Ha med barnet til legen

[Gjest for å be om utredning til BUP?]

Jeg har endelig bestilt time hos fastlege for å be om utredning og eller henvisning til BUP for jenta vår på 7. Men vi avtalte at hun skulle ringe i sist uke fordi jeg har lyst til å forklare en del FØR legetimen. Dette pga at jeg ikke vil at jenta skal måtte høre på at vi diskuterer hvor ”vanskelig” hun er og hva som evt er galt. Hun har opplevd nok slikt. Men legen ringer jo aldri og legetimen er i morgen. Dette gjør meg mismodig og jeg er redd for at vi ikke vil bli hørt hos legen. Hun er litt sånn at du ikke bør gå til legen hvis du ikke har kreft eller noe sånt er mitt inntrykk. Det er jo nettopp denne holdningen vi har møtt hos alle på helsestasjonen opp igjennom årene og grunnen til at vi ikke har komt i gang med noe utredning før.

Skal vi bare gå uten barnet til denne timen? Eller ha med barnet men levere skriftlig de notatene jeg hadde tenkt å ta opp i telefonsamtalen?

Ja jeg er klar over at leger har det travelg og det er sikkert noen med hjerteinfarkt der akkurat når hun har tenkt å ringe til meg… Men vi har vel rett på en fastlege som fungerer vi også selv om det ikke står om livet akkurat her og nå?

[Gjest høstløv]

Bruk notatene dine og skriv det ned i brevs form til legen og begynn med hvorfor du vil gi denne skriftlige informasjonen før dere begynner på samtalen, mens barnet hører på.

Så gir du brevet til legen og ber denne om å lese informasjonen før selve konsultasjonen begynner.

[PieLill]

Det er absolutt en fordel å snakke med legen og bli ening om en strategi før du tar med barnet. Ha en plan for både hva som skal gjøre og _ikke_gjøres_og_sies_ med jenta til stedet.

Bedre komme alene og risikere en litt snurt lege, enn å skape hauger med problemer i forhold til barnet.

Om du ikke tror at et brev alene gjør nytten eller du ikke er sikker på at legen fungerer overfor barnet, vær heller føre var.

mvh

[Speak]

En fastlege kan vel ikke gjøre så mye i denne sammenheng. Dvs. at han sikkert ikke kommer til å undersøke henne. Så jeg hadde valgt å komme alene. Jeg er enig med deg om at ho bør slippe å høre alt dere har å snakke om.

Det trengs jo eksperter til dette, så en fastlege kan vel umulig få tid til å sjekke henne på de oppmålte 15 minuttene du har der....

Ta gjerne med notater når du snakker med legen slik at du husker alt. (Du kan jo ogås gi det til legen etterpå)

[caprice]

Vi har en jente på 9 som vi akkurat har startet "utredningsmølla" med. Jeg spurte om vi skulle ha henne med til fastlegen for å be om denne utredningen, og fikk et høyt og klart "Ja - selvfølgelig". Som sagt så gjort. Legen vår brukte masse tid på å snakke med barnet, og det var klart nyttig at hun var med. Vi fikk tilbud om å gå på enerom dersom det var noe vi ville at hun IKKE skulle høre etterpå.

[caprice]

En fastlege kan vel ikke gjøre så mye i denne sammenheng. Dvs. at han sikkert ikke kommer til å undersøke henne. Så jeg hadde valgt å komme alene. Jeg er enig med deg om at ho bør slippe å høre alt dere har å snakke om.

Det trengs jo eksperter til dette, så en fastlege kan vel umulig få tid til å sjekke henne på de oppmålte 15 minuttene du har der....

Ta gjerne med notater når du snakker med legen slik at du husker alt. (Du kan jo ogås gi det til legen etterpå)

Nå vet jeg ikke hva slags utrening dere skal be om, men vår datter ble undersøkt, og skulle i tillegg levere både blod og urinprøve. Da er det kjekt at hun er med. Poenget med mye av utredningen er jo å kunne utelukke ting, og dermed vil de ha et best mulig bilde av den medisinske situasjone.

[Gjest for å be om utredning til BUP]

Vi har en jente på 9 som vi akkurat har startet "utredningsmølla" med. Jeg spurte om vi skulle ha henne med til fastlegen for å be om denne utredningen, og fikk et høyt og klart "Ja - selvfølgelig". Som sagt så gjort. Legen vår brukte masse tid på å snakke med barnet, og det var klart nyttig at hun var med. Vi fikk tilbud om å gå på enerom dersom det var noe vi ville at hun IKKE skulle høre etterpå.

Ok - kan jeg spørre hva han spurte barnet om? Vår er ikke så veldig snakkesalig... Og hva fortalte dere barnet at dere skulle?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener det er åpenbart at du skal ha med barnet til legen.

[caprice]

Ok - kan jeg spørre hva han spurte barnet om? Vår er ikke så veldig snakkesalig... Og hva fortalte dere barnet at dere skulle?

Vi lurer på ADHD. Hun har konsentrasjonsvansker og får noen voldsomme sinneutbrudd der hun ikke kan kontrollere seg selv i det hele tatt. Hun kan bli helt hysterisk om vi feks smører henne med solkrem, eller grer henne. En liten filleting kan utløse det største raseri. Dette gjelder kun på det private plan. Hun har overhodet ingen problemer på skolen (men gjett om vi sliter for å få gjennomført leksene!!!!!!!!). Legen forsøkte å finne ut hva det var som førte til disse utbruddene, stilte spørsmål til hvordan hun følte det, hva hun gjorde når hun merket hun ble sinna etc etc. Hun var veldig OK. I forkant hadde vi snakket med datteren vår om hvorfor vi skulle til legen, at vi ikke orket å ha det sånn hjemme lenger og at vi skulle prøve å finne ut av ting som kunne gjøre situasjonen enklere for både henne og oss. Det gikk veldig greit.

[gad i mynona]

Jeg antar at du skal be om henvisning til BUP slik at barnet kan bli utredet. I så fall er det helt åpenbart at du skal ta med barnet så legen kan vurdere grunnen til at h*n skal henvise.

Du trenger ikke å snakke om hvor vanskelig barnet er eller snakke foran henne på en negativ måte, men legge frem grunnene til at dere ber om henvisning. Hvis det er et forslag fra skolen så må du forklare det.

[....AV]

Hvis du har mulighet, så send notatene dine på e-post eller fax før timen og be om at legen ser på det før dere kommer.

[Onsdag1365380628]

Da jeg skulle til legen i samme ærend, nemlig få henvisning til BUP for min datter, hadde jeg time hos helsesøster først. Jeg snakket med henne alene, hun tok seg god tid og vi fikk snakket om det meste jeg hadde på hjertet. Så hadde hun en samtale med legen i forkant av timen vi hadde der. Jeg hadde da min datter med meg, men vi snakket lite om den egentlige grunnen til at vi var der. Legen var jo informert på forhånd, og for meg var det unaturlig å ta opp enkelte ting med min datter tilstede, selv om timen i høyeste grad angikk henne. Legen stilte henne noen spørsmål og det var det hele. Om legen ikke hadde vært informert på forhånd hadde jeg gådd alene første gangen.

[Gjest mora2]

Lykke til! :0)

Jeg ville tatt barnet med. Og heller tatt 5 min alene med legen på slutten om du føler behov for det.

[Gjest for å be om utredning til BUP]

Uff nå har vi vært hos legen, jeg har snakket med lærer osv. Vi trenger uttalelse fra skolen også. Det ble så virkelig så nå går jeg og er på gråten hele tiden. Har ikke lyst på mat. Vanskelig å konsentrere seg på jobb selv om det jo hjelper å prøve å tenke på noe annet.

Læreren sa at det virket som om hun var deprimert, hun gikk mye alene. Vanskelig for henne å ta kontakt med andre barn. Ikke kjekt å få høre det om sitt eget barn. Hjertet blør...