2 eller 3 barn?

[pusi]

''Har en to barn, kan en ha et barn i hver hånd, eller ha et øye på hvert barn, men med tre barn er det vanskeligere å holde øye med alle tre samtidig, det er alltid et barn som du ikke har full fokus på.''

Det der har jeg observert hos en familie jeg kjenner - 3 aktive unger - 2 utslitte foreldre... Uten at jeg vil påstå at det er en regel, da ;-) Men det er liksom en voksen for lite i de fleste situasjoner - det går selvsagt enklere med 3 hvis ikke alle er små samtidig - disse er det ikke så mange år i mellom.

Vi hadde 3 små samtidig. Det var ikke noe problem.

Eldstemann var 3 og et halvt da vi fikk den tredje, og det var 3 bleiebarn samtidig. Fordelen var at vi hadde rutinen inne. Stellekommoden hadde sin faste plass, med alt utstyr rundt. Vogna var i bruk hele perioden og barnelekene hadde plass på stua. Barnesetene ble arvet, nesten uten å ta dem ut av bilen. Parkdresser og støvler fins i alle størrelser, så om noe er vått eller skittent, låner man bare av søsken )

Nå går alle tre på barneskolen. Ingen trenger å hentes på skolen, og hverdagen er mye lettere.

Ulempen med tre barn? 3 barneseter i en vanlig bil er trangt. Vi byttet til 7seter. Det er verre å få barnevakt til tre, oppgaven er nok mye større for mange.

Fordelen: De har mye glede av hverandre og hverandres venner.

Jeg er glad for at vi fikk tre barn så tett. Spesielt fordi den travle småbarnsperioden ble kortere.

[Bookworm]

Slapp av, Bookworm - sviktende helse er en av de få gyldige grunner 3jentemor har til å kun føde ett barn...

Ja jeg så det:-)

Hehe, men jeg (begynner) å klare å la være å ta meg nær av de som mener det er så forferdelig å ha enebarn...

[Gjest høstløv]

Jo, hvis de virkelig er forsømt, så, men det er mange barn i større barneflokker som får adskillig mindre foreldreoppmerksomhet enn enebarn av travle foreldre, så jeg tror ikke så mange er reelt sett forsømte. Men følelsen av å være "forsømt", eller heller "overlatt til seg selv", kan være ytterst reell.

Jeg har f eks observert forskjellen mellom mitt barn og hans tre søskenbarn, når det kommer til bruk av barnevakt. Disse tre søsknene jublet "jippi" når foreldrene sa at de i kveld skulle passes av en innleid barnevakt. Mitt barn ble nesten litt trist over tanken på at vi skulle overlate han "alene" hjemme på den måten der, og derfor har vi også kun benyttet innleid barnevakt to ganger i hans liv.

De før nevnte søskenbarna hadde barnevakt såpass ofte at bestemoren deres spøkefullt omtalte dem som "de foreldreløse". Jeg tror likevel de har hatt utrolig mye glede og selskap i hverandre, og ikke følt seg "forlatt" på samme måte som et enebarn ville gjort.

Muligens du har rett.

Jeg har egentlig aldri tenkt over problematikken med enebarn på denne måten. Vi var seks søsken hjemme og jeg har hatt fire barn.

Men jeg vet om enebarn, som var misunnelige på oss søsken at vi hadde og fremdeles har et så veldig godt familiesammenhold.

Det er ikke alltid at det er noe godt familiesammenhold, når de er blitt voksne, selv om det er flere søsken i familien.

[Katt-ja]

Vi hadde 3 små samtidig. Det var ikke noe problem.

Eldstemann var 3 og et halvt da vi fikk den tredje, og det var 3 bleiebarn samtidig. Fordelen var at vi hadde rutinen inne. Stellekommoden hadde sin faste plass, med alt utstyr rundt. Vogna var i bruk hele perioden og barnelekene hadde plass på stua. Barnesetene ble arvet, nesten uten å ta dem ut av bilen. Parkdresser og støvler fins i alle størrelser, så om noe er vått eller skittent, låner man bare av søsken )

Nå går alle tre på barneskolen. Ingen trenger å hentes på skolen, og hverdagen er mye lettere.

Ulempen med tre barn? 3 barneseter i en vanlig bil er trangt. Vi byttet til 7seter. Det er verre å få barnevakt til tre, oppgaven er nok mye større for mange.

Fordelen: De har mye glede av hverandre og hverandres venner.

Jeg er glad for at vi fikk tre barn så tett. Spesielt fordi den travle småbarnsperioden ble kortere.

Klart det fungerer kjempefint for noen - jeg har bare observert noen der jeg _ikke_ synes det fungerer så godt - og hvor man tydelig ser at det er et barn "for mye" - eller en forelder for lite... Og hvor foreldrene er utslitte og ungene sjalu og hele tiden skal prøve å stjele oppmerksomhet fra de andre...

[pusi]

Siden Tatjana minte meg på det nedenfor her, svarer jeg det jeg pleier: Tenk på desember og mai / juni, om du da synes du burde vært klonet. Det blir ikke bedre med ett barn til.

Man må jo også alltid tenke litt på at man _kan_ få et barn med spesielle behov som gjør alt litt tyngre.

Men egentlig tror jeg man stort sett får til det man ønsker seg veldig. Det er jo massevis av eksempler på familier med både 3 og 4 barn som prioriterer deretter og har det kjempefint.

''Man må jo også alltid tenke litt på at man _kan_ få et barn med spesielle behov som gjør alt litt tyngre. ''

Nettopp dette er en god grunn til å få minst tre barn. Jeg har selv et søsken med spesielle behov, og jeg har alltid savnet flere søsken. Dette er fordi at man er flere til å avlaste og flere som forstår de frustrasjonene man ikke kan snakke med noen om.

Mannen min har to søsken, derav et med veldig spesielle behov. Han og søsteren har et unikt forhold, som jeg misunner.

[Spirello]

''Man må jo også alltid tenke litt på at man _kan_ få et barn med spesielle behov som gjør alt litt tyngre. ''

Nettopp dette er en god grunn til å få minst tre barn. Jeg har selv et søsken med spesielle behov, og jeg har alltid savnet flere søsken. Dette er fordi at man er flere til å avlaste og flere som forstår de frustrasjonene man ikke kan snakke med noen om.

Mannen min har to søsken, derav et med veldig spesielle behov. Han og søsteren har et unikt forhold, som jeg misunner.

Nå har hun jo to friske barn.. Det blir jo mye mer jobb på foreldrene nå hvis det tredje skulle ha spesielle behov? Hadde skjønt svaret ditt hvis hun hadde et med spesielle behov fra før.

[morsan]

Det er jeg faktisk ikke enig med deg i, morsan. Hvis ikke foreldrene ønsker å prioritere tiden sin på barn, skal de ikke sette flere barn til verden for å holde den første med selskap... Det er også en helt feil grunn til å få barn...

Da skulle man heller ha tenkt seg om før man fikk barn i det hele tatt...

Ja, jeg er helt enig i at man ikke skal skaffe barn nr 2 eller nr 3 fordi de skal holde nr 1 med selskap!

Men jeg tror likevel at følelsen av å bli overlatt til seg selv lettere kan ramme enebarn der foreldrene er mye borte, enn dersom det er to eller flere.

[Katt-ja]

Ja jeg så det:-)

Hehe, men jeg (begynner) å klare å la være å ta meg nær av de som mener det er så forferdelig å ha enebarn...

Jeg selv er frisk og rask - og har 2 barn - og er _sjeleglad_ for at det kun er 2.

Ikke så mye for alt den jobben som følger med - men for alle bekymringer opp imellom - hvordan det går med dem, være der for dem alltid. Begge mine har/har hatt perioder med problemer (á la ME / ME light) - og det tærer på det hele - livet er ikke så morsomt for tiden

Sinnsykt glad for at jeg ikke har en til som jeg skal prøve å gjøre det beste for.

[pusi]

Nå har hun jo to friske barn.. Det blir jo mye mer jobb på foreldrene nå hvis det tredje skulle ha spesielle behov? Hadde skjønt svaret ditt hvis hun hadde et med spesielle behov fra før.

Jeg er ikke helt enig.

Man vet nemlig aldri hva som skjer. Et av de eldste barna kan bli påkjørt og få hjerneskader. Det kan oppstå annen sykdom.

Min venninnes yngste fikk kreft. Det var nok tøffe tider for storesøster. Jeg tror ingen som ikke har opplevd en ulykke kan forstå hvor tøft det er å være søsken i denne situasjonen (jeg har selv vært der). Jeg hadde en veldig god venninne, men savnet etter søsken har likevel vært der.

[laban]

''Man må jo også alltid tenke litt på at man _kan_ få et barn med spesielle behov som gjør alt litt tyngre. ''

Nettopp dette er en god grunn til å få minst tre barn. Jeg har selv et søsken med spesielle behov, og jeg har alltid savnet flere søsken. Dette er fordi at man er flere til å avlaste og flere som forstår de frustrasjonene man ikke kan snakke med noen om.

Mannen min har to søsken, derav et med veldig spesielle behov. Han og søsteren har et unikt forhold, som jeg misunner.

Jeg forstår hva du mener. Jeg kjenner selv noen trebarnsforeldre med en liknende historie. Men akkurat her tenkte jeg slik Spirello gjør.

[Glimtipper]

Jeg synes det svaret ditt oser av fordommer mot ettbarnsforeldre. Det er ikke sikkert grunnen er den du tror den er, eller den de du kjenner gir inntrykk av offentlig.

Jeg klarer heller ikke å se logikken i at det er synd på enebarn der foreldrene biologisk sett kunne ha fått flere barn, mens dersom det er bilogiske årsaker til at de ikke lykkes i å få flere barn, så er det ikke synd på barnet mer.

Er det ikke slik at enebarn klarer seg bedre med tanke på utdanning, lønnsnivå, unngå narkotika osv. senere i livet? I så fall er det jo tydelig det slettes ikke er synd på de overhodet

[Gjest høstløv]

Er det ikke slik at enebarn klarer seg bedre med tanke på utdanning, lønnsnivå, unngå narkotika osv. senere i livet? I så fall er det jo tydelig det slettes ikke er synd på de overhodet

Enebarn klarer seg ikke bedre enn barn med søsken.

[morsan]

Er det ikke slik at enebarn klarer seg bedre med tanke på utdanning, lønnsnivå, unngå narkotika osv. senere i livet? I så fall er det jo tydelig det slettes ikke er synd på de overhodet

:-)

[Glimtipper]

Enebarn klarer seg ikke bedre enn barn med søsken.

''"Enebarn er ofte bortskjemte!" "Enebarn er ofte selvopptatte!" Har du også hørt disse utsagnene? Studier tyder på at dette er myter. Enebarn har ikke flere problemer, og klarer seg like bra i søskenflokken som barn med søsken. På det intellektuelle området ser enebarn ut til å klare seg bedre enn andre. De har ofte høyere intelligens og bedre skoleprestasjoner (...)''

http://mammanett.no/barnetsutvikling/sosken/enebarn_eller_flere

[morsan]

''"Enebarn er ofte bortskjemte!" "Enebarn er ofte selvopptatte!" Har du også hørt disse utsagnene? Studier tyder på at dette er myter. Enebarn har ikke flere problemer, og klarer seg like bra i søskenflokken som barn med søsken. På det intellektuelle området ser enebarn ut til å klare seg bedre enn andre. De har ofte høyere intelligens og bedre skoleprestasjoner (...)''

http://mammanett.no/barnetsutvikling/sosken/enebarn_eller_flere

Jeg tør ikke engang _tenke_ på hvor glup jeg hadde vært om jeg var enebarn - the sky is the limit! LOL

[Glimtipper]

Jeg tør ikke engang _tenke_ på hvor glup jeg hadde vært om jeg var enebarn - the sky is the limit! LOL

^^

Men kanskje du ikke hadde vært like morsom?

[morsan]

^^

Men kanskje du ikke hadde vært like morsom?

;-)

[Katt-ja]

''"Enebarn er ofte bortskjemte!" "Enebarn er ofte selvopptatte!" Har du også hørt disse utsagnene? Studier tyder på at dette er myter. Enebarn har ikke flere problemer, og klarer seg like bra i søskenflokken som barn med søsken. På det intellektuelle området ser enebarn ut til å klare seg bedre enn andre. De har ofte høyere intelligens og bedre skoleprestasjoner (...)''

http://mammanett.no/barnetsutvikling/sosken/enebarn_eller_flere

Jepp - og jeg husker NHD også refererte til noe forskning som viste at enebarn klarte seg like bra eller bedre senere i livet enn barn med søsken.

[Gjest Ulvinnen]

Akkurat det hender det jeg bruker som et argument for å få flere barn, men du har helt rett. Det er jo mye mer som skjer nå for tiden, med oppfølging osv.

Jeg har to søsken selv, og jeg ser veldig fordelen av det når man trenger noen å støtte seg på når noe skjer i familien.

Tenker også at det er utrolig slitsomt når det står på, men hva om ti år når det meste har roet seg. Angrer man da på at man ikke fikk fler?

Ti år er vel litt kort tidshorisont. Man må regne med å måtte følge opp barna med lekser i det minste ut ungdomsskolen. Men det er klart, i den alderen kan de også hjelpe til med mye hjemme også.

Jeg tror ikke jrg noen gang kommer til å angre på at jeg ikke fikk flere enn to, men det gjenstår å se. Jeg er veldig fornøyd med den "flokken" jeg har.

[Katt-ja]

Ti år er vel litt kort tidshorisont. Man må regne med å måtte følge opp barna med lekser i det minste ut ungdomsskolen. Men det er klart, i den alderen kan de også hjelpe til med mye hjemme også.

Jeg tror ikke jrg noen gang kommer til å angre på at jeg ikke fikk flere enn to, men det gjenstår å se. Jeg er veldig fornøyd med den "flokken" jeg har.

Minst ut ungdomsskolen, ja. De kan da gjerne trenge hjelp - eller i alle fall støtte på videregående også - i fag man ikke husker stort om... Jeg gleder meg veldig til ordet "lekser" bare er et teoretisk begrep for meg ;-)