Sette ned foten(angående bursdag)

[Gjest Store gutten min]

Gutten blir 8 år om 1 uke. Men spørsmålet er:hvem inviterer vi??

I trinnet er det 3 grupper. Det er mest vanlig å invitere alle de på gruppa eller alle gutter eller alle jenter. Men gutten min er en populær gutt og har blitt invitert av alle sin sin gruppe og noen i de andre gruppene. Og nå vil han invitere alle han hat vært i bursdag til men det blir 22 stk. Synes at det er for mange. Har jo ikke så stor plass. Er jeg slem vist jeg siar at han får invitere 10 stk?. De han leker mest med? Han vil også ha men jenter men jeg synes kansje at det er best med bare gutter. Hva synes dere??

[Gjest det blir nok mange]

Han må be de barna som han har vært i bursdag til. Det er mest rettferdig. Og noe som barna selv er veldig opptatt av!

[grot]

Han må be de barna som han har vært i bursdag til. Det er mest rettferdig. Og noe som barna selv er veldig opptatt av!

Noen barn er populære og blir invitert i maaange selskaper som du sier. Jeg synes ikke det er påkrevd at alle blir invitert tilbake når det er snakk om 22 stk. Om du skal ha en vanlig hjemmebursdag så er det vel de færreste som har plass til så mange. Ikke blir det noe morro for barna heller om de ikke har plass til å leke eller finne på noe. 8-åringer krever tross alt litt mer enn fireåringer, som bare synest det er stas å være i bursdag uansett;-)

Når det er sagt så synes jeg at gutten bør få invitere både jenter og gutter (det har vi alltid hatt). Skal han invitere 10 stk som du sier så bør ikke det v ære bare av guttene på gruppa hans, da står det kansje 5-6 igjen som ikke er invitert og slikt bør man unngå synest jeg. Men inviterer han noen gutter fra gruppa si og noen jenter, og kanskje noen elever fra de andre gruppene. På denne måten vil det være slik at flertallet i alle grupper ikke er invitert, og ikke omvendt.

Vi har også lagt oss på ca ti gjester og synest det er helt perfekt:-)

[Gjest MayLynn]

Hos oss inviteres minimum jentene eller guttene i klassen. De er ca 18-20 stk pr klasse så det blir 8-12 stk.

Klart - har man en bestekompis utenom så inviteres han. Noen arrangerer to selskap - et for klassen og et for naboer/venner.

[Gjest Barneskolelærer]

Jeg forstår godt du synes det blir (for) mange med over 20 gjester.

Uansett hva dere ender opp med - pass bare på at ditt maks-krav til antall gjester, ikke gjør at han (uten å være det bevisst) velger slik at det blir enkelte av en "naturlig gruppe" som ikke blir invitert (feks at han inviterer nesten alle guttene i klassen, pluss noen fra de andre gruppene), og dermed er det en eller to gutter i klassen som ikke får invitasjon.

Foreldrene har ansvar for å kvalitetssikre utvalget, synes jeg.

[Gjest mora2]

Jeg forstår godt du synes det blir mange..

Men på en annen side, er det kun en dag i året, og kun noen få timer... Jeg tror jeg ville føyd gutten her. Om du har liten plass kan du kanskje ta det utendørs? Eller låne et lite lokale?

:0)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg ville latt ham invitere alle. 22 gjester er en del, men erfaringsmessig er det alltid noen som ikke kan.

Det er bedre å ha det trangt og støyende et par timer, enn at noen barn skal føle seg tilsidesatt.

[Lotte :o)]

Bursdagsfeiringer er 2-3 timer, så er det over. Jeg lar ungene invitere alle de vil. Det blir ofte 15-24 stk. Ingen skal bli holdt utenfor.

[UlrikkeE]

Jeg hadde invitert alle, når settingen er sånn som du sier...

Enten utendørs, på gulvet, eller leid lokale - alternativt bruke terrassemøbler inne og fjerne når spisingen er ferdig. Mye går hvis man tenker alternativt! (og det er fælt å utelate noen som burde vært der, men som man ikke tenkte på der og da...)

Det er mange, ja - men for to timer (det går an å ikke ha det lenger) overlever man det aller, aller meste - og man slipper å være "kjip" uten å egentlig mene det!

[fyrlykt]

Han må be de barna som han har vært i bursdag til. Det er mest rettferdig. Og noe som barna selv er veldig opptatt av!

''Det er mest rettferdig. Og noe som barna selv er veldig opptatt av!'''

En av mine hjertesaker ) Hvorfor oppdrar vi barna til å tro at livet alltid er så sabla rettferdig? Vi ordner og ordner og ordner og ringer foreldre hvis barnet vårt føler seg urettferdig behandlet, alle må være venner alltid, selv de som alltid ødelegger skal inkluderes.

Så kommer voksenlivet - og plutselig er ikke livet så sabla rettferdig, og jeg har sett på nært hold, de to siste årene, fire unge menn som har tatt selvmord ved sin første kjærlighetssorg. Selvfølgelig skal vi ikke godta systematisk mobbing, men vi må lære barna våre at ikke alle alltid er inkludert, venner svikter, det er livet og det må de lære seg å takle.

Så til bursdagen, jeg lot barna invitere så mange de ville inntil en bursdag da ting kunne gått skikkelig galt, noen barn stakk av, noen i sinne, noen for moro, og der sto jeg - alene med 20 barn og visste ikke hvilke jeg skulle "redde" først. Skulle jeg la 15 barn være alene mens jeg løp etter tre andre barn, eller skulle jeg velge å løpe etter han ene som løp en annen vei i sinne?

Det er et stort ansvar å ha så mange barn i selskap, og man må i allefall tilpasse antall voksne til antall barn. Jeg har fortalt denne historien til alle aktuelle foreldre og sagt at jeg ikke inviterer flere enn jeg føler jeg kan ha ansvar for, og jeg inviterer ikke de som nesten alltid havner i krangel med resten av gruppen. Det ble akseptert.

[Snikkersen]

Jeg innrømmer at jeg ikke hadde orket 22 barn på bursdagsfest hjemme hos meg. Hos oss inviteres de han leker med, men vi deler ikke ut invitasjoner på skolen. Det er kanskje litt hardt og brutalt, men jeg ser ingen annen løsning, egentlig, for oss da.

[Gjest femtehjulet]

Å føle seg tilsidesatt som barn, er ingenting annet enn grusomt. De som har invitert sønnen din, vil selvsagt reagere sterkt på å ikke bli invitert tilbake. Eneste naturlige begrensningen vil være å si bare gutter. Du kan også begrense hvor lenge selskapet skal vare eller dele det i to - et med klassekameratene og et med de andre.

Vi var tre kompiser i store deler av oppveksten, og foreldrene til den ene lot ham bare få ha en på besøk inne... Noe slikt skal jeg ALDRI gjøre! Enten får de ha besøk eller så får de ikke ha. Hvis sønnen din må velge ut noen som ikke får være med, er det søren meg bedre å avlyse hele selskapet.

[Gjest Elextra]

Jeg ville latt ham invitere alle. 22 gjester er en del, men erfaringsmessig er det alltid noen som ikke kan.

Det er bedre å ha det trangt og støyende et par timer, enn at noen barn skal føle seg tilsidesatt.

Enig med deg - skulle til å skrive det samme.

[Gjest femtehjulet]

''Det er mest rettferdig. Og noe som barna selv er veldig opptatt av!'''

En av mine hjertesaker ) Hvorfor oppdrar vi barna til å tro at livet alltid er så sabla rettferdig? Vi ordner og ordner og ordner og ringer foreldre hvis barnet vårt føler seg urettferdig behandlet, alle må være venner alltid, selv de som alltid ødelegger skal inkluderes.

Så kommer voksenlivet - og plutselig er ikke livet så sabla rettferdig, og jeg har sett på nært hold, de to siste årene, fire unge menn som har tatt selvmord ved sin første kjærlighetssorg. Selvfølgelig skal vi ikke godta systematisk mobbing, men vi må lære barna våre at ikke alle alltid er inkludert, venner svikter, det er livet og det må de lære seg å takle.

Så til bursdagen, jeg lot barna invitere så mange de ville inntil en bursdag da ting kunne gått skikkelig galt, noen barn stakk av, noen i sinne, noen for moro, og der sto jeg - alene med 20 barn og visste ikke hvilke jeg skulle "redde" først. Skulle jeg la 15 barn være alene mens jeg løp etter tre andre barn, eller skulle jeg velge å løpe etter han ene som løp en annen vei i sinne?

Det er et stort ansvar å ha så mange barn i selskap, og man må i allefall tilpasse antall voksne til antall barn. Jeg har fortalt denne historien til alle aktuelle foreldre og sagt at jeg ikke inviterer flere enn jeg føler jeg kan ha ansvar for, og jeg inviterer ikke de som nesten alltid havner i krangel med resten av gruppen. Det ble akseptert.

Akseptert, ja, sikkert.. Men ingen liker det - i hvert fall ikke barna! At de voksne sier de godtar det, betyr egentlig lite. De har tross alt ikke noe annet valg enn å godta det og gidder vel ikke krangle med deg. Analogien til unge menn som tar selvmord er ingenting annet enn komplett idiotisk. Barn som blir tilsidesatt, ikke invitert på fest med de andre, er garantert gruppen som i etterkant har flest psykiske lidelser og selvmord - ikke de som alltid ble inkludert.

Selvfølgelig skal vi lære våre barn å takle skuffelser, men vi skal IKKE lære dem å være de som skaper skuffelsene..

Hvis du lærer dine barn at man kan eksludere alle som er vanskelige å samarbeide med, får barna dine kjempeproblemer i arbeidslivet. Å forholde seg til de som er vanskelige, de som har det vanskelig, de som gjør at alt blir vanskelig, er vel så nyttig lærdom som at livet har skuffelser.

Jeg hadde likevel invitert dine barn i mine barns fødselsdager - uansett om mitt barn mente det var urettferdig siden ingen invitasjon kom fra ditt barn. Hvis ditt barn hører naturlig med i samme barnegruppe som mitt barn, skal det aldri straffes for foreldrenes handlinger og hadde selvfølgelig vært hjertelig velkommen. Mine barn skal lære åpenhet, toleranse, fordomsfrihet, raushet, kjærlighet, forståelse, medmenneskelighet og inkludering - og ingenting av dette står i kontrast til at man samtidig kan lære dem å takle skuffelser.

At du kaller dette en hjertesak for deg er for meg helt forferdelig siden jeg oppfatter innlegget ditt som hjerteløst og hjerterått.

[Gjest Hos oss]

Akseptert, ja, sikkert.. Men ingen liker det - i hvert fall ikke barna! At de voksne sier de godtar det, betyr egentlig lite. De har tross alt ikke noe annet valg enn å godta det og gidder vel ikke krangle med deg. Analogien til unge menn som tar selvmord er ingenting annet enn komplett idiotisk. Barn som blir tilsidesatt, ikke invitert på fest med de andre, er garantert gruppen som i etterkant har flest psykiske lidelser og selvmord - ikke de som alltid ble inkludert.

Selvfølgelig skal vi lære våre barn å takle skuffelser, men vi skal IKKE lære dem å være de som skaper skuffelsene..

Hvis du lærer dine barn at man kan eksludere alle som er vanskelige å samarbeide med, får barna dine kjempeproblemer i arbeidslivet. Å forholde seg til de som er vanskelige, de som har det vanskelig, de som gjør at alt blir vanskelig, er vel så nyttig lærdom som at livet har skuffelser.

Jeg hadde likevel invitert dine barn i mine barns fødselsdager - uansett om mitt barn mente det var urettferdig siden ingen invitasjon kom fra ditt barn. Hvis ditt barn hører naturlig med i samme barnegruppe som mitt barn, skal det aldri straffes for foreldrenes handlinger og hadde selvfølgelig vært hjertelig velkommen. Mine barn skal lære åpenhet, toleranse, fordomsfrihet, raushet, kjærlighet, forståelse, medmenneskelighet og inkludering - og ingenting av dette står i kontrast til at man samtidig kan lære dem å takle skuffelser.

At du kaller dette en hjertesak for deg er for meg helt forferdelig siden jeg oppfatter innlegget ditt som hjerteløst og hjerterått.

Enig!

[Attekattenoa]

Akseptert, ja, sikkert.. Men ingen liker det - i hvert fall ikke barna! At de voksne sier de godtar det, betyr egentlig lite. De har tross alt ikke noe annet valg enn å godta det og gidder vel ikke krangle med deg. Analogien til unge menn som tar selvmord er ingenting annet enn komplett idiotisk. Barn som blir tilsidesatt, ikke invitert på fest med de andre, er garantert gruppen som i etterkant har flest psykiske lidelser og selvmord - ikke de som alltid ble inkludert.

Selvfølgelig skal vi lære våre barn å takle skuffelser, men vi skal IKKE lære dem å være de som skaper skuffelsene..

Hvis du lærer dine barn at man kan eksludere alle som er vanskelige å samarbeide med, får barna dine kjempeproblemer i arbeidslivet. Å forholde seg til de som er vanskelige, de som har det vanskelig, de som gjør at alt blir vanskelig, er vel så nyttig lærdom som at livet har skuffelser.

Jeg hadde likevel invitert dine barn i mine barns fødselsdager - uansett om mitt barn mente det var urettferdig siden ingen invitasjon kom fra ditt barn. Hvis ditt barn hører naturlig med i samme barnegruppe som mitt barn, skal det aldri straffes for foreldrenes handlinger og hadde selvfølgelig vært hjertelig velkommen. Mine barn skal lære åpenhet, toleranse, fordomsfrihet, raushet, kjærlighet, forståelse, medmenneskelighet og inkludering - og ingenting av dette står i kontrast til at man samtidig kan lære dem å takle skuffelser.

At du kaller dette en hjertesak for deg er for meg helt forferdelig siden jeg oppfatter innlegget ditt som hjerteløst og hjerterått.

Enig.

[grot]

Å føle seg tilsidesatt som barn, er ingenting annet enn grusomt. De som har invitert sønnen din, vil selvsagt reagere sterkt på å ikke bli invitert tilbake. Eneste naturlige begrensningen vil være å si bare gutter. Du kan også begrense hvor lenge selskapet skal vare eller dele det i to - et med klassekameratene og et med de andre.

Vi var tre kompiser i store deler av oppveksten, og foreldrene til den ene lot ham bare få ha en på besøk inne... Noe slikt skal jeg ALDRI gjøre! Enten får de ha besøk eller så får de ikke ha. Hvis sønnen din må velge ut noen som ikke får være med, er det søren meg bedre å avlyse hele selskapet.

Men det dreier seg da ikke om å velge ut barn som ikke får bli med!! Det dreier seg om å velge ut barn man synes er naturlig å invitere. Og når det gjøres utenom barnehage/skole, og man holder seg til maks halvparten eller mindre av ei gruppe, så finnes det absolutt ingenting hjerterått ved det.

Er det ingen som tenker over presset som skapes rundt om i de tusen hjem når det skal være den naturligste sak av verden å invitere 25 åtteåringer hjem til seg? Det er faktisk veldig mange som ikke har mulighet til dette. Kanskje ikke plass og mange har slett ikke råd heller. 25 åtteåringer som skal overgå hverandre i å spise pølser kan tylle i seg sinnsvakt mange;-) At s å mange også synes det er greitt å ha ansvaret for så mange barn i en såpass kaotisk situasjon som et bursdagsselskap kan være, gjør meg en smule betenkt.

Jeg hører en skjelden gang om foreldre som velger å invitere hele trinnet i bursdagsselskap, noe som ofte blir 25-30 stk. Mitt barn har også vært i noen slike, og han synest ikke noe særlig om det. Ikke alle får vært sammen med bursdagsbarnet og leken preges ofte av kaos og krangling. Så setter foreldrene heller på en film....sier ikke at det er slik overalt, men jeg har selv fått høre om flere tilfeller. I tillegg vil noen føle seg svært utenfor i slike store lag. Bursdagsbarnet velger uansett å leke seg sammen med sine beste venner. Det er ingen som har 25 bestevenner...Det er heller ikke særlig morsomt å være invitert i et selskap der man vet man er invitert fordi man er jente og går i 4b, ikke fordi bursdagsbarnet ønsker å ha henne der. Unger skjønner faktisk veldig fort slike ting.

[Gjest femtehjulet]

Men det dreier seg da ikke om å velge ut barn som ikke får bli med!! Det dreier seg om å velge ut barn man synes er naturlig å invitere. Og når det gjøres utenom barnehage/skole, og man holder seg til maks halvparten eller mindre av ei gruppe, så finnes det absolutt ingenting hjerterått ved det.

Er det ingen som tenker over presset som skapes rundt om i de tusen hjem når det skal være den naturligste sak av verden å invitere 25 åtteåringer hjem til seg? Det er faktisk veldig mange som ikke har mulighet til dette. Kanskje ikke plass og mange har slett ikke råd heller. 25 åtteåringer som skal overgå hverandre i å spise pølser kan tylle i seg sinnsvakt mange;-) At s å mange også synes det er greitt å ha ansvaret for så mange barn i en såpass kaotisk situasjon som et bursdagsselskap kan være, gjør meg en smule betenkt.

Jeg hører en skjelden gang om foreldre som velger å invitere hele trinnet i bursdagsselskap, noe som ofte blir 25-30 stk. Mitt barn har også vært i noen slike, og han synest ikke noe særlig om det. Ikke alle får vært sammen med bursdagsbarnet og leken preges ofte av kaos og krangling. Så setter foreldrene heller på en film....sier ikke at det er slik overalt, men jeg har selv fått høre om flere tilfeller. I tillegg vil noen føle seg svært utenfor i slike store lag. Bursdagsbarnet velger uansett å leke seg sammen med sine beste venner. Det er ingen som har 25 bestevenner...Det er heller ikke særlig morsomt å være invitert i et selskap der man vet man er invitert fordi man er jente og går i 4b, ikke fordi bursdagsbarnet ønsker å ha henne der. Unger skjønner faktisk veldig fort slike ting.

Barn er ikke slik du sier. De legger enormt mye i det å bli invitert. Hvis et barn ikke blir invitert tilbake, er det veldig sårt, og gutten vil nok både få forklaringsproblemer og dårlig samvittighet. Man både kan og må gjøre et utvalg, men det må begrunnes ut i fra en naturlig gruppe hvor ingen føler seg ekskludert. Det er godt mulig det er naturlig der dere bor å invitere både gutter og jenter, men den mest vanlige regelen i de tusen hjem er vel guttene i klassen pluss bestevenner.

Det er et ekstremt lite fåtall av norske hjem som ikke har råd til å kjøpe pølser til 25 barn. 1kg first price pølser koster vel 20 kroner eller noe sånt? De aller fleste har vel også en mann/kjæreste/kone/venn/besteforelder/nabo som kan være med og passe på at alt går greit for seg. En viss organisering bør det uansett være, så en film, noen tegnesaker, litt leker bør man planlegge. Jeg synes ikke dette er mye å be om fra noen som har valgt å få barn.

[fyrlykt]

''Det er mest rettferdig. Og noe som barna selv er veldig opptatt av!'''

En av mine hjertesaker ) Hvorfor oppdrar vi barna til å tro at livet alltid er så sabla rettferdig? Vi ordner og ordner og ordner og ringer foreldre hvis barnet vårt føler seg urettferdig behandlet, alle må være venner alltid, selv de som alltid ødelegger skal inkluderes.

Så kommer voksenlivet - og plutselig er ikke livet så sabla rettferdig, og jeg har sett på nært hold, de to siste årene, fire unge menn som har tatt selvmord ved sin første kjærlighetssorg. Selvfølgelig skal vi ikke godta systematisk mobbing, men vi må lære barna våre at ikke alle alltid er inkludert, venner svikter, det er livet og det må de lære seg å takle.

Så til bursdagen, jeg lot barna invitere så mange de ville inntil en bursdag da ting kunne gått skikkelig galt, noen barn stakk av, noen i sinne, noen for moro, og der sto jeg - alene med 20 barn og visste ikke hvilke jeg skulle "redde" først. Skulle jeg la 15 barn være alene mens jeg løp etter tre andre barn, eller skulle jeg velge å løpe etter han ene som løp en annen vei i sinne?

Det er et stort ansvar å ha så mange barn i selskap, og man må i allefall tilpasse antall voksne til antall barn. Jeg har fortalt denne historien til alle aktuelle foreldre og sagt at jeg ikke inviterer flere enn jeg føler jeg kan ha ansvar for, og jeg inviterer ikke de som nesten alltid havner i krangel med resten av gruppen. Det ble akseptert.

Huff og huff som jeg har uttalt meg og blir misforstått så totalt. ) Jeg som er så opptatt av å forebygge mobbing.

Jeg mener absolutt ikke at barn skal holdes utenfor for å herdes, mobbing er forferdelig og bryter ned mennesker og kan helt klart føre til selvmord. Det jeg tenker på er en og annen bursdag som barnet må stå over, og det at venner får eller opplever noe som barnet ikke får.

Jeg forsøker stadig å få mine barn til å inkludere de som holdes utenfor. Sier de noe negativt om en klassevenn påpeker jeg at vi alle er forskjellig, og forsøker å lære barna empati.

Faktisk har jeg fått skryt fra en mor med et barn som ble hodt utenfor over tid,fordi jeg har jobbet så målrettet med mine egne barn med det resultat at dette barnet nå er inkludert av alle i gruppa. Bl.a inviterte vi dette barnet hjem til oss, og vi besøkte dem for at barna skulle bli kjent på andre arenaer enn i skolesituasjonen.

Samtidig mener jeg at barn også må lære at verden kan virke urettferdig. Selv har jeg tvillinger, og det hender ofte at kun en er invitert til bursdag. Det er klart at de synes det er urettferdig, men de skjønner det jo når jeg sier at neste gang kan det være den andre som må bli hjemme. Det er da en ærlig sak at det ikke er plass til alle i alle hjem.

For min egen del oppleves det som uansvarlig å invitere 20-30 barn som jeg alene skal ha ansvaret for.

[fyrlykt]

Akseptert, ja, sikkert.. Men ingen liker det - i hvert fall ikke barna! At de voksne sier de godtar det, betyr egentlig lite. De har tross alt ikke noe annet valg enn å godta det og gidder vel ikke krangle med deg. Analogien til unge menn som tar selvmord er ingenting annet enn komplett idiotisk. Barn som blir tilsidesatt, ikke invitert på fest med de andre, er garantert gruppen som i etterkant har flest psykiske lidelser og selvmord - ikke de som alltid ble inkludert.

Selvfølgelig skal vi lære våre barn å takle skuffelser, men vi skal IKKE lære dem å være de som skaper skuffelsene..

Hvis du lærer dine barn at man kan eksludere alle som er vanskelige å samarbeide med, får barna dine kjempeproblemer i arbeidslivet. Å forholde seg til de som er vanskelige, de som har det vanskelig, de som gjør at alt blir vanskelig, er vel så nyttig lærdom som at livet har skuffelser.

Jeg hadde likevel invitert dine barn i mine barns fødselsdager - uansett om mitt barn mente det var urettferdig siden ingen invitasjon kom fra ditt barn. Hvis ditt barn hører naturlig med i samme barnegruppe som mitt barn, skal det aldri straffes for foreldrenes handlinger og hadde selvfølgelig vært hjertelig velkommen. Mine barn skal lære åpenhet, toleranse, fordomsfrihet, raushet, kjærlighet, forståelse, medmenneskelighet og inkludering - og ingenting av dette står i kontrast til at man samtidig kan lære dem å takle skuffelser.

At du kaller dette en hjertesak for deg er for meg helt forferdelig siden jeg oppfatter innlegget ditt som hjerteløst og hjerterått.

Svarte meg selv først, derfor blir dette to ganger..

Huff og huff som jeg har uttalt meg og blir misforstått så totalt. ) Jeg som er så opptatt av å forebygge mobbing.

Jeg mener absolutt ikke at barn skal holdes utenfor for å herdes, mobbing er forferdelig og bryter ned mennesker og kan helt klart føre til selvmord. Det jeg tenker på er en og annen bursdag som barnet må stå over, og det at venner får eller opplever noe som barnet ikke får.

Jeg forsøker stadig å få mine barn til å inkludere de som holdes utenfor. Sier de noe negativt om en klassevenn påpeker jeg at vi alle er forskjellig, og forsøker å lære barna empati.

Faktisk har jeg fått skryt fra en mor med et barn som ble hodt utenfor over tid,fordi jeg har jobbet så målrettet med mine egne barn med det resultat at dette barnet nå er inkludert av alle i gruppa. Bl.a inviterte vi dette barnet hjem til oss, og vi besøkte dem for at barna skulle bli kjent på andre arenaer enn i skolesituasjonen.

Samtidig mener jeg at barn også må lære at verden kan virke urettferdig. Selv har jeg tvillinger, og det hender ofte at kun en er invitert til bursdag. Det er klart at de synes det er urettferdig, men de skjønner det jo når jeg sier at neste gang kan det være den andre som må bli hjemme. Det er da en ærlig sak at det ikke er plass til alle i alle hjem.

For min egen del oppleves det som uansvarlig å invitere 20-30 barn som jeg alene skal ha ansvaret for.