Sløve foreldre irriterer meg!!

[Gjest paraglideren]

Vi var i en gårdsdyrepark forleden, med vår 3-åring. Jeg kommer fra en veldig dyreglad familie, og har lært å ha respekt for dyr - noe jeg er opptatt av å lære videre til sønnen min. I denne dyreparken var det stappfult av unger - og foreldre som tydeligvis så sitt snitt til å sitte på en benk og slappe av mens ungene herjet vilt blant dyra. Å oppføre seg rolig og behersket og med respekt var det ikke mye av. Heldigvis var det bra inngjerdet de fleste steder! I en innhegning hadde alle som ville mulighet til å gå inn, fôre og kose med geiter og killinger. Her inne løp masse unger etter dyra, løftet de opp, bar de rundt og holdt dem fast. For et kaos. De ganske jeg tydelig så dyra var stresset klarte jeg ikke la være å snakke til ungene og be de roe seg.

Nå er ikke mitt barn mer enn 3 år, og en rolig og forsiktig type, så de kan hende jeg bare ikke er vant til større unger. Men er det slik unger får lov å oppføre seg nå om dagen? Bajaser uten noe som helst tilsnakk eller tilsyn? Jeg så flere 10-åringer som tydelig var sjefer i familien, og jeg blir helt dårlig av det. Begynner å savne gammeldags oppdragelse, jeg!!!

[Speak]

Det blir jeg oppgitt av også. Det er dyr her. De kan også reagerer dersom de blir redde og stresset. Så derfor må barn lære å ta det rolig rundt dyr. For alles sikkerhet og velbefinnende:-)

[Gjest også en mamma]

Først og fremst må jeg si at jeg i prinsippet er enig med deg. Det er alt for mange sløve foreldre, som ikke gidder lette på baken for å passe på ungene sine.

Når det er sagt må jeg også si at aktivitetsnivået og personligheten hos barn varierer mye, og jeg tror nok at du også vil gradvis venne deg til et mer utadvendt og aktivt barn. Som du skriver er din 3 år, og en stille og forsiktig type. Det kan endre seg. Jeg husker godt da min eldste var 3 år, jeg syntes at "store slamper" på 5-6 år var både frekke, ufyselige, ukontrollerbare og i det hele tatt uspiselige. For ikke å snakke om de der svære 7-8 åringene... jeg ante ikke hvordan jeg skulle håndtere dem, hva jeg kunne forvente av dem, osv.

Nå er mine i 6-8 års alderen, og jeg ser jo at atferden har endret seg fra de var 3. Fortsatt "forstår" jeg 3-åringer. Men jeg ser med skrekk og gru på at mine søte små skal bli 12-13 år, for fortsatt er det en gruppe jeg ikke "forstår".

Jeg sier dette fordi det er lett å måle andre barn ut i fra sitt eget, og mange ganger er det helt feil. Jeg tviler ikke et sekund på at du så mange barn som fikk gjøre som de ville, men du kan ikke sammenligne selvstendige 10-åringer med en stille og forsiktig 3-åring. Så bare ha det i bakhodet, at når din blir 8-10 år så kan det godt hende at det sitter foreldre med 2-3 åringer og ser med sjokk på hva du tillater. :-)

[Gjest Corn flakes]

Du blir irritert på foreldrene her, men hva med de ansatte i dyrehagen? Det er jo DE som har ansvar for dyrenes ve og vel. Mener de at det blir for voldsomt med unger, så burde de stenge muligheten til slik nærkontakt med dyra.

[Bookworm]

Du blir irritert på foreldrene her, men hva med de ansatte i dyrehagen? Det er jo DE som har ansvar for dyrenes ve og vel. Mener de at det blir for voldsomt med unger, så burde de stenge muligheten til slik nærkontakt med dyra.

Nei ærlig talt - det er virkelig foreldrenes ansvar å sørge for at barna deres oppfører seg skikkelig. Dyr har ingen problemer med nærkontakt med barn, så lenge de oppfører seg skikkelig...

[Gjest Jaha?!]

Du blir irritert på foreldrene her, men hva med de ansatte i dyrehagen? Det er jo DE som har ansvar for dyrenes ve og vel. Mener de at det blir for voldsomt med unger, så burde de stenge muligheten til slik nærkontakt med dyra.

Så når ungene _kan_ få tak i dyra, da skal de få lov å behandle dem akkurat som de vil??? Herligheten for en holdning!

Unger må _lære_ å behandle andre levende vesener med respekt, og der er vitterligen foreldrenes ansvar!

[hidi, the scorpion]

Nei ærlig talt - det er virkelig foreldrenes ansvar å sørge for at barna deres oppfører seg skikkelig. Dyr har ingen problemer med nærkontakt med barn, så lenge de oppfører seg skikkelig...

''Dyr har ingen problemer med nærkontakt med barn, så lenge de oppfører seg skikkelig...''

Bortsett fra fisk;)

Klart det er foredrenes ansvar!

[Bookworm]

Så når ungene _kan_ få tak i dyra, da skal de få lov å behandle dem akkurat som de vil??? Herligheten for en holdning!

Unger må _lære_ å behandle andre levende vesener med respekt, og der er vitterligen foreldrenes ansvar!

En skulle virkelig ikke tro at det var mulig å diskutere engang :-)

[Gjest Ulvinnen]

Du blir irritert på foreldrene her, men hva med de ansatte i dyrehagen? Det er jo DE som har ansvar for dyrenes ve og vel. Mener de at det blir for voldsomt med unger, så burde de stenge muligheten til slik nærkontakt med dyra.

Så du mener at fordi noen barn ikke eier oppdragelse, så skal alle barn nektes kontakt med dyrene?

Nei, vet du hva! Det er absolutt foreldrenes ansvar å lære barn respekt for dyr.

[cecily]

''Dyr har ingen problemer med nærkontakt med barn, så lenge de oppfører seg skikkelig...''

Bortsett fra fisk;)

Klart det er foredrenes ansvar!

Hihi :-)

[løvinne71]

Først og fremst må jeg si at jeg i prinsippet er enig med deg. Det er alt for mange sløve foreldre, som ikke gidder lette på baken for å passe på ungene sine.

Når det er sagt må jeg også si at aktivitetsnivået og personligheten hos barn varierer mye, og jeg tror nok at du også vil gradvis venne deg til et mer utadvendt og aktivt barn. Som du skriver er din 3 år, og en stille og forsiktig type. Det kan endre seg. Jeg husker godt da min eldste var 3 år, jeg syntes at "store slamper" på 5-6 år var både frekke, ufyselige, ukontrollerbare og i det hele tatt uspiselige. For ikke å snakke om de der svære 7-8 åringene... jeg ante ikke hvordan jeg skulle håndtere dem, hva jeg kunne forvente av dem, osv.

Nå er mine i 6-8 års alderen, og jeg ser jo at atferden har endret seg fra de var 3. Fortsatt "forstår" jeg 3-åringer. Men jeg ser med skrekk og gru på at mine søte små skal bli 12-13 år, for fortsatt er det en gruppe jeg ikke "forstår".

Jeg sier dette fordi det er lett å måle andre barn ut i fra sitt eget, og mange ganger er det helt feil. Jeg tviler ikke et sekund på at du så mange barn som fikk gjøre som de ville, men du kan ikke sammenligne selvstendige 10-åringer med en stille og forsiktig 3-åring. Så bare ha det i bakhodet, at når din blir 8-10 år så kan det godt hende at det sitter foreldre med 2-3 åringer og ser med sjokk på hva du tillater. :-)

Du har sikkert ett poeng i det du sier. Men akkurat når det gjelder kontakt og behandling av levende dyr, så burde det ikke spille noen rolle om man er 3 eller 10 år.

Dyra bør behandles med forsiktighet og respekt uansett. Og selvsagt er det foreldrene som har hovedansvaret for å sørge for at barna gjør dette!

Sånn sett synes jeg faktisk man kan forvente mere av et barn på 10, enn av en på 3.

10 åringen vet f.eks utmerket godt at man ikke skal dra katten i halen, men det forstår nødvendigvis ikke 3 åringen..

[PieLill]

Jeg har observert noen utgaver av vi-gjør-det-som-passer-oss-når-det-passer-oss-familier i andre sammenhenger. Gjennomgående er vel en grunnleggende mangel på respekt for andres eiendom og andres aktivitet.

Det handler ikke om hva smårollinger skynder seg å gjøre når foreldrene må se en annen vei. Dette er barn store nok til å kunne oppføre seg helt annerledes om det bare ble krevd av dem. Ungene ser ut til å mene de har en selvsagt rett til å være opphøyet over alt av regler og instruksjoner. Men foreldrene gidder ikke. Ikke minst om de har betalt inngangspenger!!!

Jeg grøsser på ryggen ved tanken på slike barn sluppet løs blant levende dyr. Barns levende-vesen-IQ bør stige med årene. Ikke bli utradert.

mvh

[Gjest jatiletsamfunnsombryrseg]

"God gammeldags oppdragelse" er også at andre voksne (som deg) blander seg inn og gir tydelig beskjed til de barn det måtte gjelde, selv om du ikke kjenner dem.

Samfunnet i dag er så totalt indivdualistisk, det vil si, at vi stort sett bare bryr oss om våre egne avkom. Og det gjelder jo alle. Dersom alle gjorde som deg; ga beskjed om hva som sømte seg, (være gode gammeldagse kjerringer), ville nok barna av dagens samfunn lært bedre grenser og moral. De hadde blitt sett, ikke bare av sine egne foreldre, men av et samfunn som bryr seg.

Så fra nå av: Alle kjerringer på DOL; Hyl ut til andre barn enn deres egne om dere ser at de trenger en påminnelse om hva som er ok eller ikke.

Et afrikansk sitat (også brukt av Hillary Clinton): "Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn". Ha dette i minne når dere kjefter på barna som ikke er deres.

[cecily]

"God gammeldags oppdragelse" er også at andre voksne (som deg) blander seg inn og gir tydelig beskjed til de barn det måtte gjelde, selv om du ikke kjenner dem.

Samfunnet i dag er så totalt indivdualistisk, det vil si, at vi stort sett bare bryr oss om våre egne avkom. Og det gjelder jo alle. Dersom alle gjorde som deg; ga beskjed om hva som sømte seg, (være gode gammeldagse kjerringer), ville nok barna av dagens samfunn lært bedre grenser og moral. De hadde blitt sett, ikke bare av sine egne foreldre, men av et samfunn som bryr seg.

Så fra nå av: Alle kjerringer på DOL; Hyl ut til andre barn enn deres egne om dere ser at de trenger en påminnelse om hva som er ok eller ikke.

Et afrikansk sitat (også brukt av Hillary Clinton): "Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn". Ha dette i minne når dere kjefter på barna som ikke er deres.

Jeg er ganske enig med deg. Dersom en er vitne til at noen andres barn er helt over styr og er til sjenanse for andre barn eller dyr, da bør en si i fra. Det er langt bedre enn å skule stygt på dem eller foreldrene.

[PieLill]

"God gammeldags oppdragelse" er også at andre voksne (som deg) blander seg inn og gir tydelig beskjed til de barn det måtte gjelde, selv om du ikke kjenner dem.

Samfunnet i dag er så totalt indivdualistisk, det vil si, at vi stort sett bare bryr oss om våre egne avkom. Og det gjelder jo alle. Dersom alle gjorde som deg; ga beskjed om hva som sømte seg, (være gode gammeldagse kjerringer), ville nok barna av dagens samfunn lært bedre grenser og moral. De hadde blitt sett, ikke bare av sine egne foreldre, men av et samfunn som bryr seg.

Så fra nå av: Alle kjerringer på DOL; Hyl ut til andre barn enn deres egne om dere ser at de trenger en påminnelse om hva som er ok eller ikke.

Et afrikansk sitat (også brukt av Hillary Clinton): "Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn". Ha dette i minne når dere kjefter på barna som ikke er deres.

Ved noen anledninger har jeg snakket til andres barn - og opplevd at foreldrene sporens streks er på pletten å forsvarer sitt avkom.

Det er da jeg kan ta meg selv i å ønske at ungene kommer til å oppføre seg like vandalistisk og respektløst i forhold til sine foreldres einendom og gjøremål...

mvh