Sinne, tristhet og aggresjon hos 5-åring

[Gjest redd-for-jenta-si]

Hei

Har en 5-årig jente som det siste året har fått stadig større problemer med å kontrollere aggresjonen når hun blir sint. Det slås, sparkes, bites og klypes. Det virker som om hun ikke har noe impulskontroll når hun blir sint. Det skal også veldig lite til for å "vippe henne av pinnen".

I tillegg er hun mye trist, og sier stadig at hun ikke vil leve lenger. Kan virkelig en femåring ha slike følelser?!

Jeg føler at problemet er voksende, og er redd for at hun skal ende opp med å skyve vennene bort - at de skal bli redde for henne siden hun bruker så mye fysisk aggresjon.

I tillegg gjør det vondt i et mammahjerte når man ser ungen sin så trist og utafor, og som tydelig sliter med å trives med tilværelsen...

Kan jentungen ha et gryende psykisk problem, eller er dette mest trolig nok en fase med "trass"??

Gode råd mottas med takk

[Gjest høstløv]

Har du tenkt på om hun kanskje er utsatt for overgrep?

[frosken]

Hvor lenge har hun hatt det sånn? Og hva sier evt. barnehagen?

[Gjest håper det ordner seg]

Jeg ville tatt kontakt med legen. Jeg synes en skal ta slike ting på alvor. Det kan, som høstløv påpeker, være noe ytre som plager henne, men små barn kan også utvikle depresjoner. Mitt barn var ikke stort eldre første gangen det gav uttrykk for ikke å ville leve lenger. Det var starten på mange depresjoner for vårt vedkommende. Det trenger selvsagt ikke å ha et slikt forløp for deg. Men jeg tok selv raskt kontakt med helsevesenet.

[Gjest redd-for-jenta-si]

Har du tenkt på om hun kanskje er utsatt for overgrep?

Hei

Nei, har ikke tenkt den tanken - og anser også sannsynligheten for dette som mikroskopisk.

[Gjest redd-for-jenta-si]

Hvor lenge har hun hatt det sånn? Og hva sier evt. barnehagen?

Hei

Hjemme har det vært et tiltakende problem siste år, i barnehagen har det vært litt til og fra.

Det var visstnok bedring å spore på barnehagefronten før sommerferien, selv om problemet er der.

Barnehagen sier ikke så mye om det, siden det ikke er et utpreget problem i forhold til de andre ungene og voksne i barnehagen. -Men de jobber selvsagt med å hjelpe jentungen til å finne andre måter å få ut frustrasjon på når den oppstår enn ved å slå..

[Elis31]

Dersom du er i tvil, søker du hjelp. Å si at hun ikke vil leve lenger, og virker deprimert høres ikke bra ut. Bedre å søke hjelp en gang for mye enn en gang for lite. Om ikke annet kan dere også få gode råd. Vil tro det er Bup som er riktig instans. Da må du ha henvisning fra lege, muligens barnehage.

[frosken]

Hei

Hjemme har det vært et tiltakende problem siste år, i barnehagen har det vært litt til og fra.

Det var visstnok bedring å spore på barnehagefronten før sommerferien, selv om problemet er der.

Barnehagen sier ikke så mye om det, siden det ikke er et utpreget problem i forhold til de andre ungene og voksne i barnehagen. -Men de jobber selvsagt med å hjelpe jentungen til å finne andre måter å få ut frustrasjon på når den oppstår enn ved å slå..

Tror jeg ville ha snakket med fastlegen om situasjonen. Noen steder finnes det gode utrednings samt veiledningstilbud til foreldre i tilllegg til det bup kan tilby. Hvis du bor f.eks. i Oslo finnes det flere slike tilbud som kunne vært aktuelle for dere.

[Gjest MayLynn]

Enig i at jeg ville tatt kontakt med BUP, men også tatt en generell fysisk helsesjekk for å sjekke om hun mangler noe, jern feks.

[Gjest ff5]

Enig i at jeg ville tatt kontakt med BUP, men også tatt en generell fysisk helsesjekk for å sjekke om hun mangler noe, jern feks.

Når mitt barn ble søkt inn til bup, så var det en del av pakka at han skulle komme dit etter blodprøver og vanlig helsesjekk hos fastlegen. Antar dette gjelder andre steder også.

[Gjest MedicNerd]

Hei

Nei, har ikke tenkt den tanken - og anser også sannsynligheten for dette som mikroskopisk.

Det hørtes kinkig ut, skjønner at du bekymrer deg. Jeg liker ikke helt at barn gir uttrykk for ønske om å dø sammen med andre påtagende forandringer. Sier som de andre her jeg at dere bør gå via fastlegen, få en henvisning til BUP hvor en barnepsykiater eller ditto psykolog kan utrede henne. BUP kan også tilby veiledning om hvordan man som forelder best skal forholde seg / mestre situasjoner med raseriutbrudd, veiledning om hvordan det er best å ta kontrollen. Jeg nevner ikke disse tingene fordi jeg tror dere gjør noen dårlig jobb. Det at du bekymrer deg viser ansvar! Men noen ganger kan det hjelpe selv den beste med veiledning. Jeg har selv en slektning som jobber med dette på en BUP.

[Gjest et lite tillegg]

Vil bare nevne at ditt barn kan ha add. Men dette oppdages jo hos rette instanser som er nevnt under her hvis det er tilfelle.