Språkreise 10-13 år

[Lotte :o)]

''En 10-åring?! ALDRI.''

På mange måter er det vel tryggere å sende en tiåring enn en femtenåring. For det første overlates de nok ikke til seg selv, for det andre frister jo ikke utelivet, gutter og alkohol ennå.

Hvorfor ikke drøye til hun er 12-13, da? Noen har det litt travelt med å oppfylle det som kanskje ikke er ungens drøm, men sin egen?

[Nikki]

Jeg dro på junior-språkreise da jeg var 13 år, og det var en kjempefin opplevelse. Det var ingen festing, ikke noe alkohol, og veldig god oppfølging fra reiselederne vi hadde med oss. Vi hadde mye fokus på turer/sightseeing i tillegg til det språklige, og jeg lærte veldig mye.

Dersom datteren er moden nok til å dra ut i den store verden alene, så syns jeg du skal la henne reise!

[Lotte :o)]

Hvorfor ikke?

Fordi hun er så ung. Jeg tror hun har mer utbytte av det om et par år, i tillegg til det jeg skrev til Elextra.

[....AV]

Jeg synes det høres kjempespennende ut og begynte nesten å vurdere det for min 11-åring (som vil være 12 neste sommer).

Jeg er imidlertid litt usikker på hvor mye de vil lære hvis de skal være sammen med en gruppe som snakker norsk hele tiden. Da er det vel først og fremst de 20 undervisningstimene som vil gi faglig utbytte.

[mirami]

Det ville jeg på ingen måte gjort! Det er mange grunner til det. Den viktigste er kanskje at jeg tror man kan få større utbytte av en språkreise når man er litt eldre. Og det hadde ialle fall ikke kommet på tale dersom hun skulle reise alene, dvs uten en venninne eller en annen hun kjente fra før. I tilfelle hjemlengesel eller problemer (som før eller siden kommer til å dukke opp, mye praktisk som er annerledes i et annet land.) er det veldig betryggende å ha noen som snakker samme språk og er vant til samme kultur som en selv. Og du sier hun er veldig motivert, men det er lett å være det når man ser i en brosjyre der de ikke nevner negative ting. Dessuten har hun aldri vært i den situasjonen.... Selv om opplegget er tettere enn for de språkreisene for de som er eldre, skal de fortsatt bo i vertsfamilier og de er der avhengig av å klare seg selv. (det vil jo ikke bli som om hun bor tre uker hos noen familien kjenner og stoler på, som dere vet tar vare på barnet. Dere kan selvfølgelig være heldige, men mest sannsynlig må hun ta mye ansvar selv)

I England er det veldig vanlig med "samlebånd"-vertsfamilier, også...

Jeg synes du absolutt bør vente noen år.

[Elis31]

Ja, det er jo det. Men jeg kjemper stadig med meg selv om ikke å gi etter for slike tanker. Kan ikke gå rundt å tro at alle er slemme, når de færreste faktisk er det

Nei, det er sant. Og det kan jo skje hvor som helst og når som helst også da. Ikke så lett å prate med barna om sånt heller, da man ikke vil skremme de.

[Gjest best wishes]

Jeg har selv vært på språkreise, da var jeg femten år. Det er mye man skal ta stilling til. Det kan være mye alkohol på slike turer, mye festing. Da jeg var der, var det flere som ble voldtattt. pluss at vertsfamiliene kan være så som så. De aller fleste gjør det for penger og det er ikke uvanlig at de fyller opp med flere språkreiseelever på en gang. Jeg fikk litt følelsen av å være på ungdomsherberge istendenfor å bo hos en engelsk familie.

Jeg kunne absolutt ikke rådet en tiårig slektning å dra på språkreise til england til en familie jeg ikke personlig kjente. Har dere noen slektninger/bekjente i et engelskspråklig land som hun kunne besøke istedenfor?

Eller kan dere ta dere en tur til england i høstferien, neste sommer så hun kunne få praktisert engelsken sin?

[Gjest GA]

Jeg hadde ventet til ungen ble større.

Min 10-åring er nok selvstendig og trygg, men det er noe med å være i et fremmed land, lang reisevei hjem i tilfelle noe skjer.

Jeg har vært med 10-åringer på korpstur der de har bodd hos vertsfamilier i vennskapskorpset i Danmark, og det er utfordrende nok for 10-åringene å forholde seg til å bo 2-3 norske venner hjemme hos en dansk familie selv når alle reiselederne kjenner alle barna godt og er sammen med dem flere timer hver dag.

[Gjest Elextra]

Ja, det er jo det. Men jeg kjemper stadig med meg selv om ikke å gi etter for slike tanker. Kan ikke gå rundt å tro at alle er slemme, når de færreste faktisk er det

''Men jeg kjemper stadig med meg selv om ikke å gi etter for slike tanker. Kan ikke gå rundt å tro at alle er slemme, når de færreste faktisk er det ''

Slik tenker jeg også, i hvertfall i forhold til alle de voksne barna vil ha planlagt samvær med. Noe annet er hva hun kan komme ut for på vei til og fra...

[jubalong70]

Jeg dro på junior-språkreise da jeg var 13 år, og det var en kjempefin opplevelse. Det var ingen festing, ikke noe alkohol, og veldig god oppfølging fra reiselederne vi hadde med oss. Vi hadde mye fokus på turer/sightseeing i tillegg til det språklige, og jeg lærte veldig mye.

Dersom datteren er moden nok til å dra ut i den store verden alene, så syns jeg du skal la henne reise!

Hvor var du? Og hvem reiste du med?

[jubalong70]

[quote name=Lotte )' timestamp='1252847002' post='4210637]

Fordi hun er så ung. Jeg tror hun har mer utbytte av det om et par år, i tillegg til det jeg skrev til Elextra.

Jeg ser den...

[jubalong70]

Jeg synes det høres kjempespennende ut og begynte nesten å vurdere det for min 11-åring (som vil være 12 neste sommer).

Jeg er imidlertid litt usikker på hvor mye de vil lære hvis de skal være sammen med en gruppe som snakker norsk hele tiden. Da er det vel først og fremst de 20 undervisningstimene som vil gi faglig utbytte.

Jeg tror også at det særlig er i undervisningen at de lærer språket. Men ser at det kanskje er greit for de som er så unge også?

[jubalong70]

Det ville jeg på ingen måte gjort! Det er mange grunner til det. Den viktigste er kanskje at jeg tror man kan få større utbytte av en språkreise når man er litt eldre. Og det hadde ialle fall ikke kommet på tale dersom hun skulle reise alene, dvs uten en venninne eller en annen hun kjente fra før. I tilfelle hjemlengesel eller problemer (som før eller siden kommer til å dukke opp, mye praktisk som er annerledes i et annet land.) er det veldig betryggende å ha noen som snakker samme språk og er vant til samme kultur som en selv. Og du sier hun er veldig motivert, men det er lett å være det når man ser i en brosjyre der de ikke nevner negative ting. Dessuten har hun aldri vært i den situasjonen.... Selv om opplegget er tettere enn for de språkreisene for de som er eldre, skal de fortsatt bo i vertsfamilier og de er der avhengig av å klare seg selv. (det vil jo ikke bli som om hun bor tre uker hos noen familien kjenner og stoler på, som dere vet tar vare på barnet. Dere kan selvfølgelig være heldige, men mest sannsynlig må hun ta mye ansvar selv)

I England er det veldig vanlig med "samlebånd"-vertsfamilier, også...

Jeg synes du absolutt bør vente noen år.

Jeg ser absolutt poengene dine. Takk

[jubalong70]

Nei, det er sant. Og det kan jo skje hvor som helst og når som helst også da. Ikke så lett å prate med barna om sånt heller, da man ikke vil skremme de.

Enig. Det er kjempevanskelig akkurat det der. Gjøre dem passe oppmerksomme, men ikke redde... Sukk...

[jubalong70]

Jeg har selv vært på språkreise, da var jeg femten år. Det er mye man skal ta stilling til. Det kan være mye alkohol på slike turer, mye festing. Da jeg var der, var det flere som ble voldtattt. pluss at vertsfamiliene kan være så som så. De aller fleste gjør det for penger og det er ikke uvanlig at de fyller opp med flere språkreiseelever på en gang. Jeg fikk litt følelsen av å være på ungdomsherberge istendenfor å bo hos en engelsk familie.

Jeg kunne absolutt ikke rådet en tiårig slektning å dra på språkreise til england til en familie jeg ikke personlig kjente. Har dere noen slektninger/bekjente i et engelskspråklig land som hun kunne besøke istedenfor?

Eller kan dere ta dere en tur til england i høstferien, neste sommer så hun kunne få praktisert engelsken sin?

Det virker som om opplegget for de minste er anderledes enn opplegget for gruppa fra 14 år og oppover, men jeg ser poengene dine..

[jubalong70]

Jeg hadde ventet til ungen ble større.

Min 10-åring er nok selvstendig og trygg, men det er noe med å være i et fremmed land, lang reisevei hjem i tilfelle noe skjer.

Jeg har vært med 10-åringer på korpstur der de har bodd hos vertsfamilier i vennskapskorpset i Danmark, og det er utfordrende nok for 10-åringene å forholde seg til å bo 2-3 norske venner hjemme hos en dansk familie selv når alle reiselederne kjenner alle barna godt og er sammen med dem flere timer hver dag.

Tusen takk for synspunktet. Tar det til etterretning

[Nikki]

Hvor var du? Og hvem reiste du med?

Dette er jo eeevigheter siden da, men jeg var på Isle of Wight, og reiste med EF.

[jubalong70]

Dette er jo eeevigheter siden da, men jeg var på Isle of Wight, og reiste med EF.

Takk

Jeg har bare sett brosjyren fra STS.

[morsan]

Selvsagt ikke! Men argumentet med at man ikke skal sende 10-åringer på språkreise fordi 15-åringene bare fester er heller ikke noe argument mot

Det er jeg enig i, men de færreste har argumentert slik, da.

[morsan]

Phu! Så godt å høre fra noen som ikke sammenligner det med språkreisene for de på 15/16

Hvem reiste du med? Hvordan var opplegget?

Jeg synes nemlig det høres herlig ut for henne, og tror absolutt at hun kom til å kose seg. Litt hjemlengsel, ja - men absolutt til å leve med. Dessuten er hun ansvarsbevisst og moden (innimellom i alle fall ).

''Så godt å høre fra noen som ikke sammenligner det med språkreisene for de på 15/16 :)''

Du velger selvsagt selv hvilke råd du synes er verdt å høre på, men jeg synes ikke det er riktig å skjære over én kam alle som kom med motforestillinger før Mrs Wallace sitt innlegg, og si at alle sammenligner det med 15-16-åringer!

De fleste som har svart hittil (har ikke lest de nyeste ennå) har IKKE argumentert med festeproblematikken.

Jeg håper du er i stand til å se den forskjellen, slik at du leser rådene slik de er ment å leses.