Hvordan backe opp ungdommen?

[Gjest Engstelig mor for tiden]

Har en veldig grei, rolig og flott sønn.

Nå går han på sitt første år på vgs. Det viser seg desverre at hele hurven rundt ham røyker eller snuser, at han er så godt som den eneste som ikke gjør det. Skjønner på ham at han i det siste ligger litt under litt press, og jeg håpet virkelig at han ikke skulle begynne med dette.

Men jeg skjønner på ham nå at han begynner å lete etter undskyldninger for å røyke og slikt. Selv så har jeg røyket i mange år men har sluttet for snart tre år siden. Jeg har vært åpen om hvor farlig det er, hvor vanskelig det er å slutte og røyke og sykdommer i forbindelse med røyking vi har i familien.

Nå er jeg styggelig redd for at han vil dukke under på presset her og begynne med røyk, evnt. snus.

Hvordan skal jeg klare å få hjulpet ham til å unngå dette?

Vi har en flott og åpen dialog, jeg er veldig "en spade er en spade" så han blir ikke spart for elendighetene rundt røyk og snus, og jeg har som skrevet vært veldig åpen om helse, farer, vanseligheter omkring røykinga.

Alle ungene er dessuten lovet 5000.- hvis de ikke røyker når de fyller 18

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe ham å holde seg unna, føler det kniper nå?

[Gjest Nickløsheletia]

Du kan vel ikke få gjort så mye annet enn det du allerede har gjort. Du kan ikke fotfølge han og da har du ikke annet valg enn å stole på han.

[Speak]

Økonomi er jo også viktig. Så du kan jo fortelle litt om hvor mye dette koster, og vise han at han da kan velge å bruke penger til andre og mye hyggeligere ting:-)

[pekkaline]

Det er tøft å ha mot til å si nei! Det kan du si til din sønn.. Selv om ikke ungdommen sier noe nå, så vet de alle som en at de burde latt være.

Også er det alt stresset og den økonomiske biten som vil henge over ham.

[Mandolaika]

Bare stole på hans eget vett og fornuft, tror jeg, og si til ham at du gjør det!

[Gjest jeg har aldri røkt]

"Jeg klarer bare ikke i min villeste fantasi å forestille meg at du kan være så fullstendig korka at du begynner å røyke," sa moren min. Og så var hun ferdig med den saken og sa ikke mer.

Jeg fikk samme belønning som mine søsken for å ikke røke før jeg var 20. Men det ville ikke gjort noe fra eller til for mitt vedkommende, om det ikke hadde vært noen belønning.

Mamma hadde skjønt at mas ville virket stikk mot sin hensikt på meg.

[Gjest togli]

Det som virka best på meg når jeg var ungdom var at mamma noen ganger nevnte at hun var sjeleglad for at hun kunne stole på at jeg ikke var så dum at jeg begynte å røyke. Det hadde god effekt