Var det fryktelig frekt å si nei???

[tzatziki1365380058]

Nei, det var IKKE frekt å si nei!

Forespørelen kom sent, du hadde en god begrunnelse siden du hadde fullt program selv, og du tilbød deg til om med å bake en enklere kake.

M.a.o svarte du utifra hva dufølte var realistisk gjennomførbart, og tok hensyn til dine egne begrensninger.

Dette bør være fullt lovlig i en travel hverdag med mange gjøremål, og mange hensyn å ta.

Ser at du har fått noen "etterpåkloke" svar al`a "kunne planlagt bedre", "prioritert annerledes" etc.

Slike svar er bare tull og minner om bedrevitenhet!

Du kjenner jo selv din egen hverdag og situasjon, og har nok derfor gode grunner til å planlegge og prioritere som du gjør!

Og selvfølgelig er bursdagen til ens egen 8-åringe minst like viktig, om ikke viktigere enn et stort bryllup!

Bare spør 8 åringen selv hva hun synes!

Jeg ser ingen grunn til at man skal slite seg helt ut bare for å gjøre alle til lags. Og hvis man må prioritere, er det jo logisk å velge det som mest angår en selv og sine aller nærmeste.

''Og selvfølgelig er bursdagen til ens egen 8-åringe minst like viktig, om ikke viktigere enn et stort bryllup! Bare spør 8 åringen selv hva hun synes! ''

Bursdagen er viktig, ja. Men veldig lett å forandre planer rundt. At ikke barnebursdager eller familiebursdager akkurat skjer den dagen barnet har bursdag, eller den nærmeste helgen, er helt vanlig,og skaper 0 problem for ungene. Dersom det blir et problem, så er det i så fall fordi foreldrene gjør nummer av det.

Du kan jo snu på det også - det er litt lite hensynfullt å legge familiebursdag til dagen etter et stort bryllup i familien.

Mange er slitne dagen derpå, men føler de må stille i bursdagen, foreldrene til brudgommen er sikkert helt pumpa, men vil seff ikke skuffe nevøen/niesen ved å ikke komme i bursdagen - eventuelt ønsket de å invitere til dagen-derpå-lunsj, noe som ikke er uvanlig, men så ble dagen kuppet av 8årsbursdag. Osv osv osv...

Og jeg skulle likt å se denne moren når hennes håpefulle gifter seg - om hun DA virkelig synes at andres barnebursdager er viktigere enn hennes barns bryllup. Og tar man ikke hensyn selv, kan man ikke forvente at andre skal gjøre det.

Dersom man virkelig mener at en helt vanlig bursdag er vitkigere enn store anledninger som barnedåp, bryllup osv i nær familie, så har man merkelige prioriteringer, etter min mening.

[PieLill]

Det er en ordning som alle er utrolig fornøyde med, fordi det letter arbeidet for alle. At det er å ta hverandre "absurd til de grader som en selvfølge", er en gedigen misforståelse.

Vi er svært forsiktige med å bruke hverandre ellers, mer forsiktig enn stort sett alle andre jeg kjenner, hvis det ikke er noe virkelig alvrorlig fatt. Vi har travle og forskjellige liv, Men når det gjelder festligheter av ymse slag, er alle med på, og ikke minst tjener ALLE på denne dugnadsånden. Jeg hadde knelt, og måtte ha droppet 40årsfeiringer og barnedåper dersom jeg ikke kunne stolt på at familien stilte opp i forhold til praktiske gjøremål.

Det hører med til historien at vi sjelden er under 30 stk til stede i bursdager osv, og på runde dager og bryllup, er det minst det dobbelte. Og så lenge alle hjelper alle, finnes det ikke verken absurd avhengighet eller noe annet.

Det er faktisk ganske ufint og "generaliserende" å sette karakteristikker på andre familier på den måten basert på EN eneste opplysning om at vi baker for hverandre.

''Hadde ikke falt meg inn og sagt nei til å bake en kake til et bryllup i nær familie (jeg synes nevø i denne sammenhenge er nært), om jeg så skulle ha bakt om natten.''

Dette utsagnet oppfatter jeg som at det ikke finnes noen omstendigheter som kan unnskylde en manglende kake. Det hadde jeg blitt helt tullerusk av.

I vår familie har vi også en dugnadsånd som kommer ganske høyt opp på skalaen. Og når vi samles blir det fort mange. Men vi har tatt høyde for at ikke alle kan stille opp like mye hver gang. Over tid jevner det seg ut.

Jeg vil mye heller ha en våken, opplagt og glad svigerinne i mine barns bryllup enn en som er utslitt og frustrert av pliktbaking av pliktkaken. For meg er personen, langt viktigere enn kakene som følger med. Jeg tror også mine tantebarn fortrekker den våkne og opplagte utgaven av tante i et festlig lag.

Og vi har som sagt så mange bakeglade i familien, at kakemangel aldri har vært noe problem.

mvh

[PieLill]

''Og selvfølgelig er bursdagen til ens egen 8-åringe minst like viktig, om ikke viktigere enn et stort bryllup! Bare spør 8 åringen selv hva hun synes! ''

Bursdagen er viktig, ja. Men veldig lett å forandre planer rundt. At ikke barnebursdager eller familiebursdager akkurat skjer den dagen barnet har bursdag, eller den nærmeste helgen, er helt vanlig,og skaper 0 problem for ungene. Dersom det blir et problem, så er det i så fall fordi foreldrene gjør nummer av det.

Du kan jo snu på det også - det er litt lite hensynfullt å legge familiebursdag til dagen etter et stort bryllup i familien.

Mange er slitne dagen derpå, men føler de må stille i bursdagen, foreldrene til brudgommen er sikkert helt pumpa, men vil seff ikke skuffe nevøen/niesen ved å ikke komme i bursdagen - eventuelt ønsket de å invitere til dagen-derpå-lunsj, noe som ikke er uvanlig, men så ble dagen kuppet av 8årsbursdag. Osv osv osv...

Og jeg skulle likt å se denne moren når hennes håpefulle gifter seg - om hun DA virkelig synes at andres barnebursdager er viktigere enn hennes barns bryllup. Og tar man ikke hensyn selv, kan man ikke forvente at andre skal gjøre det.

Dersom man virkelig mener at en helt vanlig bursdag er vitkigere enn store anledninger som barnedåp, bryllup osv i nær familie, så har man merkelige prioriteringer, etter min mening.

Av og til får ikke kjernefamilien alt til å klaffe med planene i tjukke slekta. Alt er ikke ideelt hele tiden.

Jeg ville følt meg heslig om noen av mine søsken/svigerinner skulle stresses vette av seg for noe så banalt som en kake!

For de fleste åtteringer er bursdagen mye viktigere enn et eller annet bryllup de kanskje ikke en gang er invitert i. Jeg kan ikke tenke meg at bruden felte en eneste tåre over den manglende kaken. Men 8-åringen kunne nok opplevd stor skuffelse om alt vedrørende bursdagen måtte utsettes i det vide og det brede.

mvh

[tzatziki1365380058]

''Hadde ikke falt meg inn og sagt nei til å bake en kake til et bryllup i nær familie (jeg synes nevø i denne sammenhenge er nært), om jeg så skulle ha bakt om natten.''

Dette utsagnet oppfatter jeg som at det ikke finnes noen omstendigheter som kan unnskylde en manglende kake. Det hadde jeg blitt helt tullerusk av.

I vår familie har vi også en dugnadsånd som kommer ganske høyt opp på skalaen. Og når vi samles blir det fort mange. Men vi har tatt høyde for at ikke alle kan stille opp like mye hver gang. Over tid jevner det seg ut.

Jeg vil mye heller ha en våken, opplagt og glad svigerinne i mine barns bryllup enn en som er utslitt og frustrert av pliktbaking av pliktkaken. For meg er personen, langt viktigere enn kakene som følger med. Jeg tror også mine tantebarn fortrekker den våkne og opplagte utgaven av tante i et festlig lag.

Og vi har som sagt så mange bakeglade i familien, at kakemangel aldri har vært noe problem.

mvh

''Dette utsagnet oppfatter jeg som at det ikke finnes noen omstendigheter som kan unnskylde en manglende kake. Det hadde jeg blitt helt tullerusk av''

Det finnes naturligvis omstendigheter som fritar for kakebaking, også i vår familie. Men vanlige hverdagsaktiviteter gjør ikke det (nå har riktignok ingen testet dette i praksis). Vi har alle svært travle liv. Nettopp derfor er kakebaking på dugnad "livsnødvendig" når store anledninger står for tur.

Men - i dette tilfellet, så ER jeg enig i at fristen var ekstremt kort. Det forbauser meg bare en smule at trådstarter ikke skjønte at hun kom til å bli spurt om å bake - forhistorien tyder på at det ikke burde komme som noe sjokk. Det forbauser meg også at hun ikke tilbød seg å bake, siden disse familiene tydeligvis bor nært hverandre, mens andre i familien kommer langveisfra. Men akkurat der, slår nok mitt moraliserende gen inn

[tzatziki1365380058]

Av og til får ikke kjernefamilien alt til å klaffe med planene i tjukke slekta. Alt er ikke ideelt hele tiden.

Jeg ville følt meg heslig om noen av mine søsken/svigerinner skulle stresses vette av seg for noe så banalt som en kake!

For de fleste åtteringer er bursdagen mye viktigere enn et eller annet bryllup de kanskje ikke en gang er invitert i. Jeg kan ikke tenke meg at bruden felte en eneste tåre over den manglende kaken. Men 8-åringen kunne nok opplevd stor skuffelse om alt vedrørende bursdagen måtte utsettes i det vide og det brede.

mvh

''Men 8-åringen kunne nok opplevd stor skuffelse om alt vedrørende bursdagen måtte utsettes i det vide og det brede.''

Her snakker vi om barnebursdag, familiebursdag og bryllup i familien på samme helg. Dårlig planlegging! Først og fremst av mamman til bursdagsbarnet. Man kan ikke forvente at andres bursdager blir tatt hensyn til når noen skal velge bryllupsdato - det er nok av andre hensyn å ta. Og DERSOM man skal forvente at bursdager skal tas hensyn til, så får man i alle fall begrense seg til å kreve hensyn til selve bursdagsdatoen - ikke hele helgen.

Enhver 8-åring ville blitt lei seg dersom bursdagen ble forbigått i stillhet. Men det har jeg aldri sagt at var noe alternativ. Men NOE kunne blitt utsatt, og det ville de fleste barn synes var helt greit.

Ikke minst kommer det an på hvordan man "selger inn" ting. Min datter feiret en gang familiebursdag 4 uker etter bursdagsdato, og var strålende fornøyd fordi vi solgte inn "tenk så fint at bursdagsfeiringen blir spredt over lengre tid - da blir det lengre festperiode osv osv osv"

[PieLill]

En tjeneste blir bare slitsom å gjøre dersom den aldri gjengjeldes. Det å bake kaker til viktige anlednigner, når alle gjørt det for hverandre, er mildt sagt en utrolig hjelp - for alle - ikke i nærheten av å være misbruk av folk. Men klart -dersom noen plutselig trekker seg fra det uformelle samarbeidet, uten ekstremt god grunn, så kan man jo ikke regne med hjelp neste gang.

Og da står man der da, og må lage 8 kaker til bryllup selv, i stedet for å få hjelp. ( Vi er mange i familien, og har store bursdager, juleselskap, bryllup osv osv osv).

Å anse en sånn ordnig som en belastning, ville være galskap.

Så ét ikke godt nok begrunnet nei, etter 48 tidligere ja, og så er du ute av det gode selskap og må bare ikke komme å be om hjelp?

Etter som tråstarter har en 'signaturkake' går jeg ut fra at hun har stilt opp noen ganger.

mvh

[tzatziki1365380058]

Av og til får ikke kjernefamilien alt til å klaffe med planene i tjukke slekta. Alt er ikke ideelt hele tiden.

Jeg ville følt meg heslig om noen av mine søsken/svigerinner skulle stresses vette av seg for noe så banalt som en kake!

For de fleste åtteringer er bursdagen mye viktigere enn et eller annet bryllup de kanskje ikke en gang er invitert i. Jeg kan ikke tenke meg at bruden felte en eneste tåre over den manglende kaken. Men 8-åringen kunne nok opplevd stor skuffelse om alt vedrørende bursdagen måtte utsettes i det vide og det brede.

mvh

Men altså - jeg synes ikke det var FREKT å si nei, Bare unødvendig, selv om trådstarter hadde dårlig tid. Jeg synes heller ikke at denne svigerinnen har noen grunn til å bli sur. Bare så det er sagt.

Men jeg hadde altså prioritert annerledes, så sant det ikke hadde gått på helsa løs. Jeg opplever ikke trådstarter sånn, selv om hun sier hun har det travelt og er sliten.

[PieLill]

''Men 8-åringen kunne nok opplevd stor skuffelse om alt vedrørende bursdagen måtte utsettes i det vide og det brede.''

Her snakker vi om barnebursdag, familiebursdag og bryllup i familien på samme helg. Dårlig planlegging! Først og fremst av mamman til bursdagsbarnet. Man kan ikke forvente at andres bursdager blir tatt hensyn til når noen skal velge bryllupsdato - det er nok av andre hensyn å ta. Og DERSOM man skal forvente at bursdager skal tas hensyn til, så får man i alle fall begrense seg til å kreve hensyn til selve bursdagsdatoen - ikke hele helgen.

Enhver 8-åring ville blitt lei seg dersom bursdagen ble forbigått i stillhet. Men det har jeg aldri sagt at var noe alternativ. Men NOE kunne blitt utsatt, og det ville de fleste barn synes var helt greit.

Ikke minst kommer det an på hvordan man "selger inn" ting. Min datter feiret en gang familiebursdag 4 uker etter bursdagsdato, og var strålende fornøyd fordi vi solgte inn "tenk så fint at bursdagsfeiringen blir spredt over lengre tid - da blir det lengre festperiode osv osv osv"

Om du ser litt i denne tråden var det denne helgen eller lang utsettelse av bursdagen.

Det hender faktisk at familier opplever en opphopning av viktige begivenheter utenfor deres kontroll.

Det er ikke bare brudepar som ikke kan ta all verdens hensyn når de bestemmer dato.

Alt i alt synes jeg det er smålig å kreve at andre skal omkalfatre på alskens planer for å bake en kake for meg.

mvh

[tzatziki1365380058]

Så ét ikke godt nok begrunnet nei, etter 48 tidligere ja, og så er du ute av det gode selskap og må bare ikke komme å be om hjelp?

Etter som tråstarter har en 'signaturkake' går jeg ut fra at hun har stilt opp noen ganger.

mvh

''Så ét ikke godt nok begrunnet nei, etter 48 tidligere ja, og så er du ute av det gode selskap og må bare ikke komme å be om hjelp?''

Vi har ikke forsket så grundig på familiekulturen at jeg kan svare på det Og vi har aldri opplevd at det har skjedd. Men vi er gode på å frita folk dersom vi vet at de har det ekstra travelt, slitsomt - skal ikke SÅ mye til. Forskjellen er bare at da er det de andre som tar beslutning om at den eller den ikke trenger å bake.

God kommunikasjon, evne til empati + en viss oversikt over hverandres liv er vel kjennetegnet på familien vår, selv om vi sees relativt sjelden.

Jeg hadde nok ikke spurt min søster om å bake for meg, dersom jeg ikke hadde bakt til siste anledning hun ba meg om - og den eneste grunnen til at jeg ikke gjorde det, var at det ikke passet meg i øyeblikket. Det tror jeg ikke jeg hadde fått meg til å gjøre, nei. Men hun hadde nok meldt seg, likevel.

[PieLill]

''Dette utsagnet oppfatter jeg som at det ikke finnes noen omstendigheter som kan unnskylde en manglende kake. Det hadde jeg blitt helt tullerusk av''

Det finnes naturligvis omstendigheter som fritar for kakebaking, også i vår familie. Men vanlige hverdagsaktiviteter gjør ikke det (nå har riktignok ingen testet dette i praksis). Vi har alle svært travle liv. Nettopp derfor er kakebaking på dugnad "livsnødvendig" når store anledninger står for tur.

Men - i dette tilfellet, så ER jeg enig i at fristen var ekstremt kort. Det forbauser meg bare en smule at trådstarter ikke skjønte at hun kom til å bli spurt om å bake - forhistorien tyder på at det ikke burde komme som noe sjokk. Det forbauser meg også at hun ikke tilbød seg å bake, siden disse familiene tydeligvis bor nært hverandre, mens andre i familien kommer langveisfra. Men akkurat der, slår nok mitt moraliserende gen inn

''Men - i dette tilfellet, så ER jeg enig i at fristen var ekstremt kort. Det forbauser meg bare en smule at trådstarter ikke skjønte at hun kom til å bli spurt om å bake - forhistorien tyder på at det ikke burde komme som noe sjokk. Det forbauser meg også at hun ikke tilbød seg å bake, siden disse familiene tydeligvis bor nært hverandre, mens andre i familien kommer langveisfra. Men akkurat der, slår nok mitt moraliserende gen inn :)''

Om jeg ikke ble spurt, ville jeg tenkt at da hadde de vel nok kaker. Jeg ville nok også hatt en anelse om at akkurat disse ukene kunne bli hektiske, og følgelig vært forsiktig med hva jeg tilbød av hjelp.

Jeg er vel heller moralistisk på at man får mene det man sier og si det man mener om man forventer at andre skal handel i henhold til det. Antagelser blir det bare masse tull ut av.

For øvrig ville jeg aldri be noen om hjelp som jeg visste førte nitidig rengsskap på mine gjenytelser. Slikt blir alt for klamt og slitsomt. Selvsagt etterstreber jeg å yte minst like mye tilbake. Men å bli avkrev tjenester på flekken, orker jeg bare ikke.

mvh

[tzatziki1365380058]

Om du ser litt i denne tråden var det denne helgen eller lang utsettelse av bursdagen.

Det hender faktisk at familier opplever en opphopning av viktige begivenheter utenfor deres kontroll.

Det er ikke bare brudepar som ikke kan ta all verdens hensyn når de bestemmer dato.

Alt i alt synes jeg det er smålig å kreve at andre skal omkalfatre på alskens planer for å bake en kake for meg.

mvh

2 ukers utsettelse leste jeg? Det synes jeg ikke er lang tid.'

Det er da heller ingen som vet om denne svigerinnen ble sur? Hun virket overrasket, men det står vel ikke at hun ble sur? Dermed er det da ingen som har noe grunnlag for å si at hun krevde at trådstarter skulle forandre alle planene sine for kakens skyld, heller. Det eneste vi vet, er at trådstarter føler seg dum fordi hun sa nei. Den følelsen kan skyldes "snill pike-syndromet", naturligvis, eller det kan være en reaksjon på at hun vet hun faktsik handlet "urimelig" ut i fra situasjonen.

Spørsmålet var om vi syntes det var greit å si nei elle rom vi syntes det var frekt. Jeg synes ikke nødvendigvis at det var frekt, men jeg hadde ikke gjort det sånn. Jeg hadde prioritert annerledes.

[tzatziki1365380058]

''Men - i dette tilfellet, så ER jeg enig i at fristen var ekstremt kort. Det forbauser meg bare en smule at trådstarter ikke skjønte at hun kom til å bli spurt om å bake - forhistorien tyder på at det ikke burde komme som noe sjokk. Det forbauser meg også at hun ikke tilbød seg å bake, siden disse familiene tydeligvis bor nært hverandre, mens andre i familien kommer langveisfra. Men akkurat der, slår nok mitt moraliserende gen inn :)''

Om jeg ikke ble spurt, ville jeg tenkt at da hadde de vel nok kaker. Jeg ville nok også hatt en anelse om at akkurat disse ukene kunne bli hektiske, og følgelig vært forsiktig med hva jeg tilbød av hjelp.

Jeg er vel heller moralistisk på at man får mene det man sier og si det man mener om man forventer at andre skal handel i henhold til det. Antagelser blir det bare masse tull ut av.

For øvrig ville jeg aldri be noen om hjelp som jeg visste førte nitidig rengsskap på mine gjenytelser. Slikt blir alt for klamt og slitsomt. Selvsagt etterstreber jeg å yte minst like mye tilbake. Men å bli avkrev tjenester på flekken, orker jeg bare ikke.

mvh

''Men å bli avkrev tjenester på flekken, orker jeg bare ikke.''

Hvem snakker om det? Dersom det er min familie du snakker om, så er disse gjenytelsene som sagt en nødvendighet - for alle parter, og laaaaangt fra klamt. Det er noe vi rett og slett har stor glede og hjelp av, alle sammen. Veldig deilig å slippe å bake kaker til store anledninger og i stedet kunne konsentrere seg om alt det andre, fordi de andre tar seg av kakene.

Heller ikke i trådstarters tilfelle, dreier det seg om å bli "avkrevd" noe. Hun fikk en forespørsel som hun sa nei til, svigerinnen virket overrasket, og deretter har trådstarter følt seg "dum" Mer enn det vet vi jo ikke.

[Gjest snart utslitt mamma]

2 ukers utsettelse leste jeg? Det synes jeg ikke er lang tid.'

Det er da heller ingen som vet om denne svigerinnen ble sur? Hun virket overrasket, men det står vel ikke at hun ble sur? Dermed er det da ingen som har noe grunnlag for å si at hun krevde at trådstarter skulle forandre alle planene sine for kakens skyld, heller. Det eneste vi vet, er at trådstarter føler seg dum fordi hun sa nei. Den følelsen kan skyldes "snill pike-syndromet", naturligvis, eller det kan være en reaksjon på at hun vet hun faktsik handlet "urimelig" ut i fra situasjonen.

Spørsmålet var om vi syntes det var greit å si nei elle rom vi syntes det var frekt. Jeg synes ikke nødvendigvis at det var frekt, men jeg hadde ikke gjort det sånn. Jeg hadde prioritert annerledes.

Det er nok "snill pike syndromet" - jeg tror ikke hun er sur, det virket ihvertfall ikke sånn. Ikke at jeg snakket så veldig mye med henne - hun var jo travelt opptatt og de var ikke her i går.

Familieselskapet skulle jeg med glede ha utsatt slik at også min familie kunne ha vært med. Men det var HANS familie som bestemte at det måtte blir på søndag siden alle var her. (Mange bor ikke her). Barneselskapet hadde jeg lyst til å bli ferdig med og det er så mange andre unger som har bursdag at vi måtte avtale dager oss imellom. Mener du at jeg skulle ha utsatt bursdagen fordi jeg kanskje kom til å bli spurt om å bake en kake?

[PieLill]

2 ukers utsettelse leste jeg? Det synes jeg ikke er lang tid.'

Det er da heller ingen som vet om denne svigerinnen ble sur? Hun virket overrasket, men det står vel ikke at hun ble sur? Dermed er det da ingen som har noe grunnlag for å si at hun krevde at trådstarter skulle forandre alle planene sine for kakens skyld, heller. Det eneste vi vet, er at trådstarter føler seg dum fordi hun sa nei. Den følelsen kan skyldes "snill pike-syndromet", naturligvis, eller det kan være en reaksjon på at hun vet hun faktsik handlet "urimelig" ut i fra situasjonen.

Spørsmålet var om vi syntes det var greit å si nei elle rom vi syntes det var frekt. Jeg synes ikke nødvendigvis at det var frekt, men jeg hadde ikke gjort det sånn. Jeg hadde prioritert annerledes.

2 uker kan være en evighet for mange 8-åringer. For noen er det bare svært viktig å få det nær bursdagen.

Hva trådstarterens svigerinne tenker og føler har jeg ingen formening om.

Men jeg må innrømme det låter ganske dømmende og selvrettferdig å først erklære at en aldri ville sagt nei til noe slikt selv, samme hva, og etterpå male på om hvordan tråstarter burde planlegge annerledes for å sikre seg at man kan bake den livsviktige kaken. For ellers er det jo bare å glemme at noen stiller opp for en selv, senere.

At dette er hva du ville valg, men ikke hva du mener alle andre plikter, har ikke slått meg før nå.

mvh

[PieLill]

''Så ét ikke godt nok begrunnet nei, etter 48 tidligere ja, og så er du ute av det gode selskap og må bare ikke komme å be om hjelp?''

Vi har ikke forsket så grundig på familiekulturen at jeg kan svare på det Og vi har aldri opplevd at det har skjedd. Men vi er gode på å frita folk dersom vi vet at de har det ekstra travelt, slitsomt - skal ikke SÅ mye til. Forskjellen er bare at da er det de andre som tar beslutning om at den eller den ikke trenger å bake.

God kommunikasjon, evne til empati + en viss oversikt over hverandres liv er vel kjennetegnet på familien vår, selv om vi sees relativt sjelden.

Jeg hadde nok ikke spurt min søster om å bake for meg, dersom jeg ikke hadde bakt til siste anledning hun ba meg om - og den eneste grunnen til at jeg ikke gjorde det, var at det ikke passet meg i øyeblikket. Det tror jeg ikke jeg hadde fått meg til å gjøre, nei. Men hun hadde nok meldt seg, likevel.

''Men vi er gode på å frita folk dersom vi vet at de har det ekstra travelt, slitsomt - skal ikke SÅ mye til. Forskjellen er bare at da er det de andre som tar beslutning om at den eller den ikke trenger å bake.''

I vår familie lar vi den enkelte selv vurdere hva h*n orker å stille opp på og ikke. Vi stoler såpass på hverandre at vi ikke behøver å saumfare hverandres liv for å akseptere andres prioriteringer.

Jeg kunne glatt bedt noen jeg sa nei til sist gang de spurte meg om en kake, om jeg visste med meg selv at jeg for øvrig har stilt opp som det monner. Det er sluttsummen som teller.

mvh

[PieLill]

''Men å bli avkrev tjenester på flekken, orker jeg bare ikke.''

Hvem snakker om det? Dersom det er min familie du snakker om, så er disse gjenytelsene som sagt en nødvendighet - for alle parter, og laaaaangt fra klamt. Det er noe vi rett og slett har stor glede og hjelp av, alle sammen. Veldig deilig å slippe å bake kaker til store anledninger og i stedet kunne konsentrere seg om alt det andre, fordi de andre tar seg av kakene.

Heller ikke i trådstarters tilfelle, dreier det seg om å bli "avkrevd" noe. Hun fikk en forespørsel som hun sa nei til, svigerinnen virket overrasket, og deretter har trådstarter følt seg "dum" Mer enn det vet vi jo ikke.

Du skriver som om det er en simpel plikt å uansett egne omstendigheter stå oppe om natten for å bake en kake. Det er en holdning av å avkreve tjenester. For jeg går ut fra at du venter at ingen i familien ville sagt nei til deg.

Om jeg ble giftet inn i den familiekulturen du beskriver, ville jeg nok etterstrebet å aldri be noen om noe. For meg blir slikt alt for tett, anmasende og klamt.

mvh

[PieLill]

Men altså - jeg synes ikke det var FREKT å si nei, Bare unødvendig, selv om trådstarter hadde dårlig tid. Jeg synes heller ikke at denne svigerinnen har noen grunn til å bli sur. Bare så det er sagt.

Men jeg hadde altså prioritert annerledes, så sant det ikke hadde gått på helsa løs. Jeg opplever ikke trådstarter sånn, selv om hun sier hun har det travelt og er sliten.

''Men altså - jeg synes ikke det var FREKT å si nei, Bare unødvendig, selv om trådstarter hadde dårlig tid.''

Jeg synes derimot at det var helt greit og faktisk nødvendig å si nei. Og komplett meningsløst å slite seg ut, eller omkalfatre alskens planer, for en kake.

I mine ører låter det også ganske moralistisk og en smule nedlatende å hevde at andres prioriteringer unødvendige. Dermed er andres valg dømt som grunnløse og uriktige - et resultat av dårlig planlegging, feil prioritering og for lav pliktfølelse.

mvh

[morsan]

''Men 8-åringen kunne nok opplevd stor skuffelse om alt vedrørende bursdagen måtte utsettes i det vide og det brede.''

Her snakker vi om barnebursdag, familiebursdag og bryllup i familien på samme helg. Dårlig planlegging! Først og fremst av mamman til bursdagsbarnet. Man kan ikke forvente at andres bursdager blir tatt hensyn til når noen skal velge bryllupsdato - det er nok av andre hensyn å ta. Og DERSOM man skal forvente at bursdager skal tas hensyn til, så får man i alle fall begrense seg til å kreve hensyn til selve bursdagsdatoen - ikke hele helgen.

Enhver 8-åring ville blitt lei seg dersom bursdagen ble forbigått i stillhet. Men det har jeg aldri sagt at var noe alternativ. Men NOE kunne blitt utsatt, og det ville de fleste barn synes var helt greit.

Ikke minst kommer det an på hvordan man "selger inn" ting. Min datter feiret en gang familiebursdag 4 uker etter bursdagsdato, og var strålende fornøyd fordi vi solgte inn "tenk så fint at bursdagsfeiringen blir spredt over lengre tid - da blir det lengre festperiode osv osv osv"

''Her snakker vi om barnebursdag, familiebursdag og bryllup i familien på samme helg. Dårlig planlegging!''

Jeg blir nesten andpusten av tanken på å skulle ha så mange arrangementer på en og samme helg, og jeg personlig ville da - helt uavhengig av kakeproblematikken - prøvd å unngått minst ett av fødselsdagsselskapene den helgen.

[tzatziki1365380058]

Du skriver som om det er en simpel plikt å uansett egne omstendigheter stå oppe om natten for å bake en kake. Det er en holdning av å avkreve tjenester. For jeg går ut fra at du venter at ingen i familien ville sagt nei til deg.

Om jeg ble giftet inn i den familiekulturen du beskriver, ville jeg nok etterstrebet å aldri be noen om noe. For meg blir slikt alt for tett, anmasende og klamt.

mvh

Dette er jo noe vi ble enige om for lenge siden, da. Nå føles det som en selvfølge man ikke reflekterer mer over, men det var jo på ett tidspunkt en felles beslutnign.

Og om du hadde blitt giftet inn i en familie som vår, så hadde du helt sikkert satt pris på hjelpen - nettopp fordi familien er så stor, og selskapene tilsvarende store.

Det er ingen som opplever dette som "krav", men som en naturlig ting man gjør fordi alle nyter godt av det. Så kunne naturligvis nye tilskudd til familien valgt å ikke delta. Ingen ville bli spesielt sure for det, men jeg hadde garantert blitt sur dersom de da likevel hadde forventet å få hjelp når de klart hadde gitt beskjed om å at de ikke ville være med på en ordning som er praktisk fog som sørger for at vi alle gir og tar.

For øvrig startet denne dugnaden med at vi bakte til våre foreldres forskjellige anledninger. Da var det naturligvis en selvfølge at alle deltok på et eller annet vis.

[tzatziki1365380058]

''Men altså - jeg synes ikke det var FREKT å si nei, Bare unødvendig, selv om trådstarter hadde dårlig tid.''

Jeg synes derimot at det var helt greit og faktisk nødvendig å si nei. Og komplett meningsløst å slite seg ut, eller omkalfatre alskens planer, for en kake.

I mine ører låter det også ganske moralistisk og en smule nedlatende å hevde at andres prioriteringer unødvendige. Dermed er andres valg dømt som grunnløse og uriktige - et resultat av dårlig planlegging, feil prioritering og for lav pliktfølelse.

mvh

''I mine ører låter det også ganske moralistisk og en smule nedlatende å hevde at andres prioriteringer unødvendige. Dermed er andres valg dømt som grunnløse og uriktige - et resultat av dårlig planlegging, feil prioritering og for lav pliktfølelse.''

Tja, det er vel eventuelt omtrent like moralistisk som å sette merkelapp på familieforholdene på grunnlag av en enighet om felles kakedugnad.

Dessuten har jeg ikke hevdet at trådstarters prioriteringer var unødvendige. Hun spurte om vi syntes det var frekt å si nei, Jeg synes ikke det var frekt, men jeg hadde aldri i verden gjort det selv. Jeg hadde bakt kake om natten, om så.

I denne sammenheng, som i alle andre her på dol, er det sånn at man ikke kan vite mer enn det trådstarter skriver. I hennes situasjon, ut i fra de opplysningene hun gir, hadde jeg agert annerledes. Men det er det altså moralistisk å si.... Enda hun altså har spurt. Så lenge man er enig, er det greit å svare, altså... Er man ikke enig, er man moralistisk. Javel...

*rister på hodet*