4-åringen vil bo hos pappaen

[Glimtipper]

4-åringen har sett pappaen hver sjette uke i det siste. Etter to år med ustabilt samvær har han for første gang dukket opp hver gang han skal, uten utsettelser eller unnskyldninger. Dessverre har dette hatt en uheldig effekt.

Barnet husker nå faren fra gang til gang. Når han er sammen med han bor de hos besteforeldrene, så det er skikkelig sirkus. Nye klær, nye leker, katt, masse utflukter, masse oppmerksomhet, masse mennesker.

Mens 4-åringen var der denne helgen hadde han fortalt faren og alle som hørte på at jeg ikke liker han og at han må gjemme seg for meg når han er hjemme.

Uff, tårene renner bare jeg skriver det. Jeg aner virkelig ikke hvorfor han sa noe slikt og jeg spurte han om han ikke tror jeg er glad i han. Han forsto ikke spørsmålet (språkforstyrrelse), så jeg bare forsikret han en ekstra gang om at vi elsker han og det er derfor vi tar vare på han. Både jeg og stefaren sier vi er glad i han minst en gang om dagen, om ikke flere. Jeg spurte hvorfor han hadde sagt at han måtte gjemme seg for meg. Han sa at det var fordi han vil ha pappaen tilbake og han vil bo hos han.

Jeg tror ikke sønnen min forstår hva han sier, men jeg er allikevel ganske fra meg.

Skal vi bare overse denne oppførselen og løgnene ang. meg? Skal vi snakke mer med gutten om det? Skal vi la han flytte land igjen og bos hos pappaen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skal først og fremst huske på dette:

Du er voksen.

Han er 4 år.

Det er du som vet hva som er best for han i minst 12 år til.

[Gjest mallet]

Han er altfor liten til å påvirke slike avgjørelser selv. Dessuten er mer flytting sannsynligvis det siste han trenger. Han trenger trygghet og stabilitet. Snakk med pappaen og familien hans om situasjonen og pass på at dere begge (dvs du og pappaen) gjør det klart for gutten at både mamma og pappa elsker ham, uansett. Og at dere har bestemt at han skal bo hos mamma.

Det er vanskelig å unngå at det blir ekstra mye stas hos samværsforelder når de ses så sjelden, men det går kanskje an å be dem tone det ned litt av hensyn til gutten.

[Glimtipper]

Du skal først og fremst huske på dette:

Du er voksen.

Han er 4 år.

Det er du som vet hva som er best for han i minst 12 år til.

Tusen takk for den forsikringen.

Jeg er bare usikker på om hva han sa betyr at han ikke trives hos oss eller om han bare har kommet i den alderen hvor barn lyver litt tilfeldig.

[Glimtipper]

Han er altfor liten til å påvirke slike avgjørelser selv. Dessuten er mer flytting sannsynligvis det siste han trenger. Han trenger trygghet og stabilitet. Snakk med pappaen og familien hans om situasjonen og pass på at dere begge (dvs du og pappaen) gjør det klart for gutten at både mamma og pappa elsker ham, uansett. Og at dere har bestemt at han skal bo hos mamma.

Det er vanskelig å unngå at det blir ekstra mye stas hos samværsforelder når de ses så sjelden, men det går kanskje an å be dem tone det ned litt av hensyn til gutten.

''Det er vanskelig å unngå at det blir ekstra mye stas hos samværsforelder når de ses så sjelden, men det går kanskje an å be dem tone det ned litt av hensyn til gutten.''

Takk for rådene og det konkrete forslaget. Jeg tror kanskje jeg skal nevne det forsiktig før neste samvær. Jeg ønsker bare ikke at det skal bli tatt ille opp av eksen og foreldrene hans.

[Gjest mallet]

Tusen takk for den forsikringen.

Jeg er bare usikker på om hva han sa betyr at han ikke trives hos oss eller om han bare har kommet i den alderen hvor barn lyver litt tilfeldig.

Et så lite barn forstår ikke hvor sterke ordene de bruker kan være, og ofte ikke helt hva de betyr. En liten gutt som er lei seg og savner mamma eller pappa kan fort si noe som kanskje føles riktig for ham der og da. Jeg ville ikke tatt et enkelt utsagn som dette som "bevis" på at han mistrives generelt.

[Katt-ja]

Skjønner jo at det der var sårt!

Men 4-åringer sier jo masse sære ting... Har utallige historier om mine med de mest vanvittige fantasier og rare historier.

At nye leker og katt kan friste er jo ikke rart - men jeg tenker nok pipen hadde fått en annen lyd om han faktisk hadde flyttet og dere som han er vant med i hverdagen ikke hadde vært der mesteparten av tiden.

[filiokus81]

En venn av meg skrek en gang som treåring helt umotivert foran morens tre besøkende venninner: "Nei mamma, vær så snill å ikke lås meg inne i kjelleren nå igjen!"

Barn sier mye rart. Jeg er helt enig med psykiateren, du vet hva som er best for sønnen din. Faren har jo i beste fall oppført seg tvilsomt de siste årene. Å flytte er ingen god løsning.

Behold troen på den gode jobben du gjør, fortsett med stø kurs fremover!

[Glimtipper]

Et så lite barn forstår ikke hvor sterke ordene de bruker kan være, og ofte ikke helt hva de betyr. En liten gutt som er lei seg og savner mamma eller pappa kan fort si noe som kanskje føles riktig for ham der og da. Jeg ville ikke tatt et enkelt utsagn som dette som "bevis" på at han mistrives generelt.

Ok, takk for det

[Glimtipper]

Skjønner jo at det der var sårt!

Men 4-åringer sier jo masse sære ting... Har utallige historier om mine med de mest vanvittige fantasier og rare historier.

At nye leker og katt kan friste er jo ikke rart - men jeg tenker nok pipen hadde fått en annen lyd om han faktisk hadde flyttet og dere som han er vant med i hverdagen ikke hadde vært der mesteparten av tiden.

Takk. Du har nok rett.

Jeg vet vel innerst inne at det er irrasjonelt av meg å ta dette til meg. Jeg tror det var noe med tvilen til eksen også, når han ringte i dag for å fortelle meg hva han sa. Som om han sjekket med meg om det var sant.

*rsite det av seg* Hverdagen er tilbake snart

[Gjest Ha tro på deg selv!]

''Skal vi bare overse denne oppførselen og løgnene ang. meg?''

Hvordan er ditt forhold til pappan nå - kan du snakke med han om dette?

''Skal vi snakke mer med gutten om det?''

Jeg ville nok ikke ha tatt opp den konkrete saken, men snakket mye om det å snakke sant. Og hva sant er, og hva løgn er. Øve på å skille mellom dem.

''Skal vi la han flytte land igjen og bos hos pappaen?''

Selvfølgelig ikke. :-)

[Glimtipper]

En venn av meg skrek en gang som treåring helt umotivert foran morens tre besøkende venninner: "Nei mamma, vær så snill å ikke lås meg inne i kjelleren nå igjen!"

Barn sier mye rart. Jeg er helt enig med psykiateren, du vet hva som er best for sønnen din. Faren har jo i beste fall oppført seg tvilsomt de siste årene. Å flytte er ingen god løsning.

Behold troen på den gode jobben du gjør, fortsett med stø kurs fremover!

Haha. Det minner meg om da jeg var 2 år og i en garderobe sammen med mamma. Hun oppdaget et blåmerke på armen min og spurte hva jeg hadde gjort meg.

"Husker du ikke, mamma, det var jo der du slo meg?" svarte jeg, høyt og tydelig. Mamma har aldri rørt meg i sinne. Stakkar, hun ble uglesett i ukesvis av de andre etter det.

Takk, filiokus

[mariaflyfly]

Glimtipper, da. Selvfølgelig skal ikke guttungen flytte til faren sin.

Never trust a 4 year old. Og det vet du.

Da sønnen min var i 4-års alderen spiste vi middag hos oldeforeldrene hans. Da han et øyeblikk ikke fikk full oppmerksomhet fra alle ved middagsbordet, satte han opp et sørgelig ansikt og sa med skjelvende stemme: "Mamma slår meg". Oldemor reagerte selvsagt med en gang: "Hva er det du sier???" Og guttungen svarte med enda mer skjelvende (teatralsk) stemme: "Henne SPARKER også".

Noe jeg selvsagt ikke gjorde.

Det er flott at pappaen endelig stiller opp på samvær, og at han er hurrapappa er ikke noe annet å vente. Guttungen skal selvfølgelig fortsette å bo sammen med deg.

[Glimtipper]

Glimtipper, da. Selvfølgelig skal ikke guttungen flytte til faren sin.

Never trust a 4 year old. Og det vet du.

Da sønnen min var i 4-års alderen spiste vi middag hos oldeforeldrene hans. Da han et øyeblikk ikke fikk full oppmerksomhet fra alle ved middagsbordet, satte han opp et sørgelig ansikt og sa med skjelvende stemme: "Mamma slår meg". Oldemor reagerte selvsagt med en gang: "Hva er det du sier???" Og guttungen svarte med enda mer skjelvende (teatralsk) stemme: "Henne SPARKER også".

Noe jeg selvsagt ikke gjorde.

Det er flott at pappaen endelig stiller opp på samvær, og at han er hurrapappa er ikke noe annet å vente. Guttungen skal selvfølgelig fortsette å bo sammen med deg.

Takk

Jeg er litt hormonell i dag, om det forklarer saken?

[mariaflyfly]

Takk

Jeg er litt hormonell i dag, om det forklarer saken?

Det forklarer saken.

[Glimtipper]

''Skal vi bare overse denne oppførselen og løgnene ang. meg?''

Hvordan er ditt forhold til pappan nå - kan du snakke med han om dette?

''Skal vi snakke mer med gutten om det?''

Jeg ville nok ikke ha tatt opp den konkrete saken, men snakket mye om det å snakke sant. Og hva sant er, og hva løgn er. Øve på å skille mellom dem.

''Skal vi la han flytte land igjen og bos hos pappaen?''

Selvfølgelig ikke. :-)

Takk for konkrete råd

Jeg skal ta det opp med pappaen, som også virker veldig lei seg. Jeg tror nesten jeg må forklare for han også at sønnen vår sier sånt nå fordi alt er hurra-med-sukker-på de helgene han ser han. Ikke fordi han lider resten av tiden og savner pappaen konstant.

[Katt-ja]

Takk

Jeg er litt hormonell i dag, om det forklarer saken?

Ehh - du trenger da ingen forklaringer - det der hadde vært sårt uansett hormon-nivå - både selve uttalelsene - og det at de ble ytret i påhør av folk fra den andre siden!

Hvis du i tillegg er hormonell - vel, da er det nesten rart at du har kommet deg ut av sengen ;-)

[Gjest Ha tro på deg selv!]

Takk for konkrete råd

Jeg skal ta det opp med pappaen, som også virker veldig lei seg. Jeg tror nesten jeg må forklare for han også at sønnen vår sier sånt nå fordi alt er hurra-med-sukker-på de helgene han ser han. Ikke fordi han lider resten av tiden og savner pappaen konstant.

Det er ikke så vanskelig å forstå at faren vil gjøre litt ekstra stas på gutten når han ser han sjelden, men det er tydelig at gutten ikke helt forstår forskjellen på hverdag og fest enda. Det kan du jo også si til faren, uten å dermed samtidig si at han må gjøre helgene kjedeligere.

(Mine barn har også påstått at jeg har slått, sparket og kløpet dem. De har også sagt det samme om sin far. Så, ifølge disse forklaringene burde vi vært fratatt våre barn for lengst. :-))

[Glimtipper]

Ehh - du trenger da ingen forklaringer - det der hadde vært sårt uansett hormon-nivå - både selve uttalelsene - og det at de ble ytret i påhør av folk fra den andre siden!

Hvis du i tillegg er hormonell - vel, da er det nesten rart at du har kommet deg ut av sengen ;-)

Haha, ikke sant

Det var nesten så jeg ga opp hele prosjekt:familie og lot alle seile sin egen sjø de neste årene, så det var vel dramatisk nok

[astridny]

En venn av meg skrek en gang som treåring helt umotivert foran morens tre besøkende venninner: "Nei mamma, vær så snill å ikke lås meg inne i kjelleren nå igjen!"

Barn sier mye rart. Jeg er helt enig med psykiateren, du vet hva som er best for sønnen din. Faren har jo i beste fall oppført seg tvilsomt de siste årene. Å flytte er ingen god løsning.

Behold troen på den gode jobben du gjør, fortsett med stø kurs fremover!

Hehehe.

Får håpe at ikke mine unger finner på slike ting. :-)