Fotball- bare på gøy??

[Gjest Bare min mening da]

Gutten begynner i 3 trinn og elsker å spille fotball. Og det skal jo bare være gøy og ikke noe alvor ennå. Men jeg ser stor forskjell på vårt lag og motstander lagene. De andre lagene har kommet lengere bare fordi at et ikke bare skal være gøy. HUn som trener vært lag er opptatt av at når hun deler laget inn i 2 lag så skal de som leker sammens på skolen og ellers få spille på samme lag. Men jeg mener at lagene bør settes sammens på en annen måte. Hele laget kjenner jo hverandre etter å ha gått sammens på skole i 2år og trenet sammens like lenge.

Gutten min er klar for å spille mere seriøs fotball. Det er ikke morsomt at de taper hver gang. Får litt dårlig selvtillit av det.

[laban]

Du er slett ikke alene om å ha de meningene. Men treneren deres holder seg til reglene. I Norge er det et svært tydelig regelverk for fotball og barneidrett generelt:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52850&cat=51833

http://www.nif.idrett.no/files/%7BD295BB4B-B693-4E29-AAC3-513B5827166D%7D.pdf

Foreldrevettreglene kjenner du kanskje fra før:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52851&cat=51833

Man kan like eller mislike det, men det er disse reglene som gjelder i Norge. Men det finnes massevis av trenere - kanskje spesielt mange ivrige pappaer - som gir blaffen i dem.

Når det gjelder topping av lag i tidlig alder, er det ingen faglig enighet om hva som er best. Her er en artikkel som handler om nettopp det:

http://www.dagbladet.no/sport/2004/09/23/409135.html

Ser du navnet på guttungen i billedteksten? Det vakte oppsikt for noen år siden at han hadde agenter etter seg allerede som liten gutt i Norway Cup. Han spiller nå for det verdensberømte laget Tollnes. Tror de er i 3. divisjon.

På den annen side har vi historien om en barnefotballtrener i en liten klubb i Kristiansund. Han var nøye på at alle på laget skulle få spille like mye, og lot for sikkerhets skyld sin egen sønn sitte litt mer på benken enn de andre.

Denne treneren het Øivind Solskjær. Og resten er historie, som det heter.

[KaVa]

Når ungene er så små, er det klare regler som gjelder (se labans utmerkede innlegg).

Det at laget til deres barn taper, skal dere ikke legge vekt på - din jobb som mamma er å støtte barnet ditt og vektlegge det som var positivt under kampen.

Dersom laget ble toppet allerede fra så ung alder, ville en del unger falle uttafor - de som alltid måtte oppleve å starte på benken - hva med deres selvtillit? Og kanskje er det akkurat disse som er de virkelige talentene? Ungene utvikler seg forskjellig. De som er best i andre klasse, trenger ikke å være det i sjuende - kanskje da den dårligste på laget i andre klassen har overtatt som best - men hvor tror du denne blir av, om han/hun blir sittende på benken hver kamp?

Dersom barnet elsker fotball, er det helt supert! La det spille fotball så mye det orker, inviter fotballinteresserte kompiser og spill på ei løkke/bane/plen i nærheten. La dem delta i turneringer og kamper - men la alvoret vente til de er litt større.

[Gjest bikku]

Du er slett ikke alene om å ha de meningene. Men treneren deres holder seg til reglene. I Norge er det et svært tydelig regelverk for fotball og barneidrett generelt:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52850&cat=51833

http://www.nif.idrett.no/files/%7BD295BB4B-B693-4E29-AAC3-513B5827166D%7D.pdf

Foreldrevettreglene kjenner du kanskje fra før:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52851&cat=51833

Man kan like eller mislike det, men det er disse reglene som gjelder i Norge. Men det finnes massevis av trenere - kanskje spesielt mange ivrige pappaer - som gir blaffen i dem.

Når det gjelder topping av lag i tidlig alder, er det ingen faglig enighet om hva som er best. Her er en artikkel som handler om nettopp det:

http://www.dagbladet.no/sport/2004/09/23/409135.html

Ser du navnet på guttungen i billedteksten? Det vakte oppsikt for noen år siden at han hadde agenter etter seg allerede som liten gutt i Norway Cup. Han spiller nå for det verdensberømte laget Tollnes. Tror de er i 3. divisjon.

På den annen side har vi historien om en barnefotballtrener i en liten klubb i Kristiansund. Han var nøye på at alle på laget skulle få spille like mye, og lot for sikkerhets skyld sin egen sønn sitte litt mer på benken enn de andre.

Denne treneren het Øivind Solskjær. Og resten er historie, som det heter.

Flott, saklig og informativt svar, Laban! Heretter er du min guru her inne i forhold til barneidrett

Vi strever forøvrig med en del av de samme holdningsmessige problemstillingene på skitrening for unger. Det er ikke lett å være treneren som skal stå "mellom" retningslinjene for barneidrett og foreldrenes ambisjoner. Det viktigste er uansett at ungene trives med det de holder på med. Alvoret kommer fort nok. Og om noen har ambisjoner ut over det treninga kan gi, så er det fritt fram for foreldrene til å legge opp til aktiviteter som fremmer prestasjoner. Om det er så lurt er en helt annen sak...

[puttelulle]

Du er slett ikke alene om å ha de meningene. Men treneren deres holder seg til reglene. I Norge er det et svært tydelig regelverk for fotball og barneidrett generelt:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52850&cat=51833

http://www.nif.idrett.no/files/%7BD295BB4B-B693-4E29-AAC3-513B5827166D%7D.pdf

Foreldrevettreglene kjenner du kanskje fra før:

http://www.fotball.no/t2.aspx?p=52851&cat=51833

Man kan like eller mislike det, men det er disse reglene som gjelder i Norge. Men det finnes massevis av trenere - kanskje spesielt mange ivrige pappaer - som gir blaffen i dem.

Når det gjelder topping av lag i tidlig alder, er det ingen faglig enighet om hva som er best. Her er en artikkel som handler om nettopp det:

http://www.dagbladet.no/sport/2004/09/23/409135.html

Ser du navnet på guttungen i billedteksten? Det vakte oppsikt for noen år siden at han hadde agenter etter seg allerede som liten gutt i Norway Cup. Han spiller nå for det verdensberømte laget Tollnes. Tror de er i 3. divisjon.

På den annen side har vi historien om en barnefotballtrener i en liten klubb i Kristiansund. Han var nøye på at alle på laget skulle få spille like mye, og lot for sikkerhets skyld sin egen sønn sitte litt mer på benken enn de andre.

Denne treneren het Øivind Solskjær. Og resten er historie, som det heter.

Veldig godt svar., Laban! I idretten, som i skolen, har man regler å forholde seg til, - men det er veldig mange foreldre som har større, eller andre, ambisjoner for sine barn... Ikke lett å være trener, da, nei!

Min sønn var helt uttafor det første året han spilte...Han stod og så etter ballen, og visste ikke att og fram på seg selv. Hvilket mål skulle han springe mot!?!? Nå er han en av de aller beste, uansett aldersgruppe, og spiller som reserve på gutter 12. (Han er 10 år)

La for guds skyld dette være morsomt, og ikke fokuser på tap eller vinn. Sørg for at hver og en får konstruktiv kritikk, og fokuser på spillet, ikke antall mål!!!

[Lillemus]

Da får du bytte klubb til ham da. En 8-åring trenger ikke å spille seriøs fotball etter min mening, det skal være lek og gøy!

[laban]

Her er en mer treffsikker link til regelverket for barnefotball:

http://www.fotball.no/Barn_og_ungdom/Barnefotball/Retningslinjer/Barnefotball-6-12-ar/

[Nikki]

Jeg er trener - både for et fotballag og innen en annen idrett. Har drevet som trener i over 20 år, og har høy trenerutdanning innen idrett for barn.

Basert på den erfaring og utdanning jeg har, må jeg si at din holdning skremmer meg. I og med at sønnen dinnå gor i tredje klasse så er han ganske liten ennå. I den alderen er det umulig å si hvem som er "talent" eller hvem som vil bli gode spillere. De er unge, og barn i den alderen utvikler seg veldig ulike motorisk. Dette går i rykk og napp, og et barn som er flinkest som 8-åring er ikke nødvendigvis det som 10-åring.

Det er derfor viktig å ta vare på alle. En som du i dag ser på som "dårlig" vil kanskje være "best" om 2 år - og hva om han har sluttet i mellomtiden - da vil jo laget gå glipp av en god spiller.

Samtidig er det også viktig at barnet ditt lærer seg å tape. Man kan ikke gå gjennom livet og vinne alle kamper. Barn må lære seg at verden ikke går under dersom man taper, men at man bare må brette opp ermene og jobbe videre. Sender vi signal til ungene om at det er viktig for oss at de vinner (eksempelvis med å toppe laget), vil vi samtidig si at det er farlig å tape. Å vinne eller tape handler mye om å være tøff mentalt også, og gjør vi det farlig å tape kan jeg garantere deg at det er nettopp det som skjer.

Et annet aspekt ved dette er hva som skjer med barnet ditt når han en gang kommer dithen at han ikke lenger er best. Det er ikke uvanlig at barn opplever perioder med stagnasjon (eksempelvis i store vekstperioder.) Hvordan skal barnet ditt takle det dersom verdien av det han gjør hele tiden har vært målt i at han er best og har vunnet kamper?

Jeg anbefaler deg å fokusere på de fremskritt barnet ditt gjør i forhold til tekniske ferdigheter og samspillet med de andre, og at du finner gleder i den idrettsgleden barnet viser. Å lykkes kan innebære så mye mer enn å score ett mål mer enn motparten!

[PieLill]

Hva er definisjonen på 'bare gøy'?

Om det er å sulle og tulle rundt på treningene og gjøre som det passer en, høres det ikke spesielt gøy ut.

Et minstemål av disiplin, konsentrasjon, fokus og målrettethet må til for at det skal bli gøy. Det er å ta barna på alvår. Barn har også godt av å lære seg og øve og terpe litt.

Om du mener at man skal bli så fokusert på å vinne at man topper laget og som voksen viser missnøye med tap, tror jeg det fort kan skrelle vekk mer enn halve laget.

Om man i serier og turneringer stiller med to lag, kan det være greit å fordele f.eks. typiske angreps- og forsvarsspillere mellom lagene. Det samme kan gjelde i forhold til hvilke spillere som er på banen og på benken sammen.

Våre barn har trenere som fokuserer mer på framgang både i forhold til den enkelte spilleren og lagspillet. På sikt tror jeg dette gir et langt bedre lag enn ensidig fokus på kampresultat.

En annen ting barn har godt av å lære er og akseptere trenernes lagsammensetning uten og klage og diskutere hele tiden.

Det hender jeg synes mine barns trenere bør gjøre ting annerledes. Men det sier jeg ikke noe om etter som jeg ikke ønsker å overta jobben deres.

;-)

mvh

[Nikki]

Hva er definisjonen på 'bare gøy'?

Om det er å sulle og tulle rundt på treningene og gjøre som det passer en, høres det ikke spesielt gøy ut.

Et minstemål av disiplin, konsentrasjon, fokus og målrettethet må til for at det skal bli gøy. Det er å ta barna på alvår. Barn har også godt av å lære seg og øve og terpe litt.

Om du mener at man skal bli så fokusert på å vinne at man topper laget og som voksen viser missnøye med tap, tror jeg det fort kan skrelle vekk mer enn halve laget.

Om man i serier og turneringer stiller med to lag, kan det være greit å fordele f.eks. typiske angreps- og forsvarsspillere mellom lagene. Det samme kan gjelde i forhold til hvilke spillere som er på banen og på benken sammen.

Våre barn har trenere som fokuserer mer på framgang både i forhold til den enkelte spilleren og lagspillet. På sikt tror jeg dette gir et langt bedre lag enn ensidig fokus på kampresultat.

En annen ting barn har godt av å lære er og akseptere trenernes lagsammensetning uten og klage og diskutere hele tiden.

Det hender jeg synes mine barns trenere bør gjøre ting annerledes. Men det sier jeg ikke noe om etter som jeg ikke ønsker å overta jobben deres.

;-)

mvh

Mitt mantra som trener er at idrett for barn skal være seriøst moro!

[PieLill]

Mitt mantra som trener er at idrett for barn skal være seriøst moro!

Jippi!

;-)

Helt siden jeg var barn har noe av det kjedeligste jeg vet vært kor-/korpsøvelser eller treninger som sulles vekk fordi ingen gidder å bry seg særlig om hva lederen sier.

Tull og skravling i slike sammenhenger gir verken god øvelse/trening eller godt tullprat....

mvh

[srp1365380487]

Men så lærer de å være gode tapere da!