Slitsomt å ha barn hjemme i ferien?

[grot]

Er det ikke lov å si at det er slitsomt? Er en da dårlige foreldre om det å underholde og løpe etter en toåring hele dagen og hver dag hele sin egen ferie er slitsomt?

Det er deilig med ferie og det er godt å være mye sammen og kunne gjøre det en har lyst til, men jøss ja, det er slitsomt også. Det er absolutt umulig å snu ryggen til mer enn ti sekunder om gangen når jeg er med småen. Og ja, det er faktisk litt slitsomt.

Klart det er lov å bli sliten. Men jeg synes kanskje det overdrives litt når man skal fortelle _hvor_ slitsomt det er. At man ikke kan snu ryggen til i ti sekunder osv..Vel, det er jo ingen barn i barnehagen heller som har voksne på seg hvert sekund (om det ikke er snakk om barn med spesielle behov). På en småbarnsavdeling er det en selvfølge at en voksen skal ta seg av tre småtasser, som kanskje alle er i den "slitsomme" alderen. Det går jo helt fint det også:-)

[double]

Skjønner ikke hva du mener nå. Men nei, jeg bruker ikke det uttrykket; å ha gjort en god jobb, når det gjelder oppdragelse og samvær med ungene.

Jeg jobber med unger hver dag jeg er på jobb, men da underviser jeg og _det_ er en jobb ja.

Du bør kanskje slå opp og sjekke betydningen i ordboka da, hvis du tror ordet kun handler om å utøve et yrke.

[cecily]

Klart det er lov å bli sliten. Men jeg synes kanskje det overdrives litt når man skal fortelle _hvor_ slitsomt det er. At man ikke kan snu ryggen til i ti sekunder osv..Vel, det er jo ingen barn i barnehagen heller som har voksne på seg hvert sekund (om det ikke er snakk om barn med spesielle behov). På en småbarnsavdeling er det en selvfølge at en voksen skal ta seg av tre småtasser, som kanskje alle er i den "slitsomme" alderen. Det går jo helt fint det også:-)

Jeg kan snu ryggen til i ti sekunder hjemme, men ikke ute. Da risikerer jeg at han har rukket å løpt ganske langt og det går jo ikke når det kjører biler i området. Toåringer er ulike og jeg vet at han må passes veldig godt på når barnehagen er på tur også.

Jeg syns det er litt overdrevent å lage en tråd om hvor rart det er å bli sliten av å ha barn hjemme og understreke at en selv bare syns det er en drøm.

[Speak]

8 uker ferie????? *drømmer*

[Åsemor]

Jeg syns det går greit i år. Ungene er 2 og 4. I fjor var det et mareritt. Det var "svettearbeid" fra 6 om morran til 20 om kvelden, når jeg var alene med de.

Jeg ser for meg det blir enda lettere til neste år. Og året etter det har jeg kanskje glemt hvor sykt slitsomt det var å ha en 1 og 3-åring samtidig.

[Åsemor]

Helt enig med deg;)

Har aldri hatt slitsomme dager med barna mine, spesielt ikke i ferier;)

Men siden barn og foreldre ikke er perfekte, så hender det at vi kjeder hverandre...

Da gjelder det å finne på noe i fellesskap! Vi fant på barnepoker og andre spill, ungene var som "engler", vi hadde det topp!

''Har aldri hatt slitsomme dager med barna mine''

Og du har sjekket at de lever? *sjokkskadet*

[filiokus81]

Jeg syns det går greit i år. Ungene er 2 og 4. I fjor var det et mareritt. Det var "svettearbeid" fra 6 om morran til 20 om kvelden, når jeg var alene med de.

Jeg ser for meg det blir enda lettere til neste år. Og året etter det har jeg kanskje glemt hvor sykt slitsomt det var å ha en 1 og 3-åring samtidig.

Signerer den! Har barn på samme alder )

[hidi, the scorpion]

''Har aldri hatt slitsomme dager med barna mine''

Og du har sjekket at de lever? *sjokkskadet*

Jada;)

Frustrert ja, men sliten, nei!

Når jeg leser på disse sidene, blir jeg helt paff noen ganger, barna mine er en velsignelse for meg, hvor tomt det ville vært uten dem....

[filiokus81]

Jeg kan snu ryggen til i ti sekunder hjemme, men ikke ute. Da risikerer jeg at han har rukket å løpt ganske langt og det går jo ikke når det kjører biler i området. Toåringer er ulike og jeg vet at han må passes veldig godt på når barnehagen er på tur også.

Jeg syns det er litt overdrevent å lage en tråd om hvor rart det er å bli sliten av å ha barn hjemme og understreke at en selv bare syns det er en drøm.

''Jeg syns det er litt overdrevent å lage en tråd om hvor rart det er å bli sliten av å ha barn hjemme og understreke at en selv bare syns det er en drøm.''

Det tenkte jeg også.

[org]

Vi er lærere, og har lang sommerferie/ avspassering. Herlig med laaaaang ferie, og å kunne være sammen med barna mye, mye!

[org]

Vi er lærere, og har lang sommerferie/ avspassering. Herlig med laaaaang ferie, og å kunne være sammen med barna mye, mye!

- men leser nedover i tråden, og finner ut at det gjaldt dem med yngre barn. Da skjønner jeg.

*trekker seg hastig tilbake, for å smuglese resten av tråden*

[grot]

Jeg kan snu ryggen til i ti sekunder hjemme, men ikke ute. Da risikerer jeg at han har rukket å løpt ganske langt og det går jo ikke når det kjører biler i området. Toåringer er ulike og jeg vet at han må passes veldig godt på når barnehagen er på tur også.

Jeg syns det er litt overdrevent å lage en tråd om hvor rart det er å bli sliten av å ha barn hjemme og understreke at en selv bare syns det er en drøm.

Men gjør trådstarter det da? Sier at det bare er en drøm? Jeg oppfattet ikke innlegget hennes slik i alle fall..

[tzatziki1365380058]

Om det er slitsomt eller ei, kommer da i høyeste grad an på barnas alder og personlighet. Det er jo ikke det samme å være hjemme med en 10 åring som en toåring.

Jeg ble sliten og "oppspist" av ungene mine til de var ca 3 år, de var så enormt avhengig av meg, og elsket å kose i den grad at jeg nesten følte at vi var en kropp med to hoder. Innrømmer glatt at det var slitsomt - både i ferier og ellers. Nå, når den yngste er 5, er det en lek å være hjemme med barna i ferien - og har vært det de to siste årene.

Broren min har en toåring som løper konstant. Hun er livsfarlig, for hun er ekstremt aktiv, og kommer lang, lang vei på to sekunder. Sammen med henne, må man være på vakt HELE tiden. Er det rart at det er slitsomt, altså?

Eller en venninne av meg, som har tvillinggutter på 1,5 år - så "dumme og modige" som bare 1,5-åringer kan være - og altfor mobile i forhold til vettet de har på dette stadiet De er slitne hele tiden, og jeg synes ikke det er det minste rart.

Det er ikke noe fasitsvar eller rett og galt - svar på om det er slitsomt å være hjemme med barna sine eller ikke. Unger er forskjelige, foreldre er forskjellige.

Og forresten - det er en del voksne som rett og slett har et støtte behov for egentid og grenser enn andre har. Også i forhold til egne barn. De er ikke dårlige foreldre av den grunn, de må bare innrette seg annerledes.

[grot]

Du bør kanskje slå opp og sjekke betydningen i ordboka da, hvis du tror ordet kun handler om å utøve et yrke.

Jeg vet hva som ligger i ordet men er fortsatt ikke enig med deg. Eller jeg har en annen innstilling til det å være sammen med barna mine. Det er ingen jobb men det er helt klart krevende til tider. Når jeg er på ferie med barna og vi er sammen 24 t i døgnet så jobber jeg da ikke av den grunn?

Livet er vel slik at det er mer krevende for oss i perioder mens andre perioder er langt lettere. Når barna vokser til så blir alt mye lettere. Så får vi kanskje en periode senere der gamle foreldre krever mye av oss. Jeg ville aldri heller kunne kalle den tiden jeg evt vil legge ned hos dem for jobb. Jeg synes det blir noe underlig når alt som ikke inngår i egentid skal defineres som jobb.

[Aisha1365380364]

Det finnes ikke slitsomt å være hjemme med seksåringen, og det har det heller ikke vært på lenge. Da hun var 1-2 år var det jo mer travelt, men da hadde vi bare henne. Toåringen, derimot, løper ut i veien om han får sjansen, rømmer over til naboene, greier å låse opp låste utgangsdører nå etc, og i går hadde han stått opp og gått ut uten å vekke oss... JA, jeg innrømmer det, vi må være ¨på vakt fra 06.00 til 20.00, og det er litt slitsomt ja. Det betyr ikke at vi ikke koser oss.

[grot]

Jada;)

Frustrert ja, men sliten, nei!

Når jeg leser på disse sidene, blir jeg helt paff noen ganger, barna mine er en velsignelse for meg, hvor tomt det ville vært uten dem....

Barna er en velsignelse for meg også men jeg har helt klart hatt slitsomme dager med dem. Jeg har hatt _mange_ slitsomme dager tilsammen. Å hevde noe annet ville være å lyve. Men jeg prioriterer likevel å være sammen med dem så mye jeg kan i ferier da:-)

[cecily]

Men gjør trådstarter det da? Sier at det bare er en drøm? Jeg oppfattet ikke innlegget hennes slik i alle fall..

Det er jo akkurat det hun gjør.

[Gjest Tatjana]

Vi er ikke alle like, og det gjelder også i høyeste grad for barn.

Mine barn har alltid fått lang ferie, dvs 8 uker. Og det får de fordi vi har mulighet til å ordne det praktisk, dvs de slipper å være hjemme alene og slikt. Og fordi jeg selv enda husker hvor deilig det var med de lange, nesten uendelige sommerferiene.

Men så er det som nevnt innledningsvis slik at folk er forskjellige, og vi har forskjellige behov og forskjellige liv. Og noen har ikke mulighet til å la barna få 8 uker sommerferie. Andre har muligheten, men velger å ikke gjøre det. Og jeg tenker som så at folk må få velge det som passer for dem og deres familie. Og da er det viktig å se familien som en helhet og hele familiens behov. Og jeg som utenforstående kan ikke gå inn og si at andre velger feil, for det vet jeg ikke. Jeg kjenner ikke til alle grunnene til at folk velger som de gjør.

Jeg forholder meg til at de aller aller fleste foreldre i verden ønsker det beste for sine barn, og velger ut fra det. og det er ikke min sak å dømme dem for hvordan de velger.

[tzatziki1365380058]

Jeg har også alltid vært trist når ferien er over - men jeg har også hørt mange andre som har syntes det var deilig med skole-start igjen... Det har jeg aldri følt.

Hos oss har vi som regel overlappet feriene våre (foreldrene) - slik at ungene har hatt en voksenperson til "disposisjon" hele sommeren.

Jeg er glad i ferier, men jeg er heldigvis enda mer glad i hverdagen. Det er mann og barna våre også. Så når ferieslutt nærmer seg, fylles både jeg og resten av familien av spent forventning. Heldigvis.

Det gjelder sommerferien, da. Rekker ikke å få den forventningsfølelsen i jule-og påskeferiene. Må sterker lut - dvs flere uker ferie - til for at den skal slå inn.

[waxo]

Vi er ikke alle like, og det gjelder også i høyeste grad for barn.

Mine barn har alltid fått lang ferie, dvs 8 uker. Og det får de fordi vi har mulighet til å ordne det praktisk, dvs de slipper å være hjemme alene og slikt. Og fordi jeg selv enda husker hvor deilig det var med de lange, nesten uendelige sommerferiene.

Men så er det som nevnt innledningsvis slik at folk er forskjellige, og vi har forskjellige behov og forskjellige liv. Og noen har ikke mulighet til å la barna få 8 uker sommerferie. Andre har muligheten, men velger å ikke gjøre det. Og jeg tenker som så at folk må få velge det som passer for dem og deres familie. Og da er det viktig å se familien som en helhet og hele familiens behov. Og jeg som utenforstående kan ikke gå inn og si at andre velger feil, for det vet jeg ikke. Jeg kjenner ikke til alle grunnene til at folk velger som de gjør.

Jeg forholder meg til at de aller aller fleste foreldre i verden ønsker det beste for sine barn, og velger ut fra det. og det er ikke min sak å dømme dem for hvordan de velger.

Hvor lenge ferie folk velger å ha for seg og sine barn, det blander jeg meg ikke opp i. Noen har mulighet for mange og noen for få uker.

Det jeg synes er synd er hvis man blir utslitt av å være sammen med unga sine, om det er 8 eller 3 uker, det er likegyldig...