Gå til innhold

Anbefalte innlegg

mamma til ni

Synst det var litt slitsomt i ferien då barna var små. Godt når kvardagen kom og rutinene kom på plass.

Nå er det berre deileg. Vi tar dagane som dei kjem. Men for ikkje å bli for sløv har vi tatt på oss å bli avlastningsfamilie til ein 5 åring.

Fortsetter under...

  • Svar 72
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • waxo

    20

  • grot

    7

  • double

    4

  • cecily

    4

Mest aktive i denne tråden

Jeg har også alltid vært trist når ferien er over - men jeg har også hørt mange andre som har syntes det var deilig med skole-start igjen... Det har jeg aldri følt.

Hos oss har vi som regel overlappet feriene våre (foreldrene) - slik at ungene har hatt en voksenperson til "disposisjon" hele sommeren.

srp1365380487

Ikke bare deilig, men mest deilig... Når det snues opp-ned på rutiner er det mye som ikke er deilig, men hvis man klarer å ha leggetider og måltider ganske greit som ellers, syns jeg det er deilig. Kan i alle fall ikke si jeg gleder meg til skolestart.

Nei jeg skjønner heller ikke hvordan det går an å kjede seg og lengte tilbake til jobb etter tre ukers ferie.

Jeg er priviligert med lærerferie og gutta har også fri hele sommeren. Det er på ingen måte idyll hver dag, og regn hver dag i ei uke er ikke morsomt for noen. Men som andre sier her så er det utrolig lite som skal til for å lyse opp dagen. En skogstur kan man helt fint legge ut på selv om det regner. Og som du sier så er summen av dagene, når man ser tilbake på dem etter en lang ferie, idyll og kos og avslapning.

At mange barn i dag bare har tre ukers sommerferie er jo ikke noe uvanlig. Men jeg blir også trist når jeg ser foreldre som selv er hjemme med skolebarn hele sommeren velger å la barnehagebarna bare få de pålagte tre ukene. Til tross for at barnet er synlig lei seg over å ikke få være hjemme med større søsken. Jeg synes det er latskap og jeg blir lei meg på barnas vegne.

Noen ser ut til å mene at det er en fulldagsjobb å være sammen med ungen sine og det kan jeg bare ikke skjønne:-)

Jeg synes det er superdeilig med ferie (nå har jeg bare ett barn da). Jeg er hjemmeværende til daglig, så vi har 8 uker hjemme sammen, men slitsom synes jeg absolutt ikke at det er.

Vi har sene morgener i senga, koser oss med div, serier etter at vi har stått opp og finner på diverse utover dagen, enten sammen eller at snuppa får besøk av venner.

Jeg savner litt de timene jeg normalt sett har alene på dagtid, men de har jeg mesteparten av året uansett, så i ferien kan vi kose oss sammen.

Jeg har dessverre bare 5 uker ferie, men jeg storkoser meg med mine to unger!! Noen dager gjør vi mye rart, andre dager gjør vi lite. Men humøret er på topp og alle nyter det.

Går ikke ann å synes det er slitsomt med barn hjemme i ferien. Da går det på foreldrene som ikke kan hanskes med barna. Ferie som legges opp etter barnas behov er ikke slitsomme. Det er masse å finne på når det er sol og sommer!! Vi er nesten ikke inne for tiden.

Kan ikke si vi finner på så mye heller jeg. Vi er på hytta, midt inni skogen. Vi finner på litt hver dag, men det er gjerne ikke annet enn en fisketur, eller tur i skogen. Da er unga fornøyd med dagen, og vi voksne kan gjøre noe fornuftig en stund.

Ungene har godt av at roen senker seg, at den digitale verden er utenfor rekkevidde. Merker at de blir veldig flinke til å leke etter noen dager på hytta.

13 og 10 åringen savner nok pc og msn noe i starten, men det går over :-)

Annonse

Jeg har også alltid vært trist når ferien er over - men jeg har også hørt mange andre som har syntes det var deilig med skole-start igjen... Det har jeg aldri følt.

Hos oss har vi som regel overlappet feriene våre (foreldrene) - slik at ungene har hatt en voksenperson til "disposisjon" hele sommeren.

Jeg gruer meg til skolestart igjen :-) Gruer meg til kjøringa om kvelden til diverse fritidsaktiviteter.

Ikke bare deilig, men mest deilig... Når det snues opp-ned på rutiner er det mye som ikke er deilig, men hvis man klarer å ha leggetider og måltider ganske greit som ellers, syns jeg det er deilig. Kan i alle fall ikke si jeg gleder meg til skolestart.

Man velger jo selv hvor mye man vil la det skli ut når det gjelder rutinene.

Voksentid blir det lite av i ferien, men det er jo mange andre uker i året :-)

Nei jeg skjønner heller ikke hvordan det går an å kjede seg og lengte tilbake til jobb etter tre ukers ferie.

Jeg er priviligert med lærerferie og gutta har også fri hele sommeren. Det er på ingen måte idyll hver dag, og regn hver dag i ei uke er ikke morsomt for noen. Men som andre sier her så er det utrolig lite som skal til for å lyse opp dagen. En skogstur kan man helt fint legge ut på selv om det regner. Og som du sier så er summen av dagene, når man ser tilbake på dem etter en lang ferie, idyll og kos og avslapning.

At mange barn i dag bare har tre ukers sommerferie er jo ikke noe uvanlig. Men jeg blir også trist når jeg ser foreldre som selv er hjemme med skolebarn hele sommeren velger å la barnehagebarna bare få de pålagte tre ukene. Til tross for at barnet er synlig lei seg over å ikke få være hjemme med større søsken. Jeg synes det er latskap og jeg blir lei meg på barnas vegne.

Noen ser ut til å mene at det er en fulldagsjobb å være sammen med ungen sine og det kan jeg bare ikke skjønne:-)

'Noen ser ut til å mene at det er en fulldagsjobb å være sammen med ungen sine og det kan jeg bare ikke skjønne:-)''

Det er den jeg ikke skjønner heller :-)

Det var en del svar i de trådene jeg sikter til, om at det var rene ferien å komme tilbake til jobb o.l, det synes jeg virker litt stusselig :-)

Jeg synes det er superdeilig med ferie (nå har jeg bare ett barn da). Jeg er hjemmeværende til daglig, så vi har 8 uker hjemme sammen, men slitsom synes jeg absolutt ikke at det er.

Vi har sene morgener i senga, koser oss med div, serier etter at vi har stått opp og finner på diverse utover dagen, enten sammen eller at snuppa får besøk av venner.

Jeg savner litt de timene jeg normalt sett har alene på dagtid, men de har jeg mesteparten av året uansett, så i ferien kan vi kose oss sammen.

Deilig :-)

Synst det var litt slitsomt i ferien då barna var små. Godt når kvardagen kom og rutinene kom på plass.

Nå er det berre deileg. Vi tar dagane som dei kjem. Men for ikkje å bli for sløv har vi tatt på oss å bli avlastningsfamilie til ein 5 åring.

Spennende å være avlastningsfamilie :-)

Kunne tenke meg det jeg og, men gubben stiller seg på bakbena :-)

Nei jeg skjønner heller ikke hvordan det går an å kjede seg og lengte tilbake til jobb etter tre ukers ferie.

Jeg er priviligert med lærerferie og gutta har også fri hele sommeren. Det er på ingen måte idyll hver dag, og regn hver dag i ei uke er ikke morsomt for noen. Men som andre sier her så er det utrolig lite som skal til for å lyse opp dagen. En skogstur kan man helt fint legge ut på selv om det regner. Og som du sier så er summen av dagene, når man ser tilbake på dem etter en lang ferie, idyll og kos og avslapning.

At mange barn i dag bare har tre ukers sommerferie er jo ikke noe uvanlig. Men jeg blir også trist når jeg ser foreldre som selv er hjemme med skolebarn hele sommeren velger å la barnehagebarna bare få de pålagte tre ukene. Til tross for at barnet er synlig lei seg over å ikke få være hjemme med større søsken. Jeg synes det er latskap og jeg blir lei meg på barnas vegne.

Noen ser ut til å mene at det er en fulldagsjobb å være sammen med ungen sine og det kan jeg bare ikke skjønne:-)

''Noen ser ut til å mene at det er en fulldagsjobb å være sammen med ungen sine og det kan jeg bare ikke skjønne:-)''

Selvfølgelig er det en fulldagsjobb. En må være der for dem hele tiden, de må følges opp og en er bundet til ansvaret hele dagen.

Jeg gruer meg til skolestart igjen :-) Gruer meg til kjøringa om kvelden til diverse fritidsaktiviteter.

Jeg gruer meg mest til å mase i akkurat passe mengde om lekser... :( Og å vekke dem med 10 minutters mellomrom i en time eller så før de virkelig våkner (ja, de er bortskjemt, og ja, det er min egen feil...)

Kjøring til fritidsaktiviteter er det bare for den ene - og da er det fotball som står på menyen - så det tar jeg som en bonus :) Men jeg husker noen fæle år med kjøring i ett sett...

Annonse

brilleslangen

''Noen ser ut til å mene at det er en fulldagsjobb å være sammen med ungen sine og det kan jeg bare ikke skjønne:-)''

Selvfølgelig er det en fulldagsjobb. En må være der for dem hele tiden, de må følges opp og en er bundet til ansvaret hele dagen.

Når det gjelder om det er fulldagsjobb eller ikke å ha barn så kommer det litt an på hvordan ungen(e) er også det da...

Jeg har to barn. Den ene er stort sett er grei å snakke med, gjør sjelden noe galt og respekterer stort sett regler (litt testing innimellom, men det er jo ikke mer enn man må regne med) Den andre er rake motsetningen. Respekterer ikke regler, finner på det meste av rare ting som er mulig å finne på og tester grenser hele tiden. Og da mener jeg HELE tiden. Den ene merker man nesten ikke at man har i hus, mens den andre er fulltidsjobb alene og vel så det... Og den man nesten ikke merker må jo også ivaretas ... så jeg innrømmer gjerne at jeg blir sliten innimellom, men det skjer uavhengig av om det er ferie eller ikke.

''Noen ser ut til å mene at det er en fulldagsjobb å være sammen med ungen sine og det kan jeg bare ikke skjønne:-)''

Selvfølgelig er det en fulldagsjobb. En må være der for dem hele tiden, de må følges opp og en er bundet til ansvaret hele dagen.

Selvfølgelig er man bundet til å være sammen med dem og se etter dem. Men for de fleste av oss så er da heldigvis ikke det en jobb!!

black wealch

Nei jeg skjønner heller ikke hvordan det går an å kjede seg og lengte tilbake til jobb etter tre ukers ferie.

Jeg er priviligert med lærerferie og gutta har også fri hele sommeren. Det er på ingen måte idyll hver dag, og regn hver dag i ei uke er ikke morsomt for noen. Men som andre sier her så er det utrolig lite som skal til for å lyse opp dagen. En skogstur kan man helt fint legge ut på selv om det regner. Og som du sier så er summen av dagene, når man ser tilbake på dem etter en lang ferie, idyll og kos og avslapning.

At mange barn i dag bare har tre ukers sommerferie er jo ikke noe uvanlig. Men jeg blir også trist når jeg ser foreldre som selv er hjemme med skolebarn hele sommeren velger å la barnehagebarna bare få de pålagte tre ukene. Til tross for at barnet er synlig lei seg over å ikke få være hjemme med større søsken. Jeg synes det er latskap og jeg blir lei meg på barnas vegne.

Noen ser ut til å mene at det er en fulldagsjobb å være sammen med ungen sine og det kan jeg bare ikke skjønne:-)

''Men jeg blir også trist når jeg ser foreldre som selv er hjemme med skolebarn hele sommeren velger å la barnehagebarna bare få de pålagte tre ukene. Til tross for at barnet er synlig lei seg over å ikke få være hjemme med større søsken.''

Jeg er så enig med deg. Og ingen innrømmer at det er for sin egen skyld, for å få fri fra barna sine. Alle sier at det er fordi barnet har sååå lyst til å være i barnehagen og de kjedere seg sååå mye hjemme.

Tror også det blir en ond sirkel, for barna lærer seg ikke å finne roen og å finne på noe selv. Det skal være full fart, og tilrettelagt med underholdning hele tiden. Det må faktisk læres å finne på ting selv, og gjerne gjennom å kjede seg litt en regnværsdag.

Også koster det så lite å legge inn en liten tur eller finne på noe med barna. Det er jo dette som gjør oss til en familie.

Selvfølgelig er man bundet til å være sammen med dem og se etter dem. Men for de fleste av oss så er da heldigvis ikke det en jobb!!

'' Men for de fleste av oss så er da heldigvis ikke det en jobb!!''

Da sier vel ikke "de fleste av dere" at dere synes dere (eller andre) har gjort en god jobb med ungene heller da?

Er det ikke lov å si at det er slitsomt? Er en da dårlige foreldre om det å underholde og løpe etter en toåring hele dagen og hver dag hele sin egen ferie er slitsomt?

Det er deilig med ferie og det er godt å være mye sammen og kunne gjøre det en har lyst til, men jøss ja, det er slitsomt også. Det er absolutt umulig å snu ryggen til mer enn ti sekunder om gangen når jeg er med småen. Og ja, det er faktisk litt slitsomt.

'' Men for de fleste av oss så er da heldigvis ikke det en jobb!!''

Da sier vel ikke "de fleste av dere" at dere synes dere (eller andre) har gjort en god jobb med ungene heller da?

Skjønner ikke hva du mener nå. Men nei, jeg bruker ikke det uttrykket; å ha gjort en god jobb, når det gjelder oppdragelse og samvær med ungene.

Jeg jobber med unger hver dag jeg er på jobb, men da underviser jeg og _det_ er en jobb ja.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...