Å abortere bort babyer med avvik

[Gjest - Ingoen -]

Heisann!

Leste innleggene nedenfor her ang. abort eller ikke ved uventede graviditeter. Ser at flere nevner kromosomprøver, og at de ville tatt abort dersom disse viste avvik hos babyen.

Jeg er gravid i uke 26, mitt 3. barn. På UL for 2 uker siden kunne ikke gynekologen påvise magesekk, og jeg skal tilbake om 2 uker for ytterligere fosterdiagnostikk. SIden UL har jeg tenkt på om barnet er friskt eller ikke, og nå er fastlegen min i tillegg redd for av jeg har altfor høyt stoffskifte (har gått med høy puls mellom 100 - 130 i over 1 mnd nå). U regulert stoffskifte kan medføre fosterskade.

MEN, nå til poenget: Jeg er ikke et sekund i tvil om at jeg må ta imot det barnet som kommer, uansett tilstand. Selv om barnet skulle vise seg å være så alvorlig misdannet at det dør kort tid etter fødselen, så er det minste jeg kan gjøre for barnet mitt å føde det og holde det. Det er jo et levd lite, og altfor kort, liv ! For meg gir dette mening, selv om det hadde blitt beintøft..

Har jobbet som pedagog med barn med autisme og Downs, og jeg ser jo hvor slitne foreldrene er. Men jeg tror likevel at barnet får det best når det får leve sitt lille liv, med sine små gleder og sorger.

Hmm, nå ble dette veldig langt, dere. Ville bare dele noen tanker med dere..

Klem fra en tankefull

[Gjest mikkelina]

Dette var jo ikke så gøy å lese.. :-(

Men, du er jo relativt ung, er du ikke?

''Ser at flere nevner kromosomprøver, og at de ville tatt abort dersom disse viste avvik hos babyen.'' Det gjelder nok de av damene som er over 38, er det ikke da man automatisk(?) får tilbud om fostervannsprøve?

Dette er nok ikke en metode gravide flest benytter seg av, siden selve inngrepet jo også medfører en viss risiko for abort.

Når man er kommet så langt i svangerskapet som du er, blir situasjonen en annen for de fleste, tror jeg.

Uff, forstår at du er tankefull nå, kan bare sende deg en klem jeg, og håpe på det beste!

[laban]

Jeg tok fostervannsprøve da jeg var gravid med barn nr. to, så det jeg skrev i den andre tråden er resultat av grundig gjennomtenkte vurderinger fra den gangen. Man har dårlig tid når resultatet kommer dersom svangerskapet skal avbrytes, så vi hadde tenkt og diskutert mye på forhånd.

Vår beslutning ble at vi ville ta imot alt som hadde med fysiske avvik å gjøre (som ryggmargsbrokk, Turners syndrom o.l.), men avbryte dersom det var Downs. Vi kom heldigvis aldri lenger enn til teoriene.

Jeg har all mulig respekt for andres idealer, prinsipper og avgjørelser, men dette var vårt standpunkt ut fra en vurdering av hva akkurat vår familie ville ha tålt. Vi har vært gjennom en del som gjør at jeg vet litt om hvor grensene våre går. De avgjørende detaljene kommer jeg ikke til å drøfte her.

Jeg er veldig positiv til fosterdiagnostikk og håper det beste for dere.

[Gjest mikkelina]

Jeg tok fostervannsprøve da jeg var gravid med barn nr. to, så det jeg skrev i den andre tråden er resultat av grundig gjennomtenkte vurderinger fra den gangen. Man har dårlig tid når resultatet kommer dersom svangerskapet skal avbrytes, så vi hadde tenkt og diskutert mye på forhånd.

Vår beslutning ble at vi ville ta imot alt som hadde med fysiske avvik å gjøre (som ryggmargsbrokk, Turners syndrom o.l.), men avbryte dersom det var Downs. Vi kom heldigvis aldri lenger enn til teoriene.

Jeg har all mulig respekt for andres idealer, prinsipper og avgjørelser, men dette var vårt standpunkt ut fra en vurdering av hva akkurat vår familie ville ha tålt. Vi har vært gjennom en del som gjør at jeg vet litt om hvor grensene våre går. De avgjørende detaljene kommer jeg ikke til å drøfte her.

Jeg er veldig positiv til fosterdiagnostikk og håper det beste for dere.

"Vi har vært gjennom en del som gjør at jeg vet litt om hvor grensene våre går."

Nettopp, og uten slik livserfaring er det ikke lett å se at tilsynelatende ressurssterke mennesker også kan ha sine tungtveiende grunner for valgene de tar.

Jeg tror aldri en abort er enkelt - apropos den pågående aborttråden....

[laban]

Jeg synes generelt det er for mye fokus på de litt over 200 abortene pr. år som har med fostre med (tildels store og atskillig mer alvorlige enn Downs syndrom) avvik å gjøre. Jeg synes samfunnet heller skulle debattere de over 14 000 _andre_ abortene som foretas pr. år.

Jeg er helt for selvbestemt abort, men synes det er trist at så mange synes de er i en så vanskelig situasjon her i landet, at de ikke kan ta imot et barn.

(Ingoen: Dette er selvsagt ingen kritikk av tråden din, det er bare et spark til abortdebatt generelt.)

[Lotte :o)]

Det kommer an på hvilket avvik det er snakk om. Da jeg var på ul med vår 3. unge, fikk jeg ekstra oppfølging med spesialister. Ungen i magen hadde fortettet vev i en del av hjertet, som ga et merkelig utslag på kontrollene. Det var ikke enkelt å gå rundt i uvisse. Denne fortetningen kunne indikere alt fra ingenting, til svært syk unge. 8 av 100 ul viser en slik fortetning (som forøvrig ikke skal ha noe å si for hjertefunksjonen), og statistisk så er langt færre barn født med avvik.

I vårt tilfelle har det (så langt) gått bra. Jenta er 4 år nå.

[Lillemus]

Jeg hadde mange ultralyder hos en av Norges beste på fostermedisin da jeg var gravid med nr. 2 ettersom nr. 1 var født med en skikkelig stygg hjertefeil.

Vi vurderte det dithen at om barnet hadde kromosomfeil så kom vi nok til å ta det bort. Husker det ble undersøkt meget nøye rundt denne "nakkeklumpen" som synes hos downs-barn på ul i uke 12, men ungen var heldigvis helt frisk. Et hjertebarn til hadde vi nok tatt på strak arm, men psykisk utviklingshemming er noe som jeg antar krever utrolig mye av foreldrene og vi hadde nok med ett barn som på den tiden fremdeles ikke var friskt.

[Gjest Elextra]

Jeg har tenkt mye på det, men vet rett og slett ikke hva jeg/vi ville valgt å gjøre om vi fikk beskjed om at barnet vi ventet hadde alvorlige avvik.

[fresja]

Jeg tror det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om abort eller ikke før en er i den aktuelle situasjonen.

Jeg kjenner to som tok abort pga at de hadde røde hunder tidlig i svangerskapet, og da er det nok flere, for de fleste sier vel ikke noe til "kreti og pleti".

Jeg har vært vant til psykisk funksjonshemmede i alle år, så jeg ser at svært mange av dem har et godt liv. De er med på mange aktiviteter sammen med støttekontakt eller venner. Noen går på trim og er med i lag som for det meste har funksjonsfriske medlemmer.

Vi har ganske mange funksjonshemmede i min kommune, da vi hadde en institusjon for dem her tidligere. Ikke alle ble sendt hjem til sin kommune da institusjonen ble nedlagt. De bor nå i egne boliger med litt eller mye tilsyn alt ettersom.

[morsan]

Jeg tror det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om abort eller ikke før en er i den aktuelle situasjonen.

Jeg kjenner to som tok abort pga at de hadde røde hunder tidlig i svangerskapet, og da er det nok flere, for de fleste sier vel ikke noe til "kreti og pleti".

Jeg har vært vant til psykisk funksjonshemmede i alle år, så jeg ser at svært mange av dem har et godt liv. De er med på mange aktiviteter sammen med støttekontakt eller venner. Noen går på trim og er med i lag som for det meste har funksjonsfriske medlemmer.

Vi har ganske mange funksjonshemmede i min kommune, da vi hadde en institusjon for dem her tidligere. Ikke alle ble sendt hjem til sin kommune da institusjonen ble nedlagt. De bor nå i egne boliger med litt eller mye tilsyn alt ettersom.

''Jeg kjenner to som tok abort pga at de hadde røde hunder tidlig i svangerskapet, og da er det nok flere, for de fleste sier vel ikke noe til "kreti og pleti".''

Jeg skulle tro at det ikke er så vanlig med røde hunder under svangerskap nå for tiden? Jeg ble selv vaksinert mot dette på ungdomsskolen, i likhet med alle jentene i klassen.

[Lotte :o)]

''Jeg kjenner to som tok abort pga at de hadde røde hunder tidlig i svangerskapet, og da er det nok flere, for de fleste sier vel ikke noe til "kreti og pleti".''

Jeg skulle tro at det ikke er så vanlig med røde hunder under svangerskap nå for tiden? Jeg ble selv vaksinert mot dette på ungdomsskolen, i likhet med alle jentene i klassen.

Kan hende at det ikke skjedde i 2009, men i 1979... ;-)

[Glimtipper]

Jeg tar nok senabort om barnet viser seg å ha avvik. Dette er fordi vi har dårlig økonomi og derfor er avhengig av at barnepass blir så billig som mulig (ingen selvfølge i England). Vi må jobbe/studere begge to de neste årene.

I tillegg har vi allerede et barn med litt ekstra behov.

Men selvfølgelig; må vi, så må vi. Vi kommer jo til å elske det barnet vi får, uansett hva som skjer.

[morsan]

[quote name=Lotte )' timestamp='1253552088' post='4215695]

Kan hende at det ikke skjedde i 2009, men i 1979... ;-)

*S* Ja, det tenkte jeg ikke på.

Jeg husker en tidligere sjef fortalte at kona hans fikk tilbud om abort på 60-tallet fordi hun hadde brukt medisin som kunne være skadelig for foster før hun oppdaget at hun var gravid. Hun valgte å takke nei, og fødte senere et friskt barn.

Han fortalte dette til meg da vi var sammen på en jobbreise til Asia. Jeg var gravid og unngikk rå grønnsaker, kjøtt som ikke var gjennomstekt osv. Hans syntes nok jeg var ekstrem, og brukte denne historien som et argument på at det kan gå bra...

Jeg skjønner ikke at han ikke så at det ikke kunne sammenlignes helt - hun hadde tross alt tatt medisinen før hun visste hun var gravid - hun ville neppe tatt den etterpå;-)

[Lotte :o)]

*S* Ja, det tenkte jeg ikke på.

Jeg husker en tidligere sjef fortalte at kona hans fikk tilbud om abort på 60-tallet fordi hun hadde brukt medisin som kunne være skadelig for foster før hun oppdaget at hun var gravid. Hun valgte å takke nei, og fødte senere et friskt barn.

Han fortalte dette til meg da vi var sammen på en jobbreise til Asia. Jeg var gravid og unngikk rå grønnsaker, kjøtt som ikke var gjennomstekt osv. Hans syntes nok jeg var ekstrem, og brukte denne historien som et argument på at det kan gå bra...

Jeg skjønner ikke at han ikke så at det ikke kunne sammenlignes helt - hun hadde tross alt tatt medisinen før hun visste hun var gravid - hun ville neppe tatt den etterpå;-)

''Jeg skjønner ikke at han ikke så at det ikke kunne sammenlignes helt - hun hadde tross alt tatt medisinen før hun visste hun var gravid - hun ville neppe tatt den etterpå;-)''

Enig.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, jeg skjønner deg. Du er 26 uker gravid- og det er å ha kommet langt.

Håper det går best mulig for deg og den lille.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, jeg skjønner deg. Du er 26 uker gravid- og det er å ha kommet langt.

Håper det går best mulig for deg og den lille.

Glemte å legge til at folk gjør ulike valg utfra sin livssituasjon.

Så om jeg ved uhell ble gravid, og barnet har alvorlige kromosomfeil etc ville det nok blitt abort rett og slett for at resten av familien skal "overleve".

Men nå er sannsynligheten for graviditet for meg lik null pga min alder kombinert med at min mann steriliserte seg.

[Gjest også pedagog]

Er enig med deg. Jeg har ikke barn, og vil alltid være redd for å få et barn med funksjonshemming, for det har jeg erfart er utrolig tøft, og går på familielivet løs. Men til tross for det føler ikke jeg at jeg kan bestemme over liv og død. Jeg må ta det jeg får, og får håpe at jeg ikke sliter meg helt ut.

[fyrlykt]

Klem