Gå til innhold

Noen andre som ikke liker fotball?


Anbefalte innlegg

Virker som jeg er den eneste som ikke liker fotball!

"Alle andre" er ivrige og hoier og hyler når våre barn spiller kamper, 8 år, jeg blir helt flau........det er seirekamper, trening, cuper, x-tra trening....æsj og æsj...sier selvsagt ikke dette til min datter...bare meg?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/333764-noen-andre-som-ikke-liker-fotball/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Thumbsdownforfotball

Selvsagt er det ikke bare deg. Fotball er no herk, spesielt når alt dugnadsarbeidet skal gjøres.

Jeg synes ikke dugnadsjobbingen er ille, jeg da, men jeg synes det er verre hva fotballen gjør med veldig mange barn...

Annonse

Jeg elsker fotball (spillet). Men jeg hater hjernedøde supporterklubber og deres medlemmer (Klanen, Kjernen osv), casuals, antisosiale oppkomlinger av noen spillere med alt for lite vett, alt for stort ego og alt for mange raske penger. Jeg liker heller ikke all "Se og hør" - omtalen av fortballpersoner og deres privatliv i media.

Før hadde jeg fast plass på arenaen. Nå ser jeg fotball på TV. Men bare kampen - ikke alt før og etter.

Sønnen min (10 år) elsker fotball, og vi hadde nok ikke klart å holde ham unna selv om vi hadde ønsket det. Han ble tiltrukket av alt som hadde med fotball å gjøre som om det var magnetisk, allerede mens han gikk i barnehagen.

Heldigvis er ikke vårt idrettslag spesielt ambisiøst når det gjelder barnefotball. Naboklubben derimot, er svært seriøs allerede fra 6-årsalderen, så jeg har litt å sammenlikne med.

Jeg misliker enkelte fotballklubbers trang til å suge til seg absolutt alle ungene, sørge for at det er så mye (nesten-)obligatorisk aktivitet at de ikke kan drive med noe annet, for så å sortere og rangere dem i stor stil når de blir litt eldre, slik at det blir et kjempestort frafall. Jeg har skrevet her om det før og skal ikke kverne om det nå igjen. Men poenget mitt er at fotballen får finne seg i å være en av flere aktiviteter, akkurat som orientering, svømming, korps og teatergrupper må. Det er ikke noe innmari spesielt med akkurat fotball.

Når det er sagt, har femmerlaget til junior blitt såpass flinke at det er morsomt å se dem spille. De er nokså jevne ferdighetsmessig, så de spiller ordentlig _sammen_, det er ikke sånn at etpar superstjerner skal ha ballen hele tiden og de andre blir statister. Det er et klasselag og alle spiller like mye. Jeg blir ganske ivrig når jeg ser dem spille en spennende kamp, men jeg har langt igjen til de "verste" pappaene. Disse ser jeg stort sett på motstanderens lag, både trenerne (to fedre på laget) og de andre foreldrene i vår gruppe er ganske moderate. Vi heier litt, men klapper også når det andre laget kjører et fint angrep. Laget deltar sjelden på cup, bortsett fra etpar dagscuper (lørdag eller søndag uten overnatting) nå på tampen av sesongen. Neste år blir det sjuer, og da får de være med på litt større ting, noe sønnen min gleder seg veldig til.

Konklusjonen er vel at jeg liker sporten, men ikke alt styret rundt. Jeg synes mye av det som skjer rundt toppfotballen, gir forferdelig dårlige signaler til ungene som drømmer om å komme dit selv.

Jeg er heller ikke så veldig interessert...Men det virker som guttungen min syns det er greit å være med på så da får han lov til det. Heldigvis trener de ikke inne om vinteren så i klassen hans er det mange som spiller fotball om sommeren og deltar på andre aktiviteter om vinteren. De fleste går på den samme aktiviteten om vinteren som er en helt annen type trening som jeg liker bedre heldigvis :D så hos oss er det sånn at gubben tar seg mest av kjøring osv på sommeren når det er fotball og så tar jeg meg av "vinteraktiviteten"

Gjest Thumbsdownforfotball

Sønnen min (10 år) elsker fotball, og vi hadde nok ikke klart å holde ham unna selv om vi hadde ønsket det. Han ble tiltrukket av alt som hadde med fotball å gjøre som om det var magnetisk, allerede mens han gikk i barnehagen.

Heldigvis er ikke vårt idrettslag spesielt ambisiøst når det gjelder barnefotball. Naboklubben derimot, er svært seriøs allerede fra 6-årsalderen, så jeg har litt å sammenlikne med.

Jeg misliker enkelte fotballklubbers trang til å suge til seg absolutt alle ungene, sørge for at det er så mye (nesten-)obligatorisk aktivitet at de ikke kan drive med noe annet, for så å sortere og rangere dem i stor stil når de blir litt eldre, slik at det blir et kjempestort frafall. Jeg har skrevet her om det før og skal ikke kverne om det nå igjen. Men poenget mitt er at fotballen får finne seg i å være en av flere aktiviteter, akkurat som orientering, svømming, korps og teatergrupper må. Det er ikke noe innmari spesielt med akkurat fotball.

Når det er sagt, har femmerlaget til junior blitt såpass flinke at det er morsomt å se dem spille. De er nokså jevne ferdighetsmessig, så de spiller ordentlig _sammen_, det er ikke sånn at etpar superstjerner skal ha ballen hele tiden og de andre blir statister. Det er et klasselag og alle spiller like mye. Jeg blir ganske ivrig når jeg ser dem spille en spennende kamp, men jeg har langt igjen til de "verste" pappaene. Disse ser jeg stort sett på motstanderens lag, både trenerne (to fedre på laget) og de andre foreldrene i vår gruppe er ganske moderate. Vi heier litt, men klapper også når det andre laget kjører et fint angrep. Laget deltar sjelden på cup, bortsett fra etpar dagscuper (lørdag eller søndag uten overnatting) nå på tampen av sesongen. Neste år blir det sjuer, og da får de være med på litt større ting, noe sønnen min gleder seg veldig til.

Konklusjonen er vel at jeg liker sporten, men ikke alt styret rundt. Jeg synes mye av det som skjer rundt toppfotballen, gir forferdelig dårlige signaler til ungene som drømmer om å komme dit selv.

Av og til lurer jeg på om du er meg! :-)

Annonse

Ikke bare deg, helt sikkert - men jeg er ikke der. Elsker fotball - både toppfotball og guttungens lag opp gjennom tiden. Og dugnaden rundt det er grei den også - det er en jobb som må gjøres for at alle skal ha mulighet til å være med, og ikke bare dem som har god råd. Dessuten er det sosialt og hyggelig med dugnad når det er sammen med trivelige folk.

Jeg hadde sannsynligvis syntes mye av det samme som deg om jeg hadde vært så uheldig at mine hadde vært interessert i cheerleading, f.eks :-)

Hehe! Jeg var skråsikker på at gutta ville spille fotball, men neida - kun på løkka, uten lag og treningstider...

Nå er jeg litt letta pga at de heller vil være med på andre aktiviteter. Men inni meg er jeg litt skuffa over at de ikke driver lagidrett, men det har med vanen å gjøre, jeg spilte fotball i oppveksten selv.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...