! ''

Som regel gjør man det. Men det kan alltid komme en annen _fødselslege_ å overprøve den første. Har ved selvsyn sett venninners fortvilte situasjon når dette har skjedd.

Dessuten har man ingen garanti for å få innvilget keisersnitt. Det er svært mange ting som er svært personavhengig når det gjelder svangerskaps og fødsel innenfor det norske helsevesen.

At du ikke klarer å tro det jeg skriver, er vel fordi hverken du eller noen du kjenner godt har opplevd denne siden ved helsevesenet i sin verste form. Heldige du.

Som regel går det bra. Men det hjelper ikke dem som mister sitt barn eller opplever at barnet og/eller de selv er skadet for livet fordi jordmor eller fødselslege hadde noen idiotiske idéer de tvang igjennom.

Akkurat som man kan risikere et forverret bekkenproblem, diabetes, svangerskapsforgiftning eller inkontines, kan man risikere og møte idioter på føden.

Forhåpentligvis er dette sjeldent, men like fult et moment man må ta med i betraktning når man vurderer for og imot et risikosvangerskap.

mvh

Når man har fått innvilget planlagt keisersnitt, så blir man satt opp til time for operasjon et par uker før termin. Man får også beskjed om å gi beskjed snarest dersom fødselen skulle starte før de tid, så tar de keisersitt tidligere.

been there, done that.

[Lillemus]

Bekkenløsning har vel gjerne en tendens til å bli bare verre for hvert svangerskap - i alle fall etter egen erfaring og fra flere jeg kjenner til.

Med de helseproblemene du skisserer hadde jeg ikke tenkt på et svangerskap til engang, men heller vært glad for at jeg hadde hatt overskudd nok og god helse til å følge opp de to eldste.

[Gjest jeg har ofte samme følelsen]

Med såpass mange helseutfordringer, både hos deg og mannen din, som kan bli værre med alder og flere svangerskap, ville jeg ikke satt i gang en prosess med ivf-behandling og et nytt barn.

Men jeg forstår veldig godt ønsket om flere barn, jeg tror aldri jeg vil føle meg helt ferdig uansett hvor mange barn jeg hadde fått.. (jeg skal ikke ha flere, men allikevel..)

Men se heller på denne følelsen som at dere har overskudd, til hverandre og til de barna dere har, i stedetfor å risikere å ikke orke noen ting.

I tillegg er det masse en kan gjøre med ekstra overskudd og omsorgsfølelse, ved å være avlastninghjem eller beredskapshjem for barn som trenger det i jevnlige eller akutte perioder, til og med forsteforeldre kan man være, (det er vel så krevende som å få et hjemmelaget barn til, men uten ivf svangerskap og fødsel..), eller "bare" være en ressurs der dere bor, i ulike barneaktiviteter.

Så kan dere beholde helsen nok til å være friske besteforeldre når den tiden kommer, og kaste dere over barnebarna!