Gaver til bursdag og julegaver til fadderbarn?

[Gjest Jeg vet ikke]

Gir dere både jule og bursdagsgaver til fadderbarn?

Søskenbarnet mitt og mannen er fadder til vårt yngste barn. I starten fikk han både juleog bursdagsgaver men nå kjøper dem bare julegaver. Er det vanlig? Han blir 10 år no

[Else]

De vi er fadder til er vi også tante og onkel til, og dermed er det naturlig at vi kjøper både bursdag og julegave til disse.

Samboeren min er fadder til datteren til en kamerat, og vi kjøper både bursdag og julegave til henne. Tenker vi fortsetter med det til hun blir atten i allefall ) Vi gir forresten gave til jul og bursdag til de to brødrene hennes også.

[grot]

Tror dette varierer noe veldig jeg. Vet om faddere som ikke kjøper gaver i det hele tatt eller følger opp fadderbarna sine på noen måte og det synes jeg er trist. Men så er det heller ikke bare gaver det handler om. Like viktig er det at faddere faktisk tar seg tid til å ha litt kontakt og følge med i fadderbarnet sin oppvekst. Men synest det er koselig med ei julegave eller bursdagsgave også. Men jeg kunne aldri kommet på å bli sur om fadder ikke velger å kjøpe til begge disse anledningene. Og at man ikke snakker om faddergaver på en måte som gjør at barna _forventer_ gaver til jul og bursdager.

Tre av fire fadderunger her er tanteungene mine så da gir man jo uansett både julegave og bursdagsgave, men jeg har valgt å gjøre det samme med den siste også. Synest det er koselig jeg.

[jubalong70]

Jeg kjøper fremdeles både jule- og bursdagsgaver til mine fadderbarn. Det eldste blir 13 i vinter.

[Gjest bittan]

Jeg synes man gir burdsdagsgave og julegave til fadderbarn. Fadder for meg er en som viser ektstra omtanke, inkludert bursdagsgave. Den eneste jeg ikke gir til er til et barn, da vi har mistet kontakten med familien. Foreldrene hadde i praksis aldri tid til at vi kunne møtes, selv om bi bor en time ifra hverandre. Da følte jeg det ble søkt å sende gaver, til et barn jeg egentlig ikke får være noe for.

[Attekattenoa]

Jeg gir gaver til min niese som jeg er fadder til, men verken jeg eller mine søsken fikk bursdagsgaver av våre faddere da vi var mindre, og vi hadde alle forskjellige faddere. Har aldri tenkt at det var noe uvanlig ved det, selv om alle våre faddere er tanter og onkler av oss. Tror det eneste vi hadde syntes var merkelig var hvis en onkel og tante ga gave til en av oss (den de var fadder til), men ikke de andre. De var først og fremst våre onkler og tankter og fokuset var veldig liten på at de var faddere. Og vi knyttet ihverfall ikke fadderrollen opp mot noen gaveforventning på noe som helst vis.

Personlig synes jeg det gis altfor mye gaver. Det eneste folk ikke har, er nok lagringsplass.

[morsan]

Ja, jeg gir gaver, men først og fremst for at fadderbarna mine er nevøer/nieser.

Jeg mener å huske at jeg fikk bursdagsgaver men ikke julegaver (?) fra de fadderne mine som ikke også var onkel/tante frem til jeg ble konfirmert.

[puttelulle]

Min erfaring er at dette varierer veldig:

Min eldste på 10 får både bursdags- og julegaver fra fadderene.

7-åringen får sølvskje fra den ene fadderen både til jul og på bursdag fra sine faddere.

Minsten på 5 får ingenting fra det ene fadderparet.... Hverken jule- eller bursdagsgave. Den andre fadderen er raus som bare det, så han får jo noe, da..

Tror egentlig ikke det er noen norm for det, men jeg gir bursdagsgave til gutten jeg er fadder til. ja.. Også julegave selvsagt.

[Skyer]

Jeg er fadder til min nese, men jeg knytter ikke dette opp til gaver. Både hun og resten av familien får julegaver, men hun får ikke det fordi hun er mitt fadderbarn.

Jeg er veldig glad i både henne og broren hennes, men selve det å være fadder knytter jeg kun til det å være en person som skal ha et ekstra ansvar dersom noe skulle skje i familien og hun trenger meg i den forbindelse. Hvilket ikke er veldig sannsynlig...

[Skyer]

Jeg er fadder til min nese, men jeg knytter ikke dette opp til gaver. Både hun og resten av familien får julegaver, men hun får ikke det fordi hun er mitt fadderbarn.

Jeg er veldig glad i både henne og broren hennes, men selve det å være fadder knytter jeg kun til det å være en person som skal ha et ekstra ansvar dersom noe skulle skje i familien og hun trenger meg i den forbindelse. Hvilket ikke er veldig sannsynlig...

...nå skal det legges til at vi har lite fokus på faddere og fadderbarn i vår familie. Hun har f.eks flere faddere, og jeg husker ikke engang hvem de er...

[Tinkebøtta]

Det ene fadderbarnet er også nevøen min og vi ses ofte. Han får selvsagt både jule - og bursdagsgaver.

I vennegjengen har jeg flere fadderbarn, og deres foreldre er faddere til mine barn osv.... Vi har blitt enige om å gi gave kun på barnets spesielle dag, nemlig bursdagen.

[også en mor]

Jeg synes man gir burdsdagsgave og julegave til fadderbarn. Fadder for meg er en som viser ektstra omtanke, inkludert bursdagsgave. Den eneste jeg ikke gir til er til et barn, da vi har mistet kontakten med familien. Foreldrene hadde i praksis aldri tid til at vi kunne møtes, selv om bi bor en time ifra hverandre. Da følte jeg det ble søkt å sende gaver, til et barn jeg egentlig ikke får være noe for.

''Da følte jeg det ble søkt å sende gaver, til et barn jeg egentlig ikke får være noe for.''

Jeg er jo litt enig med deg, men strengt tatt er det jo ikke barnet sin skyld?

[srp1365380487]

Legger dere virkelig fortsatt noe inn i fadder-rollen? Den er jo bare en utvannet institusjon, med mindre man er veldig religiøs, da.

Fadderen skal hjelpe barnet i dets kristelige liv og åndelige utvikling, ikke som enkelte her tror "ha ansvar hvis noe skjer" eller være en spesialvoksen som man skal tyne gaver ut av.

Det er i alle fall ikke trivelig hvis foreldrene begynner å telle gavene og holde rede på hva som gis!

[srp1365380487]

''Da følte jeg det ble søkt å sende gaver, til et barn jeg egentlig ikke får være noe for.''

Jeg er jo litt enig med deg, men strengt tatt er det jo ikke barnet sin skyld?

Skal det motta gaver fra en vilt fremmed bare for at fadderen skal "gjøre sin plikt"? Det med faddere virker jo som det har mest å gjøre med de voksnes forhold til hverandre - man "tildeler" sine søsken og bestevenner en fadderrolle på samme måte som man velger forlovere til bryllup: det er en slags ære eller et symbol på at vi er gode venner. Hadde folk tenkt over hva som ligger i fadderen eller forloverens roller, hadde de valgt helt annerledes.

[også en mor]

Skal det motta gaver fra en vilt fremmed bare for at fadderen skal "gjøre sin plikt"? Det med faddere virker jo som det har mest å gjøre med de voksnes forhold til hverandre - man "tildeler" sine søsken og bestevenner en fadderrolle på samme måte som man velger forlovere til bryllup: det er en slags ære eller et symbol på at vi er gode venner. Hadde folk tenkt over hva som ligger i fadderen eller forloverens roller, hadde de valgt helt annerledes.

Eh... ja!?!

Man kan da ikke "straffe" barnet med å ikke gi det gave fordi man "ikke får lov til" å være noe for det. (om man i ugangspunktet synes at faddebarn skal få en oppmerksomhet ved jul og bursdager)

Jeg sender da gave til mine fadderbarn helt uavhengig av hvilket forhold jeg har til foreldrene. (noen er mine søsken, andre er nære venner og noen er mer perifære familimedlemmer/venner).

Men jeg mener IKKE at det er noen plikt å gi gaver ved disse anledningene, bare så det er sagt

[cecily]

Jeg er fadder til min nese, men jeg knytter ikke dette opp til gaver. Både hun og resten av familien får julegaver, men hun får ikke det fordi hun er mitt fadderbarn.

Jeg er veldig glad i både henne og broren hennes, men selve det å være fadder knytter jeg kun til det å være en person som skal ha et ekstra ansvar dersom noe skulle skje i familien og hun trenger meg i den forbindelse. Hvilket ikke er veldig sannsynlig...

Legger du det i å være fadder?

Det er jo i grunn å være med å gi en kristen oppdragelse som er det eneste fadderne har til oppgave. Hverken gaver eller å ta over omsorgen for barnet om noe skjer foreldrene har egentlig noe med fadderrollen å gjøre.

[Gjest Shira :o)]

Jeg gir gaver til mine fadderbarn. Jeg tar en stor del i deres oppvekst, derfor er det helt naturlig at jeg gir en liten ting til jul og bursdag.

Guttungen får også gaver, men hans faddere er også personer som tar en stor del i hans oppvekst og hverdag.

[Skyer]

Legger du det i å være fadder?

Det er jo i grunn å være med å gi en kristen oppdragelse som er det eneste fadderne har til oppgave. Hverken gaver eller å ta over omsorgen for barnet om noe skjer foreldrene har egentlig noe med fadderrollen å gjøre.

Det har du helt rett i....litt lite oppdatert ser jeg...:-)

[Platina]

Jeg gir jule- og bursdagsgaver til mine fadderbarn. Det er da det minste jeg kan gjøre. Jeg bidrar overhodet ikke i den kristne oppdragelsen, eller oppdragelse overhodet, og det er min evindelige dårlige samvittighet at jeg besøker dem alt for skjelden.

[Gjest Patetisk, det er det du er]

...nå skal det legges til at vi har lite fokus på faddere og fadderbarn i vår familie. Hun har f.eks flere faddere, og jeg husker ikke engang hvem de er...

Skjønner ikke hvorfor du døpte i det hele tatt jeg, om du ikke gidder å huske hvem som er fadderne til barnet ditt engang.