2 eller 3 barn?

[Gjest togli]

En i familen til gubben mistet sin eneste sønn da denne var rundt 40. Man skulle aldri fått bare ett barn, sa hun da.

Det var mens jentungen var en fem-seks, og vi var egentlig fornøyd med en. Jeg følte meg rimelig truffet...

Det er selvfølgelig ufattelig trist å miste en sønn/datter, uansett. Men det er kanskje lettere når man har noen å dele sorgen med?

Jeg tror det er noe i det, ja... For to år siden døde fetteren min og hans bror ble plutselig enebarn... Det har nok vært veldig tøft for ham..Tror det hadde vært godt for ham å vite at han hadde et søsken til.

[morsan]

En i familen til gubben mistet sin eneste sønn da denne var rundt 40. Man skulle aldri fått bare ett barn, sa hun da.

Det var mens jentungen var en fem-seks, og vi var egentlig fornøyd med en. Jeg følte meg rimelig truffet...

Det er selvfølgelig ufattelig trist å miste en sønn/datter, uansett. Men det er kanskje lettere når man har noen å dele sorgen med?

Ja, det blir litt som å legge alle eggene i én kurv.

[puppola]

Det er som mange andre her sier veldig individuelt hvor mye man orker og hvor mye energi man har . Jeg tror uansett at du ikke kommer til å angre hvis du får et barn til.

Jeg har selv tre barn og følte etter en stund med nummer to at jeg ville ha et til. Når jeg har fått mitt tredje ser jeg at det holder og jeg er fornøyd med de tre gullene jeg har.

Først vil jeg si at den største overgangen ifht å få barn er fra ingen barn til et barn slik jeg ser det. Så er det mange utfordringer, men flest gleder , ved å få barn nummer to .

Barn nummer tre hos oss er 3,5 år nå og søstrene hans er 6, 5 og 8,5 år. Det betyr at de to største klarer mye selv men må ha oppfølging ifht lekser, fritidsaktiviteter mm mens minstemann må passes på hele tiden, er ganske krevende om dagen ifht trass og gjør minst mulig av det han får beskjed om. Jeg føler at jeg alltid har et fang for lite....

Samtidig er det uttrolig koslig med tre selv om man må ha større bil, flere rom(man MÅ jo ikke!), mere mat osv osv så tror jeg barn fra barnerike familier takler hverdagen der ute bedre enn de som ikke har mange søsken. Alt er sånn på den ene og andre siden...men ialt er jeg kjempefornøyd og glad i mine stor, små, trollete barn...

Jeg ville gjort det for hvis du ikke hadde villet tror jeg du ville visst det!

Lykke til!

[MHC]

3! Føler du deg ikke ferdig med to, så få tre. Jeg hadde den følelsen etter andre, men etter tredje var jeg mentalt ferdig med å få barn. Har ikke savnet flere barn ett øyeblikk. Jada- en nyvasket nyfødt baby er nusselig, men jeg husker litt for godt hvoer sliten jeg var................

Forskjell? Litt mere krangling, mer henting og bringing, flere bursdagsbesøk osv. men ville ikke vært foruten.

Våre er nå 10, 7 1/2 og 5 1/2

[Gjest prust]

3! Føler du deg ikke ferdig med to, så få tre. Jeg hadde den følelsen etter andre, men etter tredje var jeg mentalt ferdig med å få barn. Har ikke savnet flere barn ett øyeblikk. Jada- en nyvasket nyfødt baby er nusselig, men jeg husker litt for godt hvoer sliten jeg var................

Forskjell? Litt mere krangling, mer henting og bringing, flere bursdagsbesøk osv. men ville ikke vært foruten.

Våre er nå 10, 7 1/2 og 5 1/2

Ser at du er inne he i dag. Det stemmer at du har vært borte fra DOL en stund nå, ikke sant - eller er jeg uallminnelig sløv...?

Vi har jo alle tre barna på omtrent samme alder, og jeg husker deg jo veldig godt fra noen år tilbake!