Bortskjemte barn 2

[Gjest sjokomandarin]

Mine barn går av og til i arvede klær - ikke fordi vi ikke har råd til nye, men fordi det er bra for dem, på den måten lærer de at klær koster, de trenger ikke alt nytt. Og miljøhensynet er også viktig.

Jeg går også av og til i klær jeg har fått. Og forteller det gladelig til mine barn.

Gutten vår var kjempeglad for et par ski, kjøpt på loppemarked til kr 30,-. Hehe.

Vi har svært sparsommelige barn. _Svært_ sparsommelige, faktisk. (Litt for sparsommelige, synes jeg noen ganger.)

Men sykkelhjelmer har vi kjøpt til dem. Mulig de må spare til de neste syklene selv, men hjelmene kjøper vi. :-)

Hva er poenget? Svært sparsommelige......

Er det bra å oppdra barn til å bli gjerrige og smålige? Jeg kjenner nok av folk som er det - og det er ikke det minste sjarmerende! Heller på grensen til kvalmt....

[Gjest sjokomandarin]

Mine har sykler kjøpt pent brukt på finn.no og jeg ser virkelig ikke noe galt i det. Å ha arvede klær er heller ikke galt så lenge klærne er hele, rene, pene og ikke helt gått av moten for 15 år siden. )

Vi kan også kjøpe en pent brukt sykkel til vårt barn, men hun slipper å spare til den selv. Ting er ikke svart/ hvitt. Dette svaret var ikke til deg, men til alle i denne tråden som ser ut til å tenke veldig svart/ hvitt.

[org]

Hva er poenget? Svært sparsommelige......

Er det bra å oppdra barn til å bli gjerrige og smålige? Jeg kjenner nok av folk som er det - og det er ikke det minste sjarmerende! Heller på grensen til kvalmt....

Kjære vene - det var ikke grådige jeg mente, da.

[Gjest lemura]

Det er ikke bare dere som tenker sånn. Her vi bor virker det som det er vanlig at unger får nesten alt de peker på, og det er snakk om et typisk arbeiderklassesamfunn og ikke Oslo vest. "Alle" har trampoliner, 2-3 spillkonsoller, TV på rommet, egen PC, alle typer ski og snøbrett og stort sett alt av leker og spill som finnes å få tak i, og mange har til og med ordentlige motorsykler og biler. Hagene til folk flest ser ut som lekeparker. De har virkelig alt! Det er ikke lett å være blant de få familiene som av ulike årsaker prøver å holde igjen. Vi gjør det likevel, for vi mener at barna har veldig godt av å spare til noe de virkelig ønsker seg. Både det å oppleve å virkelig intenst ønske seg noe, og å måtte vente og lengte før en endelig får det. Tingene får mye større verdi da, tror jeg. Vi vil at barna skal vite hvor mange timers arbeid som må til for å kjøpe dyre ting.

Seksåringen begynte å drømme om å få seg en Wii da han var fire. Han har vært flink og lagt penger på sparebøssa med jevne mellomrom siden da, gjort småjobber for oss osv. Hver uke har han talt pengene sine, og nå manglet han bare noen kroner, så vi lot ham få den. Gleden i øynene hans da han var med i banken og vekslet og så siden i butikken da han stod der med den i armene kan ikke beskrives:) Han var så stolt og så glad. Den følelsen hadde han ikke fått oppleve dersom vi bare lot ham få den uten noe strev.

Jeg er sikker på at vi som holder litt igjen gjør ungene en tjeneste på sikt. Vi får bare stå imot og snakke med barna når de kommer hjem og forteller om hvor mye alle andre får.

[grot]

I vår vennekrets er det heldigvis stas og en slags "æresbevisning" å få lov til å arve klær av de eldre "kulere" barna - mange av foreldrene er dessuten bevisst og kjøper færre klær av veldig god kvalitet, og som rekker til både en og to unger . Disse klærne blir mine barn overlykkelige over å få lov til å arve, så arvede klær har jeg ingen problemer med. Dvs så lenge de er hele og fine - og ikke er påfallende umoderne.

Sykkelhjelm er ikke i nærheten av det jeg ville kalle luksus, det er nødvendighet, så å la barna spare til det, ville være fullstendig uaktuelt.

Mine barn har mange ting, de også, alt de trenger av sportsutstyr, klær, spill osv. Men de har ikke i overflod, og de har ikke mange ting de ikke rekker å bruke.

Det er ikke nødvendigvis "verdien av penger" jeg er så opptatt av - det er mer det å skjønne at man ikke trenger allverdens ting for å være lykkelig, ting er ikke det som definerer oss som mennesker, og jorda tåler ikke et stadig økende forbruk, ergo må også vi ta ansvar for det ved å ikke forbruke mer enn det vi trenger.

Og ja, hvis du pøser på ungen din ny mobiltelefon hver sesong, kjøper en dårlig, men dyr og moteriktig sekk i stedet for en funkjsonell og billigere, bytter sekk, sykkel hver høst, kjøper masse dilldall dersom barna kommer med det minste hint om at de har lyst på eller andre har, kjøper pc før barna er store nok til å ha noen praktisk nytte av det, har huset fullt av ting ungene ikke rekker å bruke, så er du nok helt klart en mor jeg irriterer meg over

Jeg er helt enig med deg jeg;-) Arvede klær har også vært stor stas her i heimen. Det er kult å få klær etter de store gutta. De aller fleste olabukser er lappa på knærne, spes størstemann har en form for lek som sliter buksene ut på kort stund. Jeg har ikke samvittighet til å kaste slikt i søpla. Bestemor lapper og poden er overlykkelig;-) Han synes buksene er om mulig enda tøffere.. Dette har jeg skjønt at jeg ikke kunne ha gjort overalt i landet. Kunne ikke ramla meg inn å la gutten gå med lappa bukser om han fikk slengkommentarer for det. Men slik er det heldigvis ikke her, selv om jeg innrømmer at svært få unger , både i barnehagen og på skolen, går med klær som er fiksa på. Kanskje er grunnen at folk ikke kan sy. Jeg kan raskt innrømme at dette hadde jeg ikke klart selv, veldig kjekt med svigermor som ordner slikt;-) Kanskje synes noen at det blir å synliggjøre fattigdommen sin? Vi har veldig god økonomi og kanskje derfor synes jeg det er helt greitt..?

Vi også arver en del klær men likevel synes jeg det er stas å kjøpe fine klær til gutta. Kjøper sikkert mer enn de trenger også. Men jeg er likevel opptatt av å vise de at man ikke hiver i søpla og kjøper nytt av klær man har og som kan brukes. Klærne som ikke går videre til yngre gutter i slekta havner på bruktbutikker og som julegaver til barnehjem i øst. Her legger gutta også ved leker som de ikke bruker lenger.

Jeg tror det er mye vi kan gjør for å lære ungene at ting koster og at vi ikke alltid nødvendigvis må kjøpe alt vi har lyst på. Men i det store og det hele så har det nok mye med våre egne holdninger om vi i det hele tatt gidder ta jobben. Det er jo mye lettere å gå og kjøpe ei ny bukse enn å lappe den gamle. Det er mye lettere å stikke til ungene ei pakke pokemonkort hver gang man har de med på butikken enn å gå og høre på sutring og klaging hele vegen...

[tzatziki1365380058]

Nei, jeg er ikke i nærheten av det du beskriver :-) Det synes vel de fleste er helt bort i natta!

Er du sikker på at de fleste synes det er borti natta? Jeg synes det er påfallende mange som kjører et sånt opplegg overfor ungene sine, og DET gjør vi mye for å holde igjen overfor.