Hvor lang er adopsjonsprosessen?

[Lotte :o)]

Jeg har hørt at den er vesentlig lengre i dag, enn for 10 år siden.

[ketty]

Hei

Vi fikk tildeling i går, 4,5 år etter første kontakt med barnevernet. Vi adopterer fra Colombia. Søknaden vår har vært i Colombia i 3,5 år.

Dette er vår tredje adopsjon. Første adopsjonsprosess (tildeling i 2000) var ca 2 år fra første kontakt med barnevernet og frem til tildeling og andre prosess (tildeling i 2003) var ca like lang (eller kort, om du vil?).

[Gjest from me]

Hei

Vi fikk tildeling i går, 4,5 år etter første kontakt med barnevernet. Vi adopterer fra Colombia. Søknaden vår har vært i Colombia i 3,5 år.

Dette er vår tredje adopsjon. Første adopsjonsprosess (tildeling i 2000) var ca 2 år fra første kontakt med barnevernet og frem til tildeling og andre prosess (tildeling i 2003) var ca like lang (eller kort, om du vil?).

Gratulerer så mye:O)

[trk1365380645]

Hei

Vi fikk tildeling i går, 4,5 år etter første kontakt med barnevernet. Vi adopterer fra Colombia. Søknaden vår har vært i Colombia i 3,5 år.

Dette er vår tredje adopsjon. Første adopsjonsprosess (tildeling i 2000) var ca 2 år fra første kontakt med barnevernet og frem til tildeling og andre prosess (tildeling i 2003) var ca like lang (eller kort, om du vil?).

Gratulerer så masse!

[zitrus]

Lengden på prosessen avhenger både av hjemmekommunen, Staten og giverlandet.

Den delen av ventetiden som generelt har økt mest de siste åra er den tida det tar å behandle søknaden i giverlandet. Vi fikk en jente fra Kina i 2004. Da gikk det bare 5,5 mnd. fra søknaden ble registret inn i Kina til vi fikk tildeling. I dag er behandligstida i Kina over 3 år og forventes å øke ytterligere! En betraktlig økning, kan en si.

[Gjest bikku]

For 5 år siden begynte vi prosessen, og ble advart om at vi måtte være innstilte på å vente i inntil to år, siden det var gjennomsnittlig ventetid på hele prosessen fra man søkte til man var hjemme med barn. Vi søkte for nesten fem år siden, og er fortsatt ikke hjemme med barn...

For noen giverland er det fortsatt mulig å komme under 2 år på totalprosessen, men det hører til sjeldenhetene. De fleste av de som venter per i dag har vel venta mer enn tre år. Og særlig har ventetiden gått opp i de to største giverlandene, Colombia og Kina. Ventetiden fra søknaden går til Kina og til tildeling er per i dag ca 3,5 år. Og så har det vært en prosess i Norge forut for det i tillegg.

Så adopsjon er ikke noe for de utålmodige i hvert fall. En klok mann lærte meg en gang et finsk ord som er noe som "kärsivëllisys" - det skulle bety noe sånt som "tålmodighet inntil det uendelige". Det har vært mantraet mitt de siste fire årene

[Gjest majas mamma]

En bekjent av oss er i Kina nå og henter sin datter. De har ventet i seks år.

[Lotte :o)]

En bekjent av oss er i Kina nå og henter sin datter. De har ventet i seks år.

Oi! Er det så lang tid fra start til mål? Oppleves ikke dette som problematisk ift. øvre aldersgrense for adoptanter? Eller er grensene flyttet/de varierer sikkert også fra land til land...?

[fillolin]

[quote name=Lotte )' timestamp='1252748804' post='4210234]

Oi! Er det så lang tid fra start til mål? Oppleves ikke dette som problematisk ift. øvre aldersgrense for adoptanter? Eller er grensene flyttet/de varierer sikkert også fra land til land...?

Jo, en kan trygt si det er problematisk! Riktignok varierer aldersgrensene noe fra land til land, men de norske reglene gjelder jo for alle.

[Gjest majas mamma]

[quote name=Lotte )' timestamp='1252748804' post='4210234]

Oi! Er det så lang tid fra start til mål? Oppleves ikke dette som problematisk ift. øvre aldersgrense for adoptanter? Eller er grensene flyttet/de varierer sikkert også fra land til land...?

Nå er nok disse godt innenfor aldergrenser, men jeg vet at de har

måtte fornye godkjenning og legeerklæringer underveis fordi de forrige er blitt for gamle.

Mener også å ha hørt at øvre aldersgrense er 45 år, men det er jeg litt usikker på?

[Maximia]

Lengden på prosessen avhenger både av hjemmekommunen, Staten og giverlandet.

Den delen av ventetiden som generelt har økt mest de siste åra er den tida det tar å behandle søknaden i giverlandet. Vi fikk en jente fra Kina i 2004. Da gikk det bare 5,5 mnd. fra søknaden ble registret inn i Kina til vi fikk tildeling. I dag er behandligstida i Kina over 3 år og forventes å øke ytterligere! En betraktlig økning, kan en si.

Hvorfor har ventetiden økt så mye? Er det flere som ønsker å adopterer enn før eller er det færre barn som blir fristilt til utenlandsadopsjon?

[fillolin]

Hvorfor har ventetiden økt så mye? Er det flere som ønsker å adopterer enn før eller er det færre barn som blir fristilt til utenlandsadopsjon?

Det er nok en kombinasjon; det var utrolig mange søkere en periode. Samtidig har stadig flere ratifisert Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon og denne krever at landene arbeider for å muliggjøre innenlandsadopsjon. Og så forandrer vel heldigvis tidene seg i flere land slik at det i noen land kanskje har blitt lettere å klare seg/bli respektert som enslig mor. For Norge sin del er det også slik at det er en utrolig lang prosess å få nye samarbeidsland. Det er kun foreningene som jobber med dette og med begrensede midler. Samtidig som noen land blir uaktuelle av forskjellige grunner tar det altså tid å erstatte disse. Men ventetidene har økt på verdensbasis altså, så blant de viktigste årsakene er nok heller de to jeg nevnte først.

[fillolin]

Nå er nok disse godt innenfor aldergrenser, men jeg vet at de har

måtte fornye godkjenning og legeerklæringer underveis fordi de forrige er blitt for gamle.

Mener også å ha hørt at øvre aldersgrense er 45 år, men det er jeg litt usikker på?

Øvre aldersgrense er i utgangspunktet 45, men det gjøres vurderinger, f.eks. hvis den ene parten er mye yngre enn den andre, de har barn fra før, det er snakk om regodkjenning pga ventetidene og slike ting.

[Maximia]

Det er nok en kombinasjon; det var utrolig mange søkere en periode. Samtidig har stadig flere ratifisert Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon og denne krever at landene arbeider for å muliggjøre innenlandsadopsjon. Og så forandrer vel heldigvis tidene seg i flere land slik at det i noen land kanskje har blitt lettere å klare seg/bli respektert som enslig mor. For Norge sin del er det også slik at det er en utrolig lang prosess å få nye samarbeidsland. Det er kun foreningene som jobber med dette og med begrensede midler. Samtidig som noen land blir uaktuelle av forskjellige grunner tar det altså tid å erstatte disse. Men ventetidene har økt på verdensbasis altså, så blant de viktigste årsakene er nok heller de to jeg nevnte først.

Jeg så ikke før nå at jeg hadde fått svar, så takk for det.