Bortskjemte barn 3

[black wealch]

Jeg synes mange foreldre tar fra barna gleden ved å få noe som de har ønsket seg lenge. I dag har vi alle muligheter til å kjøpe ting, å gjerne lenge før barna vet at de ønsker seg det.

Mobil? Ja det får de gjerne før de kan bruke den og ha nytte av den. Avanserte elektriske fly og biler gis ofte i gave når barna er så små at de har mere glede av en solid trebil. Og mange slike eksempler finnes.

Tenk hvilken glede det er å få noe når en virkelig har ønsket seg dette, og kanskje har ventet eller jobbet for dette i lang tid. Den følelsen tas fra barna, samtidig som de blir kravstore.

Jeg tror det er viktig å lære barna at det ikke er nødvendig å ha det nyeste av alt, og at man må jobbe litt for å få det. Vi har god økonomi, men prøver å ikke kjøpe "ubegrenset" til barna

Og alle her på dol sier de har takknemmelige barn som ikke tar skade av å få ting, men det er jammen mange barn i RL som blir ufordragelige av det ;-)

[fyrlykt]

Jeg synes også dt er trist at barna aldri får oppleve gleden av å få noe på samme måte som vi gjorde som barn. Men vi kan ikke skru tiden tilbake, vi er blandt verdens rikeste folk, men også verdens mest misfornøyde (sikkert..)

[jubalong70]

Du har så inderlig rett.

Utfordringen er å holde igjen når de fleste rundt en gir barna alt med en gang. Det er ikke alltid like morsomt å være den eneste (eller en av de to) i klassen som ikke har ditt og datt.

Kanskje vi kan skape en bevegelse som maner til litt tilbakeholdenhet når det gjelder å kjøpe alt mulig?

[black wealch]

Du har så inderlig rett.

Utfordringen er å holde igjen når de fleste rundt en gir barna alt med en gang. Det er ikke alltid like morsomt å være den eneste (eller en av de to) i klassen som ikke har ditt og datt.

Kanskje vi kan skape en bevegelse som maner til litt tilbakeholdenhet når det gjelder å kjøpe alt mulig?

Ja, det er så vanskelig, for vi har jo muligheten til å skaffe nye ting. Og vi vil jo så gjerne glede og behage barna våre. Og mange elsker å shoppe, spesielt til barna sine.

I tillegg har man ofte besteforeldre som liker å kjøpe gaver til barnebarna.

Tror vi gjør mer nytte for barna ved å holde litt igjen..

[tzatziki1365380058]

Ja, det er så vanskelig, for vi har jo muligheten til å skaffe nye ting. Og vi vil jo så gjerne glede og behage barna våre. Og mange elsker å shoppe, spesielt til barna sine.

I tillegg har man ofte besteforeldre som liker å kjøpe gaver til barnebarna.

Tror vi gjør mer nytte for barna ved å holde litt igjen..

Kommer vel ikke som noe sjokk at jeg er enig med dere...

[Attekattenoa]

Jeg er helt enig med deg, med unntak av det at barna blir ufordragelige, det har jeg ikke opplevd. Men det jeg ser på som min plikt å lære mitt barn, er økonomisk styring. Da jeg studerte var det forbausende mange studenter som brukte penger som rikfolk i 2 mnd. for deretter å sulte de neste 3 mnd. Så å lære at man ikke må bruke penger bare fordi man har penger, er lurt.

[Gjest sjokomandarin]

Jeg kan love deg at det er mange barn i RL som blir ufordraglige av mye annet enn å få ting. Det ser jeg daglig.

[Glimtipper]

''Og alle her på dol sier de har takknemmelige barn som ikke tar skade av å få ting, men det er jammen mange barn i RL som blir ufordragelige av det ;-)''

Det har jeg aldri opplevd, selv om jeg har jobbet med hundrevis av barn opp igjennom årene. De ungene som var "ufordraglige" var ofte barn som manglet det meste; omsorg, klær, renslighet. Ikke de som hadde velutstyrte lekerom.

[jubalong70]

Ja, det er så vanskelig, for vi har jo muligheten til å skaffe nye ting. Og vi vil jo så gjerne glede og behage barna våre. Og mange elsker å shoppe, spesielt til barna sine.

I tillegg har man ofte besteforeldre som liker å kjøpe gaver til barnebarna.

Tror vi gjør mer nytte for barna ved å holde litt igjen..

Det tror absolutt jeg også, men jeg kjenner at det kan være vanskelig til tider.

Likevel føler jeg at vi er flinkere til å holde igjen på mye enn det mange av foreldrene til barnas venner er...

Nå skal det sies at når vi er på ferie så sitter pengene løsere enn ellers - så de får mye 3 ganger i året - jul, bursdag og sommerferie Er nok absolutt nok det også...

[willia]

Vi prøver å lære barna at man skal ta godt vare på de tingene de får. Når de har vokst fra ting prøver vi å selge det, men......Da har vi bare satt opp lapp på butikken, men det er i allefall ikke nok til å få omsetning. Vi har prøvd sykkel (kjøpspris 1000,- /salgspris100,-) traktor (3000,-/400,-) ++++ Må nok ta i bruk finn.no for på denne måten får vi bare lært dem at brukte ting ikke er av interesse.

Vi har god råd selv så jeg må innrømme at vi kjøper tingene nye selv.

[grot]

''Og alle her på dol sier de har takknemmelige barn som ikke tar skade av å få ting, men det er jammen mange barn i RL som blir ufordragelige av det ;-)''

Det har jeg aldri opplevd, selv om jeg har jobbet med hundrevis av barn opp igjennom årene. De ungene som var "ufordraglige" var ofte barn som manglet det meste; omsorg, klær, renslighet. Ikke de som hadde velutstyrte lekerom.

Der har jeg ikke samme erfaring som deg. Jeg tror heller ikke at man i utgangspunktet kan si at barn som får alt de peker på blir ufordraglige og lite takknemlige. Det er ikke så enkelt. Men jeg ser likevel en klar sammenheng mellom en del av disse barna som får alt de peker på og en oppførsel av det usympatsike slaget. Men tror dette henger sammen med andre ting. Det er f.eks slik at noen foreldre som gir ungene sine alt mulig av materielle goder gjør dette fordi de svikter på andre områder og kanskje heller ikke tar seg tid til å være sammen med ungene sine. Det blir da en lettvint måte å kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet. Ungene har blitt vant til at alt av materielle ting er der for å tilfredsstille deres behov og da kan det bli veldig vanskelig å stå i kø for å vente på hoppetau/hoppestrikk på skolen. Noen av disse ungene er heller ikke vant til å få "nei" til svar når de spør om noe, og slik er jo ikke realiteten ute i den virkelige verden...

Så i skolen er det i alle fall ikke så enkelt at elevene med problematferd er unger som mangler kjærlighet, omsorg og rene klær. Hadde det vært slik så kunne vi redusert denne gruppen med problemelever betraktelig;-) Jeg bruker nok langt mer tid og ressurser på å lære elever at deres behov ikke alltid kommer først, at de må ta hensyn til andre og vente på tur. Og dette er frustrerende å bruke tid på da det i hovedsak er en foreldre-jobb:-(

[tzatziki1365380058]

''Og alle her på dol sier de har takknemmelige barn som ikke tar skade av å få ting, men det er jammen mange barn i RL som blir ufordragelige av det ;-)''

Det har jeg aldri opplevd, selv om jeg har jobbet med hundrevis av barn opp igjennom årene. De ungene som var "ufordraglige" var ofte barn som manglet det meste; omsorg, klær, renslighet. Ikke de som hadde velutstyrte lekerom.

''De ungene som var "ufordraglige" var ofte barn som manglet det meste; omsorg, klær, renslighet. Ikke de som hadde velutstyrte lekerom.''

Et velutstyrt lekerom er ikke tegn på omsorg, etter min mening. Jeg er enig med deg i at hvor mange ting unger har, ikke er det som avgjør ufordragelig eller ikke, men det finnes jammen ufordragelighet både blant de som har mye og lite.

[puppola]

Jeg synes hele debatten har for stort fokus på bortskjemte barn og hvordan de blir av å få for mange ting. Barn tar jo bare etter det samfunnet/miljøet de vokser opp i. Jeg synes det er mye voksenopplæring i dette også men som det fokuseres lite på. Spørsmålene man bør stille er jo hvorfor tillater vi voksne at reklamen har så stor makt over oss at vi tror vi trenger ny Iphone, mp3 spiller, pc når det vi allerede har er helt fint??????

Det er jo dette det handler om; hvordan vi forbrukere manipuleres til å forbruke!!!!!!!! Så siden vi voksne har ansvar for barna og vi gir dem og oss selv for mange ting så burde vi voksne kanskje stoppe opp og bruke hodet litt oftere>???

[Glimtipper]

''De ungene som var "ufordraglige" var ofte barn som manglet det meste; omsorg, klær, renslighet. Ikke de som hadde velutstyrte lekerom.''

Et velutstyrt lekerom er ikke tegn på omsorg, etter min mening. Jeg er enig med deg i at hvor mange ting unger har, ikke er det som avgjør ufordragelig eller ikke, men det finnes jammen ufordragelighet både blant de som har mye og lite.

Nå mente jeg ikke å si at et velfylt lekerom er likestilt med å ha det godt hjemme, men at et velfylt lekerom alene aldri har gjort barn ufordragelige - i mine øyne. Men det er selvfølgelig en sammensatt problemstilling.

[black wealch]

''Og alle her på dol sier de har takknemmelige barn som ikke tar skade av å få ting, men det er jammen mange barn i RL som blir ufordragelige av det ;-)''

Det har jeg aldri opplevd, selv om jeg har jobbet med hundrevis av barn opp igjennom årene. De ungene som var "ufordraglige" var ofte barn som manglet det meste; omsorg, klær, renslighet. Ikke de som hadde velutstyrte lekerom.

Nå har jeg ikke jobbet med 100-vis av barn da, men har jo kontakt med en del. Og jeg har ikke samme oppfatning som deg. De som ikke er vant til å få så mye er ofte mye mer takknemelig enn de som har "velfylte lekerom", som du kaller det.

Det er jo mer sammensatt enn dette, om man blir ufordragelig eller ikke. Men å lære seg at det ikke bare er "å kjøpe nytt" tror jeg er en sunn lærdom å ta med seg.

[black wealch]

Jeg kan love deg at det er mange barn i RL som blir ufordraglige av mye annet enn å få ting. Det ser jeg daglig.

Klart det. Men jeg blir dårlig av å høre "jeg kan bare få meg en ny" dersom barna ødlegger eller mister tingene sine. Det være seg leiker, klær eller mobil. De lærer seg ikke å ta vare på tingene sine, og blir da likeglade og ufordragelig synes jeg.

[cecily]

Det er sikkert bare enebarn som er de ufordragelige rakkerne ;-)

[Druzilla]

Jeg synes også dt er trist at barna aldri får oppleve gleden av å få noe på samme måte som vi gjorde som barn. Men vi kan ikke skru tiden tilbake, vi er blandt verdens rikeste folk, men også verdens mest misfornøyde (sikkert..)

Det jeg syns er leit å se er foreldre som gir barna leker o.l. for å bøte med dårlig samvittighet for at de ikke er sammen med dem ofte nok.Vet ikke om foreldrene forstår at leker ikke kan gjøre opp for kjærlighet og omsorg,men de fleste gjør nok egentlig det.Jeg fikk ikke alt jeg pekte på da jeg var liten,men masse oppmerksomhet fra og tid sammen med foreldrene mine.Det er jo det barn trenger!

Nå har jeg ikke barn selv enda,så det er bare å si fra hvis jeg blir "disket" fra denne tråden p.g.a. manglende erfaring

M.v.h.

[frosken]

Der har jeg ikke samme erfaring som deg. Jeg tror heller ikke at man i utgangspunktet kan si at barn som får alt de peker på blir ufordraglige og lite takknemlige. Det er ikke så enkelt. Men jeg ser likevel en klar sammenheng mellom en del av disse barna som får alt de peker på og en oppførsel av det usympatsike slaget. Men tror dette henger sammen med andre ting. Det er f.eks slik at noen foreldre som gir ungene sine alt mulig av materielle goder gjør dette fordi de svikter på andre områder og kanskje heller ikke tar seg tid til å være sammen med ungene sine. Det blir da en lettvint måte å kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet. Ungene har blitt vant til at alt av materielle ting er der for å tilfredsstille deres behov og da kan det bli veldig vanskelig å stå i kø for å vente på hoppetau/hoppestrikk på skolen. Noen av disse ungene er heller ikke vant til å få "nei" til svar når de spør om noe, og slik er jo ikke realiteten ute i den virkelige verden...

Så i skolen er det i alle fall ikke så enkelt at elevene med problematferd er unger som mangler kjærlighet, omsorg og rene klær. Hadde det vært slik så kunne vi redusert denne gruppen med problemelever betraktelig;-) Jeg bruker nok langt mer tid og ressurser på å lære elever at deres behov ikke alltid kommer først, at de må ta hensyn til andre og vente på tur. Og dette er frustrerende å bruke tid på da det i hovedsak er en foreldre-jobb:-(

Hvis man har god økonomi, så er det ofte mye mer krevende å orke å si nei og holde fast ved det, enn å gi etter for mas fra unger. Tilsvarende er det ofte emosjonelt mer krevende å tåle skuffede barn enn blide og glade mottakere av gaver.

Etter min oppfatning handler dette mye om prioritering av hvilke verdier og holdninger man ønsker å videreformidle til sine barn.