4-åringen vil bo hos pappaen

[Lillemus]

Da kan jo jeg komme med en historie jeg også. ) En dame jeg kjenner hadde en gang med seg ungen sin på bussen, ungen var vel da 3-4 år gammel. Plutselig, helt ut av det blå!, sier ungen:"Hvorfor slår du meg mamma? Hvorfor gjør du sånt?" Stakkars mor - hun er vel omtrent den snilleste jeg vet og har aldri rørt ungene sine på den måten! )

Ta det helt med ro du - du er en fantastisk mor for gutten din og han skal fortsette å bo hos deg i mange år ennå. )

[Lotte :o)]

Da kan jo jeg komme med en historie jeg også. ) En dame jeg kjenner hadde en gang med seg ungen sin på bussen, ungen var vel da 3-4 år gammel. Plutselig, helt ut av det blå!, sier ungen:"Hvorfor slår du meg mamma? Hvorfor gjør du sånt?" Stakkars mor - hun er vel omtrent den snilleste jeg vet og har aldri rørt ungene sine på den måten! )

Ta det helt med ro du - du er en fantastisk mor for gutten din og han skal fortsette å bo hos deg i mange år ennå. )

Husker plutselig en handlerunde på obs for 3-4 år siden... *sukk*

Mellomsten gikk fra konseptene om hoia rundt, jeg hanka han inn, og holdt rundt overarma hans. "Slutt med dette tullet", sa jeg, osv. Han hyyylte høyt: "Ikke klip meg sånn i arma mamma. Æ får stooore blåflekka! AUAUAU! " Jeg følte blikkene etter meg...

*dån* ;-(

[Lillemus]

[quote name=Lotte )' timestamp='1252338962' post='4207790]

Husker plutselig en handlerunde på obs for 3-4 år siden... *sukk*

Mellomsten gikk fra konseptene om hoia rundt, jeg hanka han inn, og holdt rundt overarma hans. "Slutt med dette tullet", sa jeg, osv. Han hyyylte høyt: "Ikke klip meg sånn i arma mamma. Æ får stooore blåflekka! AUAUAU! " Jeg følte blikkene etter meg...

*dån* ;-(

Kjeeeempegøy.... De kan være skikkelig utspekulerte disse små gitt.

[frosken]

Jeg har en nevø som i 3-4 års alderen fortalte høyt og tydelig under en familiemiddag at noen ganger fikk han lov til å holde tissen til pappaen når pappaen skulle tisse...

Pappaen var tross alt glad for at det var under familiemiddagen og ikke i barnehagen han fremsatte sine påstander...*s*

Du vet at gutten din må bo hos deg, og ikke legg vekt på at han finner på historier for å fenge pappaens oppmerksomhet.

[Liliaceae]

Jeg har en nevø som i 3-4 års alderen fortalte høyt og tydelig under en familiemiddag at noen ganger fikk han lov til å holde tissen til pappaen når pappaen skulle tisse...

Pappaen var tross alt glad for at det var under familiemiddagen og ikke i barnehagen han fremsatte sine påstander...*s*

Du vet at gutten din må bo hos deg, og ikke legg vekt på at han finner på historier for å fenge pappaens oppmerksomhet.

He, he, skjønner godt om pappaen ble en smule flau under familiesammenkomsten!!!!

[Gjest togli]

Fireåringer klarer ikke å ta stilling til slike spørsmål selv. Klart en pappa han ser sjelden (og som bare gjør gøyale ting når de er sammen) er mye mer spennende enn deg som han ser hver dag!

Gutten din vil helt sikkert sette deg på prøve gang på gang. Da gjelder det å tenke at grunnen til at han gjør dette, er at han føler seg veldig trygg på deg og vet du elsker ham uansett hva som skjer :-)

Når sønnen din forteller deg at han vil bi hos pappa, så kan du si at det er så koselig at han trives sammen med pappaen sin, men at han skal bo mest hos deg - og at du er kjempeglad i ham. Deretter får du bare forsøke å avlede oppmerksomheten hans

[filiokus81]

Haha. Det minner meg om da jeg var 2 år og i en garderobe sammen med mamma. Hun oppdaget et blåmerke på armen min og spurte hva jeg hadde gjort meg.

"Husker du ikke, mamma, det var jo der du slo meg?" svarte jeg, høyt og tydelig. Mamma har aldri rørt meg i sinne. Stakkar, hun ble uglesett i ukesvis av de andre etter det.

Takk, filiokus

;o)

[Elis31]

Da kan jo jeg komme med en historie jeg også. ) En dame jeg kjenner hadde en gang med seg ungen sin på bussen, ungen var vel da 3-4 år gammel. Plutselig, helt ut av det blå!, sier ungen:"Hvorfor slår du meg mamma? Hvorfor gjør du sånt?" Stakkars mor - hun er vel omtrent den snilleste jeg vet og har aldri rørt ungene sine på den måten! )

Ta det helt med ro du - du er en fantastisk mor for gutten din og han skal fortsette å bo hos deg i mange år ennå. )

Poden min sa i baksetet hvor han satt sammen med svigemor, mamma bruker å slå meg. Jeg ble målløs, og kommenterte det og ba mannen min si noe. Men han sa ikke et pip. Vet ikke hvem jeg ble mest irritert på *gnurf*

Det verste var at poden min var langt større. Kanskje 7 år.

Forundret meg ikke om svigemor trodde på han heller. Jeg er jo tross alt en svigerdatter

[laban]

[quote name=Lotte )' timestamp='1252338962' post='4207790]

Husker plutselig en handlerunde på obs for 3-4 år siden... *sukk*

Mellomsten gikk fra konseptene om hoia rundt, jeg hanka han inn, og holdt rundt overarma hans. "Slutt med dette tullet", sa jeg, osv. Han hyyylte høyt: "Ikke klip meg sånn i arma mamma. Æ får stooore blåflekka! AUAUAU! " Jeg følte blikkene etter meg...

*dån* ;-(

Sønnen til en kollega av mannen min måtte i sin tid bæres ut av et kjøpesenter, etter å ha satt igang et raserianfall.

"Hjelp, hjelp - politiet må hjelpe Øyvind!" ropte junior høyt gjentatte ganger, mens han sprellende ble båret over parkeringsplassen.

Akkurat da var faren glad de ikke bodde i USA.

[laban]

Det er ganske vanlig å ville flytte i den alderen.

Jeg har skrevet mange innlegg på Adopsjonsforum om det, når mødrene der har vært fortvilet over at småbarna sier de ønsker å flytte tilbake til fødelandet sitt. Gjerne i situasjoner der de ikke er helt fornøyd med regler og grenser på hjemmebane. Slike utsagn treffer selvfølgelig enkelte adoptivforeldre ganske så bra. Jeg har da forsikret dem om at min høyst biologiske sønn også meldte flytting flere ganger, gjerne til en eldre nabogutt der det var temmelig frie tøyler med hensyn til leggetider og hvilke filmer man fikk se.

Det er ikke så rart at det frister å bo hos en sirkuspappa. Blir det fastere samvær, håper jeg dere klarer å lage en viss balanse, uten at noen blir såret. Også i familier der foreldrene bor sammen, kan det være en vanskelig balansegang hvis den ene blir oppdrageren og den andre blir den kule som ikke synes det er så nøye. Uten å gå i detalj, kan jeg fortelle om en viss erfaring her :-|

Det siste gutten din trenger er flere omveltninger. Men det vet dere jo.

[UlrikkeE]

Nei, han skal ikke flytte noe sted!

Min snuppe som fyller 4 i november kommer støtt og stadig med lignende uttalelser (men siden pappa'n og jeg bor sammen, og hun derfor ikke skal flytte til en annen forelder, så tar vi det kanskje mer med en klype salt...)

Hun vil ha en annen mamma, en mamma med svart hår (jeg har IKKE svart hår), hun vil flytte til naboen, flytte til noen venner av oss og aldri komme hjem mer, flytte til mormor og morfar og ikke engang ringe oss etterpå...

En halvtime etterpå er jeg "den beste mamma'n jeg har, bare miiiiiiiiin mamma og den beste i hele verden"...

Det er normalt! Akkurat som vi liker ferie, liker barn "sirkus"foreldre... Men akkurat som vi med fornuften vet at hverdagen er best i lengden, har barn det best hos stabile foreldre som setter grenser og stiller krav. Selvom jeg har det knall på jobb og yter mitt ytterste for å gjøre en bra jobb, betyr ikke det at jeg ikke ELSKER helgene

Det er normalt! Håper du kan ha en dialog med pappa'n om dette!

[Lotte :o)]

Sønnen til en kollega av mannen min måtte i sin tid bæres ut av et kjøpesenter, etter å ha satt igang et raserianfall.

"Hjelp, hjelp - politiet må hjelpe Øyvind!" ropte junior høyt gjentatte ganger, mens han sprellende ble båret over parkeringsplassen.

Akkurat da var faren glad de ikke bodde i USA.

Man vet knappest om det er best å le eller gråte i sånne tilfeller. Jeg håper den verste "barn med raserianfall-perioden" er over i mitt hus. (hysj...det er lov å håpe...!)

[Elis31]

Nei, han skal ikke flytte noe sted!

Min snuppe som fyller 4 i november kommer støtt og stadig med lignende uttalelser (men siden pappa'n og jeg bor sammen, og hun derfor ikke skal flytte til en annen forelder, så tar vi det kanskje mer med en klype salt...)

Hun vil ha en annen mamma, en mamma med svart hår (jeg har IKKE svart hår), hun vil flytte til naboen, flytte til noen venner av oss og aldri komme hjem mer, flytte til mormor og morfar og ikke engang ringe oss etterpå...

En halvtime etterpå er jeg "den beste mamma'n jeg har, bare miiiiiiiiin mamma og den beste i hele verden"...

Det er normalt! Akkurat som vi liker ferie, liker barn "sirkus"foreldre... Men akkurat som vi med fornuften vet at hverdagen er best i lengden, har barn det best hos stabile foreldre som setter grenser og stiller krav. Selvom jeg har det knall på jobb og yter mitt ytterste for å gjøre en bra jobb, betyr ikke det at jeg ikke ELSKER helgene

Det er normalt! Håper du kan ha en dialog med pappa'n om dette!

Ah..det minner meg om den norwegia reklamen, hun jenta som rømmer og tenner bål i hagen. Og kommer hjem igjen og spiser litt Norwegia i et lunt og trygt hjem.

Så søt

[Spirello]

Da kan jo jeg komme med en historie jeg også. ) En dame jeg kjenner hadde en gang med seg ungen sin på bussen, ungen var vel da 3-4 år gammel. Plutselig, helt ut av det blå!, sier ungen:"Hvorfor slår du meg mamma? Hvorfor gjør du sånt?" Stakkars mor - hun er vel omtrent den snilleste jeg vet og har aldri rørt ungene sine på den måten! )

Ta det helt med ro du - du er en fantastisk mor for gutten din og han skal fortsette å bo hos deg i mange år ennå. )

Det så jeg senest i matbutikken forrige uke. En jente på ca. 5 år hadde slått seg vrang i butikken (lå rett ut og sparka og hyla), og mora prøvde fortvila å overtale henne om å ta seg sammen. Mora hadde et minde barn i vogn og handlekurv og var ganse rød i toppen, noe som er veldig forståelig. Så sier ungen plutselig "slutt å slå meg mamma, det gjør vondt, du slår meg". Mora hadde ikke rørt jenta, men snakket til henne med rolig men bestemt stemme. Kan tenke meg hun følte seg! Alle som har barn skjønner at ungen kan finne på å si mye rart..

[Spirello]

Kjære deg.. Skjønner godt hva du mener, for sønnen min på samme alder ville også flytte til pappa en periode, for han var snill og jeg slem. Nettopp av samme grunn som du beskriver. Aldri tilsnakk, alltid full action, godis, McDonalds, sene kvelder, filmer etter ønske osv osv. hos pappa, og vanlig hverdag og regler som måtte følghes hos stefar og meg. Jeg tok det opp med faren og sa at selv om vi ikke bor sammen, så må vi følge den samme oppdragelsen, og at han er faren og ikke en snill onkel eller bestefar der det skulle være moro fra morgen til kveld, siden han er helgepappa. Han skjønte det godt, og forandra litt på ting. Hyggelig at gutten trives hos pappa, men det skal ikke være på bekostning av hverdagen hos meg. Han gjorde alt han kunne for at gutten skulle like seg, og det er jo vel og bra, men barn trenger grenser og oppdraglese, uansett om de er hos mor eller far. Etter dette har samværet fungert veldig fint, og han er fortsatt glad for å være hos faren sin, men trives godt hjemme og, så ikke mer snakk om å flytte. HVis han får kjeft av meg, så vil han til pappa - men sånn er det når pappa kjefter og. Sånn er unger.

Ta en prat med pappaen, og prøv å få han til å skjønne at han må være far, og ikke lekekamerat når han har guttungen. For hvis han hadde hovedomsorgen ville hverdagen kommet der og, men det skjønner ikke en 4-åring. Så ikke ta deg nær av hva 4-åringen sier når han sier sånt, for han skjønner ikke helt hva det egentlig betyr. Når poden min sier sånne ting, så sier jeg at jeg blir lei meg når han sier sånt, og det skjønner han, men det hender det plumper ut siden og da.

[Speak]

Jeg tror dette er ganske vanlig. Har selv en stesønn som har sagt myyye rart om sin mor. Noen få ganger har vi tatt opp dette med mor for å høre begge sider. Vanligvis er det ikke mye hold i det som blir sagt om slike saker.

Så fortsett med ordningen dere har i dag. Dersom dere skulle vurdere å bytte på ordningen etter en tid, så er det jo viktig at gutten får teste hvordan det er å bo hos pappa. Ikke hos besteforeldrene.

[Glimtipper]

Kjære deg.. Skjønner godt hva du mener, for sønnen min på samme alder ville også flytte til pappa en periode, for han var snill og jeg slem. Nettopp av samme grunn som du beskriver. Aldri tilsnakk, alltid full action, godis, McDonalds, sene kvelder, filmer etter ønske osv osv. hos pappa, og vanlig hverdag og regler som måtte følghes hos stefar og meg. Jeg tok det opp med faren og sa at selv om vi ikke bor sammen, så må vi følge den samme oppdragelsen, og at han er faren og ikke en snill onkel eller bestefar der det skulle være moro fra morgen til kveld, siden han er helgepappa. Han skjønte det godt, og forandra litt på ting. Hyggelig at gutten trives hos pappa, men det skal ikke være på bekostning av hverdagen hos meg. Han gjorde alt han kunne for at gutten skulle like seg, og det er jo vel og bra, men barn trenger grenser og oppdraglese, uansett om de er hos mor eller far. Etter dette har samværet fungert veldig fint, og han er fortsatt glad for å være hos faren sin, men trives godt hjemme og, så ikke mer snakk om å flytte. HVis han får kjeft av meg, så vil han til pappa - men sånn er det når pappa kjefter og. Sånn er unger.

Ta en prat med pappaen, og prøv å få han til å skjønne at han må være far, og ikke lekekamerat når han har guttungen. For hvis han hadde hovedomsorgen ville hverdagen kommet der og, men det skjønner ikke en 4-åring. Så ikke ta deg nær av hva 4-åringen sier når han sier sånt, for han skjønner ikke helt hva det egentlig betyr. Når poden min sier sånne ting, så sier jeg at jeg blir lei meg når han sier sånt, og det skjønner han, men det hender det plumper ut siden og da.

Takk for medfølelse og råd

I går sprakk jeg litt, etter at sønnen min gjentatte ganger sa at han ikke likte meg, ikke ville bo hos meg og ville at vi skulle ut og se pappaen igjen.

Jeg vet ikke om jeg gjorde noe dumt eller noe smart, men jeg sa rett og slett at jeg ikke bestemte når han så pappaen. At pappaen kunne se han akkurat når han ville, men at nå hadde han dratt hjem og det var langt borte.

Det ble i hvert fall slutt på maset. Tydelig at guttungen tror det er jeg som avgjør når han skal se faren.

[Spirello]

Takk for medfølelse og råd

I går sprakk jeg litt, etter at sønnen min gjentatte ganger sa at han ikke likte meg, ikke ville bo hos meg og ville at vi skulle ut og se pappaen igjen.

Jeg vet ikke om jeg gjorde noe dumt eller noe smart, men jeg sa rett og slett at jeg ikke bestemte når han så pappaen. At pappaen kunne se han akkurat når han ville, men at nå hadde han dratt hjem og det var langt borte.

Det ble i hvert fall slutt på maset. Tydelig at guttungen tror det er jeg som avgjør når han skal se faren.

Smart eller dumt vet jeg ikke, men riktig er det jo..

Ikke glem at den som ser barnet mest er oftes den slemme og dumme..

Når poden min maser så minner jeg han på at det er onsdager som er pappa-dag, så sier jeg hvilken dag der er og ramser opp dager som kommer før onsdag, og da blir det greit.

[PieLill]

Jeg hadde bare glist av slike utsagn. Helt vanlig at fireåringer lirer ut av seg noen saftige historier. Ikke ta det personlig. Jeg går ut fra at faren og besteforeldrene ikke trodde på det.

Jeg har stort sett svart ja og ha når ungene har lagt ut om hvor mye grønnere gresset er alle andre steder. Ofte er det et tegn på at du setter sunne og fornuftige grenser.

Så kan det jo være en idé å ta opp med far og besteforeldre at så mye showtime kan bli vanskelig å følge opp om kontakten blir hyppigere. Ikke umulig at pappa forsøker å kompensere for en hel del forsømmelser og dårlig samvittighet. Men gutten har mye mer bruk for en pappa enn en lekeonkel.

4-åringer bestemmer ikke selv hvor de skal bo. Pappa har vel heller ikke vist nok stabilitet og ansvar til å plutselig skulle ha det daglige ansvaret.

mvh

[Lillitha]

Kjære deg.. Skjønner godt hva du mener, for sønnen min på samme alder ville også flytte til pappa en periode, for han var snill og jeg slem. Nettopp av samme grunn som du beskriver. Aldri tilsnakk, alltid full action, godis, McDonalds, sene kvelder, filmer etter ønske osv osv. hos pappa, og vanlig hverdag og regler som måtte følghes hos stefar og meg. Jeg tok det opp med faren og sa at selv om vi ikke bor sammen, så må vi følge den samme oppdragelsen, og at han er faren og ikke en snill onkel eller bestefar der det skulle være moro fra morgen til kveld, siden han er helgepappa. Han skjønte det godt, og forandra litt på ting. Hyggelig at gutten trives hos pappa, men det skal ikke være på bekostning av hverdagen hos meg. Han gjorde alt han kunne for at gutten skulle like seg, og det er jo vel og bra, men barn trenger grenser og oppdraglese, uansett om de er hos mor eller far. Etter dette har samværet fungert veldig fint, og han er fortsatt glad for å være hos faren sin, men trives godt hjemme og, så ikke mer snakk om å flytte. HVis han får kjeft av meg, så vil han til pappa - men sånn er det når pappa kjefter og. Sånn er unger.

Ta en prat med pappaen, og prøv å få han til å skjønne at han må være far, og ikke lekekamerat når han har guttungen. For hvis han hadde hovedomsorgen ville hverdagen kommet der og, men det skjønner ikke en 4-åring. Så ikke ta deg nær av hva 4-åringen sier når han sier sånt, for han skjønner ikke helt hva det egentlig betyr. Når poden min sier sånne ting, så sier jeg at jeg blir lei meg når han sier sånt, og det skjønner han, men det hender det plumper ut siden og da.

'' Når poden min sier sånne ting, så sier jeg at jeg blir lei meg når han sier sånt, og det skjønner han, men det hender det plumper ut siden og da.''

Sier du til sønnen din at du blir lei deg når han sier at han vil flytte til sin far? Det synes jeg er helt feil. Han skal ikke ha dårlig samvittighet for å savne faren sin eller for å si sånt når han er sint på deg.

Da er det bedre å si at du hører hva han sier, men at du og faren er enige om at han skal bo hos deg. Sånn er det bare.