Hva skal jeg skrive i sms? Dette er trist.

[Gjest Pyttan]

Min fetter har en datter som på fredag fikk diagnosen ondartet svulst i hodet + kreft i ryggsøylen. Hun har i helgen ligget med dren i hodet og i kunstig koma. Jeg sendte sms på fredag når jeg fikk vite: "Tenker på dere". Jeg visste ikke hva jeg skulle skrive. Dette er så usigelig vondt.

Barnet er to år og jeg har lyst til å sende en sms som kan trøste og støtte, men hva skal jeg skrive?

Han sendte meg sms der han skrev at han ikke orket å prate med meg fordi han kom til å gråte om han hørte stemmen min og at han blir på sykehuset til han får barnet med seg hjem.

[jubalong70]

Så utrolig trist. Jeg aner ikke hva du kan skrive, men føler virkelig med dere alle sammen.

[Nikki]

Du får sende en ny SMS om at du tenker på dem, at du forstår at han ikke vil prate akkurat nå, men at du er der dersom han/de trenger noe - uansett hva det skulle være. Jeg tror ikke det er mye du kan si som kan trøste i en slik situasjon.

[frosken]

Jeg ville bare ha skrevet en gang til at de er i tankene dine, og at du ønsker at de skal si fra hvis det er noe du kan gjøre som kan være til hjelp.

Det er forferdelig vondt å være vitne til så alvorlig sykdom hos barn. Håper at det går så bra som det kan.

[pusi]

Hva med å sende blomster?

Jeg liker ihvertfall om det kommer en bukett når ting er litt trist. Skriv det du ville sagt i SMS'en på kortet.

[fillolin]

Uff, dette er leit å lese for oss her også, så kan en jo bare tenke seg hvordan det er for dere... Ikke lett å vite hva en skal skrive nei, men jeg tror det er like bra å ikke skrive så mye, de har sikkert uansett ikke overskudd hverken til å lese så mye eller tolke det du skriver, og kanskje ikke svare... Jeg tror det beste du kan gjøre er å gjøre noe praktisk for dem, enten nå mens de er på sykehuset (hvis du kan) eller kanskje aller helst når de kommer hjem. Vet av egen erfaring, både som mottaker og giver, at det varmer veldig, f.eks. at noen kommer innom med hjemmebakst, en ferdig middag, gjør praktisk forefallende arbeid el.l. Du kjenner dem jo og vet kanskje hva familien setter pris på. Det er jo også et lite barn her som bortsett fra sykdommen er som 2-åringer flest og liker leker Når en er sliten og trist er det veldig vanskelig å be om hjelp selv om en trenger det...

[fillolin]

Uff, dette er leit å lese for oss her også, så kan en jo bare tenke seg hvordan det er for dere... Ikke lett å vite hva en skal skrive nei, men jeg tror det er like bra å ikke skrive så mye, de har sikkert uansett ikke overskudd hverken til å lese så mye eller tolke det du skriver, og kanskje ikke svare... Jeg tror det beste du kan gjøre er å gjøre noe praktisk for dem, enten nå mens de er på sykehuset (hvis du kan) eller kanskje aller helst når de kommer hjem. Vet av egen erfaring, både som mottaker og giver, at det varmer veldig, f.eks. at noen kommer innom med hjemmebakst, en ferdig middag, gjør praktisk forefallende arbeid el.l. Du kjenner dem jo og vet kanskje hva familien setter pris på. Det er jo også et lite barn her som bortsett fra sykdommen er som 2-åringer flest og liker leker Når en er sliten og trist er det veldig vanskelig å be om hjelp selv om en trenger det...

Uff, leste igjennom etter at innlegget var sendt og ser nå at jeg var for rask, barnet er kanskje så sykt at leker og slikt ikke er så aktuelt - det jeg ønsket å si var bare at det er viktig å huske på at barnet ikke bare er sykdommen, men fremdeles det samme barnet.

Varme tanker

fra