Hva man kaller barna sine og dårlig fantasi...

[Hypoen]

Jeg kjenner ihvertfall noen som har tre gutter... De to største har dobbeltnavn - den minste har et navn som er satt sammen av hver av de to eldstes første fornavn...

Har ikke lyst til å gå ut med detaljer her, men det blir som at ungene heter Dag Kristian og Finn Ove, og yngstemann heter Dagfinn

Ellers vet jeg om et par som har gitt jentene like dobbeltnavn - de bare endret rekkefølgen på navnene da nummer to kom

Dette er en mosom tråd... : )

Leste nettopp en repotasje , hvor jeg hengte meg opp i akkurat dette .

Faren i huset het Hans Iver og den lille babyen Hans Ivar !!! Makan til dårlig fantasi......

[morsan]

En nabofamilie. Bestefaren het ett vanlig fornavn. Eldstedatteren fikk en kvinnelig variant av samme navn. Den yngste datteren i denne familien fikk to sønner, hvorav begge har bestefars fornavn som første i et dobbeltnavn. I tillegg ender hun i sitt andre ekteskap opp med en mann med samme navn som sin far.

Skal nesten vedde på at mannsnavnet her er Tor, og at disse tre barna heter f eks Torhild, Tor Erik og Tor Arne;-)

[Gjest majas mamma]

Skal nesten vedde på at mannsnavnet her er Tor, og at disse tre barna heter f eks Torhild, Tor Erik og Tor Arne;-)

He, he. Godt forsøk..........men ikke riktig. Arne stemte imidlertid. Tror ikke damenavnet er så lett å gjett da det er ganske uvanlig.

[Gjest majas mamma]

Dette er en mosom tråd... : )

Leste nettopp en repotasje , hvor jeg hengte meg opp i akkurat dette .

Faren i huset het Hans Iver og den lille babyen Hans Ivar !!! Makan til dårlig fantasi......

Kom til å tenke på leseboka på Barneskolen om Ola Ola Heia. Han måtte jo bare hete Ola, for det het begge bestefedrene. Og hvem var han da oppkalt etter? Det måtte jo bare bli Ola Ola. Men da var jo bestefedrene sterkt opptatt av hvilken Ola som kom først.

[morsan]

He, he. Godt forsøk..........men ikke riktig. Arne stemte imidlertid. Tror ikke damenavnet er så lett å gjett da det er ganske uvanlig.

Apropos slike navn som kan "konverteres" til navnt på motsatt kjønn:

Dette var mer trendy en gang før lenge siden, kanskje rundt forrige århundreskifte? Husker ike helt. Men ihvertfall - det var da det oppsto en del navnevarianter som Hansine, Jensine osv.

Jeg har lest at man menner at tidenes aller første Margido oppsto i denne perioden. Det var et ektepar som fikk en drøss med unger, og allle ungene ble oppkalt etter slektninger av motsatt kjønn (besteforeldre, foreldre, kanskje også oldeforeldre?). Deres sønn nummer ørten ble hetende Margido, etter en formor som het Margi eller Margrete eller noe slikt. De måtte med andre ord lage et navn selv for å komme i mål med navnesystemet sitt! :-)

Mulig det også var noe med at alle barna skulle ha ett navn fra morsida og ett fra farsida. Det er litt av enutfordring å finne stadig nye navn når man har mange barn og rigide regleer for hvordan man skal navngi dem:-)

[morsan]

Jeg fikk dessverre et navn som var på topp av listene når jeg ble født og et par år tidligere. Jeg hadde tre venninner med samme navn mens jeg vokste opp.

Mamma valgte navnet. Pappa orket ikke finne på navn til et tredje barn og engasjerte seg overhodet ikke.

-Det- kaller jeg dårlig fantasi

''Pappa orket ikke finne på navn til et tredje barn og engasjerte seg overhodet ikke.''

Det var temmelig sløvt! ;-)

Jeg kjenner noen som har fem barn, alle gutter, og alle har doble fornavn. De har med andre ord måttet finne på 10 navn!! ;-)

Men jeg har hørt at man på særdeles barnerike søskenflokker i gamledager ikke hadde mer fantasi enn å bruke rekka i søskenflokken: Det ble en del som het Syver, og også noen Otto med samme begrunnelse.

Noens bekjentes bekjentes bekjente fikk (minst) 12 barn, hvorav to het Ellef og Tollef! ;-)

[Glimtipper]

''Pappa orket ikke finne på navn til et tredje barn og engasjerte seg overhodet ikke.''

Det var temmelig sløvt! ;-)

Jeg kjenner noen som har fem barn, alle gutter, og alle har doble fornavn. De har med andre ord måttet finne på 10 navn!! ;-)

Men jeg har hørt at man på særdeles barnerike søskenflokker i gamledager ikke hadde mer fantasi enn å bruke rekka i søskenflokken: Det ble en del som het Syver, og også noen Otto med samme begrunnelse.

Noens bekjentes bekjentes bekjente fikk (minst) 12 barn, hvorav to het Ellef og Tollef! ;-)

Jeg kan ikke skjønne det. Noe av det morsomste med å få barn er jo å finne navn til de

[Helmi]

''Pappa orket ikke finne på navn til et tredje barn og engasjerte seg overhodet ikke.''

Det var temmelig sløvt! ;-)

Jeg kjenner noen som har fem barn, alle gutter, og alle har doble fornavn. De har med andre ord måttet finne på 10 navn!! ;-)

Men jeg har hørt at man på særdeles barnerike søskenflokker i gamledager ikke hadde mer fantasi enn å bruke rekka i søskenflokken: Det ble en del som het Syver, og også noen Otto med samme begrunnelse.

Noens bekjentes bekjentes bekjente fikk (minst) 12 barn, hvorav to het Ellef og Tollef! ;-)

Men er ikke dette med at samme navn gikk igjen i én søskenflokk forbundet med høy barnedødelighet? Hvis et barn døde, fikk den neste som ble født det samme navnet.

Selv har jeg et navn som to av "tantene" til min far hadde. Den første med navnet døde som veldig liten, så dermed fikk neste jentebaby hennes navn. Ergo: søskenflokken har to barn med samme navn.

[morsan]

Men er ikke dette med at samme navn gikk igjen i én søskenflokk forbundet med høy barnedødelighet? Hvis et barn døde, fikk den neste som ble født det samme navnet.

Selv har jeg et navn som to av "tantene" til min far hadde. Den første med navnet døde som veldig liten, så dermed fikk neste jentebaby hennes navn. Ergo: søskenflokken har to barn med samme navn.

Ja, jeg har selv hatt en formor hvor først tredje sønn med navn Ola levde opp.

Jeg kan til en viss grad skjønne ønsket om å kalle opp etter en kjær avdød nærstående, jeg har selv gitt min sønn et fornavn nr 2 etter min døde far, men å kalle opp etter søsken som døde som spebarn/småbarn synes jeg nesten er morbid. Men det var jo andre tider da.

[astridny]

Jeg har hørt om en mann som ble kalt for 4 Mathis.

Fordi han het Mathis Mathis Mathis Mathis. :-)

Slå den dere. :-)

[laban]

Min sønn traff for første gang en jevnaldrende med navnet Per på vgs. Han fortalte selv at da han hørte navnet, spurte han spontant "kødder du!?" Guttene er 16 år. (Og sønnen min bærer selv et annet enkelt og kort, gammelt navn som ikke så mange i hans aldersgruppe heter, så det blir litt morsomt at akkurat _han_ reagerte slik... )

Det er veldig typisk. Ungene reagerer ikke på å møte Tinius, Sebastian, Mohammed eller Leon, men kan synes det er veldig rart å treffe en som påstår de heter Liv, Stein eller Bjørn.

Jeg vokste opp med jevnaldrende som het Jan, Dag, Per, Tom, Liv, Eva, Anne, Gro, Geir, Svein, Kari, Ole osv. Dessuten hadde de fleste bare ett annet navn, ikke både mellomnavn og etternavn. Riktignok var det en del dobbeltnavn, men de var av typen Sven Erik og Anne Lise, ikke Madeleine Cecilie.

Når jeg ser navnelistene barna kommer hjem med, tenker jeg iblant at det var enklere før. Men det er vel et sikkert tegn på at alderen tynger...

[Lillemus]

He, he. Godt forsøk..........men ikke riktig. Arne stemte imidlertid. Tror ikke damenavnet er så lett å gjett da det er ganske uvanlig.

''Arne stemte imidlertid. Tror ikke damenavnet er så lett å gjett da det er ganske uvanlig.''

Arnhild?

[l@bamba]

''Arne stemte imidlertid. Tror ikke damenavnet er så lett å gjett da det er ganske uvanlig.''

Arnhild?

arna

[Lillemus]

arna

Arna er da ikke så uvanlig? Jeg har en slektning som heter det. )

[fyrlykt]

Apropos slike navn som kan "konverteres" til navnt på motsatt kjønn:

Dette var mer trendy en gang før lenge siden, kanskje rundt forrige århundreskifte? Husker ike helt. Men ihvertfall - det var da det oppsto en del navnevarianter som Hansine, Jensine osv.

Jeg har lest at man menner at tidenes aller første Margido oppsto i denne perioden. Det var et ektepar som fikk en drøss med unger, og allle ungene ble oppkalt etter slektninger av motsatt kjønn (besteforeldre, foreldre, kanskje også oldeforeldre?). Deres sønn nummer ørten ble hetende Margido, etter en formor som het Margi eller Margrete eller noe slikt. De måtte med andre ord lage et navn selv for å komme i mål med navnesystemet sitt! :-)

Mulig det også var noe med at alle barna skulle ha ett navn fra morsida og ett fra farsida. Det er litt av enutfordring å finne stadig nye navn når man har mange barn og rigide regleer for hvordan man skal navngi dem:-)

Jøss. jeg som trodde det kom av at han ble født på do, og bestemora het Margith. Marg-i-do

[fyrlykt]

En tippoldermor (eller tipptipp?) av meg fødte 17 barn, hvorav kun 10 overlevde barneårene. De brukte gjerne om igjen navn fra døde barn på senere fødte barn. Først den tredje Ola levde opp.

Historier som jeg har snappet opp i media:

Tvillingene Arne Willy og Willy Arne mener jeg fikk tredjeplassen (delt) i kpringen av Norges rareste navn for noen år siden.

Og så husker jeg en fødselsannonse der det sto "Sandra har blitt storesøster til Sindre og Sondre".

Det blir litt vel sånn "vesle Kaia og veske Maja gikk i bakken og plukket bær..."

Stakkars unge hvis en av dem lesper

[Lotte :o)]

Jøss. jeg som trodde det kom av at han ble født på do, og bestemora het Margith. Marg-i-do

*LOL*

[Gjest majas mamma]

Arna er da ikke så uvanlig? Jeg har en slektning som heter det. )

Blir jo rene gjetteleken det her. Men det er verken Arnhild eller Arna. Jeg mente egentlig at en av variantene til en av guttene var ... Arne.

[Lotte :o)]

''Pappa orket ikke finne på navn til et tredje barn og engasjerte seg overhodet ikke.''

Det var temmelig sløvt! ;-)

Jeg kjenner noen som har fem barn, alle gutter, og alle har doble fornavn. De har med andre ord måttet finne på 10 navn!! ;-)

Men jeg har hørt at man på særdeles barnerike søskenflokker i gamledager ikke hadde mer fantasi enn å bruke rekka i søskenflokken: Det ble en del som het Syver, og også noen Otto med samme begrunnelse.

Noens bekjentes bekjentes bekjente fikk (minst) 12 barn, hvorav to het Ellef og Tollef! ;-)

*hehe*

[Gjest Navn er gøy!]

''Pappa orket ikke finne på navn til et tredje barn og engasjerte seg overhodet ikke.''

Det var temmelig sløvt! ;-)

Jeg kjenner noen som har fem barn, alle gutter, og alle har doble fornavn. De har med andre ord måttet finne på 10 navn!! ;-)

Men jeg har hørt at man på særdeles barnerike søskenflokker i gamledager ikke hadde mer fantasi enn å bruke rekka i søskenflokken: Det ble en del som het Syver, og også noen Otto med samme begrunnelse.

Noens bekjentes bekjentes bekjente fikk (minst) 12 barn, hvorav to het Ellef og Tollef! ;-)

Og på jentesiden het disse Nina (nr. 9) og Tina (nr. 10).

:-)