grei straffemetode???

[PieLill]

Det høres ut som om han har dressert sine foreldre godt. Når han vil at maten skal ryddes bort, er det bare å kaste skjeen i gulvet.

;-)

mvh

[PieLill]

Da får disse foreldre en lang periode med oppdragelse, når de har så store forventninger mht hva en liten gutt på 17 måneder kan lære seg å forstå.

Gutten er da så liten at han egentlig burde mates av far eller mor. Han er ikke stor nok til å forstå at konsekvensen av å slippe skjeen på gulvet er at han ikke får mat.

Stakkars gutt.

Mine spiste selv da de var et år gammel.

Vi gav dem ting som var lettere og spise enn grøt og annet ekkelt kliss.

I en alder av et og et halvt år er de aller fleste barn fullt ut i stand til å forstå konsekvensen av å kaste skjeen i gulvet, så lenge man er konsekvent.

mvh

[PieLill]

Det var vel mest for kosen sin skyld, da hun var blitt så gammel.

Men mine barn har ikke fått lov til å spise selv, før de kunne spise ordentlig uten å grise med maten.

Men hvordan skal de kunne spise ordentlig uten å grise med maten om de ikke får prøvd?

mvh

[Gjest togli]

Trodde det var lenge før de fylte året kaste-i-gulvet-leken var spennende.

mvh

Det har du antagelig rett i, men det er kanskje noen som er litt sent ute? ;-P

Jeg tror det er rundt 9 mnd dette er mest populært - om jeg ikke husker feil?

[jubalong70]

Gode bordmanerer, forventer jeg ikke av en unge på et og et halvt år.

Men å kaste skjeen i gulvet er et valg. Også for en smårolling. Og så lenge foreldrene er konsekvente på dette, tar det ikke lange stunden før barnet skjønner poenget.

Problemet blir om barnet hiver vekk skjeen for å slippe å spise mer.

Selv ville jeg ikke valgt en slik reaksjon i første omgang, men det øyeblikket jeg så tendenser til vane eller grensetesting ville reaksjonen blitt å enten fjerne barnet eller maten.

mvh

Det er jeg enig i

[PieLill]

Det har du antagelig rett i, men det er kanskje noen som er litt sent ute? ;-P

Jeg tror det er rundt 9 mnd dette er mest populært - om jeg ikke husker feil?

Ser for meg en krabat som ikke er så veldig mobil, og ikke har språk, og som _aldri_ går trett av å kaste ranglen ut av vognen...

;-)

mvh

[PieLill]

Det er ikke min erfaring, poden kunne fint kaste skjeen før han begynte å spise også han, så å ta fra han maten da, ville grenset til helt urimelig.

Enig at man kan irettesette barn, men man STRAFFER ingen småbarn. Det er forskjell.

Nei, ikke mat til deg, fordi du kastet skjeen i gulvet før mat..... det går jo ikke.

Men det er sikkert ikke tema her heller.

Om barnet kaster skjeen i gulvet før det har begynt å spise, er jeg enig i at det kan være for krast.

Min erfaring er at de som regel gjør slikt når de kjeder seg. Enten fordi de må sitte for lenge ved bordet før de får mat, eller fordi de er mette og leie av å spise. Evt. om de finner ut at det er en effektiv måte å få oppmerksomhet på.

Om et barn på halvannet år gjorde det til en vane og slenge skjeen rundt seg, kan det hende jeg etter noen advarsler hadde avsluttet måltidet. Og deretter konsekvent avsluttet måltidet umiddelbart ved skje-/matkasting. Etter noen få runder ville ungen tatt poenget. Så fikk alle fred.

Mine var alt for glad i mat til å holde på å kaste noe så viktig som en skje i gulvet...

;-)

mvh

[PieLill]

Det har heldigvis aldri skjedd her, men jeg ville nok ikke vært mer konsekvent enn at jeg hadde vurdert om han hadde fått i seg noe mat først. Og hadde jeg følt det nødvendig å bortvise guttungen før han hadde fått i seg noe mat, så hadde jeg nok kompansert med ett nytt måltid (gjerne med den samme kjedelige maten som sist) raskere enn jeg hadde planlagt.

Jeg hadde ikke latt 4-åringen gå uten mat fra lunsj til kvelds.

Slikt kommer jo også veldig an på barnet. Er det et barn med dårlig matlyst, tenker man seg nødvendigvis om noen ganger før man gjør noe som reduserer matinntaket, om så bare for en halv dag.

En av mine blir et monster om h*n blir for sulten. Så der kan du være sikker på jeg ikke ville valgt en slik løsning! Av hensyn til oss andre.

;-)

mvh

[PieLill]

Det er vel mere måten det blir gjort på, som er avgjørende? Han er en liten smarting og kan veldig mye.Herlig Unge:0) Unger er forskjellig,men jeg tror allikevel at omtrent 2 års alderen er passe tid, når man forstår hverandre! I den alderen teller noen ekstra mnd veldig mye:0)

Om jeg hadde ventet til 2-årsalderen med å sette grenser for mine, tørr jeg ikke tenke på hvordan de ville oppført seg.

De var fullt ut i stand til å vite noe om hva som var lov og ikke før de var ett år, og utfordre oss på det.

mvh

[PieLill]

Unger er så søte og artige )

Når jeg var tre år gammel måtte mamma og pappa passe godt på at jeg ikke kløp babysøstra mi. Det var nemlig min favorittsyssel en periode Etterhvert skjønte de grunnen..Jo, jeg var døv og kløp henne for så å legge det beste øret mitt mot munnen hennes. Da kunne jeg trolig oppfatte at det var lyd i henne Det falt meg sikkert ikke inn at hun fikk vondt. Bare jeg fikk dekket mitt behov, så dreit jeg i alt annet

LOL!

;-)

mvh

[Gjest togli]

Ser for meg en krabat som ikke er så veldig mobil, og ikke har språk, og som _aldri_ går trett av å kaste ranglen ut av vognen...

;-)

mvh

Jeg kan muligens unnskyldes med at jeg er lærer og må tenke tilpasset opplæring hele tiden? ;-)

[waxo]

Du har ganske sikkert spart både deg og ungene for masse tull og tøys, mas, kjefting og gnål ved å være så konsekvent. - Og omgivelsene fra en del katastrofemåltider.

;-)

Å forklare ting for barn sakte, blir ofte bare seigpining. Tror jeg.

mvh

Ja, orker ikke dille. Klare beskjeder er ofte det beste, og unger på 1,5 år er ikke babyer lenger og tåler grenser :-) De vet også veldig godt å teste grensene :-)

Lett å se på de også om de gjør ting fordi de er nysgjerrige eller om fantenskapen lyser i øya deres :-)

[fillolin]

Så flott skrevet!

Oj - takk for det

[Gjest vingla]

Varierte reaksjoner som en kan forvente Har ikke tid til å lese alle innleggene, men vil bare nevne at denne atferden kan ha en utviklingsmessig funksjon på andre områder enn akkurat det som gjelder bordskikk. Barn gjør det de gjør fordi de har moro av det eller nytte av det, ikke primært for å irritere voksne eller bryte grenser. Det kan være greit å minne både seg selv og andre om I denne situasjonen lærer barnet noe om fart-avstand-tid, årsak-virkning, ulike materialer (lyd, følelse) m.m. De lærer selvfølgelig også masse om mor og far og vil etterhvert lære å tilpasse seg deres regler og reaksjoner, men i første omgang er utforskningen langt viktigere. Å straffe barnet på denne måten og så raskt vil først og fremst hemme utforskningen. Det trenger ikke være noen krise, men kan være problematisk hvis det gjennomføres på flere/mange områder (uten at jeg dermed har påstått at det gjelder denne familien eller andre som er tilhengere av rask reaksjon.) Det kan også være en overreaksjon: tenk hvor fort et så lite barn mister konsentrasjonen, det trenger jo ikke bety at en er mett. Så kan en også spørre seg: er en like kompromissløs og kontant overfor seg selv, partner, kolleger, slekt og venner? Èn feil og vekk me'n Alternativ reaksjoner er også mulig: omdefiner leken, finn på en tilsvarende lek, snakk om leken, men før den videre inn i noe som er akseptabelt også for voksne, prøve å holde på egen konsentrasjon selv om barnet mister sin o.l.

Så fint og opplysende du skrev. Tusen takk