Gutt 10 år

[Gjest 10 åringens mamma]

Hei!

Jeg har en gutt som er 10 år som utfordrer min tålmodighet til ytterste grense.

På morgenene har vi store problemer mht tid. Han står opp en time før han skal dra på skolen.

Å stå opp går forholdsvis greit, å stelle seg på badet likeså.

Men når vi kommer til matbordet, det er da utfordringene starter.

Han klarer ikke å spise mat i nogenlunde normal fart. Det går så utrolig sakte, og jeg må mase. Dette dreier seg ikke om at han ikke liker maten, jeg lager alt han liker, havregrøt, ostesmørbrød, omelett og selvsagt vanlig brødskive.

Samme problem på skolen, han får ikke tid til å spise opp maten sin. Han glemmer å tygge, han sitter og ser på maten og tenker på andre ting, altså helt i egen verden.

og dette følger ham helt til han går ut gjennom døra, han er like overrasket hver dag over at matboksen og vannflaska må nedi sekken, og at han må huske på sekken.

Tannpussen går såååååå sakte, at jeg står og river meg i håret omtrent, men klarer å la være å si noe.

Han har kommet for seint fordi jeg har sagt at; jeg maser ikke mer en én gang i dag, så du får ta ansvar selv (selv om han synes forseinkomming er kjempeekkelt)

Han er ikke motorisk sterk, men ikke så svak at vi (skole, tidlig bhg) vurderer tiltak.

Vi er likevel mye i aktivitet, og han trives med det.

Å ta beskjeder som f.eks: "ta opp buksa du har lagt på gulvet midt i gangen" er veldig vanskelig. Denne beskjeden må følges opp omtrent en halv dag før den effektueres.

Han skjønner at det må gjøres, men glemmer det sier han.

Jeg synes dette er så trasig for ham, fordi alle løsninger går jo utover ham, men det ser ikke ut til at han klarer å gjøre noe med det.

Kommer han for seint, er det fryktelig ubehagelig og han blir stresset, men klarer ikke å gjøre spisingen,tannpuss,påkledning fortere, verken skole, hjemme eller borte.

Pisker vi ham frem, må han jo få følelsen av en utilstrekkelighet hele tiden.......

Skolen melder fra om at han alltid er sist, mht spising, friminutt (altså påkledning) gym etc.)

Noen synspunkter fra dere? Er det noe jeg kan gjøre foruten det jeg gjør?

[Speak]

Det du beskriver er jo mer enn normalt treig synes jeg. Jeg har selv ei på 10 år. I dag vekket jeg henne 7:25, og vi var ute av døra kl. 8:10 uten mye stress.

Har du prøvd et belønningssystem? På den måten kan han heller føle mestring enn å føle seg utilstrekkelig. Plukk ut den tingen som du synes er viktigst. F.eks. å få opp litt fart på morgenen. (Du kan jo evt. gi han litt lenger tid også - altså stå opp tidligere)

Gi f.eks. en stjerne hver morgen han blir ferdig til et bestemt klokkeslett. Etter f.eks. 5 dager vanker det en liten belønning, og etter f.eks. 10 dager en større belønning. (Tur på badeland, kino e.l.) Pass på at du ikke forlanger veldig mange dager. Da kan det virke uoppnåelig. Gjør det også visuelt med et skjema med stjerner, klistremerker e.l.

I mellomtiden kan du jo prøve å ikke mase på andre ting. La gutten få lov til å konsentrere seg på en ting av gangen.

Kanskje det kan fungere som motivasjon:-)

[puttelulle]

Hei! Nå har ikke jeg noen råd til deg, da jeg sliter med nøyaktig det samme med min 10-åring.. Jeg er veldig spent på svarene du får!!

Her har det forresten blitt noe bedre etter at han begynte å ta drosje om morgenen... For den venter ikke,,, Da MÅ han bare skjerpe seg, og komme tidsnok..

[frosken]

Hvordan klarer han seg faglig på skolen?

[pusi]

Vår 10-åring er også fryktelig sein til å gjøre mye, og hvis vi maser blir han frustrert og klarer ihvertfall ikke å gjøre noe.

Det som hjelper oss om morgenen er å følge klokka. De har på vekkerklokka til 06.30. Etter å ha vært på badet, og kledd på seg er det tid for å lage matpakke. Matpakken skal være ferdig kl. 07.15, så skal de være ferdige med å spise til kl. 07.30.

Deretter har de omtrent 15 minutter på seg til å pakke sekken, pusse tenner og kle på seg.

Vi har klokke over kjøkkenbordet, så barna kan lett følge med tiden.

Det gikk enda lettere når de måtte rekke 07.45-trikken. Hvis de ikke rakk den måtte de sitte på med en av oss foreldre, og det ville de jo helst ikke )

Gutten vår har ikke fått noen "bokstaver", selv om vi av og til tenker vårt. Så lenge han vet reglene og får konsentrere seg om en ting av gangen går det bra med ham. Han er heldigvis flink på skolen, så vi slipper å bekymre oss over det.