hjemlengsel ved overnatting borte

[linko]

Min førstefødte har alltid vært veldig tillitsfull ovenfor andre voksne og har ikke hatt problemer med overnatting borte. Nå har vi hatt 4 episoder hvor overnattingsbesøk har vært problematisk pga hjemlengsel (Dette skjer ikke når hun overnatter hos venninner - selv nye venninner siden vi flyttet i april, men hos sine tanter og besteforeldre). Vi var barnevakt for en jente tidligere i år (som jeg også hadde et innlegg om her), hvor 9-åringen som lå over til oss i 4 døgn gråt både på dagtid og kveldstid pga hjemlengsel. Jeg mistenker at jenta vår har plukket opp dette fra henne... er det mest for å få oppmerksomhet, eller er det ikke uvanlig at dette endrer seg hos et barn som har elsket overnatting borte fra hun var lita.

Hva gjør / sier dere når barnet ringer i 22-tida og gråter og gråter fordi hun har hjemlengsel?? I går kveld lå hun over til min søster som bor så langt unna at det var uaktuelt å hente henne, så jeg måtte prøve å overtale henne til å legge seg igjen.

[PieLill]

Hjemlengsel er en selvlaget krise som forsterkes ved krisemaksimering.

Vi kan selvsagt ikke styre barns følelser, men vi har stor påvirkningskraft. Om vi lar oss rive med av deres krise, er katastrofen et faktum. Klarer vi derimot å beholde perspektivet tross snørr og tårer, hjelper vi barnet til å komme over krisen.

Jeg tror ikke det er gunstig å forklare, forstå og forhandle for mye med hjemlengsel. Det kan være bedre å være litt nøktern, optimistisk og faktaorientert. "Klart du kan få litt hjemlengsel. Men finn på noe kjekt å gjøre, så går dette fint. Vi sees i morgen..."

Gjør samtalen så kort som mulig. Akkurat som når man ikke haler ut tiden med et gråtende barn i barnehagen. Ikke vent med å avslutte til barnet er ferdig å gråte. Man må forsøke å formidle et budskap til barnet som går på at man tar barnet på alvor selv om man absolutt ikke ser dette som en alvorlig krise.

Kan være lurt å få barnet i seng før h*n blir overtrett og sentimental.

Ikke ring barnet om kvelden. Det blir bare å minne dem om å lengte hjem.

Kan være lurt av barnevaktene har både A- og B-planer både for å stoppe hjemlengselen før den bobler fram, og for hva de skal gjøre når det skjærer seg. Det går an å ha en lun, munter og varm tone som er krisereduserende uten at barnet føler seg avfeid.

Barn vil lett føle seg som hjelpeløse offer for hjemlengsel. Det er viktig at barnet erfarer at det er en forbigående og ufarlig tilstand som de i høyeste grad kan påvirke.

Med et (større) barn som uler omtrent fra barnet kommer til h*n drar igjen ville jeg vurdert å rett og slett ignorere hele greia. "Nå vet vi at du lengter hjem. Men akkurat nå kan du dessverre ikke komme hjem. Så nå får vi finne på noe bedre enn å gå rundt å være triste." Deretter ignorerer man triste blikk, snørr og tårer mm. Man kan ikke få lov å styre alt og alle bare fordi man har hjemlengsel.

En mulighet er også å rett og slett sende barnet til et rom for seg selv for å roe seg ned. Så kan vi andre få fortsette med det vi skal gjøre. (Denne må man selvsagt kjenne både barn og foreldre godt før man kjører.)

Mange typer hjemlengsel blir verre med oppmerksomhet og trøst over et visst punkt.

Noen av mine opplever tidvis slike hjemlengselskriser. Som regel går det over etter en stund. Hurra for SMS, så slipper mamma å bite negler til dagen etter for å vite hvordan det har gått.

Foreldrenes trygghet, eller mangel på det, smitter ofte over på dem som har ansvaret for barnet. Ting løses bedre om de opplever at foreldrene ikke tar dette så tungt, og gir dem 'fullmakt' til å finne ut av tingen selv.

mvh

[Gjest barnet vil nok finne løsningen selv]

Jeg mener vi ikke skal ignorere barns følelser når barnet er så stort. Hjemlengsel er gjerne reell hos familie hvor barnet ikke har så mye å finne på hele tiden i forhold til hos venninner som leker sammen konstant og tiden bare løper av gårde.

Jeg ville sagt til barnet at det blir ikke flere overnattinger på veldig lenge, men dette gjelder også hos venninner ! Når barnet skjønner at dette kan bli kjedelig (ikke venninneovernatting hos seg selv eller hos andre), kan det hende at tonen får en annen lyd. Forklar hele tiden at det er fordi hun gråter om kvelden og ringer hjem som er grunnen. Du trenger ikke påpeke at det gjelder kun hos familien. Barnet er glupt nok til å legge to og to sammen.

[AneM1365380603]

Jeg har et par ganger hatt barn her som har begynt å gråte etter foreldrene når de er stuptrøtte om kvelden. Jeg har alltid vurdert det som ekstrem trøtthet, og har aldri kontaktet foreldrene, men dagen etterpå har jeg forklart dem hvordan jeg opplevde situasjonen. De har støttet mitt synspunkt og stolt på at jeg har vurdert det riktig.

Barnet selv har da glemt hele opptrinnet, og har vært superfornøyd når det har våknet uthvilt Det er utrolig stas å overnatte hos venner, og jeg synes vi skal gjøre vårt beste for å gi dem den følelsen av å mestre det. Jeg tror nok det blir mye mer vingling om de blir kjørt fram og tilbake etterhvert som de surner/blir trøtt/krangler osv.