Å kalle opp barna... etter seg selv...

[caprice]

Vet at det i mange familer er laaaange tradisjoner for oppkalling av barn. Farfar, far, og sønn bærer samme fornavn, og slik har det vært siden tidenes morgen. Personlig har jeg veldig lite sansen for dette, og synes det i tillegg lett blir forviklinger ut av det. I tillegg følger det ofte forventninger til navnet: Farfar var jurist, far er jurist - selvsagt må sønnen også blir jurist....Kom til å tenke på dette med navn da jeg så dødsannonsen til faren til Thorbjørn Jagland i avisen: Han hadde dobbelt fornavn. Den ene sønnen har fått det ene navnet, og den andre har fått det andre navnet - men tror dere søsteren er oppkalt etter mor? Neida. Jeg kan faktisk ikke huske noen gang å ha hørt om familier der jentenavn nedarves direkte fra mormor til mor til datter. Man kaller ofte opp jenter etter sine besteforeldre, men aldri etter sin mor - eller tar jeg feil?

[Gjest snodige greier]

Tror du har rett. Rare greier. Men nabogutten vår er oppkalt etter både far og mor. Dobbelt fornavn, der fars første navn er felles med barnet, og guttevarianten av mors andre navn er barnets andre navn.

[morsan]

Det er nok adskillig mer vanlig med slike familietradisjoner for familiens mannlige medlemmer, ja.

Men i min mors familie var det et spesiellt damenavn som gikk igjen i mange generasjoner. Min morfars mor og mormor het ihvertfall dette navnet, og kanskje fler lenger bak. Min mor fikk dette navnet som andre fornavn, da min mormor protesterte mot å ha dette spesielle navnet som hovednavn.

Min mor syntes at dette navnet var såpass belastende under oppveksten at det var helt uaktuelt å sende det videre til en av sine døtre;-)

[Gjest Tre Marier]

I min familie har andrenavnet gått i arv på kvinnesiden.

Min mor heter Anne Marie, jeg er Else Marie og min datter heter Trine Marie.

[Lillemus]

Min kjære har dobbeltnavn, ett navn etter mor og ett etter far - men den kombinasjonen er så vanlig at man slett ikke tenker over at det er oppkalling engang. Heldigvis oppdaget jeg dette før jeg sa min mening om direkte oppkalling av barn... *hehe*

[Sepe]

Datteren min har mitt fornavn som mellomnavn!

mvh

[Gjest prust]

Vi har en gutt og to jenter. Gutten er oppkalt etter familienavnet på pappaens side (men pappaen har ikke det navnet), og dette navnet er også brukt en del i min mors slekt. Eldste jente er oppkalt etter familienavnet på jenter på pappaens side + etter min mormor. Yngste jente er ikke direkte oppkalt, men hun har et navn som likner veldig på mitt, og er på en måte oppkalt etter meg.

Vi synes det er veldig koselig med oppkalling, men ingen av våre tre barn har da navn som er helt like mitt og farens.

[Gjest solfryd]

Jeg synes oppkalling med navn etter forfedre er veldig fint. :-)

Den meningen fikk jeg etter at våre barn ble født, men ved en tilfeldighet fikk jeg vite at den ene datteren vår har ett av navnene etter sin tipp-oldemor. Blir litt "langt" bak i slekta da, men likevel... ;-)

[Gjest Elextra]

Jeg synes ikke noe om å gi egne barn samme navnet som seg selv - det kan fort bli mye rot og uklarheter.

Kjenner til slekter der fornavn har gått i arv annenhver generasjon (f.eks. annenhver gang Jan og Per), det har jeg i så måte mer sans for.

I min slekt har det vært mye oppkalling når det gjelder kvinnenavn også, men ikke etter slike faste regler.

Av egne barn har den ene et fint navn som tilfeldigvis også var et slektsnavn hos oss begge (litt lengre tilbake) og den andre har et helt nytt. Med andre ord ingen egentlig oppkalling.

[Lotte :o)]

Det er nok adskillig mer vanlig med slike familietradisjoner for familiens mannlige medlemmer, ja.

Men i min mors familie var det et spesiellt damenavn som gikk igjen i mange generasjoner. Min morfars mor og mormor het ihvertfall dette navnet, og kanskje fler lenger bak. Min mor fikk dette navnet som andre fornavn, da min mormor protesterte mot å ha dette spesielle navnet som hovednavn.

Min mor syntes at dette navnet var såpass belastende under oppveksten at det var helt uaktuelt å sende det videre til en av sine døtre;-)

''da min mormor protesterte mot å ha dette spesielle navnet som hovednavn.''

Nå kom jeg til å tenke på den stakkar'n som het Analius. Det er også noget spesielt, synes jeg :-)

[Lotte :o)]

Jeg liker ikke direkte oppkalling, men her har den ene sønnen samme forbokstav som 4 forgjengere. Den andre sønnen vår har et navn, som det viste seg i ettertid, at tippoldefaren også hadde.

Dattera til ei venninne, har sin mors fornavn, som sitt andre fornavn.

[Gjest Navneforvirriing]

Jeg synes det er en koselig tradisjon å kalle opp etter noen man har kjær, men i en "tvangssetting" blir det helt teit.

Både min mann og jeg er oppkalt etter hhv bestefar og oldemor, mens våre barn har fått navn som ikke er etter noen, bare deres.

Gårdsslekter har vel en sterkere tradisjon for oppkalling/samme navn på odelsgutten, men dette er nok vannet ut endel siden arverekken ikke lenger er så absolutt.

Forøvrig tror jeg du har rett i at jenter i større grad oppkalles etter en besteforelder, i hovedsak mormor.

[morsan]

[quote name=Lotte )' timestamp='1251372593' post='4199580]

''da min mormor protesterte mot å ha dette spesielle navnet som hovednavn.''

Nå kom jeg til å tenke på den stakkar'n som het Analius. Det er også noget spesielt, synes jeg :-)

Uffda!! ;-)

Gjenganger-navnet på morssiden fremstår forresten som kult i dag, da det er mer vanlig med lange, kronglete, gammeldagse navn. Men jeg var veldig takknemlig som barn for at hun ikke hadde videreført navnet. Det ville neppe vært særlig morsomt å hete det på 70-tallet da "alle" het Anne, Liv, Mona, Nina osv.

[morsan]

Et mer generelt svar, da jeg ser at det for det meste svares på oppkalling generelt, og ikke bare navn som går igjen i generasjoner;-)

Jeg synes ikke noe om direkte oppkalling fra generasjonen over, da det fort blir forvirring av at forelder og barn har akkurat samme fornavn. Men at man f eks bruker farens fornavn nr 2 som ikke er i daglig bruk til fornavn på sønnen, synes jeg er uproblematisk. Eller ditto for mor/datter, eller f eks at Hilde kaller datteren sin for Gunnhild eller Tore kaller datteren sin for Torhild. Da blir navnene uansett såpass ulike.

Det å oppkalle etter eldre generasjoner synes jeg er helt ok.

Men jeg synes det er merkelig med skikkelig langvarige navneoppkallingstradisjoner slik som du beskrev i hovedinnlegget. I noen familier synes jeg det er ganske rare navn som har fått den tvilsomme ære å være et gjengangernavn som skal anvendes i hver (eller annenhver) generasjon.

Hadde jeg selv kommet fra en slik familie ville jeg kanskje lettere syntes at det var OK, men hadde jeg giftet meg inn i en slik familie hvor det var bestemt fra "tidenes morgen" at en eventuell sønn skulle hete Bjarne, slik som farfar og hans farfar og hans farfar, så hadde jeg nok fått piggene skikkelig ut:-)

[caprice]

Hm- ser at mange har kommentert oppkalling generelt - og det har ikke jeg noe i mot altså. Det er denne "egotrippen" med å faktisk kalle sitt eget barn opp etter seg selv jeg ikke synes noe særlig om (jeg tenker da på hovednavn - slik at man faktisk heter det samme som far Øyvind sr, Øyvind jr og Øyvind day) Og så lurte jeg da på om noen kjente til noen kjente til noen familier der det var slik hos jentene i familen. har notert med familen med de tre Mariene, men det blir ikke det samme. Regner med at ingen har problemer med å skille disse tre fra hverandre :-) (Men det var litt søtt da :-) Forøvrig er jeg selv oppkalt etter en oldemor, min søster etter vår farmor - og mine egne barn ....kjenner vi egentlig ingen som har disse navnene - milevis under navnetoppene ligger de også...

[cecily]

Jeg vet om en familie på fem, der eldste sønn heter fars navn + et mellomnanv. Datteren heter mors navn + et mellomnavn.

Om jentenavnet har gått i arv før vet jeg ikke. Jeg ble forvirret nok fra før.