utdannelse og status

[Gjest trist jente]

I utgangspunktet tenker jeg at det er opp til den enkelte å velge utdannelse og yrke etter evner og interesser. Jeg ønsker å tro at jeg valgte fritt, men innser at jeg ikke helt gjorde det. Jeg var preget av familie og venner rundt som hadde mer eller mindre uuttalte forventninger til meg. Jeg begynte på en veldig høystatusutdannelse men sluttet og begynte på noe annet, fremdeles høyere utdanning men ikke så utpreget status. Jeg måtte ta en del runder med meg selv, og det var lettere og treffe folk jeg ikke så til hverdags da jeg tok statusutdannelsen - Oj, kom du inn på det!! Da jeg hadde byttet og fortalte hva jeg studerte var det mer "åja". Det var et bevisst valg fra min side, men ble likevel litt overrasket over reaksjonene.

Nå skal det sies at jeg kommer fra et miljø der det å ikke ta høyere utdannelse for langt de fleste ikke er et alternativ. Med tanke på forventninger fra venner og familie. Man kan selvsagt velge å ikke la dette styre, men det er ikke så lett er min erfaring.

Min andre utdannelse trengs i samfunnet, det gjør min første og men den vil "alle" ta. Jeg følte litt at da jeg kom inn så var jeg forpliktet til å si ja til plassen. Da jeg søkte ønsket jeg vel egentlig ikke å komme inn men følte jeg måtte søke med de karakterene jeg hadde. Hadde et lite håp om ikke å komme inn, men visste likevel at jeg var sikret plass. Vet ikke hvordan jeg hadde tatt det å ikke komme inn, må nok innrømme at det hadde føltes som et nederlag. At jeg selv valgte det bort etter en stund og istedet tok en utdannelse jeg mener er viktig og som jeg brenner er jeg idag veldig glad for. Syntes utdannelsen jeg begynte på var spennende faglig, men følte mange valgte denne utdannelsen fordi det ga stauts og penger, ikke av genuin interesse. Begge mine utdannelser er i forhold til arbeid med mennesker, og jeg synes det er skremmende med dem som velger "menneskeutdannelse" utifra sosialstatus og penger. Mange av de jeg først gikk på kull med ville jeg for alt i verden ikke truffet på om jeg hadde trengt hjelp. Man kan jo håpe at utdannelsen jobber ifht holdninger, men min erfaring er ikke det.

De aller fleste av mine venner har høyere utdannelse, men ikke alle. Jeg har tenkt mye over dette og føler ikke at jeg har noen fordommer mot dem som ikke har valgt høyere utdannelse. For meg er det viktig at man velger det som interesserer en, det er der man kan gjøre en god jobb.

Slik jeg tenker nå vil jeg alltid jobbe på "gulvet", det er der jeg får kontakt og kan hjelpe. Det er nok sannsynlig at jeg vil ta en etterutdanning, men sjef skal jeg ikke bli!

Jeg prøver ikke ha fordommer mot visse yrker, jeg er det bevisst og det tror jeg hjelper meg. Det er imidlertid viktig å ha noe felles å snakke om. Ha samtaleemner der alle kan delta. Dette lar seg ikke alltid gjøre, men jeg synes jo det er spennende å høre om andres jobbutfordringer.

Møt hver person som et genuint menneske. Vær interessert.

De som velger yrke utifra sosial status og lønn er skumle. Min erfaring er at de ofte har et nedlatende forhold til sine medmennesker.

Men man er også selv med å påvirke hvordan man blir møtt. Har man en holdning "unnskyld at jeg er til, du er lege jeg er murer jeg betyr ingenting" vil dette påvirke kommunikasjonen.

Det er lett å si andre har fordommer, men svært få er fri for fordommer - det være seg iforhold både til seg selv og andre. Føler man selv man stiller svakt tror jeg man lettere vil se etter tegn på at den andre betrakter deg som mindreverdig. Og den som leter lenge nok finner...

[jubalong70]

Godt innlegg

[Gjest trist jente]

Godt innlegg

takk, bare noen tanker som ble satt igang av psykiater/murer-tråden. Var litt rotete når jeg leser den nå synes jeg. Men er noe jeg tenker på.

[jubalong70]

takk, bare noen tanker som ble satt igang av psykiater/murer-tråden. Var litt rotete når jeg leser den nå synes jeg. Men er noe jeg tenker på.

Joda, litt rotete var det, men budskapet kom godt frem - og jeg er helt enig med deg.

Og det å skrive rotete er helt i orden det, da får man skrevet av seg ting man tenker uten å måtte sensurere seg selv.

[Gjest mikkelina]

takk, bare noen tanker som ble satt igang av psykiater/murer-tråden. Var litt rotete når jeg leser den nå synes jeg. Men er noe jeg tenker på.

Vi er ulike, noen ønsker å bestemme, andre trives med å få oppgaver tildelt. Noen trives i rampelyset, andre vil helst trekke i trådene bak sceneteppet. Og noen må vaske gulv og tømme søppel.

Selv har jeg sittet i en stilling som er litt mer fremtredende enn jeg ønsker de siste årene. Er i ferd med å gjøre noen grep nå for å endre på situasjonen, og det føles på en måte veldig skremmende å gå fra det man tross alt kjenner, men jeg vet det er riktig.....