Beherske følelser foran trassig ungdom?

[Gjest nikssss]

Har store problemer med å få ungdommen på 16 å gjøre det han skal. Vi har snakket masse om temaet, og han jatter enig med. Men gjør det motsatte bak vår rygg.

Dette er meget fortvilende og det nærmer seg punktet hvor jeg ikke klarer beherske følelser. Dvs jeg kan risikere å ta til tårer foran ungdommen (som aldri har skjedd før).

Har ditt barn/ungdom fått deg så fortvilt at du grått foran det?

Er redd for at det skal skje. Mine foreldre gråt aldri foran meg- og jeg har heller ikke grått foran mine barn. Men nå er jeg så fortvilt, og jeg vet ikke om jeg klarer "holde meg" mer ved fortsatt kollisjoner med ungdommen.

[Gjest mikkelina]

Vil tro det er mye bedre å la uønsket atferd få konsekvenser, enn å "tape autoritet" ved å gråte av fortvilelse. Gi informasjon om konsekvenser, og hold dere til disse.

Lett å si for meg som bare har bhg-barn ennå... :-(

[Bookworm]

Ja jeg har grått foran barnet mitt, men ikke fordi jeg er fortvilet over henne. Et par ganger hvor jeg har vært skikkelig redd har jeg grått, og av og til av ren smerte og utmattelse...

Har ingen problemer med å vise følelser foran henne, men jeg passer på at det ikke blir "normalt", hvis du skjønner hva jeg mener... Kanskje har det skjedd 5-6 ganger på 11 år.

[Bookworm]

Beklager, jeg tror svaret mitt ble litt på siden av det du egentlig spurte etter...

[hidi, the scorpion]

Jeg kjenner følelsen!

Men jeg gråter ikke, skriker ikke, men jeg tenker stygge tanker....

Alle tenåringer, kan drive foreldre fra vett og forstand! Det er da vi må være "buffere", som de kan støte på gang på gang, men de møter samme motstand!

Vær konsekvent i all slags vær;)

[Speak]

Jeg har vært så fortvilt at jeg har grått foran snuppa som nå er 10 år. Vi snakker om det etterpå, og jeg forteller hvorfor jeg blir så lei meg. Ho har alltid vært veldig omsorgsfull, og etter en slik hendelse så unngår ho å gjøre så jeg blir lei meg igjen.

[Spirello]

Hvis mamma haddeg rått av fortvilelse over meg hadde jeg fått så dårlig samvittighet at jeg hadde skejrpa meg på flekken! Hvorfor skjule følelser for barna? De er helt naturlige. Selv om man er mor eller far er man ingen robot.. kanskej det til og med hjelper?

[Spirello]

Vil tro det er mye bedre å la uønsket atferd få konsekvenser, enn å "tape autoritet" ved å gråte av fortvilelse. Gi informasjon om konsekvenser, og hold dere til disse.

Lett å si for meg som bare har bhg-barn ennå... :-(

Ikke enig Man taper ikke autoritet av å vise at man er fortvila og utslitt. Det burde røre ved tenåringen. Jeg tenker på min egen tenåringsperiode. jeg var ikke særlig hensynsfull eller hadde god kontakt med mamma.. Men en natt da jeg kom hjem gråt hun i stedet for å kjefte, og da inn så jeg hvor drittsekk jeg var og hvor mye jeg faktisk såret henne ved å oppføre meg sånn, så skjerpet meg etter det. Jeg fikk mer respekt for henne da hun vsite sitt sanne jeg, enn å stå der å preke for meg - noe som gikk inn det ene øret og ut det andre.

[Orio]

Hvorfor er det viktig for deg å ikke gråte foran tenåringen?