Gjest Hva tror dere kloke damer? Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 Hva tenker dere om at et besøk i går ble avlyst mellom to gode venninner på bakgrunn av at det i går ble informert om at jentene tidligere i sommer stakk av fra et selskap sammen? Dette skal visst ikke ha vært første gang de to fant på slike ting sammen. Mammaen til den ene piken avlyste da besøket av den andre fordi dette måtte få konsekvenser for de to.. Pikene er rundt seks år. Mitt spørsmål er om jentene vil forstå en slik sanksjon flere uker senere selv om det forklares nøye sammenhengen med det inntrufne. Innspill? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Fru EOS! Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Ikke undervurder en 6-åring. Hvis forklaringen er god, så vil de forstå sammenhengen. Men en grundig forklaring er selvfølgelig på sin plass. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hva tror dere... Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Ikke undervurder en 6-åring. Hvis forklaringen er god, så vil de forstå sammenhengen. Men en grundig forklaring er selvfølgelig på sin plass. Takk, tror du har rett. Barna har fått god forklaring, og det synes som de forstår alvoret og sammenhengen med sanksjonen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 6. august 2009 Del Skrevet 6. august 2009 Etter som jentene ser ut til å gjøre det til en vane og stikke av, kan en slik sanksjon være både tydelig og fornuftig. Det er en helt konkret og bevisst valgt handling som får en like konkret konsekvens. Jentene visste akkurat når de gikk over streken. Brutt tillit gir mindre frihet. De vil ganske sikkert tenke seg om noen ganger før de fordufter igjen. (Forutsatt at de får det forklart. Slikt er enkelt å forstå for 6-åringer.) Ved med difuse ting som krangling, klaging og annen dårlig oppførsel som 'bygger seg opp' ville jeg hatt mindre tro på denne type konsekvenser for 6-åringer. Slike sanksjoner bidrar til å understreke alvoret for barna, samtidig som det blir mindre attraktivt å gjøre slike sprell. Kanskje de til og med finner ut at det ikke er verdt det. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hva tror dere.. Skrevet 6. august 2009 Del Skrevet 6. august 2009 Etter som jentene ser ut til å gjøre det til en vane og stikke av, kan en slik sanksjon være både tydelig og fornuftig. Det er en helt konkret og bevisst valgt handling som får en like konkret konsekvens. Jentene visste akkurat når de gikk over streken. Brutt tillit gir mindre frihet. De vil ganske sikkert tenke seg om noen ganger før de fordufter igjen. (Forutsatt at de får det forklart. Slikt er enkelt å forstå for 6-åringer.) Ved med difuse ting som krangling, klaging og annen dårlig oppførsel som 'bygger seg opp' ville jeg hatt mindre tro på denne type konsekvenser for 6-åringer. Slike sanksjoner bidrar til å understreke alvoret for barna, samtidig som det blir mindre attraktivt å gjøre slike sprell. Kanskje de til og med finner ut at det ikke er verdt det. mvh Takk, tror du har rett. Og det hadde jo vært strålende om de nå begynner å forstå alvoret. Virker litt spakere nå som hun skjønner at hun ikke får være sammen med venninnen om de finner på slikt... Så er det "bare" for oss å være standhaftige mht reaksjoner i fortsettelsen.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 6. august 2009 Del Skrevet 6. august 2009 Takk, tror du har rett. Og det hadde jo vært strålende om de nå begynner å forstå alvoret. Virker litt spakere nå som hun skjønner at hun ikke får være sammen med venninnen om de finner på slikt... Så er det "bare" for oss å være standhaftige mht reaksjoner i fortsettelsen.. Ja, får håpe de skjønner tegninga. Når unoter er i ferd med å utvikle seg til vaner, er det ofte bedre med en brå, noe sjokkartet opptrapping av konsekvenser, enn en som er så gradvis at ungene fint rekker å vende seg til den. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hva tror dere... Skrevet 6. august 2009 Del Skrevet 6. august 2009 Ja, får håpe de skjønner tegninga. Når unoter er i ferd med å utvikle seg til vaner, er det ofte bedre med en brå, noe sjokkartet opptrapping av konsekvenser, enn en som er så gradvis at ungene fint rekker å vende seg til den. mvh He he, godt sagt... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
srp1365380487 Skrevet 12. august 2009 Del Skrevet 12. august 2009 Syns vel i hovedsak at reaksjoner skal komme så kjapt som mulig etterpå. I alle fall skal reaksjonen komme så nært innpå hendelsen at barna får med seg også din emosjonelle reaksjon. Hvis min 6-åring hadde forsvunnet sammen med en annen unge ville jeg etter ei tid vært ganske engstelig, og det ville ha vært synlig når barna ble funnet. Da er det faktisk helt OK å signalisere din "normalreskjon", altså ikke gråte og rase, men la barnaet se ens bekymrede ansikt og høre klangen i stemmen når du sier "Vet du hva! Nå ble jeg faktisk KJEMPEREDD! Jeg trudde dere hadde druknet, og jeg var på gråten hele veien mens vi leita! Nå er jeg skikkelig lei meg for at dere stakk av og gjorde oss så redde! " Så holder du kjeft et kvarter eller en halvtime, og så sier du med rolig stemme, men alvorlig i blikket, at dette vil du aldrio aldri mer oppleve, for det var så fælt! barna må alltid si hvor de går, og du vil ikke la dem treffes igjen før... (dato eller måned). Da er reaksjonen avlevert innenfor en tid da barnet har det hele ferskt, og når det blir spørsmål om seinere, kan du ta opp igjen din beslutning og minne barnet på at i sommer skal vi slett ikke ha noe av at dere besøker hverandre, for jeg stoler ikke på at dere ikke stikker av, og du husker hvor redd jeg ble sist???? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hva tror dere.. Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Syns vel i hovedsak at reaksjoner skal komme så kjapt som mulig etterpå. I alle fall skal reaksjonen komme så nært innpå hendelsen at barna får med seg også din emosjonelle reaksjon. Hvis min 6-åring hadde forsvunnet sammen med en annen unge ville jeg etter ei tid vært ganske engstelig, og det ville ha vært synlig når barna ble funnet. Da er det faktisk helt OK å signalisere din "normalreskjon", altså ikke gråte og rase, men la barnaet se ens bekymrede ansikt og høre klangen i stemmen når du sier "Vet du hva! Nå ble jeg faktisk KJEMPEREDD! Jeg trudde dere hadde druknet, og jeg var på gråten hele veien mens vi leita! Nå er jeg skikkelig lei meg for at dere stakk av og gjorde oss så redde! " Så holder du kjeft et kvarter eller en halvtime, og så sier du med rolig stemme, men alvorlig i blikket, at dette vil du aldrio aldri mer oppleve, for det var så fælt! barna må alltid si hvor de går, og du vil ikke la dem treffes igjen før... (dato eller måned). Da er reaksjonen avlevert innenfor en tid da barnet har det hele ferskt, og når det blir spørsmål om seinere, kan du ta opp igjen din beslutning og minne barnet på at i sommer skal vi slett ikke ha noe av at dere besøker hverandre, for jeg stoler ikke på at dere ikke stikker av, og du husker hvor redd jeg ble sist???? Enig i mye av dette, men her var situasjonen at jentene stakk av fra en bursdag. Vi fikk vite det uker etterpå.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest testing testing Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Enig i mye av dette, men her var situasjonen at jentene stakk av fra en bursdag. Vi fikk vite det uker etterpå.. Finner ikke frem og må svare her for å kunne lese 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.