Slitne mammaer

[Gjest Ikke så sliten, nei.]

Det kan jo også være at noen faktisk er mer sliten enn andre. Likevle betyr det ikke at alle føler at de har råd til å gå ned i stilling.

Hva man "føler" og hva som faktisk er mulig er ikke nødvendigvis det samme...

Vi kjenner vel alle noen som velger å være i fulle jobber, stresse og streve for å opprettholde en høyere levestandard enn man trenger.

[Gjest Elextra]

''Snarere tvert i mot - det ble jo brått nærmest slutt på å gå ut på restauranter og på byen, og det ble mindre tid til alskens innkjøp til hus og meg selv :-).''

Hmm.. Kanskje jeg bør sette i gang med barn snart ;O)

Hehe.

Men som de andre korrekt påpeker blir det fort store utgifter til barnehage og SFO. Første året kan man imidlertid komme ganske billig unna, om man går inn for det :-).

[Gjest Elextra]

Hva man "føler" og hva som faktisk er mulig er ikke nødvendigvis det samme...

Vi kjenner vel alle noen som velger å være i fulle jobber, stresse og streve for å opprettholde en høyere levestandard enn man trenger.

''Vi kjenner vel alle noen som velger å være i fulle jobber, stresse og streve for å opprettholde en høyere levestandard enn man trenger''

Mange velger å være i full jobb av annen grunn, nemlig at de liker å ha en spennende og kanskje ansvarsfull jobb. Slike jobber får man ofte ikke i deltids-versjon, og det er heller ikke lett bare å velge seg ned et hakk en periode.

Dermed fanges de fort av hverdagens stress. Men i motsetning til en del av de andre det vises til her har de gjort et valg.

[Attekattenoa]

Hvis alle småbarnsmødre reiste seg opp og klagde og sa at NÅ vil vi ha tiltak som gjør at vi kan føde barn uten å slite oss totalt ut ville det nok hjelpe.

Samfunnet tjener på at vi føder barn, det er ønskelig at norske kvinner skal føde flere barn. Noen må vi ha til å ta seg av oss når vi blir gamle. Hvorfor skal vi da neddynges med skyldfølelse og få høre at vi har valgt det sjøl, vi kan prioritere annerledes osv når vi kjenner oss sliten?

Nå må folk slutte å tro at mødre er supermennesker, og alle kvinner må slutte å forsøke å være superdamer. Av hensyn til den oppvoksende slekt må vi tørre å si ifra og håpe at ting bedrer seg. Det er for mye forlangt, synes jeg, at vi skal takle perioder i livet med lite nattesøvn og krav om at vi må jobbe fullt.

Hvis det bare er småbarnsmødre som sliter seg ut, så er det vel først og fremst mannfolka sine de bør ta en prat med.

[Liliaceae]

Om det er mer akseptert eller ikke burde ikke bety noe for den enkeltes valg. Det er mer akseptert å få to barn enn fire barn, men man lar da ikke det avgjøre hvor mange unger man får allikevel.

Og selv om mye er litt billigere her (bil, mat), så koster barnehage fire ganger så mye og huspriser/husleie er nesten på samme nivå. I tillegg tjener man betydelig mindre penger her.

Det handler om hva man vil prioritere i ende og annen. Jeg synes ordningene i Norge (og Sverige/Danmark, antar jeg) er flotte. Men mye vil ha mer, virker det som.

Enig med deg!

Ordningene vi har i Norge er veldig bra. I forhold til de fleste andre land i Europa, har vi en permisjonsordning som mødre i andre land misunner oss for.

Det er nok noe med at man er vant med det man har, og gjerne kunne tenkt seg litt mer..

Det er dyrt å bo og leve i andre land enn Norge også. De fleste steder har de langt høyere barnehageutgifter og det å eie egen leilighet er altfor dyrt for veldig mange.

Familier bor gjerne i små og trange leiligheter, mens det for mange i Norge ville blitt altfor trangt. Det er nok ikke så vanlig overalt at alle barn har hvert sitt rom. Har inntrykk av at de fleste barn har det i Norge.

Selvsagt kan man få si at man er sliten og lei, men ved daglig gnåling over lengre tid kan man jo begynne å lure på om man kanskje burde ta noen grep. Det kan jo ikke være godt for noen om mor er konstant sliten.

[Glimtipper]

Enig med deg!

Ordningene vi har i Norge er veldig bra. I forhold til de fleste andre land i Europa, har vi en permisjonsordning som mødre i andre land misunner oss for.

Det er nok noe med at man er vant med det man har, og gjerne kunne tenkt seg litt mer..

Det er dyrt å bo og leve i andre land enn Norge også. De fleste steder har de langt høyere barnehageutgifter og det å eie egen leilighet er altfor dyrt for veldig mange.

Familier bor gjerne i små og trange leiligheter, mens det for mange i Norge ville blitt altfor trangt. Det er nok ikke så vanlig overalt at alle barn har hvert sitt rom. Har inntrykk av at de fleste barn har det i Norge.

Selvsagt kan man få si at man er sliten og lei, men ved daglig gnåling over lengre tid kan man jo begynne å lure på om man kanskje burde ta noen grep. Det kan jo ikke være godt for noen om mor er konstant sliten.

Akkurat

[Sofline]

Om det er mer akseptert eller ikke burde ikke bety noe for den enkeltes valg. Det er mer akseptert å få to barn enn fire barn, men man lar da ikke det avgjøre hvor mange unger man får allikevel.

Og selv om mye er litt billigere her (bil, mat), så koster barnehage fire ganger så mye og huspriser/husleie er nesten på samme nivå. I tillegg tjener man betydelig mindre penger her.

Det handler om hva man vil prioritere i ende og annen. Jeg synes ordningene i Norge (og Sverige/Danmark, antar jeg) er flotte. Men mye vil ha mer, virker det som.

''Om det er mer akseptert eller ikke burde ikke bety noe for den enkeltes valg.''

Nei, det burde det ikke, men det gjør det. Dessuten vil jeg anta det er litt morsommere å gå hjemme hvis det også er et par andre i nærheten som gjør det, både for den hjemmeværende og for barna så de har noen å leke med uten å skulle dra et sted for å være i åpen barnehage eller lignende.

[Sofline]

Nei, men man kan prioritere livet sitt annerledes. En av foreldrene kan benytte seg av hjemmekontor, en av foreldrene kan gå ned i stilling, en av foreldrene kan være hjemmeværende en stund, begge foreldrene kan finne en bedre arbeidsfordeling, man kan betale for au pair, man kan betale for en barnevakt, man kan betale for husvask.

Ikke råd? Kutt ned til en bil. Kjøp et mindre hus og la barna dele rom. Kjøp møbler, klær og elektrisk utstyr brukt. Om det akkurat går rundt som det er, selv om alle disse tingene har blitt gjort - se om man kan få støtte man ikke vet om. Sjekk hvordan skatten blir om man går ned i stilling, mulig man ikke taper så mye på det. Se hvor mye man sparer på å kutte ned på barnehage og SFO-utgifter osv.

Ikke ønskelig? Da er man jo glad i livet slik det er, selv om man er litt sliten. Og da er det jo greit

Jeg kan jo svare på dette hvordan det ville bli hvis jeg hadde hatt lyst til å omprioritere.

''Nei, men man kan prioritere livet sitt annerledes. En av foreldrene kan benytte seg av hjemmekontor,''

Ikke aktuelt med den type jobb samboeren min har. Jeg er student.

''en av foreldrene kan gå ned i stilling,''

Heller ikke mulig eller no vi ville hatt råd til.

''en av foreldrene kan være hjemmeværende en stund, begge foreldrene kan finne en bedre arbeidsfordeling,''

Fortsatt ikke mulig.

''man kan betale for au pair, man kan betale for en barnevakt, man kan betale for husvask.''

Ikke råd, aner ikke hvem den barnevakta skulle vært og ikke råd.

''Ikke råd? Kutt ned til en bil.''

Har bare en, og det blir brukt svært sjelden. Hadde vi ikke hatt den hadde vi stort sett aldri fått sett familien.

''Kjøp et mindre hus og la barna dele rom.''

Vi bor allerede på to rom, mindre er uaktuelt.

''Kjøp møbler, klær og elektrisk utstyr brukt.''

Jeg husker knapt nok når jeg sist kjøpte noe av det du nevner der. Sønnen min går stort sett i arveklær.

''Om det akkurat går rundt som det er, selv om alle disse tingene har blitt gjort - se om man kan få støtte man ikke vet om. Sjekk hvordan skatten blir om man går ned i stilling, mulig man ikke taper så mye på det. Se hvor mye man sparer på å kutte ned på barnehage og SFO-utgifter osv.''

Sønnen vår har allerede halv plass i barnehagen (selv om vi begge jobber/studerer fulltid).

Jada, jeg skjønner hva du mener, men det er ikke mulig for alle å omprioritere.

[Sofline]

''Så får de barn- dvs økte utgifter....''

Bortsett fra behov for større bolig synes jeg ikke utgiftene gikk opp etter at jeg/vi fikk barn. Snarere tvert i mot - det ble jo brått nærmest slutt på å gå ut på restauranter og på byen, og det ble mindre tid til alskens innkjøp til hus og meg selv :-).

Når barna blir større og mer kravstore blir nok situasjonen en litt annen.

Det er jo ikke alle som bruker mye penger på restauranter osv. før man får barn heller, og større bolig er jo et stort innhugg i budsjettet for de fleste.

[Sofline]

Vi fikk barn da barnehageutgiftene ikke hadde noen "tak". Husker vi betalte rundt 6000 pr mnd i barnehage for to barn.

Selv ikke i den villeste studietid brukte vi så mye på uteliv pr mnd. ;-)

Det er ingenting. Jeg kjenner en som betalte nesten 6000 kr i måneden for ett barn.

[Glimtipper]

Jeg kan jo svare på dette hvordan det ville bli hvis jeg hadde hatt lyst til å omprioritere.

''Nei, men man kan prioritere livet sitt annerledes. En av foreldrene kan benytte seg av hjemmekontor,''

Ikke aktuelt med den type jobb samboeren min har. Jeg er student.

''en av foreldrene kan gå ned i stilling,''

Heller ikke mulig eller no vi ville hatt råd til.

''en av foreldrene kan være hjemmeværende en stund, begge foreldrene kan finne en bedre arbeidsfordeling,''

Fortsatt ikke mulig.

''man kan betale for au pair, man kan betale for en barnevakt, man kan betale for husvask.''

Ikke råd, aner ikke hvem den barnevakta skulle vært og ikke råd.

''Ikke råd? Kutt ned til en bil.''

Har bare en, og det blir brukt svært sjelden. Hadde vi ikke hatt den hadde vi stort sett aldri fått sett familien.

''Kjøp et mindre hus og la barna dele rom.''

Vi bor allerede på to rom, mindre er uaktuelt.

''Kjøp møbler, klær og elektrisk utstyr brukt.''

Jeg husker knapt nok når jeg sist kjøpte noe av det du nevner der. Sønnen min går stort sett i arveklær.

''Om det akkurat går rundt som det er, selv om alle disse tingene har blitt gjort - se om man kan få støtte man ikke vet om. Sjekk hvordan skatten blir om man går ned i stilling, mulig man ikke taper så mye på det. Se hvor mye man sparer på å kutte ned på barnehage og SFO-utgifter osv.''

Sønnen vår har allerede halv plass i barnehagen (selv om vi begge jobber/studerer fulltid).

Jada, jeg skjønner hva du mener, men det er ikke mulig for alle å omprioritere.

Jeg tar forbehold om at det ikke går for alle. Men om dere har det så trangt fysisk og økonomisk + stressende, hvorfor velger du nå å få et barn til?

Du burde selvfølgelig ikke svare, men du forstår sikkert spørsmålet

Jada, det finnes de det ikke går rundt for allerede. Og da har de det slitsomt. Det forstår jeg. Men å skylde på at ordningene for småbarnsfamilier ikke er gode nok klarer jeg absolutt ikke å forstå. Man må ordne opp i sitt eget liv også. Man kan ikke bare anta at staten fikser opp hver gang man maler seg selv inn i et hjørne.

[Sofline]

finn.no

Han har vært grei å ha med å gjøre i dag, så jeg tror jeg venter litt... :-)

[Glimtipper]

Det er ingenting. Jeg kjenner en som betalte nesten 6000 kr i måneden for ett barn.

Prøv 10 000

[Gjest Elextra]

Det er jo ikke alle som bruker mye penger på restauranter osv. før man får barn heller, og større bolig er jo et stort innhugg i budsjettet for de fleste.

Skjønner det.

[Sofline]

Jeg tar forbehold om at det ikke går for alle. Men om dere har det så trangt fysisk og økonomisk + stressende, hvorfor velger du nå å få et barn til?

Du burde selvfølgelig ikke svare, men du forstår sikkert spørsmålet

Jada, det finnes de det ikke går rundt for allerede. Og da har de det slitsomt. Det forstår jeg. Men å skylde på at ordningene for småbarnsfamilier ikke er gode nok klarer jeg absolutt ikke å forstå. Man må ordne opp i sitt eget liv også. Man kan ikke bare anta at staten fikser opp hver gang man maler seg selv inn i et hjørne.

Samboeren min har fått en ny stilling, så han går opp litt i lønn. Dessuten regner vi med å flytte snart, så bosituasjonen ikke lenger vil se så håpløs ut. Vi lever ikke akkurat på fattigdomsgrensen. Vi har så vi klarer oss, men heller ikke mer. Vi kommer neppe til å bli rikere i fremtiden heller.

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke mener at ordningene for småbarnsfamilier ikke er gode nok i dag. Men de ordningene legger samtidig opp til at det er vanskelig for å de fleste å klare seg på en inntekt. Hadde for eksempel barnehagene vært dyrere og flere hadde gått hjemme med barna, hadde boligprisene sannsynligvis vært litt lavere.

[Sofline]

Prøv 10 000

Ikke særlig misunnelsesverdig...

[Sofline]

Enig med deg!

Ordningene vi har i Norge er veldig bra. I forhold til de fleste andre land i Europa, har vi en permisjonsordning som mødre i andre land misunner oss for.

Det er nok noe med at man er vant med det man har, og gjerne kunne tenkt seg litt mer..

Det er dyrt å bo og leve i andre land enn Norge også. De fleste steder har de langt høyere barnehageutgifter og det å eie egen leilighet er altfor dyrt for veldig mange.

Familier bor gjerne i små og trange leiligheter, mens det for mange i Norge ville blitt altfor trangt. Det er nok ikke så vanlig overalt at alle barn har hvert sitt rom. Har inntrykk av at de fleste barn har det i Norge.

Selvsagt kan man få si at man er sliten og lei, men ved daglig gnåling over lengre tid kan man jo begynne å lure på om man kanskje burde ta noen grep. Det kan jo ikke være godt for noen om mor er konstant sliten.

''Det er dyrt å bo og leve i andre land enn Norge også. De fleste steder har de langt høyere barnehageutgifter og det å eie egen leilighet er altfor dyrt for veldig mange.''

Ja, det er dyrt å bo i andre land også, men Norge er ikke nødvendigvis det beste landet å bo i hvis man sammenligner lønninger med hva ting koster. Jeg leste i en eller annen avis i sommer at Oslo ligger på en 17. plass blant byer når det gjelder kjøpekraft. Mange europeiske byer kom langt bedre ut.

[double]

''Det er dyrt å bo og leve i andre land enn Norge også. De fleste steder har de langt høyere barnehageutgifter og det å eie egen leilighet er altfor dyrt for veldig mange.''

Ja, det er dyrt å bo i andre land også, men Norge er ikke nødvendigvis det beste landet å bo i hvis man sammenligner lønninger med hva ting koster. Jeg leste i en eller annen avis i sommer at Oslo ligger på en 17. plass blant byer når det gjelder kjøpekraft. Mange europeiske byer kom langt bedre ut.

Er det bare det beste som er godt nok da? Og 17. plass av hvor stort antall byer?

[Glimtipper]

Samboeren min har fått en ny stilling, så han går opp litt i lønn. Dessuten regner vi med å flytte snart, så bosituasjonen ikke lenger vil se så håpløs ut. Vi lever ikke akkurat på fattigdomsgrensen. Vi har så vi klarer oss, men heller ikke mer. Vi kommer neppe til å bli rikere i fremtiden heller.

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke mener at ordningene for småbarnsfamilier ikke er gode nok i dag. Men de ordningene legger samtidig opp til at det er vanskelig for å de fleste å klare seg på en inntekt. Hadde for eksempel barnehagene vært dyrere og flere hadde gått hjemme med barna, hadde boligprisene sannsynligvis vært litt lavere.

''Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke mener at ordningene for småbarnsfamilier ikke er gode nok i dag. Men de ordningene legger samtidig opp til at det er vanskelig for å de fleste å klare seg på en inntekt. Hadde for eksempel barnehagene vært dyrere og flere hadde gått hjemme med barna, hadde boligprisene sannsynligvis vært litt lavere.''

Det har ikke skjedd i England. Vi betaler 7500 kroner måneden + council tax (ca. 800 kroner måneden) + vann (ca. 500 kroner måneden) + strøm/gass (ca. 1000 kroner måneden). Og ja, vi lever på en lønning. Ikke fordi vi vil, men fordi jeg ikke har fått jobb, siden finanskrisen har satt inn for fullt. Hele lønningen går til huset og utgiftene. Vi har akkurat råd til mat (billigste vi får til) og litt barnehage for guttungen. Barnehagen er utrolig viktig på grunn av språkproblemene hans. Han går mye mindre enn halv tid, men vi betaler over 3000 kroner måneden.

[Sofline]

Er det bare det beste som er godt nok da? Og 17. plass av hvor stort antall byer?

Nei, men det er mange som har inntrykk av at man tjener så mye bedre i Norge enn i andre land. Jeg husker ikke hvor mange byer det var snakk om.