Var det fryktelig frekt å si nei???

[morsan]

Jeg skal nøye meg med å si at jeg skjønner hva du som vanlig snakker du fornuft. OG poengtere at jeg ikke på noe tidspunkt har tenkt at trådstarter slemme intensjoner Absolutt ikke!

:-) Hadde ikke trodd du trodde det heller:-)

Og nå kommer det fram at de overhodet ikke kjenner brudeparet, så da er det jo veldig forskjellig fra slik som det er hos oss hvor vi har nær omgang med alle nevøer og nieser.

Og ikke minst er alle nevøene og niesene ganske jevnalderne, så med mindre noen av dem blir barnebruder, vil et bryllup neppe kræsje med en barnebursdag;-)

[Gjest Elextra]

Min svigerinne tok med en kake i vårt bryllup, jeg tar med i hennes...

Og jeg er flink til å bake ;o))

''Min svigerinne tok med en kake i vårt bryllup, jeg tar med i hennes...

Og jeg er flink til å bake''

Ok, men hva har det med at du forventer at brudens familie fikser kaker å gjøre? Er det skikk og bruk eller noe sånt? Har ikke hørt om det.

[løvinne71]

''Og selvfølgelig er bursdagen til ens egen 8-åringe minst like viktig, om ikke viktigere enn et stort bryllup! Bare spør 8 åringen selv hva hun synes! ''

Bursdagen er viktig, ja. Men veldig lett å forandre planer rundt. At ikke barnebursdager eller familiebursdager akkurat skjer den dagen barnet har bursdag, eller den nærmeste helgen, er helt vanlig,og skaper 0 problem for ungene. Dersom det blir et problem, så er det i så fall fordi foreldrene gjør nummer av det.

Du kan jo snu på det også - det er litt lite hensynfullt å legge familiebursdag til dagen etter et stort bryllup i familien.

Mange er slitne dagen derpå, men føler de må stille i bursdagen, foreldrene til brudgommen er sikkert helt pumpa, men vil seff ikke skuffe nevøen/niesen ved å ikke komme i bursdagen - eventuelt ønsket de å invitere til dagen-derpå-lunsj, noe som ikke er uvanlig, men så ble dagen kuppet av 8årsbursdag. Osv osv osv...

Og jeg skulle likt å se denne moren når hennes håpefulle gifter seg - om hun DA virkelig synes at andres barnebursdager er viktigere enn hennes barns bryllup. Og tar man ikke hensyn selv, kan man ikke forvente at andre skal gjøre det.

Dersom man virkelig mener at en helt vanlig bursdag er vitkigere enn store anledninger som barnedåp, bryllup osv i nær familie, så har man merkelige prioriteringer, etter min mening.

"Og jeg skulle likt å se denne moren når hennes håpefulle gifter seg - om hun DA virkelig synes at andres barnebursdager er viktigere enn hennes barns bryllup. Og tar man ikke hensyn selv, kan man ikke forvente at andre skal gjøre det."

Hallo!!

Det dreier seg om å bake en enkelt KAKE her!

Ikke om at man "ødelegger" et helt bryllup fordi man også må prioritere en barnebursdag...!?

Det er som regel haugevis av kaker til overs etter et bryllup. Så jeg tror nok ikke at noen kommer til å savne noe...

[Katt-ja]

''I mine ører låter det også ganske moralistisk og en smule nedlatende å hevde at andres prioriteringer unødvendige. Dermed er andres valg dømt som grunnløse og uriktige - et resultat av dårlig planlegging, feil prioritering og for lav pliktfølelse.''

Tja, det er vel eventuelt omtrent like moralistisk som å sette merkelapp på familieforholdene på grunnlag av en enighet om felles kakedugnad.

Dessuten har jeg ikke hevdet at trådstarters prioriteringer var unødvendige. Hun spurte om vi syntes det var frekt å si nei, Jeg synes ikke det var frekt, men jeg hadde aldri i verden gjort det selv. Jeg hadde bakt kake om natten, om så.

I denne sammenheng, som i alle andre her på dol, er det sånn at man ikke kan vite mer enn det trådstarter skriver. I hennes situasjon, ut i fra de opplysningene hun gir, hadde jeg agert annerledes. Men det er det altså moralistisk å si.... Enda hun altså har spurt. Så lenge man er enig, er det greit å svare, altså... Er man ikke enig, er man moralistisk. Javel...

*rister på hodet*

Hvis man - når man fra før er travel og sliten - baker kake om natten, vil jeg si at det går på helsa løs. (og er galskap, når det kun dreier seg om hvorvidt en spesiell kake er på kakebordet i et bryllup)

[løvinne71]

''I vår familie lar vi den enkelte selv vurdere hva h*n orker å stille opp på og ikke. Vi stoler såpass på hverandre at vi ikke behøver å saumfare hverandres liv for å akseptere andres prioriteringer.''

Snakker om å være arrogant og overnfra og ned... Saumfare hverandres liv? Hvor tar du det fra? Vi vet stort sett om skilsmisser, dødsfall, oppsigelser på jobben, sykdom, ekstra belastninger. Er det å saumfare andres liv, altså?

Poenget er at ALLE trenger denne tjenesten like mye. Det er inngått en felles avtale om deling av kakebakst ved store anlednigner, fordi det er et mareritt å bake 8 kaker i tillegg til alt annet man skal gjøre. Og denne kjeden er heller ikke sterkere enn det svakeste leddet. Dersom folk begynte å trekke seg for det vi har blitt enige om, så faller hele dugnaden i fisk på kort tid.

Alle er vel enige om at det er en god ordning at man hjelper hverandre med kakebakst o.l til store anledninger?

Det er ikke det som er problemstillingen.

Problemstillingen gjelder om det er ok å si nei av og til også, hvis forespørselen kommer på et tidspunkt man har fullt opp selv.

I dette tilfelle dreide seg jo ikke om å slenge sammen noen muffins på 20 min. men om å lage en kake som krevde mye tid og forberedelser.

Hun fikk også svært kort varsel, og hadde derfor allerede lagt andre planer som det kan være vanskelig å endre på.

Hvis noen har planlagt dårlig her, så er det brudeparet. Hvis de ønsker tidkrevende hjelp, må de også be om det i god tid så folk kan planlegge deretter.

Ikke alle har mulighet til å slippe alt de har i hendene for å stille opp på kort varsel.

Dette har ikke noe med uvilje å gjøre, men om hva man faktisk har kapasitet til.

[Gjest snart utslitt mamma...]

jeg ville aldri utsatt barnebursdagen, men jeg hadde glatt latt hensynet til familien fare, og arrangert bursdag den dagen som passet meg/oss best. Og jeg hadde aldri orket barnebursdag, bryllup og voksenbursdag samme helg.

Jeg ville som sagt nedprioritert voksenbursdagen, selv om noen kanskje ble sure for det. Og jeg hadde bakt kake om natten, om så.

Men det var ingen som hadde kunnet kreve det av meg, og ingen kunne kreve kake eller omprioriteringer av deg.

Ikke så lett det du foreslår så lenge familieselskapet ble bestemt FØR spørsmålet om kakebaking kom. Det er nok "snill pike syndromet" som gjorde at jeg ikke skar igjennom og forlangte å ha familieselskapet en annen dag. Men når så spørsmålet om kake til bryllupet kom på toppen så sa jeg nei.

[Gjest snart utslitt mamma...]

Jeg blir litt nysgjerrig på hvilken kake det er snakk om jeg ;O)))

He he - ikke noe veldig spesielt - inneholder sjokolade - kremen er litt innviklet og tar lang tid å lage og den skal stå over natten så den er ikke laget i en fei. Og så skal helst kaka stå over natten etter det igjen (men ikke lenger). Noe som innebærer at jeg uansett måtte ha lagd den FØR barneselskapet - eller ihvertfall begynt før.

Jeg har gitt oppskriften videre til mange og ingen har sagt at de ikke får den til. Så det er ikke bare JEG som kan lage den.

[Gjest snart utslitt mamma...]

Det er ikke fryktelig frekt å si nei i slike tilfeller, men du bruker lang liste av unnskyldninger for å forklare ditt nei.

Jeg hadde neppe sagt nei i et slikt tilfelle og begrunnet det med at barnebursdag er så viktig. Bryllup har man engang i livet (forhåpentligvis), men barnebursdager er det mange av.

Jeg synes du lager det forferdelig slitsomt rundt deg med slike selskaper på åtteårsdagen. Bryllup er aldeles noe helt annet.

Innlegget ditt får meg til å tenke på hvor likestillingen har ført oss kvinner med slike krav.

"Innlegget ditt får meg til å tenke på hvor likestillingen har ført oss kvinner med slike krav."

KUNNE IKKE VÆRT MER ENIG

Jeg føler jeg slites i filler av alle krav og forventninger...

De fleste i svigerfam forstår ikke hverdagen til fulltidsarbeidende småbarnsforeldre - de kommer stort sett fra "landet" hvor alle har god tid og ingen jobber fullt - hvis de i det hele tatt jobber da. Svigermor blir andpusten bare av å VÆRE hos oss.

På jobb forstår de ikke hvordan jeg kan gidde å styre med kakebaking, julekaker osv.... Men nå er jeg jo i en situasjon hvor jeg er nødt til å bake mye da.

"Skolesamfunnet" viser også lite forståelse for foreldre som jobber fullt. Underskrifter og dokumentasjon på alt. (Det er en stressfaktor å finne fram kulepenn og skjemaer og skrive under flere dager i uken). Vi har jo ansvaret for alt ungene lærer, lekser, det sosiale (også alt ungene gjør og sier på skolen) osv osv. Ta med ting på kort varsel.

Fritidsaktiviteter - vi skal stille opp på masse dugnader, baking etc etc.

I tillegg skal vi trene og holde oss freshe og sexy.... Og jeg har sikkert glemt masse. Skulle ønske jeg kunne ha klont meg selv...

Og nå har jeg ikke engang nevnt hva jobben krever...

Er det rart man får tretthet og smerter i ledd som ingen kan forklare hva er? Sikkert begynnende fibromyalgi... (eller matallergi?)

[Mandolaika]

"Innlegget ditt får meg til å tenke på hvor likestillingen har ført oss kvinner med slike krav."

KUNNE IKKE VÆRT MER ENIG

Jeg føler jeg slites i filler av alle krav og forventninger...

De fleste i svigerfam forstår ikke hverdagen til fulltidsarbeidende småbarnsforeldre - de kommer stort sett fra "landet" hvor alle har god tid og ingen jobber fullt - hvis de i det hele tatt jobber da. Svigermor blir andpusten bare av å VÆRE hos oss.

På jobb forstår de ikke hvordan jeg kan gidde å styre med kakebaking, julekaker osv.... Men nå er jeg jo i en situasjon hvor jeg er nødt til å bake mye da.

"Skolesamfunnet" viser også lite forståelse for foreldre som jobber fullt. Underskrifter og dokumentasjon på alt. (Det er en stressfaktor å finne fram kulepenn og skjemaer og skrive under flere dager i uken). Vi har jo ansvaret for alt ungene lærer, lekser, det sosiale (også alt ungene gjør og sier på skolen) osv osv. Ta med ting på kort varsel.

Fritidsaktiviteter - vi skal stille opp på masse dugnader, baking etc etc.

I tillegg skal vi trene og holde oss freshe og sexy.... Og jeg har sikkert glemt masse. Skulle ønske jeg kunne ha klont meg selv...

Og nå har jeg ikke engang nevnt hva jobben krever...

Er det rart man får tretthet og smerter i ledd som ingen kan forklare hva er? Sikkert begynnende fibromyalgi... (eller matallergi?)

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med underskrifter og skjemaer som skal skrives under flere ganger i uken? Har selv to skolebarn, (1. + 5. klasse), det er da ikke så ofte det må skrives under på ting.

Jeg tror du må senke skuldrene kraftig og legge lista di litt lavere. Dette er godt ment, jeg har vært utbrent selv.

Slutt å skulle gjøre alle andre til lags hele tida, gjør det du greier, og du, det var riktig å si nei til den kaka.

[Gjest snart utslitt mamma...]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med underskrifter og skjemaer som skal skrives under flere ganger i uken? Har selv to skolebarn, (1. + 5. klasse), det er da ikke så ofte det må skrives under på ting.

Jeg tror du må senke skuldrene kraftig og legge lista di litt lavere. Dette er godt ment, jeg har vært utbrent selv.

Slutt å skulle gjøre alle andre til lags hele tida, gjør det du greier, og du, det var riktig å si nei til den kaka.

Vi må skrive under på oppgaver de har gjort på skolen, og på at de har lest leksene og diverse annet. Det blir flere ganger i uka. Det er vel noe skolen har funnet på for å ha ryggen fri ved eventuelle erstatningskrav i fremtiden.

Ellers forstår jeg ikke helt hva jeg skulle ha forandre i livet mitt - bortsett fra å gått deltid ja... (Og å si nei til kakeforespørsler i en ellers ekstra travel tid). Men det er jo en stor omveltning som jeg ikke kan basere på et par/tre ekstra travle uker. Får se om et halvt år når jeg forhåpentligvis har komt litt mer inn i den dietten ungene går på.

Man "bør" jo klare alt dette "bør" man ikke?

[Gjest gul dame]

Vi må skrive under på oppgaver de har gjort på skolen, og på at de har lest leksene og diverse annet. Det blir flere ganger i uka. Det er vel noe skolen har funnet på for å ha ryggen fri ved eventuelle erstatningskrav i fremtiden.

Ellers forstår jeg ikke helt hva jeg skulle ha forandre i livet mitt - bortsett fra å gått deltid ja... (Og å si nei til kakeforespørsler i en ellers ekstra travel tid). Men det er jo en stor omveltning som jeg ikke kan basere på et par/tre ekstra travle uker. Får se om et halvt år når jeg forhåpentligvis har komt litt mer inn i den dietten ungene går på.

Man "bør" jo klare alt dette "bør" man ikke?

Nei du bør ikke klare alt dette. Det første jeg ville sett på det er barnebursdagene f.eks. Barn trenger ikke dobbelt opp av bursdager med både familie og venner. Fritidsaktivitetene til ungene kan sikkert kuttes på. Du kan og skal kjøpe ferdiglaget mat og kaker innimellom.

Du skal også si nei til sex med mannen når han har lyst. Du skal se en film som du har lyst å se selvom de andre ikke har lyst. Du skal ikke sette deg sist til matbordet og stå opp først etter at du har fyket opp ørten ganger. Du skal gi deg tid til å gå på do og sitte der i egne tanker av og til.

Listen er uendelig lang.

[Gjest snart utslitt mamma...]

Nei du bør ikke klare alt dette. Det første jeg ville sett på det er barnebursdagene f.eks. Barn trenger ikke dobbelt opp av bursdager med både familie og venner. Fritidsaktivitetene til ungene kan sikkert kuttes på. Du kan og skal kjøpe ferdiglaget mat og kaker innimellom.

Du skal også si nei til sex med mannen når han har lyst. Du skal se en film som du har lyst å se selvom de andre ikke har lyst. Du skal ikke sette deg sist til matbordet og stå opp først etter at du har fyket opp ørten ganger. Du skal gi deg tid til å gå på do og sitte der i egne tanker av og til.

Listen er uendelig lang.

Ang baking så er det ikke særlig mye å få kjøpt som ungene tåler. Så dermed må jeg bake selv...

Tv ser jeg aldri - men har vært litt på dol de siste dagene da.

[Mandolaika]

Vi må skrive under på oppgaver de har gjort på skolen, og på at de har lest leksene og diverse annet. Det blir flere ganger i uka. Det er vel noe skolen har funnet på for å ha ryggen fri ved eventuelle erstatningskrav i fremtiden.

Ellers forstår jeg ikke helt hva jeg skulle ha forandre i livet mitt - bortsett fra å gått deltid ja... (Og å si nei til kakeforespørsler i en ellers ekstra travel tid). Men det er jo en stor omveltning som jeg ikke kan basere på et par/tre ekstra travle uker. Får se om et halvt år når jeg forhåpentligvis har komt litt mer inn i den dietten ungene går på.

Man "bør" jo klare alt dette "bør" man ikke?

"Vi må skrive under på oppgaver de har gjort på skolen, og på at de har lest leksene og diverse annet. Det blir flere ganger i uka. Det er vel noe skolen har funnet på for å ha ryggen fri ved eventuelle erstatningskrav i fremtiden."

?!

Jeg er oppriktig glad for at jeg får anledning til å følge med såpass på det ungene gjør på skolen og glad for at de krever underskrifter, det har ingenting med at skolen skal ha ryggen fri ved evt. erstatningskrav å gjøre tror jeg. Jeg ser det som min største og viktigste oppgave å følge opp ungene mine, så får heller støvet flyte og andre være uten mine kaker.

Jeg forstår at du har det stritt, jeg har selv sagt mange ganger at hvis ungene mine hadde hatt allergier, spesielle behov av noe slag, sykdommer, så vet jeg ikke hva skulle gjort for å klare det.

[Gjest snart utslitt mamma...]

"Vi må skrive under på oppgaver de har gjort på skolen, og på at de har lest leksene og diverse annet. Det blir flere ganger i uka. Det er vel noe skolen har funnet på for å ha ryggen fri ved eventuelle erstatningskrav i fremtiden."

?!

Jeg er oppriktig glad for at jeg får anledning til å følge med såpass på det ungene gjør på skolen og glad for at de krever underskrifter, det har ingenting med at skolen skal ha ryggen fri ved evt. erstatningskrav å gjøre tror jeg. Jeg ser det som min største og viktigste oppgave å følge opp ungene mine, så får heller støvet flyte og andre være uten mine kaker.

Jeg forstår at du har det stritt, jeg har selv sagt mange ganger at hvis ungene mine hadde hatt allergier, spesielle behov av noe slag, sykdommer, så vet jeg ikke hva skulle gjort for å klare det.

Selvfølgelig skal vi passe på at ungene gjør leksene, og jeg setter pris på at vi får se hvordan det går på prøver (minstejenta har hatt alt rett hiå) men jeg syns ikke at det skal være nødvendig med den underskriften hele tiden.

Kunne heller tenke meg et skjema vi fyllte ut en gang hvert år feks "Jeg forplikter meg til å sjekke mappa hver dag og å passe på at ungen gjør leksene". Dette hadde faktisk lettet vår hverdag litt!!

[Gjest snart utslitt mamma...]

Det er ikke fryktelig frekt å si nei i slike tilfeller, men du bruker lang liste av unnskyldninger for å forklare ditt nei.

Jeg hadde neppe sagt nei i et slikt tilfelle og begrunnet det med at barnebursdag er så viktig. Bryllup har man engang i livet (forhåpentligvis), men barnebursdager er det mange av.

Jeg synes du lager det forferdelig slitsomt rundt deg med slike selskaper på åtteårsdagen. Bryllup er aldeles noe helt annet.

Innlegget ditt får meg til å tenke på hvor likestillingen har ført oss kvinner med slike krav.

Jeg bruker kanskje en lang liste av unnskyldninger? Men det er jo en interressant diskusjon som har mye med dagens kvinnerolle å gjøre syns jeg...

[Gjest anna72]

Selvfølgelig skal vi passe på at ungene gjør leksene, og jeg setter pris på at vi får se hvordan det går på prøver (minstejenta har hatt alt rett hiå) men jeg syns ikke at det skal være nødvendig med den underskriften hele tiden.

Kunne heller tenke meg et skjema vi fyllte ut en gang hvert år feks "Jeg forplikter meg til å sjekke mappa hver dag og å passe på at ungen gjør leksene". Dette hadde faktisk lettet vår hverdag litt!!

Hvis du har en så stressende hverdag at det å finne fram en kulepenn og skrive under på prøver/lekser og div ungene har på skolen er et stort ork, synes jeg jammen du må se på hva du gjør og prioritere riktig.

[PieLill]

jeg ville aldri utsatt barnebursdagen, men jeg hadde glatt latt hensynet til familien fare, og arrangert bursdag den dagen som passet meg/oss best. Og jeg hadde aldri orket barnebursdag, bryllup og voksenbursdag samme helg.

Jeg ville som sagt nedprioritert voksenbursdagen, selv om noen kanskje ble sure for det. Og jeg hadde bakt kake om natten, om så.

Men det var ingen som hadde kunnet kreve det av meg, og ingen kunne kreve kake eller omprioriteringer av deg.

Om folk kanskje hadde reist 200 mil, ville du fortsatt like glatt utsatt voksenbursdagen?

Min familie er ganske så spredt. Så klarer vi å samle en vesentlig del, er det selvsagt å klemme inn mest mulig i løpet av dagene det varer. F.eks. en slik bursdagsfeiring.

mvh

[Gjest snart utslitt mamma...]

Hvis du har en så stressende hverdag at det å finne fram en kulepenn og skrive under på prøver/lekser og div ungene har på skolen er et stort ork, synes jeg jammen du må se på hva du gjør og prioritere riktig.

Det du egentlig sier er at når man får unger med matallergi som medfører veldig mye ekstraarbeid så bør man gå ned i stilling? Ellers har jeg allerede prioritert bort trening som jeg hadde hatt god bruk for.

Hva skal en kvinne egentlig klare i dagens samfunn? Jeg mener - noen hadde jo klart et fulltidsstudium også oppi dette. Kanskje det er noe "galt" med meg som syns at det er mye? Men hvis det er en sykdom som gjør det (matallergi??) - er det da riktig at jeg går ned i stilling frivillig eller bør jeg holde på til jeg evt blir utbrent? (Men jeg er bare ikke typen til å bli utbrent - har jo lært å si nei nå...)

Det er jo et ganske stort økonomisk spørsmål også inni her.

[PieLill]

Ja, meget gjerne dem også, selvsagt! :-)

Apropos å bare tenke på kvinner som kakebakere:

Husker jeg som nyutdannet fikk høre fra en av sekretærene at her er det tradisjon for at de nyansatte baker til julelunsjen. Søren og, tenke jeg, og gikk ut for å kjøpe min første springform.

Jeg ble lettere irritert da jeg på lunsjen skjønte at bare de nyansatte _damene_ hadde fått høre om den tradisjonen... jeg er sikker på at noen av de nyansatte mennene ikke hadde dårligere forutsetninger enn meg på det tidspunktet;-)

Men med årene og barnefødsler blir vel de føeste mer "tradisjonelle" når det gjelder kjønnsrollemønsteret - ihvertfall har vi blitt det her. Jeg slenger i hop bursdagskakene med den største selvfølge, mens manne min ikke har bakt siden skolekjøkkenet.

Det finnes dog unntak. De venninnene som har kakebakende menn passer alltid nøye på å få fram at det er han som har bakt kaka vi spiser...;-)

I min slekt er det kakebakende menn og dyktige hobbykokker som har vært pensjonister lenge. (Eldste er 84 tror jeg.) Og ingen av dem har hatt yrker som har hatt noe med mat å gjøre.

Og jo, dette utbasuneres så sant anledningen byr seg.

;-)

mvh

[Gjest anna72]

Det du egentlig sier er at når man får unger med matallergi som medfører veldig mye ekstraarbeid så bør man gå ned i stilling? Ellers har jeg allerede prioritert bort trening som jeg hadde hatt god bruk for.

Hva skal en kvinne egentlig klare i dagens samfunn? Jeg mener - noen hadde jo klart et fulltidsstudium også oppi dette. Kanskje det er noe "galt" med meg som syns at det er mye? Men hvis det er en sykdom som gjør det (matallergi??) - er det da riktig at jeg går ned i stilling frivillig eller bør jeg holde på til jeg evt blir utbrent? (Men jeg er bare ikke typen til å bli utbrent - har jo lært å si nei nå...)

Det er jo et ganske stort økonomisk spørsmål også inni her.

Jeg nevnte absolutt ingenting om å skulle jobbe mindre - det har jeg full forståelse for at ikke alle kan gjøre. Det hadde ikke vi hatt noe som helst økonomi til å gjøre.

Men mannen din i dette - deltar han nok da? Han må ta sin del han også. Hvis dere har barn med spesielle allergier, som da gjør at dere må bake mye, da burde vel han også lære seg det? Samme med oppfølging av aktiviteter og lekser.

Også synes jeg det er veldig synd at du har prioritert bort din egen trenig. Merker iallefall selv at jeg har mye mer ork, både fysisk og psykisk når jeg trener.

Og svaret mitt var absolutt ikke ment som noe kritikk, men reagerte på at det var et ork/slit (husker ikke helt hva du skrev) å finne fram en penn og skrive under på div. fra skolen.