Stjeling og lyving - igjen

[Luska]

I vinter hadde vi en episode med jenta mi på 5 som hadde stjålet noe i barnehagen og løy om det etterpå. Vi tok en konfrontasjon om dette i barnehagen den gang. Jeg skrev om det her inne, og fikk delte meninger fra dere.

Nå har noe lignende skjedd igjen, og jeg er usikker på hvordan det bør takles.

Jeg fant for et par uker siden noen små gjenstander i lomma på barnehagesekken hennes. Da jeg spurte hvor hun hadde fått de fra, så jeg at hun ble litt rar og hun ville ikke svare med en gang.

Etter hvert sa hun at hun hadde funnet de hos "Ida", venninna si da hun var på besøk der. Jeg skjønte på måten hun pratet på, at dette ikke stemte helt, og fortsatte å spørre. Etter ei stund da, sa hun at hun hadde fått de av "Anne", ei annen venninne. Hun hadde ikke noe godt svar på hvorfor hun løy først.

Pga. travle dager, kokte dette bort i kålen noen dager. Jeg hadde tenkt å ta med gjenstandene til mora til "Anne" for å høre om det stemte at de var hennes.

Men før jeg rakk å gjøre noe mer, så kom jenta mi en 3 - 4 dager etter oppdagelsen uten noen foranledning til meg og sa hun skulle vise meg noe. Hun tok meg med bort til barnehagesekken (gjenstandene lå fortsatt i denne sekken fordi sekken ikke er i bruk lengre), hun tok fram tingene, begynte å gråte, og fortalte at hun hadde tatt de i barnehagen før sommeren. Hun har nå begynt på skolen.

Jeg satte meg da ned med henne og tok en lang prat om dette med stjeling og lyving (igjen). Jeg sa at det var kjempefint at hun innrømmet til meg helt av seg selv hva hun hadde gjort, men at det var veldig feil å lyve og stjele, og at jeg var lei meg for at hun hadde gjort det. Innprentet at lyving og stjeling _aldri_ er lov.

Hun var enig, og gråt veldig til å begynne med. Hun har tydeligvis evnen til å ha dårlig samvittighet, i og med at hun helt av seg selv kom med innrømmelsen. Det syns jeg skal tale til hennes fordel i denne saken.

Jeg har liten lyst til å gjøre som sist, å ta henne med til den gamle barnehagen og ta en konfrontasjon. Men vi har liksom ikke fått avslutta saken ennå, vet jeg skulle gjort det, siden det har gått litt tid, men sånn har det nå blitt.

Hva syns dere jeg skal gjøre/si overfor jenta mi her?

Blir det feil om jeg sier noe som: "du skal slippe å være med å innrømme hva du har gjort i barnehagen, men skjer det en gang til, så må du bli med, sånn som vi gjorde forrige gang i barnehagen". Vil det kanskje heller "skremme" henne sånn at hun ikke tør innrømme det til meg hvis hun gjør noe lignende igjen?

Er så kjekt å ha dere på dol til å spørre om råd, for jeg vil ikke fortelle mine venninner og familie om denne stjelinga og lyvinga.

Takknemlig for svar )

[Onsdag1365380628]

Jeg ville latt denne episoden passere uten noe mere. Jenta di har innrømmet skyld og vist at hun forstår at dette er galt. Dere har hatt en samtale og snakket om dette og jeg ville sett på saken som opp og avgjort. Spesielt når dette er en episode som ligger litt bak i tid. Hadde dette nylig skjedd, på skolen, hadde saken stilt seg noe annerledes og man kunne da tatt det opp der. Jenta di har tydeligvis hatt det vondt med dårlig samvittighet og nok får være nok. At hun selv tok det opp og innrømmet skyld er et godt tegn, og det bør "belønnes" med at vi voksne ikke gjør noe som får barnet til å angre tilståelsen.

[3jentemor]

Jeg ville fokusere på at hun var stærk og modig nok til at fortælle hvad som var sket. Snak med hende og ros hende for at hun fortalte det til dig på eget initiativ.

Det er jo enkelt nok at tænke sig til hvad der sker inde i hovedet på et lille barn hvis man får store ubehageligheder af at indrømme hvad man har gjort. - Da er det åbentbart enklere at nægte for hvad man har gjort næste gang, siden konfrontationen da ikke bliver så stor da. - For at der bliver en næste gang hvor man som forælder ønsker at få sit barn til at fortælle sandheden er jo sikkert og vist - om ikke af samme type problem, så bare af et andet.

[AneM1365380603]

Jeg ville latt denne episoden passere uten noe mere. Jenta di har innrømmet skyld og vist at hun forstår at dette er galt. Dere har hatt en samtale og snakket om dette og jeg ville sett på saken som opp og avgjort. Spesielt når dette er en episode som ligger litt bak i tid. Hadde dette nylig skjedd, på skolen, hadde saken stilt seg noe annerledes og man kunne da tatt det opp der. Jenta di har tydeligvis hatt det vondt med dårlig samvittighet og nok får være nok. At hun selv tok det opp og innrømmet skyld er et godt tegn, og det bør "belønnes" med at vi voksne ikke gjør noe som får barnet til å angre tilståelsen.

Enig med deg!

[Gjest midia]

Synes du skal la dette passere nå da hun er ferdig i barnehagen og har begynt på skolen.

Flott at hun nå har kommet selv å snakket om saken og jeg vil derfor tro at hun hadde det såpass vanskelig da at det virker preventivt.

Snakk med lærer om det som skjedde i barnehagen sånn at de vet at du er klar over det hvis det skjer på skolen.

Håper og tror dere er over dette nå.

Lykke til med skolejenta:)

[PieLill]

Om hun ikke selv må levere det tilbake, får hun et signal om at det ikke var så farlig likevel.

Synes du skal ta henne med til barnehagen for å levere det tilbake, men kanskje dempe dramafaktoren litt i forhold til forrige gang.

Ute i den store norske verden slipper man ikke straff og erstatningsplikt for tyveri ved å tilstå, selv om det kan mildne straffereaksjonene.

mvh

[Attekattenoa]

For å signalisere at man må levere tilbake ting som ikke er ens egne, og samtidig ikke lage en altfor stor sak ut av det nå som hun har forstått at det var galt, tror jeg at jeg ville latt henne sende sakene hun hadde tatt tilbake til barnehagen, med ett brev hvor hun beklager at hun tok dem.