Så deilig...

[Gjest ferdig med småbarn]

å ha fått så store unger! :-) Har nettopp vært i bursdag til en 2 år gammel nevø... Han og søstra hans på 4 holdt det gående med skriking, sutring og masing så og si hele tida. I tillegg var to-åringen helt propell og hyper av alt sukkeret han fikk i seg. Klarte ikke å sitte i ro ett minutt...

Puh, jeg er helt utslitt!!! Og er veldig takknemlig for at mine egne to barn er ganske så store i forhold.

Bare et lite hjertesukk...

[Katt-ja]

...og du kommer til å være fornøyd helt til de er tenåringer med skole-mistrivsel, pubertets-depresjoner, kjærlighetssorg og våkenetter med angst for hva som skjer når de er ute og fester ;-)

Unnskyld, hehe....

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg føler det på akkurat samme måte. Det er en tid for alt:-)

Selv om ungdommer gir andre utfordringer, er det mindre slitsomt likevel.

[Lillemus]

Heeeelt enig! ))) Jeg er totalt ferdig med småunger og det holder lenge å være i selskap med noen i et par timer. ) Men de fleste av dem er søte da.

[nedenfor]

...og du kommer til å være fornøyd helt til de er tenåringer med skole-mistrivsel, pubertets-depresjoner, kjærlighetssorg og våkenetter med angst for hva som skjer når de er ute og fester ;-)

Unnskyld, hehe....

Godt sagt!

Har akkurat rukket å kjenne på dette da mine to nå er 12 og 13 år.

Jeg må si jeg også var veldig avslappet da de passerte småbarnsalderen, og jeg merket hvor enkelt alt ble.

Men jammen er det sant det jeg har hørt om ungdomsårene, spesielt når det gjelder jenter, jeg er ganske fortvilet når jeg ser hvordan de har forandret seg allerede fra å være glade og bekymringsfulle, til plutselig komme i en alder, hvor veldig mye er vanskelig for dem følelsesmessig.

Dette er nesten mer slistomt enn småbarnsalderen ,men på en helt annen måte.

Utfordringer blir det i allefall noen år frem over.

Her er det veldig viktig å vise forståelse .Jeg husker utmerket selv hvor hard ungdomstiden var for meg selv.

Så det er faser i livet, vil vel si at den letteste perioden med barn er mellom småbarns og ungdomsperioden ja,men man vet ikke hvor vanskelig det blir før man er i det.

[Katt-ja]

Godt sagt!

Har akkurat rukket å kjenne på dette da mine to nå er 12 og 13 år.

Jeg må si jeg også var veldig avslappet da de passerte småbarnsalderen, og jeg merket hvor enkelt alt ble.

Men jammen er det sant det jeg har hørt om ungdomsårene, spesielt når det gjelder jenter, jeg er ganske fortvilet når jeg ser hvordan de har forandret seg allerede fra å være glade og bekymringsfulle, til plutselig komme i en alder, hvor veldig mye er vanskelig for dem følelsesmessig.

Dette er nesten mer slistomt enn småbarnsalderen ,men på en helt annen måte.

Utfordringer blir det i allefall noen år frem over.

Her er det veldig viktig å vise forståelse .Jeg husker utmerket selv hvor hard ungdomstiden var for meg selv.

Så det er faser i livet, vil vel si at den letteste perioden med barn er mellom småbarns og ungdomsperioden ja,men man vet ikke hvor vanskelig det blir før man er i det.

''...men man vet ikke hvor vanskelig det blir før man er i det.''

Just det... Det var så enkelt den gang nesten alle bekymringer kunne fordrives med en smokk eller litt kos og en mummi-episode på TV :-) Det savner jeg veldig!

[laban]

Godt sagt!

Har akkurat rukket å kjenne på dette da mine to nå er 12 og 13 år.

Jeg må si jeg også var veldig avslappet da de passerte småbarnsalderen, og jeg merket hvor enkelt alt ble.

Men jammen er det sant det jeg har hørt om ungdomsårene, spesielt når det gjelder jenter, jeg er ganske fortvilet når jeg ser hvordan de har forandret seg allerede fra å være glade og bekymringsfulle, til plutselig komme i en alder, hvor veldig mye er vanskelig for dem følelsesmessig.

Dette er nesten mer slistomt enn småbarnsalderen ,men på en helt annen måte.

Utfordringer blir det i allefall noen år frem over.

Her er det veldig viktig å vise forståelse .Jeg husker utmerket selv hvor hard ungdomstiden var for meg selv.

Så det er faser i livet, vil vel si at den letteste perioden med barn er mellom småbarns og ungdomsperioden ja,men man vet ikke hvor vanskelig det blir før man er i det.

Hm - "glade og bekymringsfulle" var en spesiell kombinasjon.

Beklager, jeg måtte bare...

[morsan]

Ja, de er skjønner, men slitsomme.

Jeg har også merket at min toleranseterskel for høylydte , skrålete småbarnsstemmer er adskillig lavere nå enn da jeg stadig vekk hadde huset fullt av småunger som typisk lekte i det rommet jeg oppholdt meg;-)

Nå er stemmene mørkere og roligere, selv om de fleste absolutt ikke er i stemmeskiftet ennå, og dessuten vil de helst ikke ha meg hengendes rundt dem lenger heller;-)

[morsan]

Ja, de er skjønner, men slitsomme.

Jeg har også merket at min toleranseterskel for høylydte , skrålete småbarnsstemmer er adskillig lavere nå enn da jeg stadig vekk hadde huset fullt av småunger som typisk lekte i det rommet jeg oppholdt meg;-)

Nå er stemmene mørkere og roligere, selv om de fleste absolutt ikke er i stemmeskiftet ennå, og dessuten vil de helst ikke ha meg hengendes rundt dem lenger heller;-)

SkjønnE, skulle det være, ikke skjønnER...;-)

[Katt-ja]

Hm - "glade og bekymringsfulle" var en spesiell kombinasjon.

Beklager, jeg måtte bare...

"glade og bekymringsfulle" må være den tilstanden foreldre er i - når de er glade ;-)

[Katt-ja]

Ja, de er skjønner, men slitsomme.

Jeg har også merket at min toleranseterskel for høylydte , skrålete småbarnsstemmer er adskillig lavere nå enn da jeg stadig vekk hadde huset fullt av småunger som typisk lekte i det rommet jeg oppholdt meg;-)

Nå er stemmene mørkere og roligere, selv om de fleste absolutt ikke er i stemmeskiftet ennå, og dessuten vil de helst ikke ha meg hengendes rundt dem lenger heller;-)

''Jeg har også merket at min toleranseterskel for høylydte , skrålete småbarnsstemmer er adskillig lavere nå enn da jeg stadig vekk hadde huset fullt av småunger som typisk lekte i det rommet jeg oppholdt meg;-)''

På den annen side - det er veldig deilig når man hører barneskrik å _vite_ med seg selv: dette er ikke mitt ansvar! :-)

[AAA]

Jeg har til nå syns at den alder som til en hver tid mine barn er i, uten tvil må være den beste. ;-)

Nå er de 5,5 og 7,5 år, og det er jo i 99% av tiden en fryd å ha dem. Helt sant.

Enig i at dagens småttasser er myyyye mer krevende, bråkete og masete enn mine to var da de var små. ;-D (eller er det jeg som har svekket hukommelse?? Ikke umulig...Tjihi...)

[morsan]

''Jeg har også merket at min toleranseterskel for høylydte , skrålete småbarnsstemmer er adskillig lavere nå enn da jeg stadig vekk hadde huset fullt av småunger som typisk lekte i det rommet jeg oppholdt meg;-)''

På den annen side - det er veldig deilig når man hører barneskrik å _vite_ med seg selv: dette er ikke mitt ansvar! :-)

Sant nok:-)

[Katt-ja]

Jeg har til nå syns at den alder som til en hver tid mine barn er i, uten tvil må være den beste. ;-)

Nå er de 5,5 og 7,5 år, og det er jo i 99% av tiden en fryd å ha dem. Helt sant.

Enig i at dagens småttasser er myyyye mer krevende, bråkete og masete enn mine to var da de var små. ;-D (eller er det jeg som har svekket hukommelse?? Ikke umulig...Tjihi...)

''Jeg har til nå syns at den alder som til en hver tid mine barn er i, uten tvil må være den beste. ;-)''

Bare vent til de er 14,5 og 16,5 - eller noe sånt ;-)

[morsan]

Jeg har til nå syns at den alder som til en hver tid mine barn er i, uten tvil må være den beste. ;-)

Nå er de 5,5 og 7,5 år, og det er jo i 99% av tiden en fryd å ha dem. Helt sant.

Enig i at dagens småttasser er myyyye mer krevende, bråkete og masete enn mine to var da de var små. ;-D (eller er det jeg som har svekket hukommelse?? Ikke umulig...Tjihi...)

''Jeg har til nå syns at den alder som til en hver tid mine barn er i, uten tvil må være den beste. ;-)''

Akkurat slik har jeg tenkt også, og ettersom jeg jo kun har ett barn, har jeg heller ingen søsken å sammenligne med og synes at det er bedre/verre med det andre barnets alder.

Riktignok kan man tenke at helt konkrete ting var greiere på en bestemt alder, men i det store og hele synes jeg at jeg har et barn i helt perfekt alder! :-) Og helt perfekt kjønn;-)

[morsan]

''Jeg har til nå syns at den alder som til en hver tid mine barn er i, uten tvil må være den beste. ;-)''

Bare vent til de er 14,5 og 16,5 - eller noe sånt ;-)

*begynner nedtellingen*

Men jeg har hittil ikke opplevd verken "terrible twos" eller den vanskelige 6-årsalderen eller andre "skrekk-aldre", så om det betyr at jeg fortsetter å bli forskånet for de verste sidene ved kommende aldre, eller om det bare er en trykkoker som venter på å eksplodere, vites ikke;-)

[Katt-ja]

*begynner nedtellingen*

Men jeg har hittil ikke opplevd verken "terrible twos" eller den vanskelige 6-årsalderen eller andre "skrekk-aldre", så om det betyr at jeg fortsetter å bli forskånet for de verste sidene ved kommende aldre, eller om det bare er en trykkoker som venter på å eksplodere, vites ikke;-)

Nå synes jeg ikke at mine er så fryktelige - selv om humøret selvsagt kan være litt...spesielt....

Det er alle bekymringene som tar på. En som har vært på fest, og vært litt uheldig et par ganger - og den skrekken sitter i som en angstklump i magen hver gang h*n skal ut og more seg...

Og begge har hatt masse helse-trøbbel á la ME light etter kyssesyke

Og så har vi skolen, motivasjonssvikt (selvsagt også trigget av dårlig helse), tvil om vei videre osv. osv. osv.

[morsan]

Nå synes jeg ikke at mine er så fryktelige - selv om humøret selvsagt kan være litt...spesielt....

Det er alle bekymringene som tar på. En som har vært på fest, og vært litt uheldig et par ganger - og den skrekken sitter i som en angstklump i magen hver gang h*n skal ut og more seg...

Og begge har hatt masse helse-trøbbel á la ME light etter kyssesyke

Og så har vi skolen, motivasjonssvikt (selvsagt også trigget av dårlig helse), tvil om vei videre osv. osv. osv.

Ja, jeg har ikke noe som helst problem med å skjønne de bekymringene man kan ha når barna blir så store at de er ute på "frislipp" på en helt annen måte enn yngre barn er. Hittil har vi bare slikt som å sykle/gå alene til og fra fritidsaktiviteter eller venner osv, samt en og annen tur på juniorklubben for 5.-7. klasse, så ikke mye å bekymre seg for!

Det er mer stritt med småtasser i huset, men man vet i det minste hvor barna er hen til enhver tid:-)

[Lillemus]

Jeg har til nå syns at den alder som til en hver tid mine barn er i, uten tvil må være den beste. ;-)

Nå er de 5,5 og 7,5 år, og det er jo i 99% av tiden en fryd å ha dem. Helt sant.

Enig i at dagens småttasser er myyyye mer krevende, bråkete og masete enn mine to var da de var små. ;-D (eller er det jeg som har svekket hukommelse?? Ikke umulig...Tjihi...)

''Enig i at dagens småttasser er myyyye mer krevende, bråkete og masete enn mine to var da de var små. ;-D (eller er det jeg som har svekket hukommelse?? Ikke umulig...Tjihi...)''

*Hehe* Har vet to forskjellige tilfeller i det siste opplevd at foreldre selv har sagt om sine barn at "h*n har jo alltid vært så snill og grei å ha med å gjøre" hvor jeg i mitt stille sinn har lurt på om vi virkelig snakker om samme barnet... ;o)

[Sepe]

Jeg er enig! Og ikke bry dere om dem som skriver "bare vent til tenårene". Jeg har nå en som er på vei ut av tenårene, han har aldri gitt oss ETT problem i verden, og en som er midt i dem, som ikke vet hva godt hun skal gjøre for moren sin!

Jeg tror dette må være den beste perioden i livet! :-)

mvh