SKOLE/ SFO

[Carla2]

Nei, ærlig talt, jeg vet ikke om det er så veldig mye hyggeligere eller gir mer aktivitet at noen kommer etterpå og kritiserer dem som faktisk bidrar til aktivitet her ved å svare i rimelig tid etter at hovedinnlegget er postet...!!???! Dessuten, hvis en leser i sammenheng alle svarene som ble skrevet før Carla skrev sitt innlegg så er det faktisk svar av flere typer og "toner", og også med en variasjon av konkrete forslag. Jada, jeg ser at noen er veldig direkte og kan tolkes negativt, men vi svarer vel alle ut fra vårt eget ståsted og våre egne valg; for noen er det en nærliggende løsning å jobbe redusert, tro det eller ei, men mange steder i landet er det faktisk ganske vanlig når en har små barn. Vi tolker kanskje også tonen i det opprinnelige innlegget litt ulikt, jeg oppfattet det iallefall dithen at personen ikke bare var litt ekstra sliten en dag, men hadde strevd med dette en stund, og jeg stusset på idéen om å sykmelde seg... Men nå er jo det opprinnelige innlegget også lagt ut på Småbarnsforeldreforum, så jeg vet iallefall ikke helt hva jeg skal tro...

Hei Fillolin

Ja, nå var det ikke meningen å skjære alle over en kam, og hvis det ble oppfattet slik, så beklager jeg det. Jeg skrev at hun heldigvis også hadde fått seriøse svar, men det kom kanskje litt i bakgrunnen.

Uansettt: Jeg holder fast ved at jeg synes det er en uting at såpass mange som skriver her inne er altfor skarpe i tonen. Det må kunne gå an å fremføre noenlunde samme budskap på en mye mer sympatisk måte, og legge vekk dolkestøt-sjangeren.

At det skulle være en uting å svare på tråden noen dager etter at den er påbegynt, kan jeg ikke helt skjønne. Alle er ikke innom her like ofte.

[fillolin]

Hei Fillolin

Ja, nå var det ikke meningen å skjære alle over en kam, og hvis det ble oppfattet slik, så beklager jeg det. Jeg skrev at hun heldigvis også hadde fått seriøse svar, men det kom kanskje litt i bakgrunnen.

Uansettt: Jeg holder fast ved at jeg synes det er en uting at såpass mange som skriver her inne er altfor skarpe i tonen. Det må kunne gå an å fremføre noenlunde samme budskap på en mye mer sympatisk måte, og legge vekk dolkestøt-sjangeren.

At det skulle være en uting å svare på tråden noen dager etter at den er påbegynt, kan jeg ikke helt skjønne. Alle er ikke innom her like ofte.

Heisan Carla! Nei, det er selvfølgelig ingen uting i seg selv å svare etter noen dager, jeg synes bare ikke det er noe poeng å kritisere de som faktisk er aktive og ofte innom her, jeg tror ikke forumet blir noe mer levende på den måten. Og hvis en går inn på samme tråd på småbarnsforum så er faktisk ikke tonen noe mildere der. Vanligvis jevner det seg ut, ikke minst hvis den som har spurt etter hjelp også selv melder tilbake. Jeg er bare så lei av all slags kritikk av oss som faktisk er aktive på adopsjonsforumet, det var nok det som fikk meg til å surne litt ekstra Men nå er det iallefall full fart her - aldri så galt at det ikke er godt for noe

[fillolin]

Jeg er klar over at det er mange varierte svar her og det var vel ikke dem jeg refererte til...... Har heller ikke uttalt meg om hva hun bør gjøre fordi jeg mener mange allerede har skrevet dette. Men siden det ble uklart hva jeg mener så kan jeg jo utale meg like vel.

Hadde jeg selv vert i denne situasjonen ville jeg ha redusert stilling min helt klart(barna burde komme først). Hvis jeg hadde vert så sliten som hun gir utrykk for her,ville jeg nokk kontaktet legen å snakket med ham om en sykem. i en overgangsperiode og innen denne tiden ville jeg sørget for å ordne redusert stilling og lagt alt til rette for at barnet og familien skulle fått det bedre. Er selv ute i forlenget foreldrepermisjon og skal snart begynne på jobb i 80% stilling.

Men som sagt i mitt innlegg så synes jeg det er synd at flere her skriver på en måte som er direkte ufint, og kan ikke forstå hvorfor det skal være nødvendig. Det må da gå ann å få frem meningene sine på en litt annen måte.

Ser også at jeg ikke har svart innen "rimelig tid", men hva er rimelig tid og det er vel ingen grun til at jeg ikke skal kunne svare.

Jeg er helt enig i at en kan forsøke å holde en hyggelig tone, det er kanskje ikke alltid en selv ser hvor krass en kan virke, men det jeg reagerte på her er at det ble generalisert så veldig og jeg synes faktisk ikke at svarene samlet sett var så ufine. Er de noe annerledes på småbarnsforum da? Og der er det jo vitterlig stor aktivitet? Men vi leser jo med ulike "briller", avhengig av egne tanker og dagsform også, så jeg tar absolutt høyde for at det er jeg som ikke oppfatter tonen her. Ellers var nok min reaksjon og kommentaren om det med "rimelig tid" preget av at jeg synes det har lett for å komme mye kritikk mot oss som faktisk er aktive her. Det har liksom festet seg en "sannhet" om at det er en slik tøff tone her, og det har tydeligvis holdt seg til tross for at det knapt har vært aktivitet her på måneder og år. Når det først er en tråd med litt aktivitet tror jeg ikke det bidrar til å vitalisere forumet å trekke fram igjen at vi er så "slemme" her. Jeg tror ikke det bidrar til mer aktivitet på forumet, og det var derfor jeg kommenterte det med tidsaspektet. For at det skal bli aktivitet må det faktisk være noen innom her ganske jevnlig, men det er selvfølgelig ikke noen svarfrist som sådan

[elann]

Jeg er helt enig i at en kan forsøke å holde en hyggelig tone, det er kanskje ikke alltid en selv ser hvor krass en kan virke, men det jeg reagerte på her er at det ble generalisert så veldig og jeg synes faktisk ikke at svarene samlet sett var så ufine. Er de noe annerledes på småbarnsforum da? Og der er det jo vitterlig stor aktivitet? Men vi leser jo med ulike "briller", avhengig av egne tanker og dagsform også, så jeg tar absolutt høyde for at det er jeg som ikke oppfatter tonen her. Ellers var nok min reaksjon og kommentaren om det med "rimelig tid" preget av at jeg synes det har lett for å komme mye kritikk mot oss som faktisk er aktive her. Det har liksom festet seg en "sannhet" om at det er en slik tøff tone her, og det har tydeligvis holdt seg til tross for at det knapt har vært aktivitet her på måneder og år. Når det først er en tråd med litt aktivitet tror jeg ikke det bidrar til å vitalisere forumet å trekke fram igjen at vi er så "slemme" her. Jeg tror ikke det bidrar til mer aktivitet på forumet, og det var derfor jeg kommenterte det med tidsaspektet. For at det skal bli aktivitet må det faktisk være noen innom her ganske jevnlig, men det er selvfølgelig ikke noen svarfrist som sådan

For å være helt erlig så er ikke jeg så ofte innom dette forumet lengre. Dels fordi det har vært så liten aktivitet de siste årene og det at så snart man postet et innlegg så ble man møtt med all slags negative tilbakemeldinger. Og det er ikke det at man ikke skal godta negative tilbakemeldinger å kunne ta en diskusjon, men det virket til tider som at det var omm å gjøre å diskutere.

Synes det er utrolig synn siden vi som adoptanter ikke har så mange forum som er for oss der vi kan spørre/diskutere andre med samme bakgrunn.

Når det gjelder småb.forumet så har jeg aldrig vert der så jeg kjenner ikke til hvordan tonen er der, og kanskje det er årsaken til at jeg reagerer slik ......det er jo en mulighet.

Men synes det er så rart at tonen skal være slik her inne sammenlignet med øb, der er tonen helt andrledes og man kan ha egne meninger. Men vi får håpe at ting endrer seg og jeg selv skal innrømme at jeg har vel lært litt av denne diskusjonen, og du har nok rett i at man ikke trenger å poengtere alt det som er negativt og gå litt i seg selv før man kritiserer andre.

[frosken]

Jeg er klar over at det er mange varierte svar her og det var vel ikke dem jeg refererte til...... Har heller ikke uttalt meg om hva hun bør gjøre fordi jeg mener mange allerede har skrevet dette. Men siden det ble uklart hva jeg mener så kan jeg jo utale meg like vel.

Hadde jeg selv vert i denne situasjonen ville jeg ha redusert stilling min helt klart(barna burde komme først). Hvis jeg hadde vert så sliten som hun gir utrykk for her,ville jeg nokk kontaktet legen å snakket med ham om en sykem. i en overgangsperiode og innen denne tiden ville jeg sørget for å ordne redusert stilling og lagt alt til rette for at barnet og familien skulle fått det bedre. Er selv ute i forlenget foreldrepermisjon og skal snart begynne på jobb i 80% stilling.

Men som sagt i mitt innlegg så synes jeg det er synd at flere her skriver på en måte som er direkte ufint, og kan ikke forstå hvorfor det skal være nødvendig. Det må da gå ann å få frem meningene sine på en litt annen måte.

Ser også at jeg ikke har svart innen "rimelig tid", men hva er rimelig tid og det er vel ingen grun til at jeg ikke skal kunne svare.

Jeg er enig med deg:-)

Synes det er synd at det ofte blir en form for skarp moralisering dersom folk fremmer spørsmål og litt usensurert kommer med noen refleksjoner rundt egen livssiutasjon. Hvis trådstarter i en annen sammenheng hadde skrevet om ekstrem slitenhet eller fortvilelse over det hun opplever som en vanskelig livssituasjon, så ville mange fort ha oppfordret henne til å snakke med legen sin og få vurdert om hun kunne ha en depresjon, være utbrent eller trenge en sykemelding. Når hun selv spør direkte om sykemelding kan være en mulighet, så er folk så kjappe til å si at NEI hun er jo ikke SYK, så det har hun ikke krav på. Og hun har selvfølgelig ikke krav på sykemelding dersom hennes slitenhet ikke er så omfattende at legen vurderer det slik at hun trenger avlastning en periode. Mitt poeng er imidlertid at disse situasjonene har glidende overganger, og at det kanskje kan være grunn til å reflektere nærmere over hvorvidt det er en grunn til at hun lufter spørsmålet om sykemelding; kanskje får hun den assosiasjonen nettopp fordi hun er svært kjørt ?

Mange som sykemeldes med muskel- og skjelettplager, senebetennelser, utmattethet etc. ville jo også kunne hatt vesentlig mindre plager hvis de ikke jobbet fullt så mye, eller ompriorterte i hverdagen. Dersom smertene fremheves i diskusjonene, så sier vi ja til at folk trenger sykemeldinger - dersom travelheten (som kanskje er årsaken til smerter og slitenhet), så sier vi at nei, dette er ikke sykdom.

Hva som faller innenfor og utenfor sykdomsbegrepet er ikke fullt så svart-hvitt som vi liker å tenke.

mener

[Gjest GREYS]

Det var ikke meningen å skape så mye frustrajosn og irritasjon pga av innlegget mitt. Tror jeg uttrykte meg litt for dårlig, samt utelot en del opplysninger.

Sjefen min ville aller helst at jeg skulle prøve å jobbe 100%- noe som går ganske bra. Trives på jobben. MEN jeg ser at det ikke fungerer for min lille tilknytningsskadde gutt med alle disse skiftningene. Vi har heller ikke mulighet til å bruke besteforeldrene våre så mye. Det er uaktuelt å sende han hjem sammen med andre flere ganger i uka, som noen har foreslått- da han har reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Jeg er ikke så utrolig sliten pga jobben- men pga alle bekymringene rundt sønnen min . Jeg har snakket med legen min tidligere om mine bekymringer. Han skjønner meg meget godt- i motsetning til enkelte her inne på dette forumet. Kjenner at i og med at jeg ytret ønske om redusert stilling- men ikke så positiv sjef- så har jeg i allefall prøvd.

Synes at enkelte her inne skal være litt forsiktig med sine uttalelser- dere sitter ikke på fasiten alltid.

[Orio]

Det var ikke meningen å skape så mye frustrajosn og irritasjon pga av innlegget mitt. Tror jeg uttrykte meg litt for dårlig, samt utelot en del opplysninger.

Sjefen min ville aller helst at jeg skulle prøve å jobbe 100%- noe som går ganske bra. Trives på jobben. MEN jeg ser at det ikke fungerer for min lille tilknytningsskadde gutt med alle disse skiftningene. Vi har heller ikke mulighet til å bruke besteforeldrene våre så mye. Det er uaktuelt å sende han hjem sammen med andre flere ganger i uka, som noen har foreslått- da han har reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Jeg er ikke så utrolig sliten pga jobben- men pga alle bekymringene rundt sønnen min . Jeg har snakket med legen min tidligere om mine bekymringer. Han skjønner meg meget godt- i motsetning til enkelte her inne på dette forumet. Kjenner at i og med at jeg ytret ønske om redusert stilling- men ikke så positiv sjef- så har jeg i allefall prøvd.

Synes at enkelte her inne skal være litt forsiktig med sine uttalelser- dere sitter ikke på fasiten alltid.

I det første innlegget fikk jeg inntrykk av at du nærmest ønsket sykmelding for å kunne hente sønnen din tidligere på sfo. Det skjønner jeg at folk reagerer på, det er mange som har problemer med å få hverdagen til å gå opp og gjerne skulle hentet barna tidligere.

Det er klart at du blir sliten og kan få både fysiske og psykiske plager av full jobb kombinert med en sønn som krever mye oppfølging, og det kan selvfølgelig gi grunnlag for sykmelding. Jeg vil anbefale at du tar det opp med fastlegen din. En sykmelding vil gi deg et pusterom, en mulighet til å hente deg litt inn igjen og kanskje gi deg litt mer ro og tid til å finne frem ttil en mer varig løsning.

Lykke til. :- )

[Gjest GREYS]

I det første innlegget fikk jeg inntrykk av at du nærmest ønsket sykmelding for å kunne hente sønnen din tidligere på sfo. Det skjønner jeg at folk reagerer på, det er mange som har problemer med å få hverdagen til å gå opp og gjerne skulle hentet barna tidligere.

Det er klart at du blir sliten og kan få både fysiske og psykiske plager av full jobb kombinert med en sønn som krever mye oppfølging, og det kan selvfølgelig gi grunnlag for sykmelding. Jeg vil anbefale at du tar det opp med fastlegen din. En sykmelding vil gi deg et pusterom, en mulighet til å hente deg litt inn igjen og kanskje gi deg litt mer ro og tid til å finne frem ttil en mer varig løsning.

Lykke til. :- )

Takk for svaret..

[Bookworm]

Det var ikke meningen å skape så mye frustrajosn og irritasjon pga av innlegget mitt. Tror jeg uttrykte meg litt for dårlig, samt utelot en del opplysninger.

Sjefen min ville aller helst at jeg skulle prøve å jobbe 100%- noe som går ganske bra. Trives på jobben. MEN jeg ser at det ikke fungerer for min lille tilknytningsskadde gutt med alle disse skiftningene. Vi har heller ikke mulighet til å bruke besteforeldrene våre så mye. Det er uaktuelt å sende han hjem sammen med andre flere ganger i uka, som noen har foreslått- da han har reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Jeg er ikke så utrolig sliten pga jobben- men pga alle bekymringene rundt sønnen min . Jeg har snakket med legen min tidligere om mine bekymringer. Han skjønner meg meget godt- i motsetning til enkelte her inne på dette forumet. Kjenner at i og med at jeg ytret ønske om redusert stilling- men ikke så positiv sjef- så har jeg i allefall prøvd.

Synes at enkelte her inne skal være litt forsiktig med sine uttalelser- dere sitter ikke på fasiten alltid.

''Synes at enkelte her inne skal være litt forsiktig med sine uttalelser- dere sitter ikke på fasiten alltid.''

Du er nesten nødt til å gi alle relevante opplysninger før du forventer at folk skal svare deg på en spesiell måte. Du opplyste om du ønsket sykmelding fordi du i 100% jobb fikk sett for lite til sønnen din, og i hvert fall jeg svarte ut fra dette. Hadde du skrevet det du nå skriver, så hadde kanskje svaret vært litt annerledes...

[Gjest GREYS]

''Synes at enkelte her inne skal være litt forsiktig med sine uttalelser- dere sitter ikke på fasiten alltid.''

Du er nesten nødt til å gi alle relevante opplysninger før du forventer at folk skal svare deg på en spesiell måte. Du opplyste om du ønsket sykmelding fordi du i 100% jobb fikk sett for lite til sønnen din, og i hvert fall jeg svarte ut fra dette. Hadde du skrevet det du nå skriver, så hadde kanskje svaret vært litt annerledes...

Ja, jeg skjønner det. Jeg ga dere for få opplysninger. Har lært av det:)

[Mrs. Wallace]

Det var ikke meningen å skape så mye frustrajosn og irritasjon pga av innlegget mitt. Tror jeg uttrykte meg litt for dårlig, samt utelot en del opplysninger.

Sjefen min ville aller helst at jeg skulle prøve å jobbe 100%- noe som går ganske bra. Trives på jobben. MEN jeg ser at det ikke fungerer for min lille tilknytningsskadde gutt med alle disse skiftningene. Vi har heller ikke mulighet til å bruke besteforeldrene våre så mye. Det er uaktuelt å sende han hjem sammen med andre flere ganger i uka, som noen har foreslått- da han har reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Jeg er ikke så utrolig sliten pga jobben- men pga alle bekymringene rundt sønnen min . Jeg har snakket med legen min tidligere om mine bekymringer. Han skjønner meg meget godt- i motsetning til enkelte her inne på dette forumet. Kjenner at i og med at jeg ytret ønske om redusert stilling- men ikke så positiv sjef- så har jeg i allefall prøvd.

Synes at enkelte her inne skal være litt forsiktig med sine uttalelser- dere sitter ikke på fasiten alltid.

Jeg skjønner godt at du gjerne vil jobbe, og jeg skjønner at det er vanskelig å sette ned foten når sjefen vil at du skal jobbe 100 prosent. At man blir frustrert og sliten av å balansere sånne ting, er ikke vanskelig å forstå.

Men når gutten din har reaktiv tilknytningsforstyrrelse, kan du/dere rett og slett ikke la sjefen komme foran barnets følelsmessige og psykiske utvikling.

Hva med å få legen din (eller annet helsepersonell) til å skrive et notat til arbeidsplassen din (eller din manns), som du (eller han) kan bruke som støtte i en forespørsel om å få jobbe redusert en periode, f.eks ut skoleåret? Da har du en ekspertuttalelse å støtte deg til, og det gjør det kanskje lettere å kunne redusere jobbetiden noen timer i uka.

Jeg håper virkelig dere finner en løsning som gjør at gutten slipper å tilbringe så mye tid på sfo. Han har ikke vært hjemme så lenge, det er så viktig at han får trygghet og stabilitet. Dette sier jeg ikke for å gni det inn eller være kjip og dømmende, men for å gi dere en slags trygghet i at dere bør sette foten ned og finne en løsning på dette.

Jobben kan vente. Dere voksne kan vente. Et barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse kan ikke vente.

[Gjest GREYS]

Jeg skjønner godt at du gjerne vil jobbe, og jeg skjønner at det er vanskelig å sette ned foten når sjefen vil at du skal jobbe 100 prosent. At man blir frustrert og sliten av å balansere sånne ting, er ikke vanskelig å forstå.

Men når gutten din har reaktiv tilknytningsforstyrrelse, kan du/dere rett og slett ikke la sjefen komme foran barnets følelsmessige og psykiske utvikling.

Hva med å få legen din (eller annet helsepersonell) til å skrive et notat til arbeidsplassen din (eller din manns), som du (eller han) kan bruke som støtte i en forespørsel om å få jobbe redusert en periode, f.eks ut skoleåret? Da har du en ekspertuttalelse å støtte deg til, og det gjør det kanskje lettere å kunne redusere jobbetiden noen timer i uka.

Jeg håper virkelig dere finner en løsning som gjør at gutten slipper å tilbringe så mye tid på sfo. Han har ikke vært hjemme så lenge, det er så viktig at han får trygghet og stabilitet. Dette sier jeg ikke for å gni det inn eller være kjip og dømmende, men for å gi dere en slags trygghet i at dere bør sette foten ned og finne en løsning på dette.

Jobben kan vente. Dere voksne kan vente. Et barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse kan ikke vente.

Tusen takk for svaret- tror kanksje jeg går for forlaget ditt jeg. Bestiller time til legen over helga..

God helg:)