Slitne mammaer

[Elis31]

Her i England går de fleste arbeidende mødre tilbake til jobb når ungen er tre måneder gammel. -Det- er slitsomt, det

Jeg vet ikke helt om jeg synes Norge trenger ytterligere tilrettelegging, så folk har råd til et hus på to etasjer i stedet for en leilighet eller to biler i stedet for en eller trampoline og basseng til ungene - og samtidig jobbe redusert.

Jeg synes de ordningene man har allerede er gode nok.

Du har sikkert et poeng der. At noen ville kjøpt større hus.

Personlig tror jeg på sekstimersdagen, eller en foredret kontantstøtte mens barna er små.

[Sofline]

Tja... Kommer det noe godt ut av å klage, da? Når man ikke er villig til å forandre noe i livet sitt for å forbedre situasjonen?

Det er ganske typisk kvinner. Mange kvinner vil helst bare snakke om og rundt problemene, uten å ta i mot løsningsforslag. Det framstår som meningsløst i den store sammenheng. Kanskje tåler en bestevenninne slikt snakk over tid, men de fleste andre vil gå lei.

Hva skal man gjøre da? Gi bort barna?

[Sofline]

Her i England går de fleste arbeidende mødre tilbake til jobb når ungen er tre måneder gammel. -Det- er slitsomt, det

Jeg vet ikke helt om jeg synes Norge trenger ytterligere tilrettelegging, så folk har råd til et hus på to etasjer i stedet for en leilighet eller to biler i stedet for en eller trampoline og basseng til ungene - og samtidig jobbe redusert.

Jeg synes de ordningene man har allerede er gode nok.

Men i England er det vel også mye mer normalt og akseptert at mødre med små barn er hjemmeværende...?

Problemet i Norge er at samfunnet er lagt opp sånn at begge foreldre må jobbe for at man skal klare seg, med mindre den ene tjener ekstra bra.

[Sofline]

Jeg ville satt pris på om det var noen i min omgangskrets som begynte å klage litt over hvor slitsomme ungene deres er. Så jeg ikke hadde følt meg så alene i ikke-supermamma-gruppa. :-)

[fyrlykt]

Hva skal man gjøre da? Gi bort barna?

Godt sagt!

[Sofline]

Godt sagt!

Tanken har streifet meg et par ganger..... :-)

[Glimtipper]

Men i England er det vel også mye mer normalt og akseptert at mødre med små barn er hjemmeværende...?

Problemet i Norge er at samfunnet er lagt opp sånn at begge foreldre må jobbe for at man skal klare seg, med mindre den ene tjener ekstra bra.

Om det er mer akseptert eller ikke burde ikke bety noe for den enkeltes valg. Det er mer akseptert å få to barn enn fire barn, men man lar da ikke det avgjøre hvor mange unger man får allikevel.

Og selv om mye er litt billigere her (bil, mat), så koster barnehage fire ganger så mye og huspriser/husleie er nesten på samme nivå. I tillegg tjener man betydelig mindre penger her.

Det handler om hva man vil prioritere i ende og annen. Jeg synes ordningene i Norge (og Sverige/Danmark, antar jeg) er flotte. Men mye vil ha mer, virker det som.

[Gjest sjøstjerna]

Om det er mer akseptert eller ikke burde ikke bety noe for den enkeltes valg. Det er mer akseptert å få to barn enn fire barn, men man lar da ikke det avgjøre hvor mange unger man får allikevel.

Og selv om mye er litt billigere her (bil, mat), så koster barnehage fire ganger så mye og huspriser/husleie er nesten på samme nivå. I tillegg tjener man betydelig mindre penger her.

Det handler om hva man vil prioritere i ende og annen. Jeg synes ordningene i Norge (og Sverige/Danmark, antar jeg) er flotte. Men mye vil ha mer, virker det som.

''Men mye vil ha mer, virker det som.''

Ofte sånn- både for heldige og kanskje bortskjemte barn og voksne.

;-)

[Glimtipper]

Hva skal man gjøre da? Gi bort barna?

Nei, men man kan prioritere livet sitt annerledes. En av foreldrene kan benytte seg av hjemmekontor, en av foreldrene kan gå ned i stilling, en av foreldrene kan være hjemmeværende en stund, begge foreldrene kan finne en bedre arbeidsfordeling, man kan betale for au pair, man kan betale for en barnevakt, man kan betale for husvask.

Ikke råd? Kutt ned til en bil. Kjøp et mindre hus og la barna dele rom. Kjøp møbler, klær og elektrisk utstyr brukt. Om det akkurat går rundt som det er, selv om alle disse tingene har blitt gjort - se om man kan få støtte man ikke vet om. Sjekk hvordan skatten blir om man går ned i stilling, mulig man ikke taper så mye på det. Se hvor mye man sparer på å kutte ned på barnehage og SFO-utgifter osv.

Ikke ønskelig? Da er man jo glad i livet slik det er, selv om man er litt sliten. Og da er det jo greit

[Gjest sjøstjerna]

Nei, men man kan prioritere livet sitt annerledes. En av foreldrene kan benytte seg av hjemmekontor, en av foreldrene kan gå ned i stilling, en av foreldrene kan være hjemmeværende en stund, begge foreldrene kan finne en bedre arbeidsfordeling, man kan betale for au pair, man kan betale for en barnevakt, man kan betale for husvask.

Ikke råd? Kutt ned til en bil. Kjøp et mindre hus og la barna dele rom. Kjøp møbler, klær og elektrisk utstyr brukt. Om det akkurat går rundt som det er, selv om alle disse tingene har blitt gjort - se om man kan få støtte man ikke vet om. Sjekk hvordan skatten blir om man går ned i stilling, mulig man ikke taper så mye på det. Se hvor mye man sparer på å kutte ned på barnehage og SFO-utgifter osv.

Ikke ønskelig? Da er man jo glad i livet slik det er, selv om man er litt sliten. Og da er det jo greit

Det er ikke alle som har råd. Kan ha mye lån (studie-, bil og hus-lån). Mange er belånt opptil pipa. Så får de barn- dvs økte utgifter.... De har da ingen mulighet til å redusere stilling osv

[Glimtipper]

Det er ikke alle som har råd. Kan ha mye lån (studie-, bil og hus-lån). Mange er belånt opptil pipa. Så får de barn- dvs økte utgifter.... De har da ingen mulighet til å redusere stilling osv

Det gjelder nok de færreste. De fleste kan velge å kjøpe mindre hus/leilighet, selge en bil/bilen, kutte ned på SFO/barnehage (fordi man jobber mindre), kutte ut vinflaska i helga eller sydenturen i juli eller nye klær hver måned osv. Ikke alle, men de fleste kan spare penger når de må.

Jeg vil understreke at jeg ikke mener hjemmeværende mødre er bedre (eller verre) enn arbeidende mødre, ei heller at jeg mener man ikke kan være sliten og fornøyd med livet samtidig.

[Gjest Elextra]

Det er ikke alle som har råd. Kan ha mye lån (studie-, bil og hus-lån). Mange er belånt opptil pipa. Så får de barn- dvs økte utgifter.... De har da ingen mulighet til å redusere stilling osv

''Så får de barn- dvs økte utgifter....''

Bortsett fra behov for større bolig synes jeg ikke utgiftene gikk opp etter at jeg/vi fikk barn. Snarere tvert i mot - det ble jo brått nærmest slutt på å gå ut på restauranter og på byen, og det ble mindre tid til alskens innkjøp til hus og meg selv :-).

Når barna blir større og mer kravstore blir nok situasjonen en litt annen.

[fyrlykt]

Tanken har streifet meg et par ganger..... :-)

finn.no

[Gjest sjøstjerna]

Det gjelder nok de færreste. De fleste kan velge å kjøpe mindre hus/leilighet, selge en bil/bilen, kutte ned på SFO/barnehage (fordi man jobber mindre), kutte ut vinflaska i helga eller sydenturen i juli eller nye klær hver måned osv. Ikke alle, men de fleste kan spare penger når de må.

Jeg vil understreke at jeg ikke mener hjemmeværende mødre er bedre (eller verre) enn arbeidende mødre, ei heller at jeg mener man ikke kan være sliten og fornøyd med livet samtidig.

''Det gjelder nok de færreste''

Dette gjaldt flere av mine kollegaer da de hadde små barn. Et par bodde i trang leilighet, uten bil, med to skyhøye studielån.... Annet par hadde "private barn" fra tidligere forhold som også skulle ha barnebidrag... + nykjøpt hus + studielån og EN eldgammel bil (uten lån men med endel verkstedsutgifter) og da sammen fikk barn så ble økonomien enda strammere.

Ikke alle kan det du foreslår.

[Gjest sjøstjerna]

''Så får de barn- dvs økte utgifter....''

Bortsett fra behov for større bolig synes jeg ikke utgiftene gikk opp etter at jeg/vi fikk barn. Snarere tvert i mot - det ble jo brått nærmest slutt på å gå ut på restauranter og på byen, og det ble mindre tid til alskens innkjøp til hus og meg selv :-).

Når barna blir større og mer kravstore blir nok situasjonen en litt annen.

Vi fikk barn da barnehageutgiftene ikke hadde noen "tak". Husker vi betalte rundt 6000 pr mnd i barnehage for to barn.

Selv ikke i den villeste studietid brukte vi så mye på uteliv pr mnd. ;-)

[Gjest sjøstjerna]

Hva skal man gjøre da? Gi bort barna?

;-)

Særlig slitsomt når man bor uten familie eller nære venner som kan hjelpe til...

[fyrlykt]

Nei, men man kan prioritere livet sitt annerledes. En av foreldrene kan benytte seg av hjemmekontor, en av foreldrene kan gå ned i stilling, en av foreldrene kan være hjemmeværende en stund, begge foreldrene kan finne en bedre arbeidsfordeling, man kan betale for au pair, man kan betale for en barnevakt, man kan betale for husvask.

Ikke råd? Kutt ned til en bil. Kjøp et mindre hus og la barna dele rom. Kjøp møbler, klær og elektrisk utstyr brukt. Om det akkurat går rundt som det er, selv om alle disse tingene har blitt gjort - se om man kan få støtte man ikke vet om. Sjekk hvordan skatten blir om man går ned i stilling, mulig man ikke taper så mye på det. Se hvor mye man sparer på å kutte ned på barnehage og SFO-utgifter osv.

Ikke ønskelig? Da er man jo glad i livet slik det er, selv om man er litt sliten. Og da er det jo greit

Du får det til å høre så enkelt ut.

Det er mange som bor trangt fra før, som ikke har bil, som er avhengig av begges inntekt, lavtlønte, alenemødre osv.

Du vet sikkert også at når en av foreldrene jobber deltid er det kvinner. Hvorfor må kvinner ofre karriere og framtidig pensjon for å føde barn som samfunnet gjerne vil ha?

Det er også kun de med høyest lønn som har økonomi til å kutte på stillingsprosent.

[Elis31]

''Så får de barn- dvs økte utgifter....''

Bortsett fra behov for større bolig synes jeg ikke utgiftene gikk opp etter at jeg/vi fikk barn. Snarere tvert i mot - det ble jo brått nærmest slutt på å gå ut på restauranter og på byen, og det ble mindre tid til alskens innkjøp til hus og meg selv :-).

Når barna blir større og mer kravstore blir nok situasjonen en litt annen.

Det er ingen tvil om at utgiftene går når man får barn. Det er bare å gå på Sifo det og regne ut. Det er heller ikke for uten grunn at banker spør hvor mange barn du har, når du søker lån. Men man blir jo mer hjemme, så mulig man sparer noe inn der.

[Gjest Elextra]

Det er ingen tvil om at utgiftene går når man får barn. Det er bare å gå på Sifo det og regne ut. Det er heller ikke for uten grunn at banker spør hvor mange barn du har, når du søker lån. Men man blir jo mer hjemme, så mulig man sparer noe inn der.

''' Det er heller ikke for uten grunn at banker spør hvor mange barn du har, når du søker lån''

Det er i hvertfall ikke tvil om at de blir en utgiftspost 10-15 år frem i tid, og det vet nok bankene godt!

Men selvfølgelig er det en del utgifter med SFO og barnehage. Rart i grunnen at satsene ikke varierer mer, skal jo ikke store inntektene til for å måtte betale høyeste sats.

[candyqueen_83]

''Så får de barn- dvs økte utgifter....''

Bortsett fra behov for større bolig synes jeg ikke utgiftene gikk opp etter at jeg/vi fikk barn. Snarere tvert i mot - det ble jo brått nærmest slutt på å gå ut på restauranter og på byen, og det ble mindre tid til alskens innkjøp til hus og meg selv :-).

Når barna blir større og mer kravstore blir nok situasjonen en litt annen.

''Snarere tvert i mot - det ble jo brått nærmest slutt på å gå ut på restauranter og på byen, og det ble mindre tid til alskens innkjøp til hus og meg selv :-).''

Hmm.. Kanskje jeg bør sette i gang med barn snart ;O)