Gjest mora2 Skrevet 20. september 2009 Skrevet 20. september 2009 Da hadde jeg så klart tatt ansvar for det jeg hadde gjort. Og forberedt meg på å bli mamma. :0) 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 20. september 2009 Skrevet 20. september 2009 Da hadde jeg blitt skikkelig overrasket. Hehe! ;P 0 Siter
Gjest groggyi Skrevet 20. september 2009 Skrevet 20. september 2009 Beholdt det. Jeg har tatt en abort og det er det jeg angrer mest på her i livet.... 0 Siter
laban Skrevet 20. september 2009 Skrevet 20. september 2009 Det staves inventar. I den tiden da det var aktuelt, altså før jeg steriliserte meg: Tatt nok en fostervannsprøve og beholdt barnet dersom det var uten kromosomfeil, håpet på at vi ville klare å krangle det inn i barnehagen "vår" selv om det krever ansiennitet som vi ikke ville hatt - og sett etter en lite plasskrevende køyesengsløsning. Boligen vår er nemlig veldig 2 + 2, som familien består av fra før. Lite PK tilføyelse: Håpet på en jente, for storesøsterens skyld. Hun har stadig hatt mareritt om enda en lillebror. 0 Siter
org Skrevet 20. september 2009 Skrevet 20. september 2009 Da hadde jeg begynt å mistenke meg selv for å være utro siden mannen min er sterilisert ;-P Fra spøk til alvor... Jeg blir 40 neste år og er mer enn fornøyd med å ha fått tre friske og kjekke barn Hadde jeg blitt gravid, så hadde jeg nok allikevel ikke orka å ta abort. Jeg vet også at jeg hadde gleda meg stort over barnet når jeg hadde vent meg til tanken Jeg er i akkurat samme situasjon (to år yngre, men dog) - og hadde tenkt det samme. 0 Siter
Helmi Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Hadde jeg blitt gravid nå, hadde det vært noe bibelsk over det...noe midt i mellom jomfrufødsel og da Sara ,90 år gammel, fikk sønnen Isak 0 Siter
Gjest ta ansvar for et annet liv Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Jeg ville beholdt barnet...uansett. Det er ikke barnet sitt feil at det ble unnfanget. Derfor skal det ikke straffes for at jeg ble gravid. Noen må tenke på barnet også. Det er faktisk det det er, uansett om det er en bitteliten versjon. 0 Siter
Gjest livssituasjonen Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Jeg hadde tatt abort fordi min livssituasjon ikke ser ut som om jeg skal oppdra et barn akkurat nå. Har vært psykisk syk lenge og jeg unner ingen barn å vokse opp med en mor som har så lite energi som jeg har i perioder. 0 Siter
Lillemus Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Oj oj. Jeg er sterilisert og har alt to særkullsbarn og er særbo med min kjære. I tillegg har jeg fått beskjed fra legene om at jeg ikke får lov til å bli gravid igjen da jeg kan revne fra a til å på grunn av et tidligere underlivsinngrep (derfor steriliseringen). Men - min kjære har ingen egne biologiske barn. Jeg føler meg totalt ferdig med babyer og småbarn siden mine har kommet godt opp i barneskolen nå. Nei, det hadde vært så vanskelig at jeg ikke kan svare på det sånn på sittende rumpe gitt. Jeg vet rett og slett ikke. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Det hadde ikke akkurat "passet", for å si det sånn, men tror nok jeg ville fått barnet. Hadde jeg vært i en helt annen situasjon kunne valget blitt et annet. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Vel, nå er jeg gravid for øyeblikket. Og jeg skal beholde. Blir jeg gravid igjen etter dette barnet, så blir det nok abort. Vi har ikke økonomi, tid og krefter til mer enn to barn - minst ett med spesielle behov. 0 Siter
morsan Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Jeg hadde blitt veldig sjokkert, men vært glad for at jeg tross aalt hadde hatt noen måneder å bli vant til tanken:-) 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Jeg hadde blitt veldig sjokkert, men vært glad for at jeg tross aalt hadde hatt noen måneder å bli vant til tanken:-) .... med mindre: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3234181.ece 0 Siter
morsan Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 .... med mindre: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3234181.ece *gulp* ;-) 0 Siter
Gjest Shira :o) Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Fått panikk. Så hadde jeg roet meg ned, og sett på hvilken muligheter jeg hadde. Hva valget hadde falt på til slutt, det vet jeg ikke, for det er så mye som spiller inn i mitt tilfelle. 0 Siter
candyqueen_83 Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Blitt veldig overrasket først, men hadde nok syns det var stas etterhvert ) 0 Siter
jubalong70 Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Sukk, det har vi snakket om mange ganger. Vi har 3 flotte barn nå, og føler oss virkelig ferdige med det å få barn. Men, "uhell" kan jo skje... Vi hadde ikke blitt glade, men hadde nok ikke klart å ta bort barnet. 0 Siter
Gjest mikkelina Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Det staves inventar. I den tiden da det var aktuelt, altså før jeg steriliserte meg: Tatt nok en fostervannsprøve og beholdt barnet dersom det var uten kromosomfeil, håpet på at vi ville klare å krangle det inn i barnehagen "vår" selv om det krever ansiennitet som vi ikke ville hatt - og sett etter en lite plasskrevende køyesengsløsning. Boligen vår er nemlig veldig 2 + 2, som familien består av fra før. Lite PK tilføyelse: Håpet på en jente, for storesøsterens skyld. Hun har stadig hatt mareritt om enda en lillebror. "Lite PK tilføyelse: Håpet på en jente, for storesøsterens skyld. Hun har stadig hatt mareritt om enda en lillebror." Hehe, stakkars jente, da ;o) 0 Siter
astridny Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Det ahdde vært litt krise,min mann er HELT ferdig med å få barn. Men jeg kunne nok ha tenkt meg en liten igjen. Men siden min mann ikke vil ha flere så vet jeg ikke. Hadde nok ikke blitt abort,men min mann hadde ikke blitt glad. 0 Siter
Gjest majas mamma Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Da hadde jeg nok blitt en medisinsk sensasjon, siden jeg er sterilisert. Men glad hadde jeg nok ikke blitt, iallefall ikke sånn med en gang. Er 46, har fire egne barn, tre stebarn, et barnebarn på vei og føler meg VELDIG FERDIG med den fasen av livet. Men abort hadde jeg ikke valgt uansett, selv ikke om fosteret hadde vist seg å være sykt. For meg er det en helt uakseptabel løsning. Og jeg ville nok ha begynt å glede meg etterhvert. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.