Når mor er syk og ikke orker mer

[Gjest Får ikke hjelp]

Hva gjør man da og ungene ikke har en far heller som kan ta vare på seg??

[Gjest from me]

Snakker vi om psykisk eller fyssik sykdom?

Uansett er det vel barnevernet som er instans hvis en av en eller annen grunn ikke kan ta seg av barna sine, eller har andre som kan steppe inn.

[Gjest Barnevernet]

Det kommer vel helt an på hva slags sykdom mor har, om det er kortvarig eller permanent.

Er det kortvarig, som f.eks. et kort opphold på sykehus, greier man vel å få plassert ungene hos kjente/familie.

Er det derimot av permanent eller svært langvarig karakter, så må barnevernet på banen.

[Gjest from me]

Snakker vi om psykisk eller fyssik sykdom?

Uansett er det vel barnevernet som er instans hvis en av en eller annen grunn ikke kan ta seg av barna sine, eller har andre som kan steppe inn.

rettelse- fysisk.

[Gjest Får ikke hjelp]

Det kommer vel helt an på hva slags sykdom mor har, om det er kortvarig eller permanent.

Er det kortvarig, som f.eks. et kort opphold på sykehus, greier man vel å få plassert ungene hos kjente/familie.

Er det derimot av permanent eller svært langvarig karakter, så må barnevernet på banen.

Hvis det blir snakk om fosterforeldre, får man være med å plukke ut selv så man vet at de får det bra?? Takk for svar!

[Gjest from me]

Hvis det blir snakk om fosterforeldre, får man være med å plukke ut selv så man vet at de får det bra?? Takk for svar!

Akkurat det vet jeg ikke. Det er jo ganske vanskelig for barnevernet å finne fosterforeldre, men utgangspunktet er jo at barna skal ha det godt hos fosterforeldrene/beredskapsforeldre og at dette er fine folk.

Er det noe som kan gjøres for at du kan få det bedre med deg selv? Får du hjelp med lege eller andre? slik at utviklingen kan snus? Barna dine trenger trygghet og stabilitet. Men hva er det du trenger? Det er en vond situasjon å komme opp i, og føle at en ikke klarer å ta seg av barna sine som en elsker.

Du svarer om du vil.

[Gjest Barnevernet]

Hvis det blir snakk om fosterforeldre, får man være med å plukke ut selv så man vet at de får det bra?? Takk for svar!

Du vil ikke få en "katalog" med aktuelle fosterforeldre og så plukke derfra, men om du har noen du kjenner som du ønsker at skal bli fosterforeldre for dine barn, så vil det bli hørt.

Jeg vet om 2 tilfeller der nær familie fikk fosterforeldrestatus etter ønske fra barnas foreldre; i det ene tilfellet var det snakk om grov omsorgssvikt (ikke mishandling som i slag og sånt, men at foreldrene rett og slett ikke fattet oppgaven sin), det andre tilfellet skade og dødsfall (ulykke med foreldrene).

Anbefaler at du har en veldig åpen dialog med barnevernet.

[Gjest Får ikke hjelp]

Akkurat det vet jeg ikke. Det er jo ganske vanskelig for barnevernet å finne fosterforeldre, men utgangspunktet er jo at barna skal ha det godt hos fosterforeldrene/beredskapsforeldre og at dette er fine folk.

Er det noe som kan gjøres for at du kan få det bedre med deg selv? Får du hjelp med lege eller andre? slik at utviklingen kan snus? Barna dine trenger trygghet og stabilitet. Men hva er det du trenger? Det er en vond situasjon å komme opp i, og føle at en ikke klarer å ta seg av barna sine som en elsker.

Du svarer om du vil.

Jeg orker ikke gå mye i detalj, men jeg får ikke hjelp i helsevesenet og nå sier det stopp fullstendig inni meg. Jeg vil ikke at ungene skal lide mer pga meg og innser at dem har det bedre uten meg. Jeg har dårlig samvittighet for dem hver dag fordi jeg ikke strekker til. Og nå orker jeg bare ikke mer

[Gjest Får ikke hjelp]

Du vil ikke få en "katalog" med aktuelle fosterforeldre og så plukke derfra, men om du har noen du kjenner som du ønsker at skal bli fosterforeldre for dine barn, så vil det bli hørt.

Jeg vet om 2 tilfeller der nær familie fikk fosterforeldrestatus etter ønske fra barnas foreldre; i det ene tilfellet var det snakk om grov omsorgssvikt (ikke mishandling som i slag og sånt, men at foreldrene rett og slett ikke fattet oppgaven sin), det andre tilfellet skade og dødsfall (ulykke med foreldrene).

Anbefaler at du har en veldig åpen dialog med barnevernet.

jeg har snakket med dem men ikke om dette. Takk for råd

[Gjest from me]

Jeg orker ikke gå mye i detalj, men jeg får ikke hjelp i helsevesenet og nå sier det stopp fullstendig inni meg. Jeg vil ikke at ungene skal lide mer pga meg og innser at dem har det bedre uten meg. Jeg har dårlig samvittighet for dem hver dag fordi jeg ikke strekker til. Og nå orker jeg bare ikke mer

Jeg håper du kan få god hjelp med barnevernet. Prøv å ikke tenke at ungene har det bedre uten deg. De trenger noe mer enn du kan gi dem akkurat nå, men det er du som er moren deres. Når det gjelder omsorg for barn er det ikke et enten -eller.

Lykke til!

[Helmi]

Jeg er alene med mine barn og har ikke familie i nærheten som kan avlaste. Sliter en del psykisk. I tillegg til å få hjelp selv, har jeg også fått utmerket hjelp av barnevernet i form av besøkshjem så lenge vi hadde behov for det.

Det er viktig at du blir hjulpet med ditt slik at du kan ta vare på dine barn! I tillegg må jo barna selvsagt ha det så godt som mulig - min erfaring er at barnevernet har vært gode medhjelpere og samarbeidspartnere i en vanskelig livssituasjon.

[Gjest Får ikke hjelp]

Jeg er alene med mine barn og har ikke familie i nærheten som kan avlaste. Sliter en del psykisk. I tillegg til å få hjelp selv, har jeg også fått utmerket hjelp av barnevernet i form av besøkshjem så lenge vi hadde behov for det.

Det er viktig at du blir hjulpet med ditt slik at du kan ta vare på dine barn! I tillegg må jo barna selvsagt ha det så godt som mulig - min erfaring er at barnevernet har vært gode medhjelpere og samarbeidspartnere i en vanskelig livssituasjon.

ja men for meg er alt håp borte. Det er ikke bare en vanskelig livssituasjon. Jeg har kjempet for å få hjelp, og sannsynligvis må jeg gjøre et selvmordsforsøk som rop om hjelp men da blir jeg sykere og det orker jeg ikke (jeg har faktisk lenge håpet at jeg får kreft for det ville gjort alt lettere til slutt)og i mellomtiden har ungene lidd. Nok er nok. Jeg kan ikke utsette dem for det mer. De fortjener så mye bedre enn det. For de er to fantastiske unger som har lidd nok.

[Helmi]

ja men for meg er alt håp borte. Det er ikke bare en vanskelig livssituasjon. Jeg har kjempet for å få hjelp, og sannsynligvis må jeg gjøre et selvmordsforsøk som rop om hjelp men da blir jeg sykere og det orker jeg ikke (jeg har faktisk lenge håpet at jeg får kreft for det ville gjort alt lettere til slutt)og i mellomtiden har ungene lidd. Nok er nok. Jeg kan ikke utsette dem for det mer. De fortjener så mye bedre enn det. For de er to fantastiske unger som har lidd nok.

Barna fortjener i alle fall å ha sin mor i sitt liv. Ingen barn har det bedre med en død forelder. Mine barn mistet sin far så altfor tidlig - det er sår som _aldri_ vil gro helt.

Jeg skjønner at du ikke kun snakker om en vanskelig livssituasjon, men om dypere problemer. Synes du skal snakke med fastlegen din og fortelle om tankene dine til ham/henne... Selvmord(sforsøk) er ingen løsning.

[Gjest Får ikke hjelp]

Barna fortjener i alle fall å ha sin mor i sitt liv. Ingen barn har det bedre med en død forelder. Mine barn mistet sin far så altfor tidlig - det er sår som _aldri_ vil gro helt.

Jeg skjønner at du ikke kun snakker om en vanskelig livssituasjon, men om dypere problemer. Synes du skal snakke med fastlegen din og fortelle om tankene dine til ham/henne... Selvmord(sforsøk) er ingen løsning.

leit å høre om barna dine sin far. Og jeg skjønner at det er vanskelig. Men jeg har gjort alt som står i min makt. Jeg vet at selvmordsforsøk ikke er noen løsning. Derfor vil jeg i hvertfall sikre barnas framtid og at de får det godt i hverdagen uten en mor som svikter fordi hun ikke har krefter til å følge opp. Det er vondt å tenke på det og vite at det er slik. Om jeg bruker av kreftene mine til å sikre framtiden deres så ville det gjort det lettere for alle sammen. Da kan ungene kanskje skaffet seg den utdanningen de ønsker også. For jeg har ikke midler til å gi dem det. Jeg vil aldri klare å være i full jobb mer. Jeg er dømt til å mislykkes helt fra starten av og jeg har ikke noe å se fram til. Jeg vil ikke at ungene skal bli det samme. Jeg vil at de skal bli selvsikre og selvstendige. Jeg har ikke krefter til å gjøre alt det. For jeg sliter både fysisk og psykisk med noe som jeg aldri vil bli kvitt og det er ikke plass til meg verken hos spesialistene eller i verden. .

[Gjest en tråd som tar helt av....]

leit å høre om barna dine sin far. Og jeg skjønner at det er vanskelig. Men jeg har gjort alt som står i min makt. Jeg vet at selvmordsforsøk ikke er noen løsning. Derfor vil jeg i hvertfall sikre barnas framtid og at de får det godt i hverdagen uten en mor som svikter fordi hun ikke har krefter til å følge opp. Det er vondt å tenke på det og vite at det er slik. Om jeg bruker av kreftene mine til å sikre framtiden deres så ville det gjort det lettere for alle sammen. Da kan ungene kanskje skaffet seg den utdanningen de ønsker også. For jeg har ikke midler til å gi dem det. Jeg vil aldri klare å være i full jobb mer. Jeg er dømt til å mislykkes helt fra starten av og jeg har ikke noe å se fram til. Jeg vil ikke at ungene skal bli det samme. Jeg vil at de skal bli selvsikre og selvstendige. Jeg har ikke krefter til å gjøre alt det. For jeg sliter både fysisk og psykisk med noe som jeg aldri vil bli kvitt og det er ikke plass til meg verken hos spesialistene eller i verden. .

eh...........

[brilleslangen]

Det høres ut som om du sliter veldig. Som Helmi sier bør du kontakte legen din. Selvmord er ingen løsning samme hva du sliter med. Det vil mest sannsynlig bare gjøre vondt verre for barna.

Da vil kanskje barna i tillegg til sorgen også slite med dårlig samvittighet, og lure på om det var deres skyld... så vær så snill og ikke utsett barna for det.

Om det viser seg at barna bør i beredskapshjem eller fosterhjem for en periode, så kan det forklares med at mamma er syk. Og så får du stille opp for dem igjen når du blir i stand til det. Hvis du selv kontakter barnevernet og ber om hjelp for en periode, med bakgrunn i at du sliter og vil barna skal hadet godt, så blir du jo å rekne som en samarbeidspartner. Og i slike situasjoner pleier barnevernet å være mye mersamarbeidsvillig enn i de tilfellene de må hente barna med makt. Det at du selv ber om hjelp viser jo at du er i stand til å sette barnas behov høyere enn dine egne, og vil bli regnet for å være positivt, tror jeg.

[løvinne71]

Jeg orker ikke gå mye i detalj, men jeg får ikke hjelp i helsevesenet og nå sier det stopp fullstendig inni meg. Jeg vil ikke at ungene skal lide mer pga meg og innser at dem har det bedre uten meg. Jeg har dårlig samvittighet for dem hver dag fordi jeg ikke strekker til. Og nå orker jeg bare ikke mer

Bare en liten kommentar:

Selvom du selv føler deg sliten og utilstrekkelig, så er det ikke sikkert at barna dine oppfatter deg sånn!

Barn har i utgangspunktet en veldig sterk lojalitet og kjærlighet til sine foreldre, og de ønsker nok helst å være sammen med deg selvom du ikke er en "supermamma" på alle områder.

Så ikke vær for hard mot deg selv!

Barn som føler seg elsket og er "trygge" kan nok fint tåle en mamma som ikke nødvendigvis er på topp hele tiden.

Nå vet jeg jo ikke hva som feiler deg, eller i hvilken grad dette påvirker barna. Men hvis du føler at din situasjon er vanskelig og at foreldrerollen er overveldende for tiden, så finnes det også muligheter for å hjelp via f.eks et avlastningshjem som gir deg noen timer og helger fri uten at du gir barna helt fra deg!

[Gjest Godbedring]

Da er du en veldig god mor hvis du går til Barnevernet og forteller at du føler at du ikke kan ta vare på barna dine, og ber om at de tar hånd om dem - i første omgang for en kort periode.

Jeg får helt vondt når jeg leser om din fortvilelse. Din fortvilelse viser imidlertid at du er en god mor som bryr deg. Lykke til videre!

[Gjest best wishes]

Da må man be det offentlige, som regel barnevernet om hjelp. Kanskje barna kan være i en avlastningsfamilie annenhver helg etc så du får tid til å ta deg inn igjen? Eller kanskje de kan hjelpe deg med andre løsninger?

[Gjest Får ikke hjelp]

Da er du en veldig god mor hvis du går til Barnevernet og forteller at du føler at du ikke kan ta vare på barna dine, og ber om at de tar hånd om dem - i første omgang for en kort periode.

Jeg får helt vondt når jeg leser om din fortvilelse. Din fortvilelse viser imidlertid at du er en god mor som bryr deg. Lykke til videre!

Jeg gjør hva som helst for at dem skal få det bra. Og barn har det ikke bra med en mor som er utslitt. Takk for støtten.